Bachelorstudium i anvendt datateknologi Programplan

Studieprogrammet er en videreutdanning for kandidater med bestått bachelor i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng) som kvalifiserer til faglærer i kroppsøving og idrettsfag. Et hovedmål for studiet er å gi studentene kompetanse i et tilleggsfag, slik at de etter avsluttet utdanning også har fagkompetanse i et skolefag utover kroppsøving/idrettsfag. Det vil gi studentene et bredere faglig ståsted både ved søking på lærerjobber og i selve utøvelsen av læreryrket.

Målgruppa for studiet er kandidater med bestått bachelor i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng) som kvalifiserer til å være faglærer i kroppsøving og idrettsfag.

Bestått bachelor – faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (180 studiepoeng) eller bachelor i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng) med valgretning faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag.

Søkere med bachelor – faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag eller bachelor i idrett, friluftsliv og helse fra OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus) får 10 tilleggspoeng ved opptak. Hver kandidat kan kun tas opp én gang til studieprogrammet. Ønsker kandidater ytterligere fagbredde, må de søke opptak til ordinær videreutdanning på ordinære vilkår.

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i anvendt datateknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om brukeraspekter ved IT
• har kunnskap om prinsipper for universell utforming av IT
• har kjennskap til programmeringsteknikker, spesielt for presentasjonslaget
• har innsikt og forståelse av egen rolle som teknolog og informasjonsteknologiens rolle i samfunnet
• er i stand til å oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring
• kjenner til relevante nye idéer, teknikker, metoder og prinsipper i fagfeltet fremkommet i nasjonal og internasjonal utvikling og forskning

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan planlegge, utvikle, teste og evaluere IT-systemer
• kan programmere i Java
• kan bruke utvalgte programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer
• kan kommunisere med og presentere løsninger for kunder
• kan gjennomføre programvare-, system- og brukertester
• kan følge gjeldende standarder og utvikle løsninger i henhold til disse
• behersker nødvendige metoder, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk og innovativt
• kan identifisere, analysere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske oppgaver og prosjekter av ulik type både alene og i en gruppe
• kan anvende nye idéer og ny kunnskap fra utvikling og forskning til å løse teoretiske, tekniske og praktiske oppgaver innen informasjonsteknologi
• søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
• sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i samvirket mellom mennesker, teknologi og virksomheter
• kjenner til de virkninger bruk av IT-systemer har for en virksomhet og for den enkeltes arbeidsmiljø
• kan formidle og vurdere ulike brukergruppers behov for og krav til teknologi, og kan ta beslutninger om valg av løsninger tilpasset ulike behov
• kan bidra til at brukere med funksjonshemminger kan bruke IT-tjenester uten spesielle tilpasninger i den utstrekning det er mulig
• kan kommunisere med og formidle kunnskap om informasjonsteknologi og dets anvendelser, betydning og konsekvenser til aktuelle grupper
• har innsikt i og forståelse for de konsekvensene informasjonsteknologi kan ha for en organisasjon, for samfunnet og for den enkeltes arbeidsmiljø
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng og en avsluttende bacheloroppgave på 20 studiepoeng - til sammen 180 studiepoeng.

Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner.

Studiet består av maksimalt 50 % tekniske emner (T) og resten av samfunnsvitenskapelige emner (S). Valgemner kan være tekniske emner.

Valgemner

Valgemner kan være emner spesielt laget for dette formålet eller obligatoriske emner i bachelorstudiene i informasjonsteknologi og ingeniørfag - data, som kan tas hvis det er ledig kapasitet. Igangsetting av spesielle valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter og at instituttet har nødvendig kapasitet og tilstrekkelig med lærerkrefter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Valgemner igangsettes kun ved tilstrekkelig antall studenter.

Studenter som har enten stryk (F) eller gyldig fravær (legeattest) fra tidligere ordinær eksamen i et valgemne, og som vil ta igjen emnet som en del av sin bachelorgrad neste år, er sikret plass (forutsatt at emnet arrangeres). Disse må ta kontakt med studieadministrasjonen før semester-registreringen åpnes for å være sikret plass.

Oversikten nedenfor viser aktuelle valgemner, med forbehold.

Valgemner for studieåret 2025-2026

3. semester

DAVE3600 Apputvikling (T)

DAVE3710 Akademisk engelsk (S) (*)

ITPE3200 Webapplikasjoner (T)

DATS2300 Algoritmer og datastrukturer (T)

DAPE1300 Diskret matematikk (T)

DAVE3625 Introduksjon til kunstig intelligens (T)

TEK2850 Innovasjon og bærekraftige forretningsmodeller(S)

2-6. semester

DATA3710 Praktisk IT prosjekt

DATA3720 Samfunnskontaktprosjekt

DATA3730 Introduksjon til IT-forskning

DATA3740 IT-innovasjons- og entreprenørskapsprosjekt

DATA3750 Anvendt Kunstig Intelligens og Data Science Prosjekt

DATA3760 Utvidet / virtuell virkelighet prosjekt

DATA3770 Helseteknologi-prosjekt

DATA3790 Personvern- og identitetsprosjektet

4. semester

DATA1700 Webprogrammering (T)

DATA2500 Operativsystemer (T)

5. semester

DAPE1300 Diskret matematikk (T)

DATS2300 Algoritmer og datastrukturer (T)

ITPE3200 Webapplikasjoner (T)

DAVE3600 Apputvikling (T)

TEK2850 Innovasjon og bærekraftige forretningsmodeller(S)

DAVE3710 Akademisk engelsk (S) (*)

DAVE3625 Introduksjon til kunstig intelligens

DATA3800 Introduction to Data Science with Scripting(T)

6. semester

DATA2500 Operativsystemer

DAVE3606 Ressurseffektive programmer

DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon (T)

DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk (T)

DATA2410 Datanettverk og skytjenester

(*) Felles valgemne for teknologiutdanningene.

Studieprogrammet består av et utvalg av de emnene som hvert år tilbys studenter i de 5-årige grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. og 5.-10. trinn ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Dette kan være:

• Samfunnsfag 5.-10. trinn (60 studiepoeng)
• Naturfag 5.-10. trinn (60 studiepoeng)
• RLE 5.-10. trinn (60 studiepoeng)
• Engelsk 1.-7. trinn (60 studiepoeng)
• Eventuelle andre 60-studiepoengs skolefag som tilbys som videreutdanning ved OsloMet

Hvilke skolefag som tilbys i programmet for det kommende studieåret, offentligjøres på studiets nettside på oslomet.no.

Ingeniør- og teknologifag er internasjonale. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Ingeniør- og teknologistudier er også tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet, (hovedsakelig fra fjerde semester). Se https://student.oslomet.no/hvor-nar

Anvendt datateknologi har flere partnere, som studenter kan reise på utveksling til, i/fra og med 4.semester. For mer informasjon om dine utreisemuligheter, se nettsiden om utveksling for programmet ditt https://student.oslomet.no/utvekslingsavtaler/-/utvekslingsmuligheter/BACHELOR/ANVDATA/bachelorstudium-i-anvendt-datateknologi

Du kan også velge å skrive BA-prosjektet ditt i 6. semester ved å gjennomføre The European Project Semester (EPS), enten ved en av våre partnerinstitusjoner eller her ved OsloMet. Nærmere informasjon om hvor du kan gjennomføre EPS ute finner du på nettsiden om utveksling for programmet ditt: Utvekslingsavtaler | Utveksling - Student - minside (oslomet.no). Dersom du ønsker å gjennomføre EPShjemme, finner du informasjon her: https://www.oslomet.no/en/study/tkd/european-project-semester

Generell informasjon om EPS: http://europeanprojectsemester.eu/

Studiet skal gi innsikt og erfaring i hvordan digitale verktøy og teknologi kan anvendes i fag- og yrkesopplæringen for å realisere målet om likeverdig opplæring for alle elever. Den raske teknologiske utviklingen i samfunnet medfører endringer i arbeidslivet, som bør gjenspeiles i skole og yrkesfaglig opplæring. Ny teknologi fordrer endrede pedagogiske og didaktiske rammer, og påvirker undervisning og læringsprosesser. Elevaktive undervisnings- og læringsformer er sentralt i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Digital teknologi er et sentralt verktøy for nye tilnærminger, og lærere skal bruke digitale verktøy, læremidler og ressurser i arbeidet med å videreutvikle og forbedre elevenes læring. Lærere ved de ulike yrkesfaglige utdanningsprogram møter en variert elevgruppe med behov for tilrettelegginger både innenfor det ordinære tilbudet og som del av den spesialpedagogiske tilretteleggingen. God digital kompetanse hos elever på utdanningsprogrammene kan styrke andre grunnleggende ferdigheter og øke måloppnåelse i fag, som ledd i frafallsforebyggende arbeid og øke sannsynligheten for læreplass.

Økende digital praksis i opplæringen forutsetter digitale ferdigheter hos den enkelte lærer, og i skolen som organisasjon. Læreres digitale kompetanse og evne til digitalt læringsdesign kan gjøre yrkesfagene mer praktiske og stimulere elevenes engasjement og utforskertrang, slik det kommer frem i LK20. God pedagogisk bruk av digitale verktøy og teknologi krever profesjonsfaglig digital kompetanse hos både lærere og elever. Lærere som lykkes med sin pedagogiske IKT-bruk kjennetegnes ved at de har en høy digital kompetanse, har gode klasseledelsesevner, de mestrer digital underveisvurdering og evner å tilpasse undervisningen til et stadig mer digitalisert samfunn og skole.

Studentenes digitale praksis og utprøving av digital teknologi med elever på egen eller annen egnet arbeidsplass, står sentralt i hele studiet. Det er stor variasjon i yrkesfagene og det vil være nødvendig å tilpasse de digitale virkemidlene til fagenes egenart.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Nærmere informasjon om arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse fremkommer i de enkelte fagenes emne- og fagplaner.

Veilednings- og vurderingsordningen skal tjene de verdier, det læringsutbytte, de emner og arbeidsformer som er sentrale innen det emnet den enkelte student følger undervisning i. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å stimulere den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et læringsmiljø som er trygt, men samtidig utfordrende.

For nærmere informasjon om vurderings- og eksamensformer, sensorordninger og vurderingskriterier, se den enkelte emne- og eller fagplan.

Pensum

Pensum-/litteraturliste framkommer i OsloMet sitt pensumlistesystem (Leganto).