Bachelorstudium i informasjonsteknologi Programplan

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011. Planen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning.

Bachelorstudiet i informasjonsteknologi gir en grunnleggende, bred og yrkesrettet utdanning i informasjonsteknologi rettet særlig mot programmering, programvare, system- og applikasjonsutvikling. Studiet inneholder også system- og driftstekniske emner. Av datastudiene ved OsloMet er det dette som gir den mest omfattende datautdanningen siden alle emnene i studiet er direkte IT-relaterte.

De fleste bacheloroppprosjekter gjennomføres i samarbeid med eksterne bedrifter og organisasjoner. Dette gir studentene erfaring med å løse reelle og relevante problemer, yrkeserfaring, og mulighet til å bygge profesjonelt nettverk.

Det kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel programmering, systemutvikling, konsulentvirksomhet, systemdrift, brukerstøtte og brukeropplæring. Studiet gir også en god basis for entreprenørskap og innovativ virksomhet. Det kvalifiserer til videre utdanning i informasjonsteknologi på masternivå ved universiteter og høgskoler, for eksempel flere spesialiseringene i masterprogrammet Applied Computer and Information Technology (ACIT) ved OsloMet.

Studiet er et 3-årig heltidsstudium og fullført studium gir 180 studiepoeng og graden bachelor i informasjonsteknologi.

Målgruppen er først og fremst de som ønsker å få en bred, solid og praktisk rettet utdanning i informasjonsteknologi og som ønsker ha databehandling og informasjonsteknologi som yrke.

Generell studiekompetanse/realkompetanse + matematikk (R1 eller S1+ S2).

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i informasjonsteknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har bred kunnskap om informasjonsteknologi, problemløsning, programvareutvikling, webutvikling og grensesnitt og kjenner prinsippene for oppbygging av datasystemer og datanettverk
• har kunnskap i dataorientert matematikk og andre grunnleggende informatikkemner og kan bruke dem på andre relevante og datarelaterte områder
• har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, teknologens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare og har kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av informasjonsteknologi
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet, samt relevante metoder og arbeidsmåter

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse avanserte teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor informasjonsteknologifaget og begrunne sine valg
• behersker metoder og verktøy som grunnlag for systematisk, målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer ferdigheter til å
  • anvende operativsystemer, systemprogramvare og nettverk
  • utarbeide krav og modellere, utvikle, integrere og evaluere datasystemer
  • bruke programmeringsverktøy og systemutviklingsmiljø
  • designe og implementere universelt utformet menneske-maskin-interaksjon i samarbeid med brukere
• kan identifisere, analysere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske oppgaver og prosjekter av ulik type både selvstendig og i en gruppe
• kan programmere i flere programmeringsspråk og bruke programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer
• kan utføre behovsanalyser og lage løsninger med brukergrensesnitt som ivaretar brukeres ønsker og behov
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og fremstill dette slik at det belyser en problemstilling. Dette inkluderer å
  • søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
  • sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal
• kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der informasjonsteknologi inngår

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan settes disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
• kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider
• kan oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring

Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng og et avsluttende bacheloroppgave på 20 studiepoeng - til sammen 180 studiepoeng.

Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner.

Valgemner

Valgemner kan være emner spesielt laget for dette formålet eller obligatoriske emner i bachelorstudiene i anvendt datateknologi og ingeniørfag - data, som kan tas hvis det er ledig kapasitet. Igangsetting av spesielle valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter og at instituttet har nødvendig kapasitet og tilstrekkelig med lærerkrefter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Hvis et valgemne har begrenset antall plasser vil det arrangeres undervisningsopptak.

Studenter som har enten stryk (F) eller gyldig fravær (legeattest) fra tidligere ordinær eksamen i et valgemne, og som vil ta igjen emnet som en del av sin bachelorgrad neste år, er sikret plass (forutsatt at emnet arrangeres). Disse må ta kontakt med studieadministrasjonen før semester-registreringen åpnes for å være sikret plass.

Valgemner for studieåret 2025-2026

4. semester

DAFE1000 Matematikk 1000 (*)

ADSE3200 Visualisering

ADTS2310 Testing av programvare

DAVE3605 Effektiv kode med C og C++

DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk

5. semester

ADTS3100 Universell utforming for IT

DAVE3600 Apputvikling

TEK2850 Innovasjon og bærekraftige forretningsmodeller

DAVE3710 Akademisk engelsk

DATA3625 Introduksjon til kunstig intelligens

DATA3800 Introduction to Data Science with Scripting

6. semester

DAFE1000 Matematikk 1000 (*)

ADSE3200 Visualisering

ADTS2310 Testing av programvare

DAVE3606 Ressurseffektive programmer

DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon

DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk

2-6. semester

DAVE3710 Praktisk IT-prosjekt

DAVE3720 Samfunnskontaktprosjekt

DAVE3730 Introduksjon til IT-forskning

DAVE3740 IT-innovasjons- og entreprenørskapsprosjekt

DAVE3750 Anvendt kunstig intelligens og data science prosjekt

DAVE3760 Utvidet / virtuell virkelighet prosjekt

DAVE3770 Helseteknologi-prosjekt

DATA3790 Personvern- og identitetsteknologiprosjekt

(*) Forutsetter R1 + R2 eller tilsvarende

Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men vil ofte bygge på problembasert undervisning og læring. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier.

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Emneplanene for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnenes arbeids- og undervisningsformer. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en undervisningsplan med fremdriftsplan, pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

Videreutdanning i intensivsykepleie er basert på rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie og forskrift til rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005, og oppfyller kravene som stilles der. Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og gjennomføres på heltid over 1 ½ år. Etter gjennomført studium har studenten handlingskompetanse i intensivsykepleie, jf. kravene i rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie med forskrift.

Intensivsykepleie 

Intensivsykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke som har manifest eller potensiell svikt i vitale funksjoner. Intensivsykepleie innebærer å delta aktivt i prosessen mot å gjenopprette pasientens helse eller å legge til rette for en verdig død. Intensivsykepleie omfatter blant annet å iverksette livreddende behandling i akutte situasjoner og yte kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens organ eller organsystemer. Målet med intensivsykepleie er å etablere en terapeutisk relasjon med intensivpasienten og pårørende, og å styrke pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige kapasitet med forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende tiltak.

Intensivsykepleie er å yte helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke mennesker i alle aldere. Dette vil være:

• pasienter som er eller kan komme i en akutt fysiologisk krise på grunn av sykdom eller skade
• pasienter som etter kirurgi og anestesi har behov for å gjenopprette sirkulatorisk og respiratorisk balanse, og som trenger å lindre smerte og annet ubehag
• pasienter som har kronisk sykdom, og som enten får en tilleggssykdom eller en akutt forverring av sin grunnlidelse

Målgruppen for intensivsykepleie inkluderer også pasientens pårørende.

Relevans for arbeidsliv 

Videreutdanning i intensivsykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten.

Intensivsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør intensivsykepleiere med en solid praksis og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen sin. I dag behandles en rekke sykdommer og skader som tidligere var umulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er også sykere enn før. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til intensivsykepleieren. Samfunnet krever at intensivsykepleieren skal arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Intensivsykepleieren skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie. Intensivsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis, og bruke relevante metoder for kvalitetsarbeid (kvalitetsforbedring og kvalitetskontroll) på en selvstendig måte innen intensivsykepleie. Intensivsykepleieren er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert intensivsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Intensivsykepleieren arbeider primært i spesialavdelinger som intensivavdelinger, overvåkningsavdelinger, postoperativavdelinger og akuttmottak. Andre aktuelle arbeidsplasser er intermediæravdelinger, AMK-sentraler, dialyseavdelinger, kardiologisk laboratorium, ambulansetjenesten og luftambulansetjenesten. Intensivsykepleieren er også kompetent til å arbeide i katastrofe- og krigsområder.

Også i kommunehelsetjenesten er behovet for spesialisert kompetanse innen sykepleie økende. Ifølge kommunenes rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Intensivsykepleiere vil derfor også være etterspurt i kommunehelsetjenesten.

Relevans for videre studier 

Videreutdanningen er identisk med de 3 første semestrene av masterstudiet i intensivsykepleie ved OsloMet. Studenter som har gjennomført videreutdanning etter denne programplanen, vil bare gjenstå med masteroppgaven for å få graden master i intensivsykepleie, forutsatt at de oppfyller opptakskravet til masterstudiet.

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som intensivsykepleiere, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i kommunehelsetjenesten.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Se universitetets nettsider www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan for slike emner.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

• Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått
• Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven kan tas.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i informasjonsteknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven fremkommer også på vitnemålet.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem