Programplaner og emneplaner - Student
Bachelorstudium i informasjonsteknologi Programplan
- Engelsk programnavn
- Bachelor's Degree Programme in Information Technology
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 180 studiepoeng
- Varighet
- 6 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011. Planen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning.
Bachelorstudiet i informasjonsteknologi gir en grunnleggende, bred og yrkesrettet utdanning i informasjonsteknologi rettet særlig mot programmering, programvare, system- og applikasjonsutvikling. Studiet inneholder også system- og driftstekniske emner. Av datastudiene ved OsloMet er det dette som gir den mest omfattende datautdanningen siden alle emnene i studiet er direkte IT-relaterte.
De fleste bacheloroppprosjekter gjennomføres i samarbeid med eksterne bedrifter og organisasjoner. Dette gir studentene erfaring med å løse reelle og relevante problemer, yrkeserfaring, og mulighet til å bygge profesjonelt nettverk.
Det kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel programmering, systemutvikling, konsulentvirksomhet, systemdrift, brukerstøtte og brukeropplæring. Studiet gir også en god basis for entreprenørskap og innovativ virksomhet. Det kvalifiserer til videre utdanning i informasjonsteknologi på masternivå ved universiteter og høgskoler, for eksempel flere spesialiseringene i masterprogrammet Applied Computer and Information Technology (ACIT) ved OsloMet.
Studiet er et 3-årig heltidsstudium og fullført studium gir 180 studiepoeng og graden bachelor i informasjonsteknologi.
Målgruppe
Målgruppen er først og fremst de som ønsker å få en bred, solid og praktisk rettet utdanning i informasjonsteknologi og som ønsker ha databehandling og informasjonsteknologi som yrke.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse/realkompetanse + matematikk (R1 eller S1+ S2).
Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173
Læringsutbytte
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap bygger på grunnskolelærerutdanning og er rettet mot arbeid i utdanningssektoren. Studiet bygger på minst tre års grunnutdanning hvorav til sammen ett år må være en fordypning på 60 studiepoeng i et obligatorisk grunnskolefag eller i pedagogikk, eventuelt en kombinasjon av pedagogikk og utdanningsledelse. Studiet kan tas som et heltidsstudium over to studieår eller som et deltidsstudium over fire studieår, med unntak for enkelte fagfordypninger.
Ved opptak velges en fagfordypning på 30 studiepoeng (to emner à 15 studiepoeng) blant skolefagene engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, norsk tegnspråk, RLE, samfunnsfag eller begynneropplæring, eller blant fagfordypningene profesjonspedagogikk, spesialpedagogikk, utdanningsledelse eller pedagogisk veiledning.
Studiet skal styrke faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kompetanse for arbeid i skole- og utdanningssektoren. Slik kompetanse er relevant for undervisning og veiledning, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, faglig og administrativ ledelse i grunnopplæringen, og for faglig og pedagogisk veiledning.
Masteroppgaven utgjør en vesentlig del av studiet. Studium og oppgave skal samlet gi kompetanse både til å arbeide med FoU innen utdanningsfeltet og i andre stillinger der det stilles krav om forskningsmessig kompetanse. Det kan også være grunnlag for opptak til relevante doktorgradsprogrammer.
Studiet fører fram til graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse, på engelsk Master of Educational Sciences for Basic Education. Det vil framkomme på vitnemålet hvilken fordypning studenten tar i studiet.
Fordypningskravet (60 studiepoeng) som kreves for opptak danner grunnlaget for videre fordypning i masterstudiet. Alle må søke seg inn på ønsket fagfordypning. I spesielle tilfeller kan en student etter søknad endre valg av fordypning etter påbegynt studium dersom øvrige krav er innfridd. Fakultetet kan begrense tilbudene som lyses ut (hvilke fagfordypninger) for hvert opptak. Igangsetting av fagfordypningene forutsetter tilstrekkelig antall søkere.
Søkere med fullført Lærerspesialistutdanning i begynneropplæring, matematikk, norsk, engelsk eller spesialpedagogikk (hver på 60 studiepoeng) kan få dette innpasset i masterstudiet. Det må søkes om opptak til studiet på vanlig måte, og etter opptak kan det søkes om å få innpasset lærerspesialistutdanningen i de fem nevnte fagene som del av studiet. Disse studentene følger et tilrettelagt løp av masterstudiet på deltid.
Søkere med fullført Nasjonal rektorutdanning eller tilsvarende kan få dette innpasset etter opptak. Eventuelt ytterligere innpassing må det søkes om på vanlig måte. For søkere som har nasjonale videreutdanningsmoduler (hver på 15 studiepoeng) i skoleledelse på masternivå, kan det i tillegg søkes om å få innpasset inntil 30 studiepoeng av disse. Også disse studentene vil følge et tilrettelagt løp av masterstudiet på deltid.
Innhold og oppbygging
Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng og et avsluttende bacheloroppgave på 20 studiepoeng - til sammen 180 studiepoeng.
Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner.
Valgemner
Valgemner kan være emner spesielt laget for dette formålet eller obligatoriske emner i bachelorstudiene i anvendt datateknologi og ingeniørfag - data, som kan tas hvis det er ledig kapasitet. Igangsetting av spesielle valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter og at instituttet har nødvendig kapasitet og tilstrekkelig med lærerkrefter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.
Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.
Hvis et valgemne har begrenset antall plasser vil det arrangeres undervisningsopptak.
Studenter som har enten stryk (F) eller gyldig fravær (legeattest) fra tidligere ordinær eksamen i et valgemne, og som vil ta igjen emnet som en del av sin bachelorgrad neste år, er sikret plass (forutsatt at emnet arrangeres). Disse må ta kontakt med studieadministrasjonen før semester-registreringen åpnes for å være sikret plass.
Valgemner for studieåret 2025-2026
4. semester
DAFE1000 Matematikk 1000 (*)
ADSE3200 Visualisering
ADTS2310 Testing av programvare
DAVE3605 Effektiv kode med C og C++
DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk
5. semester
ADTS3100 Universell utforming for IT
DAVE3600 Apputvikling
TEK2850 Innovasjon og bærekraftige forretningsmodeller
DAVE3710 Akademisk engelsk
DATA3625 Introduksjon til kunstig intelligens
DATA3800 Introduction to Data Science with Scripting
6. semester
DAFE1000 Matematikk 1000 (*)
ADSE3200 Visualisering
ADTS2310 Testing av programvare
DAVE3606 Ressurseffektive programmer
DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon
DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk
2-6. semester
DAVE3710 Praktisk IT-prosjekt
DAVE3720 Samfunnskontaktprosjekt
DAVE3730 Introduksjon til IT-forskning
DAVE3740 IT-innovasjons- og entreprenørskapsprosjekt
DAVE3750 Anvendt kunstig intelligens og data science prosjekt
DAVE3760 Utvidet / virtuell virkelighet prosjekt
DAVE3770 Helseteknologi-prosjekt
DATA3790 Personvern- og identitetsteknologiprosjekt
(*) Forutsetter R1 + R2 eller tilsvarende
1. studieår
1. semester
2. studieår
4. semester
3. studieår
5. semester
6. semester
Arbeids- og undervisningsformer
Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet.
Det generelle grunnlaget for opptak er:
- Fullført lærerutdanning som kvalifiserer til undervisning i skolen
Øvrige krav:
- For opptak til fagfordypning i skolefagene engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, norsk tegnspråk, RLE, samfunnsfag eller begynneropplæring, samt for fagene profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk: Det stilles krav om at søker har en fordypning på samlet minst 60 studiepoeng i det faget en søker opptak til. For opptak til fagfordypning i begynneropplæring kreves minst 30 studiepoeng i norsk og matematikk og en påbygging til minst 60 studiepoeng i ett av de to fagene.
- For opptak til fagfordypning i norsk tegnspråk kan søkere med minst tre års dokumentert erfaring fra undervisning i faget norsk tegnspråk søke om realkompetansevurdering for å kompensere for manglende 60 studiepoeng i faget norsk tegnspråk. Til fordypningen i norsk tegnspråk kan du ha annen treårig pedagogisk utdanning.
- For opptak til fagfordypning i profesjonspedagogikk, spesialpedagogikk og pedagogisk veiledning kreves minst 60 studiepoeng i pedagogikk. Det kreves dokumentert at fagdidaktikk inngår.
- For opptak til fagfordypning i utdanningsledelse kreves minst 30 studiepoeng i pedagogikk/pedagogikk og elevkunnskap. I tillegg kreves 30 studiepoeng fra Nasjonale rektorutdanning (på masternivå) eller tilsvarende
For søkere med utenlandsk lærerutdanning kreves godkjenning som lærer fra NOKUT (fra og med 2020) eller Utdanningsdirektoratet/Udir (til og med 2019). Se www.nokut.no for mer informasjon om godkjenning av utenlandsk lærerutdanning.
Internasjonalisering
Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige, fagdidaktiske, didaktiske og forskningsmessige læringsutbytte innen skolerettet utdanningsvitenskap med relevans for grunnopplæring definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har fordypet kunnskap på sitt fagfelt med klar relevans for grunnopplæringen
- behersker relevant vitenskapsteori og metodologi innen skolerettet utdanningsvitenskap
- har teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger
- har kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig sitt fagfelts kunnskapsgrunnlag
Ferdigheter
Kandidaten
- kan bidra til utvikling av ny forskningsbasert kunnskap innen sitt fagfelt
- kan gjøre forskningsmessige studier av faglig relevante sammenhenger innen feltet
- kan håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
- kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser på sitt fagfelt
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling på sitt fagfelt innen grunnopplæring
- kan diagnostisere behov for ny kunnskap som er relevant for skolerettet utdanningsvitenskap
- kan formidle egen og andres forskning skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
- kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Organisering av studiet
Alle emnene er obligatoriske (begge emnene i fellesdelen, en av fagfordypningene og masteroppgaven).
Fagfordypningen (2x15 studiepoeng) av studiet skal være en videre påbygging av det faget (60 studiepoeng) som studenten søkte opptak på grunnlag av. Se emneplanene for nærmere beskrivelse av de ulike fagfordypningene.
Studiet er organisert som et heltidsstudium over to studieår eller som et deltidsstudium på inntil fire studieår. Det legges vekt på studie- og progresjonsfellesskap for å fremme en inkluderende forsknings- og studiekultur.
Studenter som får innpasset Lærerspesialistutdanning i begynneropplæring, engelsk, matematikk, norsk eller spesialpedagogikk (60 studiepoeng), skal ta emnet Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng) og en tilrettelagt versjon av emnet Masteroppgave (45 studiepoeng). Studiet er på deltid.
Studenter som får innpasset Nasjonal rektorutdanning eller tilsvarende (30 studiepoeng), skal ta emnet Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng), to emner i fagfordypning i utdanningsledelse (2x15 studiepoeng) og en tilrettelagt versjon av emnet Masteroppgave (45 studiepoeng). Studiet er på deltid.
Studieprogrammet på heltid
1. studieår:
MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng).
SKUTXX eller MGXX4100*** avhengig av hvilken fagfordypning, emne 1 (15 studiepoeng).
SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk (15 studiepoeng).
SKUTXX eller MGXX4200*** avhengig av hvilken fagfordypning, emne 2 (15 studiepoeng).
2. studieår:
SKUT5910 Masteroppgave (60 studiepoeng).
Studieprogrammet på deltid
1. studieår:
SKUTXX eller MGXX4100*** avhengig av hvilken fagfordypning, emne 1 (15 studiepoeng).
SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk (15 studiepoeng).
2. studieår:
MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng).
SKUTXX eller MGXX4200*** avhengig av hvilken fagfordypning emne 2 (15 studiepoeng).
3. og 4. studieår:
SKUT5910 Masteroppgave (60 studiepoeng).
Studieprogrammet på deltid for studenter som får innpasset Lærerspesialistutdanning
1. studieår:
MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng).
SKUT5911 Masteroppgave (45 studiepoeng)*.
2. og 3. studieår:
SKUT5911 Masteroppgave (45 studiepoeng)*.
*Arbeidet med masteroppgaven starter i vårsemesteret og fortsetter påfølgende høst- og vårsemester. Se emneplanen for mer informasjon.
Studieprogrammet på deltid for studenter som får innpasset Nasjonal rektorutdanning
1. studieår:
SKUT4441 Fagfordypning i utdanningsledelse 1 (15 studiepoeng)**.
SKUT4442 Fagfordypning i utdanningsledelse 2 (15 studiepoeng)**.
2. studieår:
MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng).
SKUT5911 Masteroppgave (45 studiepoeng)*.
3. og 4. studieår:
SKUT5911 Masteroppgave (45 studiepoeng)*.
*Arbeidet med masteroppgaven starter i vårsemesteret og fortsetter påfølgende høst- og vårsemester. Se emneplanen for mer informasjon.
**For søkere som har nasjonale videreutdanningsmoduler (hver på 15 studiepoeng) i skoleledelse på masternivå, kan det i tillegg søkes om å få innpasset inntil 30 studiepoeng av disse - som Fagfordypning i utdanningsledelse 1 og 2.
*** For studenter som tar fagfordypninger med emnekode MGXX4100 og MGXX4200 kan det være henvist til Fagplan. Fagplan gjelder ikke for master i skolerettet utdanningsvitenskap
Undervisningsspråket er i hovedsak norsk. Studiet kan i perioder ha knyttet til seg forelesere fra andre land enn Norge. Deler av undervisningen kan derfor bli gitt på engelsk. Studenter kan velge om de vil besvare skriftlige oppgaver på et skandinavisk språk eller engelsk.
Vurdering og sensur
Masterstudiet vektlegger selvstendighet, prosess og progresjon. Det veksles derfor mellom forelesninger, seminarer, seminarpresentasjoner, veileder- og studentrespons, samtaler, diskusjoner i større og mindre grupper, skriving av essay/fagartikkel og masteroppgave.
Det legges vekt på at arbeidsmåter og arbeidskrav i studiet er preget av dialog og diskusjoner som drar nytte av de praksiserfaringer og den faglige bakgrunn som studentene måtte bringe med seg inn i studiet.
Øvrig informasjon
Utdanningen gir studenten internasjonale perspektiver gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser, og dette er forankret i de enkelte emneplanene. Studenter som ønsker det, vil ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Et slikt opphold må finne sted etter gjennomført felleskurs og fordypningsemner og i samforståelse med veileder. OsloMet har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter. Utfyllende informasjon om utenlandsopphold ligger på universitetets nettsider, eventuelt kan internasjonal koordinator kontaktes.