Bachelor Programme in Business Administration and Economics Programme description

Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er et 3-årig studium som tilbys på fulltid og utgjør 180 studiepoeng.

Det første studieåret er felles for alle. Også det andre studieåret er i hovedsak felles, bortsett fra 15 studiepoeng valgemner. I tredje studieår har studentene emner tilknyttet profilen de har valgt. Studentene velger mellom følgende fem profiler:

• Regnskapsfører
• International Business
• Bedriftsøkonomisk analyse
• Strategi og ledelse
• Samfunnsøkonomi

Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i økonomi og administrasjon. På vitnemålet fremkommer det hvilken profil man har valgt. De ulike profiler er beskrevet senere i programplanen.

Studenter som har gjennomført studiet vil ha grunnleggende kunnskaper innenfor det økonomisk-administrative fagområdet, og vil være kvalifisert for å gå direkte ut i arbeidslivet innen et bredt spenn av ulike stillinger både i privat og offentlig sektor.

Hovedmålene for studiet er å

• gi yrkeskompetanse innenfor det økonomiske og administrative fagfeltet i privat næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor
• kvalifisere for videre studier
• være allmenndannende

Studentene skal i løpet av studiet velge profil. Se også de mer spesifikke beskrivelsene av innholdet nevnt under den enkelte profil.

Studiet er opptaksgrunnlag til de fleste masterstudier i økonomi og administrasjon i Norge. Det vil blant annet være grunnlag for opptak til vårt masterstudium i økonomi og administrasjon, og også for å velge profilen Regnskap og revisjon som blir et nytt tilbud ved vårt masterstudium fra og med høsten 2019. Med denne nye profilen vil man, i tillegg til å få sidetittelen siviløkonom, oppfylle utdanningskravene for å søke Finanstilsynet om tittelen statsautorisert revisor. Det er også mulig å fortsette på masterstudier i utlandet. Studiets målgruppe er derfor både de som ønsker å oppnå yrkeskompetanse og gå direkte ut i arbeidslivet etter avsluttet bachelorstudium og de som ønsker å fortsette på masterstudier for å oppnå tittelen siviløkonom eller statsautorisert revisor. Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er også svært gunstig å kombinere med en rekke andre utdanninger.

Hvem gjelder programplanen og emneplanene for

Denne programplanen gjelder for kullet tatt inn i 1. år høsten 2019. Studenter som har hatt permisjon skal som hovedregel fullføre studiet etter den planen som gjelder for det kullet de gjenopptar studiet sammen med. Studenter som kommer tilbake til en endret plan etter permisjonens utløp, må undersøke hvilke overgangsregler som tilbys for å få fullført studiet.

Et nasjonalt lovutvalg har fremmet forslag til lovendringer i utdanningskravene for regnskapsførere. Det vil bli foretatt endringer i emnesammensetningen i regnskapsførerprofilen ved vårt bachelorstudium så fort lovendringene er vedtatt. Det tas også forbehold om andre endringer i programplanen som følge av endringer i øvrige lover og forskrifter. 

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har høsten 2018 vedtatt en ny veiledende plan for minimumskrav for bachelorstudier i økonomi og administrasjon. Fagkravene i den veiledende planen vil også medføre noen endringer i innholdet i vår programplan. Programplanen blir oppdatert så snart det er fastsatt hvilke endringer som må gjøres, og disse vil også gjelde for kullet som tas opp høsten 2019. 

Endringer i pensum forekommer også, og vi anbefaler å vente med å kjøpe lærebøker til man har snakket med den enkelte foreleser. Emneplanene vedtas for ett studieår om gangen, slik at det vil være den nyeste emneplanen i emnet som gjelder ved førstkommende ordinære eksamen og påfølgende kontinuasjonseksamen.

Målgruppen for studiet er studenter som ønsker en bred og generell grunnutdanning i økonomi og administrasjon, og som har interesse for både økonomi, regnskap, strategi og organisasjonsfag. Det er en fordel å ha interesse for å benytte analytiske verktøy (metode) i problemløsning både innenfor de økonomiske og de administrative fagene. Studiet har en betydelig internasjonal orientering og det egner seg derfor godt for studenter som ønsker seg en internasjonal karriere.

For å søke opptak til studiet kreves generell studiekompetanse. Det stilles ellers ikke krav om en spesiell fagkombinasjon fra videregående skole. Vårt emne i matematikk bygger på R1/S1+S2 eller tilsvarende. Studenter som ikke har tilstrekkelige forkunnskaper i matematikk, tilbys et forkurs. Forkurset går parallelt med den øvrige undervisningen.

Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse. For å kunne søke på grunnlag av realkompetanse er det en del kriterier som må være oppfylt. På nettsiden finner du søknadsinformasjon, samt oversikt over de generelle og de spesifikke kravene som må være oppfylt for å kunne søke opptak til bachelorstudiet i økonomi og administrasjon: 

https://www.oslomet.no/studier/soknad-og-opptak/realkompetanse

En kandidat med oppnådd bachelorgrad i økonomi og administrasjon skal ha følgende samlede læringsutbytte:

Kunnskap

• Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor det økonomisk-administrative fagområdet.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i metodefag, administrasjonsfag og i bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske fag.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor fagene.
• Kandidaten har tilegnet seg kunnskap om hvordan beslutninger treffes på mikronivå innenfor private og offentlige organisasjoner med sikte på å koordinere bruken av knappe ressurser for å nå organisasjonens mål.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

• Kandidaten har utviklet forståelse for økonomiske problemstillinger, og har oppøvet sine ferdigheter til analytisk og kritisk tenkning, og kan gjennomføre grunnleggende analyser innenfor fagområdet.
• Kandidaten behersker sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i sitt fagfelt
• Kandidaten kan anvende resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid og begrunne sine valg
• Kandidaten kan planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team, i tråd med etiske krav og retningslinjer.
• Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• Kandidaten kan bidra til å synliggjøre ulike regelverks betydning og konsekvenser.

Generell kompetanse

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv.
• Kandidaten kan formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
• Kandidaten kjenner til hvordan økonomisk-administrative emner kan støtte oppunder nytenkning, innovasjon og entreprenørskap.

Dette er det overordnede, generelle læringsutbyttet kandidatene skal ha etter oppnådd bachelorgrad i økonomi og administrasjon, men profilvalget vil også definere den enkelte students samlede læringsutbytte ettersom det er mulig å velge vidt forskjellige profiler innenfor dette studietilbudet.

Etikk

Kandidatene skal ha kunnskap om de grunnleggende etiske prinsipper og de sentrale etiske retningslinjer. De skal også ha kjennskap til sentrale problemstillinger rundt samfunnsansvar. De skal kunne bruke teori om samfunnsansvar forankret i etiske begreper, teorier og modeller for å identifisere og foreslå begrunnede løsninger på etiske og miljømessige problemstillinger. Videre skal kandidatene utvikle selvstendig kritisk tenkning som gir bevissthet om hvordan valg av teoretisk perspektiv påvirker håndtering av etiske dilemma.

Etikk og samfunnsansvar utgjør 5 studiepoeng i vår programplan for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Av emnet Markedsføring og etikk i 1. semester utgjør etikkdelen i dag en selvstendig enhet på 3 studiepoeng, mens de resterende studiepoengene er integrert i undervisningen i andre emner hvor dette er direkte knyttet til temaer hvor det naturlig hører inn. Omfang og organisering av etikkundervisningen vil bli endret som følge av ny veiledende plan utarbeidet av UHR. 

Energieffektivisering av bygninger er et av de mest kostnadseffektive tiltak for å begrense menneskeskapt klimaendring. Passivhus-nivå har blitt standard, og det bygges flere nær-nullenergi- og pluss-hus ettersom løsninger for lokal energiforsyning (blant annet solenergi) blir mer lønnsomme. Samtidig skjer en ruvende utvikling innen digital teknologi (bl.a. simuleringsverktøy og byggautomasjon), nye byggematerialer, og nye løsninger for tekniske installasjoner, som åpner for nye muligheter. Parallelt med dette lærer vi mer fra forskning innen betydningen av inneklima for helse. Alle disse forhold gjør at byggenæringen er i rask endring, og at stadig høyere krav til de som utformer og forvalter det bygde miljø. 

For å møte dagens og fremtidens utfordringer, gir masterstudiet i Energi og miljø i bygg dyptgående ingeniørfaglig kompetanse innen klimatisering (behovsstyrt varme, kjøling, ventilasjon, belysning, m.m.), energiforvaltning, og menneskelige behov (innemiljø, sanitærforhold), kombinert med kunnskap innen et bredt spektrum av temaer inkludert bygningsfysikk, numerikk, økonomi, miljøvurdering av bærekraftige løsninger, og klimatilpasning. 

Masterstudiet energi og miljø i bygg kan tas som et heltidsstudium over to år eller et deltidsstudium over fire år, eventuelt tre år. Studiet er på 120 studiepoeng og er en fordypning og videreføring i forhold til bachelorstudiet.

Masterstudiet er tilrettelagt internasjonalisering i og med at deler kan gjennomføres internasjonalt ved samarbeid med utenlandsk utdanningssted.

Studiet bidrar til å løse næringens kompetansebehov og dette gjenspeiles i undervisningen. Næringslivssamarbeid vektlegges ved planlegging, gjennomføring og evaluering av studieaktiviteter.

Studiet retter seg mot søkere med minimum 3-årig utdanning/bachelorgrad fra universitet eller høgskole med relevant emnekrets for dette studiet. Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og miljø, bygg, maskin og elektro med ønske om spesialisering innen energi- og miljøproblematikk i bygg. Det vil være en fordel med basiskunnskaper i termodynamikk, strømningsteknikk og anvendt matematikk.

Studiet kvalifiserer for

• stillinger som krever kunnskap om hvordan byggets energibruk kan optimaliseres ved reguleringsteknikk og automasjon i bygg
• stillinger som krever kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign for å kunne gjøre helhetlige analyser og vurderinger for optimal energiomsetning
• stillinger innen forskning, utviklingsarbeid og analyser innen energi og miljø i bygg
• studiet kan bidra til kvalifikasjon som RIV (Rådgivende ingeniør varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk)
• opptak til doktorgradsstudier innen byggrelaterte fagområder

Masterstudiet er også relevant videreutdanning for yrkesaktive ingeniører ansatt hos f.eks.  RI, entreprenør, byggforvaltere eller energiforvaltere samt leverandører innen tekniske installasjoner (varme, kjøling, ventilasjon og sanitærteknikk) og som har behov for økt kunnskap. Deltidsstudiet følger samme emner og samme undervisning som heltids-studiet, og foregår derfor på dagtid, men er opprettet med tanke på de som er i arbeid og som ønsker å utvide sine faglige kvalifikasjoner.

Det kreves bachelorgrad i ingeniørfag eller tilsvarende, med minimum 30 studiepoeng matematikk (>25 stp.) og statistikk (>5 stp.) for opptak. 

Ved opptak til masterstudiet vil relevant praksis eller tilleggsutdanning gi opptil to tilleggspoeng. Relevant praksis for dette studiet er heltidsarbeid som ingeniør eller tilsvarende innenfor fagområdet for masterstudiet. Som relevant tilleggsutdanning regnes annen utdanning på høgre nivå innenfor fagområdet for mastergraden.

Kvoter og rangering av søkere

Jf. §7 og 8 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Minimum 40 prosent av studieplassene (søkergruppe a) er forbeholdt søkere som har oppnådd bachelorgrad. Rangeringen er basert på karaktergjennomsnitt uten tilleggspoeng.

Inntil 60 prosent av studieplassene (søkergruppe b) er forbeholdt søkere med annen relevant utdanning i henhold til opptakskravet. I denne kvoten gis det tilleggspoeng for relevant praksis og relevant tilleggsutdanning.

Det vises til forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Utdannings- og forsknings-departementet og til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, se Lovdata for nærmere informasjon.

Etter gjennomført masterstudium i energi og miljø i bygg beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om relevante standarder, lover og regler for energi og miljø i bygninger
• avansert ingeniørvitenskapelig kunnskap om optimal utforming, og drift samt optimalt vedlikehold av tekniske installasjoner i bygninger med hensyn til energiventilasjon, belysning og sanitærteknikk
• inngående kunnskap om teorier og analysemetoder, spesielt numeriske simuleringer av energibruk og inneklima i bygninger, og LCA
• avansert kunnskap om sammenhengen mellom helse, mikrobiologi, hygiene og byggets termiske og atmosfæriske miljø

Ferdigheter

Kandidaten kan

• prosjektere og analysere helhetlige optimale løsninger for energisystemer, installasjoner og innemiljø i bygninger, der krav til energibruk, inneklima, komfort og estetikk må balanseres
• registrere, integrere, sammenfatte og kritisk evaluere ulike informasjonskilder (inkl. forskningslitteratur) knyttet til energi & miljø i bygg, og anvende disse til å formulere faglige resonnementer som støtter og dokumenterer valg av løsninger
• anvende og vurdere eksisterende vitenskapelige teorier og metoder i løsning av faglige og fremtidsrettede problemstillinger med støtte fra relevante digitale verktøy (for eksempel energi/- og inneklimasimuleringer)
• systematisk løse sammensatte problemer innen fagområdene energibruk og innemiljø i bygg, gjennom problemanalyser, formulering av delproblemer, og velfundert valg av metode
• gjennomføre et selvstendig avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt under veiledning i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• behersker fagområdets terminologi, skriftlig og muntlig
• utøver profesjonalitet og viser etisk framferd i utførelse av arbeid, og er bevisst hvordan arbeidet bidrar positivt til bærekraftig samfunns-utvikling
• behersker både selvstendig arbeid og kan samarbeid i tverrfaglige grupper, på en måte som bidrar til effektiv ressursutnyttelse i byggprosjekter
• kan bidra i kreativ problemløsning og innovasjonsprosesser gjennom anvendelse av sin faglig innsikt, tverrfaglighet og beherskede analysemetoder

Studiet tilbys på heltid over 2 år og på deltid over 3 eller 4 år.

Fagområde

Studiet imøtekommer krav om økt forståelse og kunnskap om inneklima, energioptimalisering og energiteknologi i bygg.

Studiet vektlegger kunnskaper om friske bygg og godt inneklima. Dette inkluderer kunnskap om ventilasjon, klimatisering og sanitasjon, varme- og fukttransport. Masterstudiet energi og miljø i bygg tar sikte på å utdanne kandidater med kompetanse til å kunne lede fremtidige utviklingsarbeid, utføre analyser samt å kunne delta i forskningsarbeid innen fagfeltet. Studentene vil også lære hva som tilfredsstiller krav til godt innemiljø med hensyn til funksjonalitet og estetikk, og få kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign.

Studiet vil fremme avanserte kunnskaper, praktisk kompetanse og evnen til kritisk analyse innen fagets kjerneområder. Undervisningen tar sikte på å forberede studentene for forskning og utvikling innen energi og miljø ved at det legges vekt på naturfaglige metoder (matematisk og statistisk metoder), planlegging og gjennomføring av forsøk inkludert anvendelse av instrumenter. Videre forberedes studentene for næringslivets samarbeidsformer med teamarbeid og statusmøter, rapportskriving og for vitenskapelig publisering og kritisk analyse av litteratur innen området.

Oppbygging

Deltidsstudenter har de samme emner og følger den samme undervisning som heltidsstudenter. Det er totalt 120 studiepoeng fordelt på fire semester for heltidsstudenten og åtte semester for deltidsstudenten. Hele siste semester er viet masteroppgaven på 30 studiepoeng. Studenter i relevant arbeid vil kunne ta masteroppgaven som del av sin arbeidshverdag.

De obligatoriske emnene i heltidsstudiets innledende fase er MAEN4100 Termodynamikk, varme- og massetransport (10 stp.), MAEN4200 Energibruk og inneklima (10 stp.) og MAEN4300 Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 stp.). Disse emnene utgjør studiets plattform, gir kompetanse om numeriske beregninger og forståelse for fysiske prosesser og bidrar til å gi en sammenheng mellom de teoretiske og tekniske fagområdene.

Heltidsstudiets andre semester er mer profesjonsrettet med emnene MAEN4500 Varme- og kjøleteknikk (10 stp.) og MAEN4600 Ventilasjonsteknikk (10 stp.). Emnet MAEN4200 Energibruk og inneklima fra første semester ligger til grunn for forståelsen av disse emner som igjen legger grunnlaget for forståelsen av MAEN/MAEND5100 Sanitasjon (10 stp.) i heltidsstudiets tredje semester. Sammen med emnet MAEN5200 Energidesign og bygningsfysikk (10 stp.) i heltidsstudiets tredje semester, sikrer de ovennevnte emnene den fagspesifikke breddekompetansen i masterstudiet energi og miljø i bygg, som er nødvendig for studiets selvstendige arbeid. MAEN5200 Energidesign og bygningsfysikk ligger i siste semester før masteroppgaven på grunn av strenge forkunnskapskrav.

Det siste obligatoriske emnet er MAEN5300 Forskningsmetoder og etikk (5 stp.). Dette emnet vil tjene som et forprosjekt til masteroppgaven med en innføring i vitenskapelige problemstillinger og forskningsmetoder, etiske holdninger og formidling av resultater. Også dette emnet er plassert i siste semester før masteroppgaven for begge mastere.

I deltidsmasteren er det tilstrebet å få den samme faglige oppbyggingen som for heltid. MAEND4100 Termodynamikk, varme- og massetransport (10 stp.), MAEND4200 Energibruk og inneklima (10 stp.) og MAEND4300 Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 stp.) er samlet i første semester i heltidsmasteren, fordelt på første og tredje semester i deltidsmasteren.

Emnet MAEN4400 Byggautomasjon (10 stp.) ligger i heltidsstudiets andre semester, men utgjør ikke et grunnlag for påfølgende emner i samme grad som de forannevnte, og MAEND4400 Byggautomasjon (10 stp.) er derfor plassert i deltidsstudiets sjette semester. MAEND5200 Energidesign og bygningsfysikk og MAEND5300 Forskningsmetoder og etikk (5 stp.) er begge mastere plassert i siste semester før masteroppgaven.

Nedenfor er oppbygging av heltidsmaster to år og deltidsmaster fire år skissert. Det er også skissert hvordan deltidsmasteren kan forseres til tre år. Emnene undervises en gang per studieår. Masteroppgaven ligger for alle varianter i vårsemester i studiets siste år.

Det er mulig å ta deltidsmasteren over tre år for studenter som har kapasitet. Anbefalt progresjon som vist nedenfor.

Undervisning i masterstudiet foregår gjennom en veksling av forelesninger, dataøvinger, laboratoriearbeid, regneøvinger og prosjektoppgaver. Undervisningen skal være mest mulig motiverende for studentene og fremme selvstendig læring utover de timeplanlagte aktiviteter gjennom prosjektarbeid, innleveringer og andre arbeidsoppgaver under veiledning.

Studentene vil ved studiestart bli informert om studiets mål og innhold i de ulike emnene herunder læringsutbytte, arbeidsformer, vurderingsformer og forventet studieprogresjon. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter, vil fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av nye tema.

Oppgaveskriving, diskusjoner og presentasjoner benyttes for å gi studentene trening i å reflektere rundt og anvende faglige perspektiver på konkrete problemstillinger og å formidle resultater fra eget arbeid.

Prosjektbasert undervisning med læringsformer knyttet til ingeniørrelevante arbeidsoppgaver og arbeidsformer er tillagt sterk vekt for å stimulere til innsats, og for å kunne følge den enkelte students faglige utvikling. Siktemålet er å gi studentene tilbakemelding på deres fremgang, og å styrke deres engasjement og faglige bidrag.

I flere av studiets emner inviteres gjesteforelesere fra faglig relevante ledende industribedrifter og næringsliv. Kontakten med nærings- og arbeidslivet og ekskursjoner til aktuelle bedrifter gir, sammen med den ordinære undervisningen, studentene relevant og motiverende faglig tilnærming gjennom hele studiet.

Laboratoriene tilknyttet studiet er utstyrt med avansert måleutstyr hvor studentene får mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid. I laboratoriearbeid kan studentene være direkte tilknyttet fagområdets FoU-arbeid, og de kan være assistenter ved pågående forskningsprosjekter ved avdelingen. Denne nærheten til avdelingens FoU vil gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling, vitenskapsteoretiske refleksjoner og kunnskap om og anvendelse av ulike vitenskapelige metoder.

Studiet legger vekt på forskningsbasert undervisning der mange emner har innslag av forskning ved at forskningsartikler inngår i pensum, studentene deltar i forskningsrelaterte diskusjoner og at de involveres i pågående forskningsaktiviteter.Studentene får øving i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner.

Prosjektarbeid og masteroppgave

De fleste emner har prosjektarbeid som del av eksamen. Studentene skal gjennom prosjektarbeidet opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. Prosjekter gjennomføres normalt i grupper på to til tre studenter dermed vil studentene også utvikle sin evne til å arbeide i grupper. Prosjektarbeider skal munne ut i rapporter. Disse skrives etter mal for vitenskapelige artikler eller rapporter. Der det er naturlig vil prosjektrapportene skrives som besvarelser av hypoteser, med skille mellom data, resultater og diskusjon/konklusjon. I de fleste emner vil prosjektene også bli presentert muntlig av gruppen for foreleser og medstudenter.

Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig og veiledet forsknings- eller utviklingsarbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet, og være en fordypning i et av mastergradens kjerneområder. Hver student vil få tildelt en intern veileder som skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse. Gjennom veileder kan studentene bli knyttet til grupper satt sammen etter faglige kriterier og delta i seminarer, kollokvier og veiledningsgrupper. Masteroppgaven kan være knyttet til relevante FoU-prosjekter ved høgskolen eller utviklet i samarbeid med ulike fag- og forskningsmiljøer, inkludert bedrifter, som høgskolen har samarbeid med.

Masteroppgaven skal besvares med en skriftlig rapport og muntlig presentasjon i plenum. Rapporten skal ha samme format som en vitenskapelig rapport basert på forskningsmessige prinsipper og metoder.

Prototyper og/eller andre produkter som er utviklet kan inngå som en del av besvarelsen.