ØABED3200 Economics of Strategy Course description

Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering.

Masterstudiet i helse og teknologi omfatter obligatoriske fellesemner og obligatoriske spesialiseringsemner. Masteroppgaven utgjør 50 studiepoeng. Studentene tilbys ulike valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Enkelte valgemner tilbys på tvers av spesialiseringene mens andre er valgfrie innenfor den enkelte spesialisering. Forutsetningen for at et emne kan tilbys, er normalt et minimum på 10 påmeldte studenter.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytte, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Spesialiseringen i biomedisin går på fulltid over to år, mens spesialiseringen i assisterende teknologi i helse og spesialiseringen i radiografi tilbys som treårige deltidsstudier.

Innhold i obligatoriske fellesemner

To emner er obligatoriske for alle studentene på studiet og vil bli undervist felles for spesialiseringene:

Fellesemnet HETEK4000 Samspill i helse og teknologi (10 stp) introduserer studentene til sentrale begreper knyttet til teknologisk utvikling, systemdesign og tjenesteinnovasjon. I emnet utforsker studentene hvordan ny teknologi kan bidra til bærekraftige løsninger i helse- og omsorgstjenester og innen forskning og utviklingsarbeid. Samtidig vil studentene reflektere over etiske utfordringer som oppstår når ny teknologi tas i bruk. Tverrfaglig samhandlingskompetanse i utvikling og implementering av ny teknologi i helse- og sosialtjenesten vektlegges.

Fellesemnet HETEK4100 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode (10 stp) omfatter grunnleggende vitenskapsteoretiske aspekter og metoder som benyttes i planlegging, utførelse og formidling av forskningsprosjekter generelt. Det fokuseres dessuten på spesielle problemstillinger knyttet til helsevitenskapelig og medisinsk forskning, forskningsetikk og aktuell lovgivning.

Masteroppgaven

Programmet har normalt en masteroppgave på 50 studiepoeng (MAATH5900/MABIO5910/MARAD5900). Studenter som velger å gjennomføre ett semester i utlandet har mulighet til å skrive masteroppgave på 30 studiepoeng (HETEK5910). Se nærmere informasjon under Internasjonalisering. Uavhengig av omfang på masteroppgaven, utarbeides prosjektbeskrivelsen med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad. Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn.

Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på to. Studentene velger tema for masteroppgaven ut ifra faglig bakgrunn og interesse. Studentene kan ta initiativ til masterprosjekt selv. Studentene kan også få tilbud om prosjekt tilknyttet forskningsprosjekter ved universitetet, eksterne norske samarbeidspartnere eller utenlandske institusjoner som OsloMet har avtale med.

Valgfrie emner

I løpet av masterprogrammet kan studentene velge mellom flere valgfrie emner. Enkelte valgfrie emner kan velges av studenter uavhengig av spesialisering, mens noen er særskilt rettet mot studenter på den enkelte spesialisering. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester kan variere. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Det kan være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Forutsetningen for at et valgfritt emne kan tilbys, er normalt et minimum på 10 påmeldte studenter.

Følgende emner er valgfrie for alle studenter på programmet, uavhengig av spesialisering:

• HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp.
• HETEK4200 Monitorering, aktivitets- og bevegelsesanalyse, 10 stp.
• HETEK4400 Digital helse og hjemmeoppfølging, 10 stp.
• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.
• MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.
• SFV5100 Digital revolusjon? Samfunnsvitenskapelige perspektiv på teknologi i helse- og sosialsektoren, 10 stp.
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.

Studenter på spesialiseringene i biomedisin og assisterende teknologi i helse kan også velge følgende emne fra spesialiseringen i radiografi:

• MARAD4300 Medisinsk bruk av stråling, 10 stp.

Studenter på spesialiseringene i biomedisin og radiografi kan også velge følgende emne fra spesialiseringen i assisterende teknologi i helse:

• MAATH4100 Kunnskapsgrunnlaget i assisterende teknologi i helse, 10 stp

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Spesialisering i biomedisin (heltid): Studenten må ha bestått alle obligatoriske emner i første studieår før masteroppgaven kan påbegynnes
• Spesialisering i assisterende teknologi i helse (deltid): Studenten må ha bestått alle obligatoriske emner i første studieår og høstsemesteret i andre studieår før masteroppgaven kan påbegynnes
• Spesialisering i radiografi (deltid): Studenten må ha bestått alle emner i første studieår og høstsemesteret i andre studieår før masteroppgaven kan påbegynnes
• Spesialisering i radiografi med innpassingsopptak (deltid): Studenten må ha bestått HETEK4000 og HETEK4100 før masteroppgaven kan påbegynnes
• Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.

Faget bygger på obligatoriske emner fra de to første årene i bachelorstudiet og særlig på Mikroøkonomi og Bedriftsøkonomi eller tilsvarende emner.;

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og eventuelt ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformerI studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer, workshops eller liknende.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Ferdighetstrening/laboratoriearbeidUlike former for ferdighetstrening eller laboratoriearbeid kan inngå i studiet. Studentene jobber med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet, individuelt eller sammen i grupper, og utfører forsøk, simuleringer eller løser praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker som benyttes på fagområdet. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.

Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.

ForelesningerForelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.

SeminarSeminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det kan være aktuelt å gjennomføre seminarer på digitale samhandlingsflater.

Prosjekter, oppgaver og veiledningGjennom prosjektarbeid, casestudier, skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Praksis er nærare beskrive i fagplan for praksis for grunnskulelærarutdanning for trinn 5. - 10.

Praksisopplæringa består av 110 dagar rettleidd, variert og vurdert praksis. Alle dagane er lagt til 5. - 10. trinn i grunnskulen. Tidleg i studiet kjem fem dagar observasjon av lærararbeid i og utanfor klasserommet.

Det skal vere eit integrert forhold mellom studiefaga og praksisstudiet. Studentane skal få erfaringar med studiefaga i praksis, og under og etter praksis reflektere over samanhengar mellom praksiserfaringar og teoristudium i studiefaga. Dette krev eit nært og tett samarbeid mellom studentar, faglærarane, praksislæraren og leiinga på praksisskulen. For å få til eit slikt samarbeid vil det bli gjennomført felles møter i samband med førebuingar og oppsummering av praksis.

Praksisopplæringa er fordelt med 80 dagar på syklus 1 og 30 dagar på syklus 2. I syklus 1 er det lagt vekt på utvikling av ferdigheiter, sosialisering til lærarprofesjonen, samt undervisningskunnskap i studiefaga. I syklus 2 er det lagt vekt på å gi studentane meir inngåande kunnskap om læringsprosessar, utviklinga til barn og unge og forskings- og utviklingsarbeid i skulen, samt at det blir lagt til rette for utvikling av endringskompetansen til studentane.

Praksis er ein arena der det blir lagt til rette for læring gjennom øvingssituasjonar og rettleiing. Første året skal studenten i samarbeid med medstudentar planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med rettleiing frå praksislæraren og faglærarane. Vidare i studiet vil studenten få eit meir sjølvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Innhaldet i praksis er beskrive i ein eigen fagplan for praksis i tillegg til at det er utarbeidd vurderingsrapport for kvart studieår. Vurdering av studentar i praksisstudiet er eit felles ansvarsområde for faglærarane i lærarutdanninga, praksislærar og skuleleiar. Det er praksislærar som set karakteren bestått/ikkje bestått. Praksisutvalet annullerer eller stadfestar karakteren ikkje bestått. Praksis er også omtalt i fagplanane til kvart enkelt fag.

Profesjonstemaa konkretiserer progresjonen i opplæringa og knyter opp mot dei studiefaga studenten tar dei ulike åra. Oversikta under viser omfang og innhald i praksisopplæringa i dei ulike studieåra.

Omfang og innhald i praksisopplæringa

Syklus 1

Profesjonstema:

Lærarrolla, lærararbeidet, elevmangfaldet, skulen som organisasjon og lærarens tilrettelegging for læring av fag.

Dette omhandlar:

• Utvikling av eigen læraridentitet og relasjonskompetanse
• Lærararbeidet i møte med det fleirkulturelle klasserommet
• Klasseleiing
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• Tilpassa opplæring og læringsfremmande vurdering
• Skule-heim-samarbeidet
• Skulen som organisasjon og samarbeid med andre instansar

Omfang:

1. år - ungdomssteget

• Haust: 5 dagar observasjonspraksis
• Vår: 20 dagar praksis

2. år - mellomsteget

• Haust: 15 dagar praksis
• Vår: 15 dagar praksis

3. år - 5. - 10. trinn

• Haust: 15 dagar praksis
• Vår: 15 dagar praksis

Syklus 2

Profesjonstema:

Vidareutvikle eigen lærarkompetanse. Gi ein meir inngåande kunnskap om læreprosessar, lærarens tilrettelegging for læring av fag og forskings- og utviklingsarbeid.

Dette omhandlar:

• Læringsleiing og djupare forståing av elevmangfald
• Forskings- og utviklingsarbeid relatert til skulen
• Utvikling av endringskompetanse

Omfang:

4. år - 5. - 10. trinn

• Haust: 10 dagar praksis og
• Vår: 20 dagar praksis, derav 10 dagar klasse-/trinnovertaking

Det fleirkulturelle og internasjonale perspektivet er forankra i alle fag og alt lærararbeid i lærarutdanninga. Utdanninga førebur studenten på det internasjonale og fleirkulturelle læringsmiljøet som ventar i praksisperiodane og i framtidig yrke som lærar blant anna gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forsking, faglitteratur og nettressursar.

Det blir lagt til rette for at delar av utdanninga kan takast i utlandet gjennom dei internasjonale avtalane lærarutdanninga har etablert. Dette gjeld både fagstudium og praksisopphald. 6. semester er spesielt tilrettelagt for utvekslingar, men det er også mogleg andre semestre avhengig av eige fagval. Det 6. semesteret, det internasjonale semesteret, er ikkje bare lagt opp med tanke på utveksling, men også med internasjonalt perspektiv for studentar som studerer heime. Det fagovergripande temaet dette semesteret er internasjonal utdanning. Læringsarbeidet på campus nyttar den ressursen internasjonale studentar og dei utanlandske forelesarane som lærerarane våre samhandlar med, innehar. Det vil også bli trekt vekslar på kompetansen til internasjonale organisasjonar som Redd Barna og Røde Kors. Pensum i alle fag inneheld oppdatert litteratur på engelsk. Det er i løpet av studiet mogleg å velje engelskspråklege emne der interne studentar møter internasjonale studentar. Den internasjonale dimensjonen blir tillagt auka vekt gjennom utdanningsløpet. I kvar fagplan er det beskrive korleis dei ulike studiefaga arbeider med internasjonalisering.

Arbeidskrav skal vere levert/utført innan fastsette fristar. Gyldig fråvær dokumentert med for eksempel sjukemelding, gir ikkje fritak for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlenga frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav blir avtalt i kvart enkelt tilfelle med den aktuelle læraren.

Arbeidskrav skal vurderast til ”Godkjent” eller ”Ikkje godkjent”. Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga ”Ikkje godkjent”, har som hovudregel høve til ei ny innlevering/forsøk. Studenten må da sjølv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglæraren. Studentar som ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen og som ikkje har dokumentert gyldig årsak, har ikkje krav på nytt forsøk.

Nærare informasjon om arbeidskrav finst i den enkelte emneplan og i fagplan for praksis.

Krav om deltaking og fleirfaglege opplegg

Grunnskulelærarutdanningane utdannar studentar til eit yrke som ikkje kan lærast eine og åleine gjennom å lese teori. Mykje av kunnskapen må utviklast saman med andre gjennom samtalar, diskusjonar, gruppearbeid, kvarandreundervisning m.m. I tillegg er det ei løpande skikkaheitsvurdering gjennom lærarstudiet. På grunn av dette er mykje av den timeplanlagte undervisninga på syklus 1, dei første 3 åra, obligatorisk. På syklus 2, 4. og 5. studieår, er det noke obligatorikk knytt til bestemte aktivitetar.

Det er krav om deltaking på det tverrprofesjonelle undervisningsopplegget INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må vere godkjent for å få tildelt vitnemål. Dette kravet gjeld for kull i utdanninga med oppstart hausten 2020 eller seinare.

Andre krav om deltaking er nedfelt i den enkelte fag- og emneplanen og i fagplan for praksis. Det er i tillegg krav om deltaking knytt til fleirfaglege opplegg, og desse må vere godkjende for å kunne gå opp til eksamen i emnet som studenten tar det gjeldande semesteret.

Nærmare informasjon om fleirfaglege opplegg i 1. - 3. semester er lagt inn i emneplanane.

I 4. semester er det to fleirfaglege opplegg med krav om obligatorisk deltaking:

• Demokrati og menneskerettar

Det er krav om at studenten må delta i dei fleirfaglege øktene og utføre arbeidsoppgåver som er inkludert i opplegget. Ved fråvær over 20 % må studenten gjere eit kompensatorisk, skriftleg arbeid. Krav om innhald og omfang til det kompensatoriske arbeidet avheng av dei fleirfaglege og didaktiske perspektiva studenten har mista på grunn av fråværet.

• Førstehjelpskurs i teori og praksis

Førstehjelpskurset vil foregå over tre dagar med både teoretiske og praktiske økter. Det er krav om at studenten må delta på alle øktene. Fråvær på dei teoretiske øktene må kompenserast med ein skriftleg tekst om temaet/temaa som vert tatt opp i undervisninga. Krav om antal ord i teksten vil vere styrt av kor mange økter studenten ikkje har deltatt på.

I 6. semester er det også to fleirfaglege opplegg med krav om obligatorisk deltaking:

• Internasjonale dagar

Det er krav om at studenten må delta i dei fleirfaglege øktene og utføre arbeidsoppgåver som er inkludert i opplegget. Ved fråvær over 20 % må studenten gjere eit kompensatorisk, skriftleg arbeid. Krav om innhald og omfang til det kompensatoriske arbeidet avheng av dei fleirfaglege og didaktiske perspektiva studenten har mista på grunn av fråværet.

• Berekraft, innovasjon og entreprenørskap

Det er krav om at studenten må delta i dei fleirfaglege øktene og utføre arbeidsoppgåver som er inkludert i opplegget. Ved fråvær over 20 % må studenten gjere eit kompensatorisk arbeid, enten i form av deltaking i tilsvarande opplegg neste studieår eller i liknande opplegg i regi av Ungt Entreprenørskap.

Desse blir konkretisert i årsplanen for studieåret som er klar ved byrjinga av studieåret.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte.

Vurderingsformene som brukes i emnene er beskrevet i hver enkelt emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens masteroppgave.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

HjemmeeksamenGår over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

ProsjekteksamenGår over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamenGjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Skriftlig eksamen under tilsynGjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Kombinert eksamen/vurderingEksamensform som kombinerer skriftlig arbeid og muntlig presentasjon, hvor begge elementer teller i eksamensresultatet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

VurderingsuttrykkVurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamenNy og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlig eksamen. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Karakteren på den skriftlige delen av masteroppgaven kan påklages. Hvis karakteren endres som følge av ny sensur, må studenten fremstille seg til ny muntlig eksaminasjon.

Godkjent av studieutvalet 16. november 2016.

Redaksjonell endring lagt inn 29. mai og 5. juni 2018 og 7. mars og 25. juni 2019.

Revisjon godkjent av utdanningsutvalet 25. januar 2021.

Redaksjonell endring lagt inn 11. mai 2021.

Gjeldande frå haustsemesteret 2021.

Gradert skala A-F.

Mat og helse 1 (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 og trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 og trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Mat og helse som lærerutdanningsfag

Mat og helse er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og er det eneste skolefaget som har et innhold og arbeidsmåter der elevene kan lære å løse praktiske oppgaver og tilegne seg teori om mat og kosthold, ernæring, helse, hygiene, miljø og forbruk. Faget er satt sammen av naturfaglige, ernæringsfaglige, samfunnsfaglige og praktiske deler. Faget gir kunnskap om måltidet og hvordan måltidene er en del av vår danning. Fagdidaktikken gir kunnskap om og innsikt i mat og helse-faget som undervisningsfag og ulike sider ved det å legge til rette for at elever i grunnskolen skal lære faget. Gjennom studentaktive arbeidsformer gis det erfaring med å presentere og diskutere fagdidaktiske emner.

Studentene skal gjennom studiet utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende (forebyggende), miljømessige og kulturelle dimensjoner (enkeltindivider og samfunn). Mat og helse skal fremme forståelse og respekt for norske, samiske og andre lands mattradisjoner og -kultur.

Gjennom faget kan studenten lære å foreta bevisste valg som gjelder egen helse og eget miljø samt å omsette dette i praktisk handling. Gjennom praktisk arbeid får studenten kompetanse i å lage trygg og ernæringsmessig god mat.

Grunnskolelærere må ha kjennskap til bærekraftig utvikling og kunnskaper om lokale og globale miljøutfordringer. Produksjon og omsetning av varer i vårt moderne samfunn gir mange valgmuligheter og stiller krav til forbrukernes kompetanse slik at en kan gjøre bevisste valg om egen helse og miljø.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Mat og helse (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Fagovergripende tema

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

I mat og helse er teoretiske og praktiske/didaktiske arbeidsoppgaver nært knyttet sammen. Studentene vil derfor møte varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder som forelesninger, individuelle oppgaver og gruppeprosjekter, praktiske leksjoner, studentledete leksjoner, veiledning av praktiske og teoretiske oppgaver. Disse arbeidsformene, samt pensum, vil gi studentene kunnskap om klasseledelse knyttet til fagets egenart, samt kjennetegn ved lærerrollen i faget.

Begynneropplæring (gjelder trinn 1-7)

Studenten vil jobbe med begrepsforståelse knyttet til redskaper og måleenheter. Dette er viktige forutsetning i faget mat og helse og for arbeid i andre fag.

Tilpasset opplæring

Retten til tilpasset opplæring er forankret i opplæringsloven med forskrift. Tilpasset opplæring kjennetegnes av variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter. Denne praktiske tilnærmingen til lærestoffet, som kjennetegner mat og helse, kan styrke tilpasset opplæring og kan brukes flerfaglig.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Vurdering i mat og helse omfatter blant annet hvordan et produkt lages og leseforståelse av en oppskrift. Studentene må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Mat og helse skal gi opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultat, og i å gi tilbakemeldinger som støtter deres læring.

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdigheter skriving, lesing og regning, samt bruke muntlige og digital ferdigheter, vektlegges. Studentene vil gjennom praktisk arbeid og skriftlige aktiviteter få kjennskap til hvordan faget kan bidra til en dypere forståelse av de grunnleggende ferdighetene.

Digital kompetanse

Studentenes digitale ferdigheter oppøves blant annet gjennom praktiske arbeidskrav knyttet til digitale ressurser som kostberegningsoppgave og ulike nettsteder. Videre er informasjonsinnhenting og kildekritikk viktig i faget. Studentene vil måtte utøve kildekritikk ved oppgaveskriving og vurdering av nettsteder (arbeidskrav).

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Faget har den flerkulturelle skolen som fokus. Matvaner reflekterer valg, kulturelle uttrykk og religiøse overbevisninger. Det legges vekt på ulike matretter inkludert norsk mattradisjon, samisk mat, vegetar og matretter fra ulike deler av verden. Studentene vil få kjennskap til tilrettelegging av mat fra ulike kulturer og religioner og kunnskaper om tilrettelegging vedrørende helsemessige hensyn som allergier og som laktoseintoleranse.

Yrkesretting (gjelder trinn 5-10)

Gjennom undervisning i faget mat og helse kan framtidige lærere i faget motivere elevene i grunnskolen til ta videreutdanning, som for eksempel kokk- og servitørfag. Opplæringen skal bidra til å utvikle studentens forståelse av og ferdigheter innen tilberedning, anretning og servering av mat og drikke.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Når det gjelder hovedområdene mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur, kan studentene få en forståelse for at teoriundervisningen må være på et høyere nivå i høyere klassetrinn. På lavere trinn vektlegges mer teoriundervisning om matvarene mens næringsinnhold og næringsstoffer utdypes mer i de høyeste klassetrinnene.

Estetiske arbeidsmåter

Den estetiske dimensjonen består av tre hovedelementer: Estetisk opplevelse, estetisk erfaring/praksis og estetisk kritikk. Gjennom evne til å skape, sanse og kommunisere kan studentene få et reflektert forhold til den estetiske dimensjonen i faget. Gjennom praktiske leksjoner og arbeidskrav vil studentene arbeide med det estetisk. Studentledete leksjoner er et arbeidskrav hvor den estetiske dimensjon er vektlagt. Det skal holdes en forevisning eller demonstrasjon av en rett. Arbeidsmåte og sluttresultatet skal være estetisk også med hensyn til farge.

Internasjonale perspektiver

Undervisningen i ett eller flere av temaene i mat og helse kan bli gitt på engelsk, samt at noe pensum er engelskspråklig. Faget har den flerkulturelle sammensatte skolen som fokus. Matvaner reflekterer valg, kulturelle uttrykk og religiøse overbevisninger, og studentene vil få kunnskap om dette gjennom praktiske og teoretiske oppgaver.

Praksistilknytning

Mat og helse har et innhold og arbeidsmåter der studentene skal lære å løse praktiske oppgaver og tilegne seg teori om mat og kosthold, ernæring, helse, hygiene, miljø og forbruk. Praktiske leksjoner er en stor del av undervisningen og er lett overførbare til undervisning i skolen. Et nært samarbeid mellom praksislærere og faglærere er vesentlig for at den didaktiske og teoretiske forankringen i faget skal synliggjøres.

Forskningsforankring

Fagets stadige endring og utvikling krever kontinuerlig oppdatering innen forskning og videreutvikling av egenkompetanse. Forskningsforankringen er sikret ved oppdatert litteratur som er nært knyttet til forskning.

Psykososialt læringsmiljø

Trivsel er viktig for all læring, også i mat og helsefaget. Studentene lærer gjennom leksjoner å ha fokus på den enkelte elev. Studenten skal kunne legge til rette for praktiske mestringsopplevelser og bidra til at elevene føler seg trygge og får en opplevelse av å bli sett.

Samiske forhold og rettigheter

Faget mat og helse omhandler temaet samiske mattradisjoner. Studenten vil møte dette både i pensum og i praktiske leksjoner ved tilberedning av samiske retter.

Bærekraftig utvikling

Mat og helse skal kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Det flerfaglige arbeidet tar for seg bærekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag, og sentrale temaer er produksjon, transport og konsum av mat.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanene og i praksisplanene for trinn 1-7 og trinn 5-10.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er)og som går fram av emneplanene for mat og helse og fronter. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Mat og helse er et fag der mye av kunnskapen vanskelig kan tilegnes på annen måte enn gjennom praktisk deltaking. Krav om deltakelse i det praktiske arbeidet er nødvendig for å kunne ha tilstrekkelige kunnskaper til å kunne utføre lærerrollen i mat og helse. Likeledes er det teoretiske leksjoner som omhandler fagdidaktikk og andre temaer som matvarekunnskap viktig for utføring av lærerrollen. Samhandling, drøfting, refleksjon og vurdering skjer i undervisningen. Det legges vekt på planlegging, gjennomføring og vurdering av praktiske undervisningsopplegg tilpasset grunnskolens pensum. Også ut fra en ressursmessig situasjon (utføring, planlegging og innkjøp av matvarer), er det nødvendig med krav om deltakelse. Det er derfor krav om deltakelse i alle praktiske leksjoner og flere teoretiske leksjoner. Dersom studentene ikke oppfyller kravet om deltaking (80 %), må de levere kompensasjonsoppgaver om sentrale temaer.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse er det krav til tilstedeværelse og andre arbeidskrav.

Aktiviteter med krav om deltakelse og informasjon om de ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i emneplanen.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bstått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Dette emnet tar for seg mat satt i sammenheng med livsstil og forbruk. Didaktiske perspektiver knyttet til fagområdet er vesentlig i emnet. Alle temaene omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeid i faget. I tråd med de nasjonale retningslinjer for utdanningen legges det særlig vekt på mat og måltiders helsemessige dimensjon. Praktisk arbeid vil bli vektlagt og vil bli sett i lys av aktuell teori.

Tema 1 Mat og livsstil

• Norsk ernæringspolitikk og ernæringskunnskap
• Nasjonale kostanbefalinger og helsefremmende livsstil
• Mattrygghet og matvarehygiene
• Matallergi og matintoleranse
• Ferdigheter, praktiske metoder og ferdigheter og bruk av redskaper
• Vurdering og praktisering av ulike oppskrifter
• Måltidets helhetlige presentasjon

Tema 2 Mat og forbruk

• Varemerking, produksjon og valg av råvarer
• Begrepet trygg mat
• Produktinformasjon og reklame
• Miljøbevissthet og bærekraftig utvikling
• Viktige lover og forskrifter som gjelder forbrukerens rettigheter og plikter
• Gjenbruk og gjenvinning

Tema 3 Mat og kultur

• Måltidsskikker til hverdag, høytid og fest
• Kunnskap om Norsk tradisjonsmat
• Mat i ulike kulturer og religioner
• Samisk mattradisjon
• Hvordan matkultur skaper identitet
• Fagets historie
• endringer i arbeidsfordeling, arbeidsoppgaver og likestilling
• endringer i redskaper, tillagingsmåter og matvaner frem til i dag
• Naturen som ressurs i matlagingen

Tema 4 Fagdidaktikk

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i grunnskolen
• Skole- hjemsamarbeid
• Tilpasset opplæring
• IKT - søke etter informasjon, presentere og sammenligne og vurdere næringsinnhold
• LMS - felles læringsplattform
• Entreprenørskap og/ eller produktutvikling
• Flerkulturelle problemstillinger
• Likestilling