Programplaner og emneplaner - Student

EPN-V2

Programme name, Norwegian: Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7

Valid from: 2017 FALL

ECTS credits: 300 ECTS credits

Duration: 10 semesters

Schedule: Here you can find an example schedule for first year students.

Programme history

Introduction

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) utdanner dyktige lærere til norsk skole. I løpet av grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 skal studentene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse som setter dem i stand til å forholde seg til hele mennesket gjennom undervisningen og læringen i fagene. Studentene vil gjennom sin integrerte, profesjonsnære, forskningsbaserte og utviklingsorienterte grunnskolelærerutdanning utvikle solid kunnskap i fag, fagdidaktikk og pedagogikk, og solide ferdigheter i å undervise i fagene, lede en klasse og fylle rollen som kontaktlærer.

Grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 er en femårig integrert masterutdanning (300 studiepoeng) som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstillinger i grunnskolens 1.-7. trinn. Utdanningen legger vekt på både breddekunnskap i fag og faglig spesialisering og fordypning.

Forskning viser at de første skoleårene er avgjørende for senere skolegang og yrkesliv. Begynneropplæring er et sentralt tema i alle lærerutdanningsfagene, men det legges i særlig grad vekt på den første lese-, skrive- og matematikkopplæringen i det tredje semesteret av utdanningen.

I alle fag i utdanningen blir det vektlagt å utvikle profesjonsrelevant digital kompetanse og ferdigheter i bruk av estetiske arbeidsformer, og en flerfaglig og mangfoldig dimensjon vil være et gjennomgående trekk. Grunnleggende ferdigheter i alle fag og utvikling av studentenes kompetanse i forskning og utvikling (FoU) fram mot en praksisrettet masteroppgave har også en sentral plass i utdanningen.

Blant annet i arbeid med psykososialt læringsmiljø møter studentene studenter fra andre profesjonsutdanninger ved HiOA, som barnevernspedagogutdanningen, helsesøsterutdanningen og barnehagelærerutdanningen, for å lære om andre profesjoner og samtidig bli mer bevisst sin egen. Gjennom slike møter opparbeides en tverrprofesjonell kompetanse.

Target group

Målgruppen for studiet er personer som ønsker å arbeide som grunnskolelærer på 1.-7. trinn.

Admission requirements

Generell studiekompetanse.

Minst snittkarakter 3 i norsk (hovedmål, sidemål og muntlig)
Minst snittkarakter 4 i matematikk (kan erstattes av bestått fag på høyere nivå fra videregående skole)
Minst 35 skolepoeng

Det er ikke mulig å søke opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse.

Learning outcomes

Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter. Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det skal være et fundament for arbeid i skolen og videre kompetanse- og profesjonsutvikling, slik det er definert i § 2 "Læringsutbytte" i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7:

Kunnskap

Kandidaten

har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk/spesialpedagogikk
har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)
har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i utdanningsløpet barnehage - skole og om overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse og vurdering av elevers læring og hva som fremmer læring i fagene
har inngående kunnskap om læringsteori og barns utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.

Ferdigheter

Kandidaten

kan undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre
kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning
kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling
kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser

Generell kompetanse

Kandidaten

kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Content and structure

Videreutdanningen om vurdering av barnets beste er et samarbeid mellom OsloMet - storbyuniversitetet og VID vitenskapelige høgskole. Studiet er et oppdrag og finansiert fra Barne- og likestillingsdepartementet. Videreutdanningen inngår i regjeringens strategi for å løfte kompetansen i det kommunale barnevernet, og skal gi barnevernsarbeidere mulighet til faglig fordypning og spesialisering på masternivå. Videreutdanningen kan inngå i master i sosialt arbeid ved VID vitenskapelig høgskole som erstatning for valgfrie emner og som del av master i sosialfag ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Barnets beste er et grunnleggende rettsprinsipp både nasjonalt og internasjonalt. FNs barnekonvensjonen fastslår at prinsippet om barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Barnevernsloven sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Det er likevel ikke alltid gitt hvilke forhold en skal legge vekt på i vurderingen av barnets beste. Barnets beste er et normativt begrep som kan fylles med forskjellig innhold. I utdanningen vil studentene drøfte hvordan ulike perspektiver kan føre til ulike fokus for vurderingen av barnets beste. I en videreutdanning om barnets beste står en drøfting av innholdet og en kritisk tilnærming til hva som ligger i prinsippet om barnets beste sentralt.

Både dagens barnevernslov, saksbehandlingsrundskrivet og barnevernlovutvalgets forslag peker på forhold som bør inngå i vurderingen av barnets beste, som også vil legge føringer for hvilke områder barnevernet må ha kunnskap om, og som kunnskapen må analyseres i lys av. Det dreier seg for eksempel om hvorvidt tiltak bidrar til å beskytte barnet i tilstrekkelig grad, opprettholde viktige relasjoner og kontinuitet. Videreutdanningen bygger på de sentrale juridiske rammene for vurderingen av barnets beste, og kunnskap fra ulike fag og perspektiver. Barn som aktører og samarbeid/partnerskap med foreldre blir vektlagt. Utdanningen har som utgangspunkt et kunnskapsbasert barnevern innebærer at god fagutøvelse baserer seg på best mulig tilgjengelig vitenskapelig kunnskap sammen med utøvernes erfaringer, kritiske og etiske vurderinger, brukernes preferanser og kontekstuelle hensyn.

Optional course Spans multiple semesters

1st year of study

1. semester

Mathematics 1, Subject 1

M1GMT1100 10.0 ECTS

Norwegian 1, Subject 1

M1GNO1100 10.0 ECTS

Practical Training, 1st Year

M1GP1000 0.0 ECTS

Pedagogy, Subject 1

M1GPE1100 10.0 ECTS

2. semester

INTERACT1 The Same Child - Different Arenas

INTER1100 0.0 ECTS

Mathematics 1, Subject 2

M1GMT1200 10.0 ECTS

Norwegian 1, Subject 2

M1GNO1200 10.0 ECTS

Pedagogy, Subject 2

M1GPE1200 10.0 ECTS

Practical Training, 1st Year

M1GP1000 0.0 ECTS

2nd year of study

3. semester

INTERACT2 Communication with Children, Youth and their Families

INTER1200 0.0 ECTS

Mathematics 1, Subject 3

M1GMT2100 10.0 ECTS

Norwegian 1, Subject 3

M1GNO2100 10.0 ECTS

Practical Training, 2nd Year

M1GP2000 0.0 ECTS

Pedagogy, Subject 3

M1GPE2100 10.0 ECTS

M1GEN2200 15.0 ECTS

Elective Subjects - RLE1

4. semester

Religion, Philosophy of Life and Ethics 1, subject 1

M1GRL2100 15.0 ECTS

Religion, Philosophy of Life and Ethics 1, Subject 2

M1GRL2200 15.0 ECTS

Elective Subjects - Physical Education 1

English 1, Module 2

M1GEN2200 15.0 ECTS

Elective Subjects - English2

5. semester

English 2, Module 3

M1GEN3100 30.0 ECTS

Elective Subjects - RLE1

6. semester

Religion, Philosophy of Life and Ethics 1, subject 1

M1GRL2100 15.0 ECTS

Religion, Philosophy of Life and Ethics 1, Subject 2

M1GRL2200 15.0 ECTS

Elective Subjects - RLE2

5. semester

Religion, Philosophy of Life and Ethics 2, Subject 3

M1GRL3100 30.0 ECTS

Elective Subjects - Physical Education 1

6. semester

Physical Education 1, Subject 1

M1GKP2100 30.0 ECTS

Elective Subjects - Physical Education 2

M1GNO3100 30.0 ECTS

Elective Subjects - Social Studies 1

6. semester

Social Studies 1, Part 1

M1GSF2100 15.0 ECTS

Social Studies 1, Part 2

M1GSF2200 15.0 ECTS

Elective Subjects - Social Studies 2

5. semester

Social Studies 2, Part 2

M1GSF3100 30.0 ECTS

4th year of study

7. semester

Practical Training, 4th Year

M1GP4100 0.0 ECTS

Philosophy of Science and Research Methods

MGVM4100 15.0 ECTS

8. semester

Practical Training, 4th Year

M1GP4200 0.0 ECTS

Pedagogy 2, Subject 1

M1GPE4100 15.0 ECTS

Elective Subjects - English and English Subject Pedagogy 1

7. semester

English and English Subject Pedagogy I

MGEN4100 15.0 ECTS

Elective Subjects - English and English Subject Pedagogy 2

8. semester

English and English Subject Pedagogy 2

MGEN4200 15.0 ECTS

Elective Subjects - Physical Education 1

7. semester

Physical Education Subject Pedagogy 1

MGKP4100 15.0 ECTS

Elective Subjects - Physical Education 2

8. semester

Physical Education Subject Pedagogy 2

Internationalisation

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og alt lærerarbeid i lærerutdanningen. Utdanningen forbereder studenten på det internasjonale og flerkulturelle læringsmiljøet som venter i praksisperiodene og i framtidig yrke som lærer blant annet gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

I utdanningen legges det til rette for at deler av utdanningen kan tas i utlandet gjennom de internasjonale avtaler lærerutdanningen har etablert. Dette gjelder både fagstudium og praksisopphold. 6. semester er spesielt tilrettelagt for utvekslinger, men er også mulig andre semestre avhengig av eget fagvalg. Det 6. semesteret, det internasjonale semesteret, er ikke bare lagt opp med tanke på utveksling, men også med internasjonalt perspektiv for studenter som studerer hjemme. Det fagovergripende temaet dette semesteret er internasjonal utdanning. Læringsarbeidet på campus benytter seg av den ressursen internasjonale studenter og de utenlandske forelesere våre lærere samhandler med, innehar. Det vil også trekkes veksler på kompetansen til internasjonale organisasjoner som Redd Barna og Røde Kors. Pensum i alle fag inneholder oppdatert litteratur på engelsk. Det er i løpet av studiet mulig å velge engelskspråklige emner der interne studenter møter internasjonale studenter. Den internasjonale dimensjonen blir tillagt økt vekt gjennom utdanningsløpet. I fagplanene er det beskrevet hvordan de ulike studiefagene arbeider med internasjonalisering.

Work requirements

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den fagansvarlige.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte fag- og emneplan.

Krav om deltakelse

Krav om deltakelse er nedfelt i den enkelte fag- og emneplan og i plan for praksis. Det kan også være krav om deltakelse knyttet til fagovergripende perioder. Disse konkretiseres i årsplanen for studieåret som er klar ved studieårets begynnelse.

Assessment

Studenten møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet. Dette har to hensikter, både å kunne vurdere alle sider ved studentenes lærerkvalifisering, samt å gi studentene erfaring med ulike vurderingsmetoder som er relevante for deres seinere arbeid i skolen med elevenes læring og vurdering. Nærmere informasjon finnes i den enkelt fag- og emneplan.

Other information

Læringsmiljø og studieinnsats

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 er et femårig heltidsstudium som kvalifiserer for kyndig yrkesutøvelse. Gode læringsprosesser er den beste motivasjon til innsats. Tiltak som utdanningen vil satse spesielt på for å sikre en høy studieinnsats:

Det gis relevant undervisning som er koblet til studentenes for- og etterarbeid, alene og i grupper
Vurderingsordninger og vurderingskriterier er tydelig relevante for framtidig yrke og knyttet til det jevne arbeidet gjennom semesteret
Det legges til rette for jevn arbeidsbelastning gjennom semesteret, blant annet ved at arbeidskrav og andre oppgaver er tilgjengelige i god tid
Studentenes studiemiljø evalueres jevnlig, og tiltak vurderes og følges opp
Studentene innkalles årlig til en kontaktlærersamtale
Studentene velger ved starten på hvert studieår representanter til fagutvalg for fagene Fagutvalgene møter faglærere og studieleder med jevne mellomrom
Fagutvalgene, studieevalueringene og kontaktlærersamtalene er viktige elementer i høgskolens kvalitetssikringssystem

Progresjonskrav i studiet

For å kunne starte i tredje studieår må minst 90 studiepoeng fra utdanningens to første studieår være bestått. Alle eksamener fra første studieår må være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studieår.

For å kunne starte i fjerde studieår må alle eksamener til og med femte semester være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i tredje studieår.

I tredje studieår skal studentene skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom et undervisningsfag og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven må være bestått før studentene kan begynne på masteroppgaven.

Bestemmelser med hensyn til bestått praksis

Progresjonskrav

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i syklus 1. Praksis tredje år syklus1 må være bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.

Antall forsøk bestå praksis

Dersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 8-4).

Skikkethet

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig

fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.