MGMU4200 Music and Music Education 2 Course description

Musikk og musikkdidaktikk (15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Gjennom fagfordypningen i musikk og musikkdidaktikk vil studentene utvikle inngående kunnskap om musikk både som vitenskapsfag og som skolefag. Sentralt i fagfordypningen er forholdet mellom musikk og læring i et multikulturelt samfunn i stadig forandring. I løpet av kurset får studentene innsikt i sentrale teoretiske perspektiver innenfor forskningsfeltet musikkpedagogikk/musikkdidaktikk og utvikler forsknings- og utviklingskompetanse som er relevant for dette feltet. Studentene skal bli i stand til å produsere ny kunnskap om hvordan teori, praksis og forskning samspiller i utviklingen av forskningsfeltet, og til kritisk refleksjon omkring musikkens, musikkundervisningens og musikkfagets rolle i skolen. Emnene skal gi et grunnlag for selvstendig arbeid med egen masteroppgave. Fagfordypningen inkluderer imidlertid også musikkutøving og praktiske tilnærminger til ulike typer av musikkundervisning.

Kurset er åpent for internasjonale studenter. Det innebærer at det vil bli holdt på engelsk dersom internasjonale studenter deltar, men at det i motsatt tilfelle vil holdes på norsk. Det finnes også en fagplan på engelsk.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Opptak til Musikk og musikkdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng Musikk på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Musikk og musikkdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Musikk og musikkdidaktikk 1, Musikk og musikkdidaktikk 2 og Musikk og musikkdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner, i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagfordypningen i musikk og musikkdidaktikk presenterer en rekke ulike perspektiver på musikkundervining. Den har et særlig fokus på musikkundervisning i skolen, men inkluderer også ulike komparative perspektiver, for eksempel likheter og ulikheter mellom skolefag, musikalske kuturer og sjangre, og mellom det lokale og det globale. Disse perpektivene er relevante for å problematisere og reflektere over hensikten med og målet for musikkundervisning.

De ulike temaene som inngår i studiet er fordelt slik over de tre emnene:

Musikk og musikkdidaktikk 1: Musikkundervisning i det 21. århundret

Musikk i et maktperspektiv

Musikkundervisning, populærmusikk, medier og digitalisering

Psykologiske perspektiver på musikkundervisning

Perspektiver på musikkpedagogisk praksis: Planlegging og vurdering

Etiske perspektiver på musikkundervisning

Musikk og musikkdidaktikk 2: Kreativitet, musikkteknologi og kulturelt mangfold

Musikkdidaktisk teori og musikkpsykologi

Perspektiver på musikkpedagogisk praksis: Kreativitet og komposisjon

Populærmusikk, musikkteknologi og musikkundervisning

Flerkulturelle og etnologiske perspektiver på musikkbegrepet og musikkundervisning

Musikk og musikkdidaktikk 3: Musikklæreren som forsker

Musikkpedagogisk grunnlagstenkning

Musikkpedagogikk/musikkdidaktikk som forskningsfelt

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Arbeidet og undervisningen i faget veksler mellom forelesninger, seminargrupper, praktisk prosjektarbeid, responsbasert arbeid i tekstverksted, veiledning og selvstendig arbeid, alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. En stor del av undervisningen vil foregå som tema- og blokkundervisning. Det legges vekt på studentaktive og dialogiske læringsformer. Faget krever stor grad av selvstendig arbeid med å lese, reflektere over og diskutere pensumtekster.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Læreren er en viktig faktor for elevenes læring. I musikkfaget er det imidlertid ikke bare målbar og synlig læring hos enkelteleven som står i høysetet, men like mye musikkopplevelser som ikke kan måles eller uttrykkes i ord. Læreren har makt til både å skape gode opplevelser, men dessverre også til å krenke enkeltelever gjennom sitt musikk- og elevsyn. En dypere forståelse av elevmangfold i musikkfaget innebærer refleksjon over hvordan det kan skapes rom for musikkopplevelser og mestringsfølelse for alle og på alle nivåer i klasserommet. FNs menneskerettighetserklæring anerkjenner alle menneskers iboende verdighet, og at undervisning skal gjenspeile denne grunnleggende verdien. Barnekonvensjonen sier at barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv skal respekteres og fremmes, og at tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter skal oppmuntres. Den sier dessuten at intet barn skal utsettes for nedverdigende behandling. Dette oppmuntrer til en fordypet refleksjon over etiske perspektiver på musikkundervisning.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Studiet bygger på aktuell forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Gjennom studiet skal studentene få dypere innsikt i og erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen. Dette forsknings- og utviklingsarbeidet knytter seg til det norske og internasjonale forskningsfeltet musikkdidaktikk/musikkpedagogikk (Music Education) og danner grunnlaget for arbeidet med masteroppgaven.

Utvikling av endringskompetanse

Studentenes endringskompetanse utvikles i møte med teoretisk og praktisk fagkunnskap, samt gjennom felles refleksjon over egen praksis. I studiet får studentene fordypet innsikt i samspillet mellom musikkfaglig og musikkdidaktisk kompetanse, læreridentitet og profesjonsutøvelse. Gjennom impulser fra pensumlitteraturen, som i syklus 2 gjerne representerer kritiske perspektiver på læring og utdanning, og ved anvendelse av studentaktiv og dialogisk undervisning, settes studentene i stand til å måtte forholde seg til andres syn og nye perspektiver. Derved utfordres studentene til å bevege seg bort fra skråsikre standpunkter, og til å i stedet utvikle et mer åpent og fleksibelt syn på faget og musikklærerrollen som innebærer en forståelse av at god profesjonsutøvelse alltid er gjenstand for forhandlinger. Slik vil studentene utvikle sin endringskompetanse.

Klasseledelse og lærerrollen

Musikk er et fag med mye lyd og aktivitet som fordrer en oppmerksom, tilstedeværende lærer i klasserommet. Å finne en balanse mellom positiv uro og et trygt læringsmiljø står sentralt når det gjelder klasseledelse i musikkfaget. Musikkfagets praktiske arbeidsmåter har i seg selv strukturerende elementer som i mange tilfeller gjør andre pedagogiske klasseledelsestiltak overflødige. For eksempel kan det å lede klassesang eller samspillsaktiviteter uten mange ord, men i stedet gjennom selv å synge og spille med, eller gjennom direksjon eller akkompagnement, være noen av musikklærerens naturlige redskaper for synlig eller klingende musikalsk klasseledelse som ivaretar balansen mellom arbeidsro og arbeidsglede på fagets premisser. På et mer uuttalt nivå vil også musikklærerens fagsyn, elevsyn og undervisningssyn påvirke hans eller hennes klasseledelse og lærerrolle – se forrige avsnitt og avsnittet om læringsledelse. For eksempel innebærer en grunnleggende dialogisk tilnærming til musikkundervisning at læreren ikke lukker dialogen i musikklasserommet ved å presentere musikalsk kunnskap og ferdigheter som noe entydig som krever fasitsvar. Dialogisk klasseledelse i musikk åpner i stedet for utforsking, undring og mangfold i musikklasserommet, noe som samsvarer med en holdning til musikkundervisning som er rustet for det 21. århundret.

Internasjonale perspektiver

Musikken er i seg selv internasjonal og flerkulturell, og undervisningen bærer preg av åpenhet mot andre land og kulturers musikk og tenkning. Denne åpenheten kommer også til uttrykk gjennom valg av pensumlitteratur, hvor vektleggingen av internasjonale perspektiver forsterkes utover i studiet. Det musikkdidaktiske/musikkpedagogiske forskningsfeltet er et mangfoldig og veletablert internasjonalt felt som studentene gradvis innvies i gjennom studiet. Deltakelse ved internasjonale forskningskonferanser sammen med studiets undervisere og forskere, enten på norsk jord eller i utlandet, vil være en måte å få innsikt i feltet på for studentene. I syklus 2 vil størstedelen av pensumlitteraturen være på engelsk og være hentet fra internasjonal forskningslitteratur.

Praksistilknytning

Musikk i lærerutdanningen er et profesjonsfag, og det legges vekt på at studentene får erfaring i planlegging og gjennomføring av musikktimer i skolen – i samarbeid med praksisskolen/praksisveileder og lærerne ved HiOA. I syklus 2 fordypes studentes refleksjon over egen praksis i lys av musikkdidaktisk forskningslitteratur som omhandler musikkpedagogisk praksis. De fleste studentene vil også selv gjennomføre undersøkelser i praksisfeltet i forbindelse med sine masterprosjekter.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og plan for praksis.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Musikk og musikkdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått.Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng)

Kunst og håndverk 2 (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 9. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 og trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 og trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Kunst og håndverk i utdanningen

Kunst og håndverk i grunnskolen er et allmenndannende fag som gjennom ulike estetiske læreprosesser skal gi elevene muligheter for å tilegne og nyttiggjøre seg de visuelt og fysisk sansbare ytringsformene som representerer vår kulturarv. Faget i lærerutdanninga omfatter design, kunst og arkitektur. I spennet mellom praktisk skapende arbeid, profesjonspraksis, fagteori og gjeldende læreplaner, legges det særlig vekt på at sammenhengene blir tydelige mellom egen faginnsikt og kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere i skolefaget kunst og håndverk.

Faget skal gi grunnleggende forståelse av læring i praktiske, utforskende og sansbart kommuniserende fagområder. Det kulturelle mangfoldet skal bli møtt med åpenhet i fagets skapende og kunstneriske ytringsformer. Kunnskap om fagets identitetsskapende karakter skal ivareta de kulturelle erfaringer studenter og elever bringer med seg. På tvers av landegrenser skal faget ta opp i seg kulturenes ytringsformer både i fortid og samtid. Faget skal gi innsikt i forholdet mellom kvalitet og forbruk, natur og kultur, og kunne bruke sin egenart som bindeledd i samarbeid på tvers av fag. Gjennom praktisk skapende arbeid og refleksjon, vil studenten utvikle kunnskap om didaktiske muligheter som ligger i håndverksmessige og kunstneriske språkformer. Faget skal fremme studentens kritiske bevissthet og vilje til å være en aktiv medskaper av kultur i vår samtid. Arbeidet skal på alle nivå omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformer vi finner i faget, i gjeldende læreplaner for grunnskolen og i praksisfeltet.

Kunnskap om elevenes livsverden, uttrykks- og læringsformer skal bidra til at studenten utvikler evner til elevaktive, undersøkende arbeidsmåter som stimulerer til faglig oppfinnsomhet, problemløsning, mestring, gjennomføringsevne og bærekraftig miljøtenkning. Studenten skal etter fullført utdanning kunne gi elevene begynneropplæring, være fortrolig med grunnleggende ferdigheter i faget, og kunne arbeide gjennomtenkt og ansvarlig med planlegging og tilpassing for elevenes læring.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10. Lærere som ønsker videreutdanning. Dette gjelder både Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng) og Kunst og håndverk 2 (30 studiepoeng).

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 og trinn 5-10 og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker særskilt opptak til Kunst og håndverk 2 mens de fortsatt er aktive på Kunst og håndverk 1, kan få opptak uten å ha fullført Kunst og håndverk 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Særskilt opptak til Kunst og håndverk 2 krever fullført Kunst og håndverk 1 eller tilsvarende. Dersom Kunst og håndverk 1 og Kunst og håndverk 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Kunst og håndverk 1 er bestått før studenten begynner på Kunst og håndverk 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng) består av et emne på 30 studiepoeng. Kunst og håndverk 2 er også et emne på 30 studiepoeng, og en del av dette emnet er FoU-oppgaven. Kunst og håndverk 2 bygger på Kunst og håndverk 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Fagovergripende emner

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Studenten skal utvikle identitet som kunst og håndverkslærer. Dette gjøres i samarbeid med praksisopplæringen. Gjennom undervisning ved HiOA og grunnskolepraksis i faget i Kunst og håndverk, skal studenten utvikle verdier, arbeids- og vurderingsformer som setter ham/henne i stand til å kunne lede elevgrupper og være en god rollemodell for trinn 1-7 og trinn 5-10 i grunnskolen. Læreryrket skal forankres i en reflektert etisk bevissthet om profesjonens samfunnsoppdrag. Undervisningen i Kunst og håndverk differensieres og tilpasses slik at lærestoffet om klasseledelse og lærerrollen rettes mot undervisning på trinn 1-7 og trinn 5-10.

Begynneropplæring (gjelder trinn 1-7)

Kunst og håndverk legger vesentlig vekt på begynneropplæring, som gir grunnlaget for elevenes utvikling og forutsetninger for videreutvikling av fagkunnskap. Kunnskap om barns utvikling i to- og tredimensjonal form er sentralt i begynneropplæringen. Studenten skal ha kunnskap om og erfaring med verktøy, materialer, teknikker som er egnet for Kunst og håndverksundervisning i 1. klasse. Studenten skal også kunne tilrettelegge ulike typer rom og verksteder tilpasset begynneropplæring. 1. studieår skal alle studenter ved Grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 gjennomføre et kurs i begynneropplæring, hvor Kunst og håndverk er ett av fagene som skal være med. Dette organiseres som et samarbeid med fagene på trinnet.

Tilpasset opplæring

Retten til tilpasset opplæring er forankret i opplæringsloven med forskrift. Tilpasset opplæring kjennetegnes av variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter. Kunst og håndverk gir studenten kunnskap om og ferdigheter i å anvende sansene i praktisk arbeid. Denne estetiske tilnærmingen til lærestoffet kan styrke tilpasset opplæring og kan brukes flerfaglig både på trinn 1-7 og trinn 5-10. Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger og utdanningen må sikre at studenten tilegner seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppen. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra læreplanen som medfører utvikling av individuelle opplæringsmål.

Vurdering – kartleggingsverktøy og oppfølging

Studenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Kunst og håndverk skal gi opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultat, og i å gi tilbakemeldinger som støtter deres læring. Studenten må også forstå og bruke ulike vurderingskriterier, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystem i oppfølging av elevenes læring og utvikling. Undervisning knyttet til sluttvurdering med karakter er spesielt rettet mot trinn 5-10.

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene å kunne lese, regne og skrive og bruke muntlige og digitale ferdigheter – er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i Kunst og håndverk. I Kunst og håndverk er grunnleggende ferdigheter blant annet beskrivende geometri, analytisk tegning, komposisjonsprinsipper, lese mønstre og arbeidstegninger, digital bilde- og videokompetanse, konstruksjonsoppgaver, muntlige og visuelle presentasjoner. Studentene får kunnskap om hvordan de kan arbeide med elevens utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget tilpasset trinn 1-7 og trinn 5-10.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i faget rettet mot både bruk som student, som framtidig lærer og i elevenes læringsarbeid. Det vil derfor bli brukt relevante digitale hjelpemidler i alle fagets emner. Det legges vekt på å utvikle studentenes digital kompetanse i og med bruk av digitale verktøy for alle deler av læringsarbeidet. Som framtidig lærer må studenten være i stand til å benytte digitale hjelpemidler i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer også å kunne velge og vurdere egnet digitale verktøy i elevenes læringsarbeid. For eksempel bruk av digitale programmer og digitale verktøy, så som bildebehandlingsverktøy og video- og redigeringsprogrammer. Videre er det viktig at det blir brukt digitale uttrykksformer i skapende arbeid. Det vil også innebære å arbeide med å bevisstgjøring ift. holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Kunst og håndverk inngår i en danningsprosess som sikrer at studenten innehar evne til å se en sak fra ulike sider og på se profesjonsutøvelsen ut fra ulike perspektiv. Studenten skal utvikle evnen til å analysere egne og andres holdninger og handlinger gjennom kritisk refleksjon, aleine og i et profesjonsfellesskap, og slik utvikle selvstendig handlingskompetanse og kunne ta egne valg. I undervisningen legges det stor vekt på praktisk arbeid i ulike materialer og teknikker. Dette innholdet og arbeidsmåtene gir også rom for å uttrykke seg og kommunisere på en annen måte enn gjennom verbalt språk.

Yrkesretting (gjelder trinn 5-10)

Skolen – og herunder kunst og håndverksfagets samfunnsoppdrag, er blant annet å bidra til et demokratisk samfunn gjennom å forberede elever for et framtidig yrkesliv. Studenten må derfor ha kunnskaper om og ferdigheter i faget som gjør dem i stand til å ivareta dette oppdraget i skolehverdagen. Kunst og håndverksfaget skal bevisstgjøre studenten på at de skal undervise elever som skal velge både studiespesialiserende fag og yrkesfag i videregående skole. Håndverkskunnskaper og –ferdigheter er særlig viktig for overgangen til yrkesfag i videregående skole.

Overgangen mellom trinnene

Studenten på trinn 1-7 skal etter endt utdanning ha kunnskap om overgangen fra barnehage til skole, og overgangen mellom barne- og ungdomstrinn. Studenten på trinn 5-10 skal etter endt utdanning ha kunnskap om overgangen mellom barne- og ungdomstrinn og overgangen fra ungdomstrinn til videregående skole. Kunnskap om barns utvikling i to- og tredimensjonal form er sentralt for å kunne utøve Kunst og håndverksfaget i alle disse overgangsfasene. Kunnskap om praktisk tilrettelegging av verksteder, materialkunnskap, håndtering av utstyr, verktøy og maskiner, HMS-regler, og rutiner samt fagdidaktiske tilpasninger til gjeldende trinn er særlig viktig i disse overgangsfasene.

Estetiske arbeidsmåter

Estetiske læringsprosesser gjennomsyrer hele kunst og håndverksfaget, og blir derfor konkretisert i læringsutbyttebeskrivelsene. I Grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7, 2. studieår bidrar kunst og håndverksfaget i prosjekt som gjennomføres av norskfaget.

Internasjonale perspektiver

Kunst og håndverk 1 og 2 omfatter lokal, nasjonal og internasjonal formkultur, kunst og kulturhistorie. På Kunst og håndverk 2 arrangeres det en studietur til utlandet.

Kunst og håndverk 1 har hovedsakelig pensum fra nordiske forfattere. Kunst og håndverk 2 har både nordisk- og engelskspråklig faglitteratur. HiOA ligger nært de store nasjonale kunst- og kulturinstitusjonene. Disse institusjonene viser også kunst av anerkjente kunstnere fra hele verden og gir dermed studentene direkte tilgang til det internasjonale kunstfeltet. På denne måten forberedes studenter på en eventuelt studentutveksling.

Praksistilknytning

Praksisstudiet er en integrert del av Kunst og håndverk i utdanningen. Dette innebærer å forberede studentene på praksis i skolefaget Kunst og håndverk, samt hvordan integrere estetiske arbeidsprosesser i andre skolefag. Faglærerne i Kunst og håndverk deltar i praksisoppfølging ute på skolene og veileder studenter i praksis, samt oppsummering i etterkant av praksis.

Forskningsforankring

Kunst og håndverksfaget er forskningsbasert og profesjonsrelevant. Kunst og håndverk 1 er en innføring i faget med faginnhold og pensum som ivaretar også forskningsforankringen. Kunst og håndverk 2 er en videreføring og fordypning i faget og er bygget opp rundt FoU-oppgave og praktisk utviklingsarbeid. Dette sikrer at studenten får innsikt i faget som forskningsfelt, samt faglig relevante forskningsmetoder og –tradisjoner. Studenten får med dette erfaring i å lese forskningslitteratur og vitenskapelige tekster, skrive selvstendig akademisk tekst, samt drive praktisk utviklingsarbeid på faglig godt nivå. Innholdet i undervisningen og faglitteraturen viser også progresjon fra Kunst og håndverk 1 til Kunst og håndverk 2.

Psykososialt læringsmiljø

I Kunst og håndverk undervises det hovedsakelig på verksted med tett oppfølging av den enkelte student i form av kontinuerlig individuell veiledning. På verkstedet er undervisningsmetodene i hovedsak praktiske. Dette gjør at studentene jobber tett sammen over tid. Denne arbeidsformen gir rom å skape et godt klassemiljø. På denne måten sikrer vi at studentene får den nødvendige ferdighet, kunnskap og kompetanse som en lærer må ha for å sammen med andre skolefag bidra til et trygt psykososialt skolemiljø og forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

Samiske forhold og rettigheter

Kunst og håndverk skal kvalifisere studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold som er relevant for faget. Samisk kunst- og formkultur er en viktig del av den felles kulturarven.

Opplæring for samiske elever står i en særstilling i norsk grunnopplæring. Studenten må derfor få kunnskap om det samiske innholdet i Kunst og håndverksfaget.

Bærekraftig utvikling

Kunst og håndverk skal kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Utdanningen skal gi forskningsbasert kunnskap om klima, miljø og utvikling og kompetanse i å støtte elevenes læring om, holdning til og handling for en bærekraftig utvikling. Studentene skal i Kunst og håndverk ha kunnskap om og ferdigheter innenfor gjenbruksdidaktikk. Materialkunnskap og håndverk sees i et bærekraftig perspektiv.

Praksisopplæring

Studenten skal blant annet få kjennskap til hvordan det arbeides med lokalt læreplanarbeid i Kunst og håndverk på praksisskolen. Studenten skal også fokusere på hvordan en organiserer undervisningen og arbeider på verksteder/ andre klasserom for å skape et godt og inkluderende læringsmiljø for elever i kunst- og håndverksundervisningen. I praksisopplæringen skal det på 2. studieår arbeides med grunnleggende ferdigheter i Kunst og håndverk. I praksisopplæring 3. studieår skal studenten spesielt jobbe med klasseledelse i Kunst og håndverk.

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Fordi det er vanskelig å tilegne seg praktisk/estetisk kunnskap på egen hånd, og fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om 80 % deltakelse på følgende aktiviteter: Innføringer, øvelser, veiledning og framlegg. Deltakelse er viktig for utvikling av kunnskap og forståelse i fagets praktiske, estetiske, didaktiske og teoretiske grunnlag, og nødvendig for å kunne mestre arbeidskravene.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Student som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til én ny innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer

Vurderingskriterier for emne 1 og deleksamen 1 i emne 2

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 i emne 2 (FoU-oppgaven)

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig.

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig.

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og sprpklig.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av

forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Kunst og håndverk 2 bygger på Kunst og håndverk 1 og skal bidra til fordypet kunnskap om praktisk arbeid og ferdigheter i verkstedene med tilhørende fagdidaktisk refleksjon. Emnet skal gi videre innsikt i fagets visuelle og materielle kulturforankring. Studenten skal i løpet av studiet videreutvikle egne praktiske ferdigheter - både analoge og digitale - og få erfaring med et utvalg av materialer, arbeidsmåter og tenkesett som gir læringsutbytte i tråd med læreplanen for trinn 1-7 og trinn 5-10. Fagdidaktisk refleksjon og forholdet mellom læreplan og profesjonspraksis problematiseres gjennom kritisk gransking av praksis og oppgaver, med fokus på undervisning, veiledning og vurdering. Sammenhenger mellom barns leik og læring løftes fram. Skapende arbeidsprosesser på verksteder knyttes til miljøbevisst bruk av materialer og produksjonsmetoder. Studiet vektlegger utvikling av evne til å oppfatte og forstå andres budskap og selv kunne kommunisere i visuelle og fysiske ytringsformer. Studenten blir i vesentlig grad utfordret til å lære i samhandling med andre. Forholdet mellom læreplan og profesjonspraksis problematiseres. Fagdidaktisk refleksjon er en integrert del av oppgaver, praktisk undervisning, veiledning og vurdering. Utforskende arbeid skal fremme studentens læring, selvstendighet, oppfinnsomhet, analytiske ferdigheter, gjennomføringsevne og kritiske refleksjon. Innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder skal bidra til utvikling av studentens selvstendighet, analytiske evner og kritiske refleksjon.

Deleksamen 1 (det praktiske utviklingsarbeidet) tar utgangspunkt i et selvvalgt emne innenfor gitt ramme som skal være tett knyttet til tema for deleksamen 2 (FoU-oppgaven). Formålet med det praktiske utviklingsarbeidet er at studentene skal arbeide praktisk skapende i et konkret materiale/konkret medium innenfor fagets hovedområder. Verkstedarbeid og utvikling av håndverksferdigheter - og håndlag i vid betydning - er sentralt. I tillegg knyttes tematikken til relevant fagstoff og didaktikk. Studenten arbeider parallelt med Praktisk utviklingsarbeid og FoU-oppgaven. Innholdet i undervisningen favner begge disse områdene.

Deleksamen 2 (FoU-oppgaven) har et omfang på 7000 ord (+/- 10%). Kunst og håndverk er et praktisk, estetisk og visuelt fag, og den skriftlige rapporten skal derfor også inneholde bilder. Bildene kan være i løpende tekst og/eller som vedlegg. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et kunst og håndverksfaglig problem som er relevant i grunnskolen. Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer innenfor kunst og håndverksfaget, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til NSD ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i musikk og musikkdidaktikk
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen i musikk kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
• har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring i musikk

Ferdigheter

Studenten

• kan på avansert nivå anvende prinsipper for musikkfagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler musikkfagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med musikkfaget som grunnlag
• har profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til musikkfaget
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i musikkfaget i skolen

Ved siden av undervisningen i musikkdidaktikk, som er gjennomgående i alle tre emner, får studentene i dette semesteret også et fordypningskurs i musikkteknologi med arrangering og komponering som skal brukes inn mot skolekonsertprosjektet mot slutten av semesteret. Studentene skal i dette semesteret også levere en første skisse til masteroppgaven.

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se nærmere informasjon i den innledende fagplandelen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Planlegging og gjennomføring av skolekonsert (med publikumsdeltakelse) i grupper. Konsertens innhold skal speile emnets fire temaområder og begrunnes gjennom pensumlitterturen i et notat på 400-800 ord. Tidsramme for konserten: 35 minutter.
• En foreløpig skisse på 800 ord +/-10 % for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se faget i sammenheng med masteroppgaven og vise forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over fem arbeidsdager, omfang 3000 ord +/- 10 %.

Ny/utsatt eksamen.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Intern og ekstern sensor.