MGPE3300 Special Needs Education 1 Course description

Pedagogikk fordypning 1:

Spesialpedagogikk (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 12. desember 2019

Gjeldende fra vårsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet – storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Spesialpedagogikk består av fellestema for Pedagogikk fordypning 1, Et klasserom for alle, og fordypningstema Spesialpedagogikk. Fellestema inngår i instituttets fagfordypninger i pedagogikk. Spesialpedagogikk danner grunnlaget for en pedagogisk mastergrad innen grunnskolelærerutdanningene.

Spesialpedagogikk gir studenten grunnleggende spesialpedagogisk kyndighet i å kunne legge til rette for en likeverdig, inkluderende og framtidsrettet opplæring. Faget vektlegger tidlig innsats, mestring, deltakelse og læring, samt didaktisk kompetanse for å sikre alle barn og unge gode utviklings- og læringsmuligheter.

Kommunikasjonssamfunnet setter store krav til skriftkyndighet og samhandlingskompetanse. Faget har til hensikt å gi studenten utvidet kompetanse i å arbeide forebyggende i forhold til grunnleggende ferdigheter og samhandlingskompetanse. Faget retter oppmerksomheten mot opplæring for elever med lavt læringsutbytte og med behov for en mer omfattende opplæringstilpasning enn hva som til vanlig vil ivaretas innenfor ordinær opplæring.

Spesialpedagogikk kvalifiserer for ledelse av læringsprosesser med elever og kollegaer i en grunnutdanning for alle. Fordypningen skal sammen med faget pedagogikk og elevkunnskap gi studentene utvidet kunnskap og kyndighet til å håndtere undervisningsrelaterte oppgaver i grunnopplæringen, og til å utvikle egen yrkeskyndighet i et profesjonelt fellesskap. Disse utfordringene kommer til uttrykk på forskjellig måte i ulike fag og på ulike alderstrinn. Spesialpedagogikk er utformet for å støtte studentenes utvikling for å arbeide profesjonelt med å skape en inkluderende skole, utvidet kompetanse for den profesjonelle samtalen og bidra til å utvikle praksisene i det kollegiale fellesskapet.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

Spesialpedagogikk (30 studiepoeng) består av ett emne, med temaene Et klasserom for alle og fordypningstemaet Spesialpedagogikk, og gjennomføres i sjette semester.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Faget er utformet for å støtte studentenes utvikling av et bredt yrkesrepertoar for å arbeide profesjonelt med å legge til rette for en inkluderende opplæring i grunnopplæringen. Det vil derfor bli vektlagt variasjon i organiserings- og arbeidsformer, som individuelt studiearbeid, storforelesninger, seminar og kollokviearbeid, digitale læringsplattformer (LMS-er), seminardeltakelse, presentasjoner og vurderingsarbeid. Studiet skal stimulere utvikling av ferdigheter og holdninger som er relevante for fordypningen, for eksempel muntlige presentasjoner, veiledningsøvinger, dramatisering og rollespill.

Deler av undervisningen blir organisert som seminarer med aktiv studentdeltakelse, der studentene presenterer og drøfter med hverandre sentrale faglige begreper og perspektiver. Arbeidsformen brukes også til å drøfte utfordrende opplæringssituasjoner ut fra case, i lys av begreper og perspektiver fra faget. Videre skal studentene analysere dialogiske kvaliteter i egen profesjonelle refleksjon og kommunikasjon, blant annet gjennom arbeid med praksiserfaringer. Studiefagsevaluering gjennomføres av studenter og lærere i fellesskap.

Praksisopplæring

Studentene, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis vil kunne knyttes til undervisningen.

Praksisopplæringen er nærmere beskrevet i programplanen og i en egen fagplan for praksis.

Praksisrelaterte oppgaver

Praksisrelaterte oppgaver inngår som arbeidskrav i studiet. Oppgavene innpasses i den enkelte students interessefelt og utdanningsløp. Praksisrelaterte oppgaver kan for eksempel omfatte observasjon, intervju eller refleksjonsbaserte samhandlingsaktiviteter med fagpersoner i praksisfeltet, ved den pedagogisk-psykologiske tjenesten eller ved pedagogiske fagsentra mv. Deler av de praksisrelaterte oppgavene kan utføres som del av et utenlandsopphold.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til en eller to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Læring i faget forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale kunnskapsområder. Emnet skal bidra til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

For studentar som tar faget i 3. studieår

Arbeidet med FoU-oppgåva er organisert som undervisning og kurs, rettleiing/rettleiingsseminar, innlevering av skriftleg oppgåve, munnleg framlegg og annan deltaking på konferanse der alle studentane presenterer oppgåveområda sine. Kvar kandidat vil få oppnemnt ein fagleg rettleiar. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgåva skal godkjennast av rettleiaren.

Undervisninga i emnet skal mellom anna gje støtte til skriving av FoU-oppgåva. I tillegg til norskfaglege emne, skal undervisninga ta opp følgande tema:

• Utdanningsvitskap for lærarar, sentrale forskingstradisjonar og metodar.
• Forskingsetikk og grunnlagsspørsmål.
• Seminar i pedagogikk som tek opp sentrale utfordringar i dagens grunnskole.
• Skriving i forsking om skole og undervisning og i læraryrket.

Oppgåveskriving er ein problemløysingsprosess, der studenten skal belyse den valde problemstillinga si gjennom systematiske metodar som kan etterprøvast. Ein del av dette arbeidet vil til dømes vere å arbeide fram eit oppdatert kunnskapsoversyn. Studentar vil også ofte samle eit erfaringsmateriell og bruke utdanningsvitskapleg metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgåva skal gje erfaring i å søke og nytte litteratur og bygge på både oppgitt og sjølvvald pensum. Omtalar, analysar og vurderingar i oppgåva skal vere solid fagleg utvikla og underbygde.

FoU-oppgåva er eit individuelt arbeid. Framstillinga skal vere i samsvar med reglar og retningslinjer for vitskapleg og fagleg forfattarskap.

I oppgåver som brukar materiale som studenten sjølv samlar inn, er det eit krav at dette skal hentast inn slik at meldeplikt til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikkje blir utløyst. Føresette skal gje samtykke dersom elevane som deltar i undersøkinga, er umyndige («under myndigheitsalder»). Gjennom oppgåva skal studenten dokumentera kjennskap til aktuell forsking på det området studenten skriv om. Studenten skal bruke teori og anna fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillinga. Metodedelen skal dokumentera framgangsmåtar på ein slik måte at det gjev høve til å sjå korleis studenten har henta inn og brukt materialet og korleis han eller ho har kome fram til resultata. Resultata skal drøftast ut frå dei vanlege vitskaplege krava til kva som er påliteleg og gyldig.

Retten til å avlegge eksamen har som vilkår godkjente arbeidskrav og deltaking i bestemte faglege aktivitetar. Sjå fagplandelen ovanfor for nærare informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglande innlevering.

For studentar som tar faget i 1. og 2. studieår

• Individuell tale eller kåseri. Målet er trening i faglege, munnlege framstillingsformer. Omfang: 10 minutt. Respons frå medstudentar og faglærar.
• Samandrag og problemstilling om FoU-arbeid. Målet med arbeidet er at studenten skal komme i gang med planlegginga av FoU-arbeidet. Omfang: 800 ord. Målform: valfri.

For studentar som tar faget i 3. studieår

Følgande arbeidskrav må vere gjennomførte før FoU-oppgåva kan leverast til sensur:

• Innlevering av eit notat på 400 ord +/- ti prosent om opplegg for oppgåva. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål studenten vil undersøke, aktuell forskingslitteratur og anna fagstoff han eller ho forventar å sette seg inn i som del av arbeidet med oppgåva, kva slags materiale studenten planlegg å samle inn og undersøke, forskingsmetode studenten skal bruke og skisse til oppgåvedesign. Same målform som FoU-oppgåva.
• Notat før siste rettleiing med utdrag av oppgåvetekst på 1500 ord +/- ti prosent. Same målform som FoU-oppgåva.

Faglege aktivitetar med krav om deltaking:

• Delta på fleirfagleg undervisning om utdanningsvitskap og metode, forskingsetikk og grunnlagsspørsmål.
• Delta på kurs i akademisk skriving og IKT.
• Delta på to rettleiingar i seminar eller individuelt. Rettleiaren set opp tidspunkt og krav til bidrag.
• Delta på delingskonferanse med eige framlegg og respons på medstudentar sine framlegg.

Emnet Spesialpedagogikk (30 studiepoeng) består av to tema:

1. Fellestema - Et klasserom for alle
2. Fordypningstema - Spesialpedagogikk

Tema 1. Et klasserom for alle

Fellestemaet utdypes og profesjonsrettes gjennom forelesninger/seminararbeid knyttet til fordypningstema. Fellestemaet består av følgende tre deltemaer:

1. Inkludering og klassen som fellesskap:

• elevkultur for læring og danning
• mangfold, likeverd og likestilling
• den digitale dimensjonen i barn og unges hverdagsliv

1. Det profesjonelle møtet:

• kommunikasjon og samhandling
• pedagogisk veiledning
• interprofesjonelt samarbeid

1. Utviklings- og endringsarbeid:

• lokalt utviklingsarbeid
• kritikk, analyse og handlingsrom
• kreativitet og utforskende virksomhet

Tema 2. Spesialpedagogikk

Fordypningstemaet består av følgende tre deltemaer, som hver har følgende innhold:

1. Spesialpedagogikk – fag og forskningsfelt

• Ideologi og profesjon

  • Spesialpedagogisk innsatser og tilpasset opplæring for likeverd og inkludering
  • Normalitet og avvik – verdigrunnlag og menneskesyn
  • Læringsutbytte, læringsbarrierer, lærings- og lærevansker - tilnærminger og forståelser
  • Endring- og forbedringsarbeid; forbedring for hvem?

• Utdanningsrettslige prinsipper og perspektiver

  • Likeverdig, inkluderende, tilpasset opplæring – spesialundervisning
  • Spesialpedagogiske innsatser - elev og foresatte som medaktører

• Den spesialpedagogiske tiltakskjeden

  • Likeverdig og inkluderende opplæring for barn med særlige behov
  • Spesialpedagogiske innsatser, tiltak og arbeidsmåter – IOP
  • Interprofesjonelt samarbeid – Individuell plan, IP

1. Grunnleggende ferdigheter – forebyggende innsatser

Lærings- og mestringsstrategier:

• Språk og begrepsutvikling
• Lese- og skriveutvikling
• Utvikling av matematisk forståelse
• Sosial og emosjonell kompetanse

1. Omfattende læringsutfordringer og læringsbarrierer - forebyggende innsatser

• Sansning – fysiske funksjonshindringer

  • Sansetap
  • Fysiske og helsemessige læringsutfordringer

• Nedsatt funksjonsevne

  • Funksjonsnedsettelse og utviklingshemming
  • Barrierer for utvikling og deltakelse

• Barn og unge i vanskelige livssituasjoner

  • Barn med tilknytningsvansker og psykiske utfordringer
  • Barn i kriser og traumer
  • Risiko, resiliens og livsmestring

Studiet legger til rette for en studietur til et samarbeidende nordisk spesialpedagogisk fagmiljø.

Vurdering for studentar som tar faget 1. og 2. studieår

Eksamen består av to eksamensdelar.

Deleksamen 1: Individuelt FoU-arbeid i fritt valt tema frå dei fire emna i studiet. Målform: valfri. Omfang: Ca. 5000 ord. Rettleiing av faglærar.

Deleksamen 2: Individuell prøveforelesing. Omfang: 20 minutt.

Deleksamen 1 og deleksamen 2 tel 50/50 ved samanslåing av karakter.

Ny/utsett eksamen

Deleksamen 1: Ny/utsett eksamen vert arrangert som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 2: Dersom FoU-arbeidet har fått ein ikkje-bestått karakter, vil det vere høve til å omarbeide oppgåva ved første ny og utsett eksamen. Etter dette må studenten levere ny oppgåve.

Vurdering for studentar som tar faget 3. studieår

Individuell FoU-oppgåve må leverast elektronisk innan oppgitt frist. Oppgåva skal ha eit omfang på om lag 7000 ord og har valfri målform. Oppgåva må oppfylle IKT-krav og andre fastsette krav til utforming. Slike kriterium blir publiserte på høgskulens læringsplattform i god tid før studenten begynner på oppgåva si. Oppgåva som blir levert inn, skal ha som vedlegg ei eigenerklæring som gjeld fusk og plagiering og ei eigenerklæring om korfor oppgåva ikkje utløyser NSD-krav (sjå ovanfor).

Ny/utsett eksamen

Dersom FoU-oppgåva har fått ein ikkje-bestått karakter, vil det vere høve til å omarbeide oppgåva ved første ny og utsett eksamen. Etter dette må studenten levere ny oppgåve. Dersom FoU-oppgåva har fått ein bestått karakter, kan studenten ikkje levere ei forbetra oppgåve, men må skrive ny FoU-oppgåve til ein eventuell ny eksamen. Dette inneber at studenten må skifta temaområde, eventuelt materialet for undersøkinga, fagleg grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbetra versjon av same oppgåve som ved tidlegare eksamenar, er ikkje tillate. Slik innlevering vil ikkje bli vurdert.

For studentar som tar faget 1. og 2. studieår:

Alle tilgjengelege hjelpemiddel både til deleksamen 1 og 2.

For studentar som tar faget i 3. studieår:

Alle hjelpemiddel tillatne.

Det blir nytta ein gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikkje bestått eksamen.

For studentar som tar faget 1. og 2. studieår:

Intern og ekstern sensor både til deleksamen 1 og 2.

For studentar som tar faget i 3. studieår:

Det blir nytta ekstern og intern sensor. Normalt er rettleiaren den interne sensoren.

https://student.oslomet.no/m5glu-fagplan-norsk-2018-2019

Emne 4 øver studentane i didaktisk refleksjon og i skriving av fagtekstar. Studentane skal utvikle ein utvida refleksjon om kva norskfagleg kompetanse kan bety også på andre arenaer enn i skulen. Utvikla innsikter i norskfaglege tenkjemåtar om språk og tekst står sentralt.

• Lesing og skriving av akademiske fagtekstar
• Norskfagleg formidling
• Didaktisk refleksjon
• Vurdering av munnlege og skriftlege tekstar
• Læremiddelanalyse
• FoU-arbeid