MGPE3300 Special Needs Education 1 Course description

Pedagogikk fordypning 1:

Spesialpedagogikk (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 12. desember 2019

Gjeldende fra vårsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet – storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Spesialpedagogikk består av fellestema for Pedagogikk fordypning 1, Et klasserom for alle, og fordypningstema Spesialpedagogikk. Fellestema inngår i instituttets fagfordypninger i pedagogikk. Spesialpedagogikk danner grunnlaget for en pedagogisk mastergrad innen grunnskolelærerutdanningene.

Spesialpedagogikk gir studenten grunnleggende spesialpedagogisk kyndighet i å kunne legge til rette for en likeverdig, inkluderende og framtidsrettet opplæring. Faget vektlegger tidlig innsats, mestring, deltakelse og læring, samt didaktisk kompetanse for å sikre alle barn og unge gode utviklings- og læringsmuligheter.

Kommunikasjonssamfunnet setter store krav til skriftkyndighet og samhandlingskompetanse. Faget har til hensikt å gi studenten utvidet kompetanse i å arbeide forebyggende i forhold til grunnleggende ferdigheter og samhandlingskompetanse. Faget retter oppmerksomheten mot opplæring for elever med lavt læringsutbytte og med behov for en mer omfattende opplæringstilpasning enn hva som til vanlig vil ivaretas innenfor ordinær opplæring.

Spesialpedagogikk kvalifiserer for ledelse av læringsprosesser med elever og kollegaer i en grunnutdanning for alle. Fordypningen skal sammen med faget pedagogikk og elevkunnskap gi studentene utvidet kunnskap og kyndighet til å håndtere undervisningsrelaterte oppgaver i grunnopplæringen, og til å utvikle egen yrkeskyndighet i et profesjonelt fellesskap. Disse utfordringene kommer til uttrykk på forskjellig måte i ulike fag og på ulike alderstrinn. Spesialpedagogikk er utformet for å støtte studentenes utvikling for å arbeide profesjonelt med å skape en inkluderende skole, utvidet kompetanse for den profesjonelle samtalen og bidra til å utvikle praksisene i det kollegiale fellesskapet.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

Spesialpedagogikk (30 studiepoeng) består av ett emne, med temaene Et klasserom for alle og fordypningstemaet Spesialpedagogikk, og gjennomføres i sjette semester.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Faget er utformet for å støtte studentenes utvikling av et bredt yrkesrepertoar for å arbeide profesjonelt med å legge til rette for en inkluderende opplæring i grunnopplæringen. Det vil derfor bli vektlagt variasjon i organiserings- og arbeidsformer, som individuelt studiearbeid, storforelesninger, seminar og kollokviearbeid, digitale læringsplattformer (LMS-er), seminardeltakelse, presentasjoner og vurderingsarbeid. Studiet skal stimulere utvikling av ferdigheter og holdninger som er relevante for fordypningen, for eksempel muntlige presentasjoner, veiledningsøvinger, dramatisering og rollespill.

Deler av undervisningen blir organisert som seminarer med aktiv studentdeltakelse, der studentene presenterer og drøfter med hverandre sentrale faglige begreper og perspektiver. Arbeidsformen brukes også til å drøfte utfordrende opplæringssituasjoner ut fra case, i lys av begreper og perspektiver fra faget. Videre skal studentene analysere dialogiske kvaliteter i egen profesjonelle refleksjon og kommunikasjon, blant annet gjennom arbeid med praksiserfaringer. Studiefagsevaluering gjennomføres av studenter og lærere i fellesskap.

Praksisopplæring

Studentene, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis vil kunne knyttes til undervisningen.

Praksisopplæringen er nærmere beskrevet i programplanen og i en egen fagplan for praksis.

Praksisrelaterte oppgaver

Praksisrelaterte oppgaver inngår som arbeidskrav i studiet. Oppgavene innpasses i den enkelte students interessefelt og utdanningsløp. Praksisrelaterte oppgaver kan for eksempel omfatte observasjon, intervju eller refleksjonsbaserte samhandlingsaktiviteter med fagpersoner i praksisfeltet, ved den pedagogisk-psykologiske tjenesten eller ved pedagogiske fagsentra mv. Deler av de praksisrelaterte oppgavene kan utføres som del av et utenlandsopphold.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til en eller to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Læring i faget forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale kunnskapsområder. Emnet skal bidra til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Ingen.

Etter fullført fag har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har gode kunnskaper om hva spesialpedagogikk er, i lys av fagets historie og utvikling for pedagogisk og spesialpedagogisk arbeid i skolen
• har gode kunnskaper om utdanningsrettslige prinsipper og styringsdokumenter som gir retning for spesialpedagogisk arbeid
• har innsikt i sentrale begreper og perspektiver som beskriver læringsprosesser ved læring av grunnleggende ferdigheter og ved utvikling av emosjonell og sosial kompetanse
• viser god kunnskapsoversikt om skolers og læreres oppdrag med å utnytte klassen som fellesskap for å skape inkluderende klasserom
• dokumenterer aktuell og oppdatert kunnskap og nyansert forståelse om problemer skolen kan skape i forholdet til den enkelte elev, elevgruppe og lokalsamfunn
• viser god innsikt i kjennetegn ved det profesjonelle møtet
• viser god kunnskap om lokalt utviklingsarbeid
• viser bred kunnskap om digitale dimensjoner i barn og unges hverdagsliv

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over og drøfte sentrale og aktuelle pedagogiske og spesialpedagogiske problemstillinger som er relevante for undervisning i skolen
• kan gjøre greie for sentrale problemstillinger innenfor det spesialpedagogiske feltet
• kan identifisere faktorer som kan utløse og/eller opprettholde læringshindre for læring av grunnleggende ferdigheter og utvikling av emosjonell og sosial kompetanse.
• kan reflektere over elevkulturens betydning for elevenes læring, og over handlingsrom for å skape et klasserom for alle
• kan tilrettelegge for og anvende varierte metoder i forskjellige fag, som ivaretar hvordan ulike elever krever ulik tilrettelegging med hensyn til faginnhold, arbeidsmåter og progresjon
• viser gode ferdigheter til å inngå i profesjonelt og interprofesjonelt samarbeid
• kan reflektere over muligheter og begrensninger ved lokalt utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i hvordan en kan legge til rette for et godt læringsmiljø basert på pedagogiske og spesialpedagogiske fagelementer
• kan på faglig grunnlag begrunne valg med utgangspunkt i spesialpedagogisk litteratur
• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning innen studieemnets tematikk, og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• viser evne og vilje til å finne fram til egne profesjonelle kompetansebehov
• viser god innsikt i og vilje til å arbeide med pedagogisk utviklingsarbeid

kan anvende fagets kunnskapsbase helhetlig som grunnlag for utvikling av et godt psykososialt miljø og livsmestring

Emnet Spesialpedagogikk (30 studiepoeng) består av to tema:

1. Fellestema - Et klasserom for alle
2. Fordypningstema - Spesialpedagogikk

Tema 1. Et klasserom for alle

Fellestemaet utdypes og profesjonsrettes gjennom forelesninger/seminararbeid knyttet til fordypningstema. Fellestemaet består av følgende tre deltemaer:

1. Inkludering og klassen som fellesskap:

• elevkultur for læring og danning
• mangfold, likeverd og likestilling
• den digitale dimensjonen i barn og unges hverdagsliv

1. Det profesjonelle møtet:

• kommunikasjon og samhandling
• pedagogisk veiledning
• interprofesjonelt samarbeid

1. Utviklings- og endringsarbeid:

• lokalt utviklingsarbeid
• kritikk, analyse og handlingsrom
• kreativitet og utforskende virksomhet

Tema 2. Spesialpedagogikk

Fordypningstemaet består av følgende tre deltemaer, som hver har følgende innhold:

1. Spesialpedagogikk – fag og forskningsfelt

• Ideologi og profesjon

  • Spesialpedagogisk innsatser og tilpasset opplæring for likeverd og inkludering
  • Normalitet og avvik – verdigrunnlag og menneskesyn
  • Læringsutbytte, læringsbarrierer, lærings- og lærevansker - tilnærminger og forståelser
  • Endring- og forbedringsarbeid; forbedring for hvem?

• Utdanningsrettslige prinsipper og perspektiver

  • Likeverdig, inkluderende, tilpasset opplæring – spesialundervisning
  • Spesialpedagogiske innsatser - elev og foresatte som medaktører

• Den spesialpedagogiske tiltakskjeden

  • Likeverdig og inkluderende opplæring for barn med særlige behov
  • Spesialpedagogiske innsatser, tiltak og arbeidsmåter – IOP
  • Interprofesjonelt samarbeid – Individuell plan, IP

1. Grunnleggende ferdigheter – forebyggende innsatser

Lærings- og mestringsstrategier:

• Språk og begrepsutvikling
• Lese- og skriveutvikling
• Utvikling av matematisk forståelse
• Sosial og emosjonell kompetanse

1. Omfattende læringsutfordringer og læringsbarrierer - forebyggende innsatser

• Sansning – fysiske funksjonshindringer

  • Sansetap
  • Fysiske og helsemessige læringsutfordringer

• Nedsatt funksjonsevne

  • Funksjonsnedsettelse og utviklingshemming
  • Barrierer for utvikling og deltakelse

• Barn og unge i vanskelige livssituasjoner

  • Barn med tilknytningsvansker og psykiske utfordringer
  • Barn i kriser og traumer
  • Risiko, resiliens og livsmestring

Studiet legger til rette for en studietur til et samarbeidende nordisk spesialpedagogisk fagmiljø.

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter gjennomføring av arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskravene tar opp, binder sammen og utdyper sentrale perspektiver og dilemma knyttet til fagets to tema og studentenes selvvalgte problemstillinger. Følgende arbeidskrav må være bestått for å kunne avlegge eksamen:

• En fagtekst der studenten synliggjør sentrale elementer og spenninger innen tema «Inkludering og klassen som fellesskap». Studenten utvikler selv tema, tittel og problemstilling. Fagteksten skal ha et omfang på 2000 ord +/- 10 %. Fagteksten skrives som et individuelt arbeid.

• Referat fra en samtale med en aktør i praksisfeltet (lærer/spesialpedagog) om skolens kartlegging og innsatser for å øke læringsutbyttet av den ordinære opplæringen for elever med lavt læringsutbytte/samspillrelaterte utfordringer. Omfang 1000 ord +/- 10 %. Fagteksten skrives som et individuelt arbeid.

• Utvikle og begrunne en individuell opplæringsplan (IOP). Omfang 1000 ord +/- 10 %. Arbeidskravet gjennomføres i gruppe.

Formål med arbeidskravene: Arbeidskravene skal binde sammen de ulike delene i fellestema med fordypningstema og kvalifisere for profesjonsutøvelse og eksamen. Arbeidskravene skal bidra til at studenten utvikler gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse innen sentrale deler i faget, og til analytisk evne til bruk av studentens kompetanse.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Krav om deltakelse skal bidra til å kvalifisere for eksamen og knytte studiet til profesjonsfeltet. Det er krav om deltakelse i følgende aktiviteter:

• Introduksjonsuka. Her presenteres fagets innhold, og studenten får dypere innsikt i både fellesdelen og fagfordypningen.
• Deltakelse i tre seminarer, ett for hver av arbeidskravene. Studenten skal trekke på kunnskaper fra både fellestema og fordypningstema og vurderer spenninger og sammenhenger.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i emnet. Sykdom fritar ikke fra kravet om deltakelse. For studenter med gyldig fravær vil det bli utformet en kompensatorisk oppgave/alternativ gjennomføring. Form og omfang avtales med faglærer.

Eksamensform

Individuell semesteroppgave. Studenten skal belyse og drøfte momenter fra minst to av fordypningstemaenes tre deltema. Nærmere beskrivelse vil bli gitt, omfang 5000 ord +/- 10 %.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres som skriftlig eksamen under tilsyn, omfang 6 timer.

Alle hjelpemidler er tillatt på ordinær eksamen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Intern og ekstern sensor.