M1GNA2100 Science Education 1, Part 1 Course description

Fagplan for

Naturfag 1 (30 studiepoeng)

Naturfag 2 (30 studiepoeng)

Science Education 1 (30 ECTS credits)

Science Education 2 (30 ECTS credits)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 23. mai 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget i lærerutdanningen

Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon. Naturfaget skal legge grunnlag for å se naturvitenskapens verdensbilde som et kulturprodukt, der observasjoner, eksperimenter, drøftinger og teorier gradvis endrer vår erkjennelse. Vi står i dag overfor utfordringer i samfunn og miljø der kunnskap i naturvitenskap vil være avgjørende både nasjonalt og globalt. Utdanning for bærekraftig utvikling krever grunnskolelærere som har kunnskaper om både lokale og globale miljø- og klimautfordringer. Faget skal vise at naturvitenskapelige og teknologiske vurderinger gjøres i forhold til etiske verdier og idealer.

Naturfaget i lærerutdanningen skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise naturfag på grunnskolens 1.-7. trinn. Utdanningen skal være knyttet til praksisfeltet, og gi studentene grunnlag for på egen hånd og i samarbeid med andre, å utvikle sine kunnskaper og arbeidsmåter. Utdanningen skal gi studentene erfaring med grunnleggende ferdigheter, varierte arbeidsformer og didaktisk refleksjon som kobler forskning, teori/fag og praksis. Som fremtidige naturfaglærere, skal studentene også utvikle bevissthet og kunnskap om hva de sentrale ideene i og om naturvitenskap er, og hvordan de gradvis kan bygge forståelse om disse ideene hos elever på barnetrinnet. Det legges vekt på forskningsbasert kunnskap om begynneropplæring og de yngste elevenes faglige utvikling i naturfag. Her vil det være sentralt å kunne tilrettelegge for undervisning som fremmer elevers begrepslæring og positiv holdning til faget gjennom å gi barn utstrakt konkrete erfaringer, å stimulere nysgjerrighet, observasjon, undring og refleksjon og ved å bruke det naturfaglige språket aktivt. Undervisningen skal gi fundamentet for elevenes videre begrepsutvikling og miljøbevissthet.

Utdanningen skal gi studentene kunnskap om naturfag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter. Et viktig del av å tenke vitenskapelig er å forstå størrelsesordener i naturen, både fysiske størrelser og tidsskalaene til fenomener. Prinsippene om utforskende arbeidsmåter står her sentralt, spesielt med tanke på samfunnets fremtidige behov for innbyggere med økt kreativitet og evne til innovasjon, problemløsning og kritisk tenkning. Studentene skal gjennom utdanningen, få forskningsbasert kunnskap om utforskende undervisning og læring, og ferdigheter i hvordan en kan arbeide utforskende med elever på barnetrinnet. Grunnskolelæreren skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer i undervisningen og bruke nære og lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket. Bruk av flere læringsarenaer bidrar til variert praksis, flere naturfaglige erfaringer og bedre innsikt i naturfagets relevans for samfunnet. Grunnskolelæreren på 1.-7. trinn skal kunne planlegge og gjennomføre undervisningen som et integrert fag tilpasset alle elever. Læreren skal også kunne ivareta flerkulturelle perspektiver i naturfagundervisningen og bidra til respekt for samers og andre urfolks tradisjonskunnskap om naturen og bruk av naturressurser.

Naturfag kan i blant framstå som fragmentert og faktaorientert. Som framtidige naturfaglærere skal studentene kunne hjelpe elevene til å utvikle forståelse for naturfaglige sammenhenger slik at de ser naturvitenskapens betydning i samfunnet. Det innebærer å støtte elevene i troen på seg selv og at forståelse utvikles gjennom hardt arbeid, individuelt og kollektivt.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet - storbyuniversitetet, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Naturfag 2 mens de fortsatt er aktive på Naturfag 1, kan få opptak uten å ha fullført Naturfag 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Naturfag 2 krever fullført Naturfag 1 eller tilsvarende.

Dersom Naturfag 1 og Naturfag 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Naturfag 1 er bestått før studenten begynner på Naturfag 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Naturfag 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Naturfag 2 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Naturfag 2 bygger på Naturfag 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Vår: M1GNA2100 Naturfag 1, emne 1, 15 studiepoeng

Vår: M1GNA2200 Naturfag 1, emne 2, 15 studiepoeng

Høst: M1GNA3100 Naturfag 2, emne 3, 30 studiepoeng

Naturfag 1 skal gi faglig trygghet og undervisningskunnskap i sentrale områder av naturfaget for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle ferdigheter og generell kompetanse i å introdusere de yngste elevene for naturfaget. Å kunne utvikle elevenes sansing, oppdagerglede, undring, naturglede og naturfagspråk, er en vesentlig del av denne kompetansen. I tillegg skal studentene kunne legge til rette for begrepsdannelse og trene barn i nødvendige basisferdigheter som trengs for å jobbe utforskende. Naturfag 1 dekker ikke hele den faglige bredden i grunnskolefaget for 1.-7. trinn. Dette kan oppnås gjennom å ta Naturfag 2. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng. Naturfag 1 er inndelt i to emner.

Naturfag 2 supplerer Naturfag 1 både i bredde og dybde. I flere kjerneområder skal studenten fordype seg, men i emnet introduseres også et miljøtema for å synliggjøre naturvitenskapens betydning i samfunnet. Miljø og bærekraftig utvikling har spesielt stort fokus i emnet. Studentene skal være i stand til å bygge progresjon fra begynneropplæringen til innlæring av mer avanserte og komplekse begrepsstrukturer på mellom- og ungdomstrinnet. Utdanningen skal også ivareta videreutviklingen av studentenes egen kompetanse i å lede utforskende arbeid, og i å bygge videre på elevenes utforskende ferdigheter. Studentene skal kunne legge til rette for undervisning på mellomtrinnet som gir et solid fundament for videre læring i faget på ungdomstrinnet. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og ulike digitale verktøy. Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen og benytter naturfagrommets samlinger og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Naturfag er et praktisk fag hvor elevene skal kunne arbeide utforskende inne og ute. Kravene til god klasseledelse blir spesielt viktig i aktiviteter som ikke har det vanlige klasserommets struktur. Ved å gjennomføre eget praktisk arbeid, vil studentene utvikle ferdigheter og være i stand til å løse utfordringer som de vil møte som lærere. De vil også måtte reflektere rundt klasseledelse av slike praktiske aktiviteter, hvor også sikkerheten må ivaretas.

Begynneropplæring

Naturfag er et fagområde hvor begrepsinnlæringen er sentral for å kunne kommunisere faglig. For å utvikle et godt naturfaglig språk er det viktig med situasjoner i klasserommet som lar elevene internalisere ny kunnskap. Gjennom arbeid med «Nysgjerrigpermetoden» og annet utforskende arbeid blir studentene kjent med hvordan elevaktive metoder kan bidra til dypere forståelse.

Tilpasset opplæring

I naturfag er variasjonsmulighetene store. I tillegg til den tradisjonelle praktisk-eksperimentelle dimensjonen, inngår blant annet utstrakt bruk av modeller, feltarbeid og alternative læringsarenaer, drama, grubletegninger, animasjoner og andre digitale verktøy. Dette gjør undervisningen levende for studentene og gir dem inspirasjon til å utvikle egen undervisning som favner ulike grupper av elever.

Vurdering – kartleggingsverktøy og oppfølging

I studiet vil studentene utvikle sin vurderingskompetanse gjennom undervisning, litteraturstudier, og erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene vil de få erfaring med vurdering av elever. Faget vektlegger både resultatvurdering (sluttkompetansevurdering?), med og uten karakterer, og prosessvurdering (underveisvurdering?) av prosjektarbeid og andre aktivitetsbaserte undervisningsformer.

Grunnleggende ferdigheter

Læreplanen forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lesing, skriving, muntlig aktivitet, regning og bruk av digitale verktøy, skal integreres i alle skolefag. Studenten skal derfor øves i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for å utvikle egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener.

Digital kompetanse

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver og aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Studentene skal blant annet arbeide med digitale presentasjonsverktøy, datalogging og programmering. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse både som grunnlag for læring av naturfagene og for videre bruk i egen naturfagundervisning senere.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Studentene skal arbeide med å ivareta et mangfolds- og likestillingsperspektiv i naturfagundervisningen. De skal bli kjent med forskning som vektlegger ulike kjønnsperspektiver og forskjeller mellom ulike land og kulturer når det gjelder interesser og kunnskaper i naturfag. I tillegg er seksualitet og ulik seksuell legning og identitet temaer studiet tar opp for å ivareta toleranse og mangfoldighet i klasserommet.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Læreplanen i naturfag er laget for 1.-11. trinn. Studenten blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på naturfagundervisningen for de ulike hovedtrinnene i skolen, og hvordan de som lærere kan gjøre elevene rustet til å mestre overgangene mellom de ulike nivåene i skolen.

Estetiske arbeidsmåter

I naturfag er det naturlig å bruke ulike estetiske virkemidler i undervisning og arbeidskrav. Gjennom bruk av musikk, naturmaterialer og enkle egenproduserte to- og tre- dimensjonale modeller, samt dramamodeller, vil studentene bli kjent med naturfagets mange muligheter for variert undervisning.

Internasjonale perspektiver

Naturfag og naturfagdidaktikk er store internasjonale fag- og forskningsfelt. Dette gjenspeiles i utvalget av litteratur, ressurser på engelsk og en obligatorisk studietur til utlandet. Gjennom kjennskap til engelsk fagspråk forberedes studentene på en eventuell utveksling og får et grunnlag for å utnytte rike internasjonale ressurser. I naturfagdidaktikken ser vi blant annet på store internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS, og på særtrekk ved kunnskaper og holdninger hos elever fra ulike kanter av verden.

Praksistilknytning

Gjennom praksisnær og variert undervisning vil studentene bli kjent med undervisningsmetoder som de kan ta med seg ut i praksisfeltet. Eksempler på dette er små skriveoppgaver, museumsbesøk, praktisk arbeid inne og ute samt en rekke illustrative, mindre demonstrasjoner og forsøk som kan overføres direkte ut i egen praksis. Tidligere og nåværende studenters egne erfaringer fra praksis trekkes inn i undervisningen der det er mulig.

Forskningsforankring

Studentene vil møte nyere faglig og fagdidaktisk forskning i pensum. Et mål for forskningsbasert undervisning i naturfag er å informere om og inkludere studentene i den forskningen som drives i naturfagseksjonen. I studiet får studentene en innføring i naturvitenskaplig og naturfagdidaktisk kunnskapsutvikling. Det legges spesiell vekt på resultatene fra store internasjonale forskningsprogrammer.

Psykososialt læringsmiljø

Studentene vil i naturfag møte temaer som for eksempel livsstil, spiseforstyrrelser, seksualitet og seksuell identitet. Gjennom arbeid med slike temaer vil studentene bedre kunne forstå og handle for å skape et godt psykososialt miljø for alle skolens elever.

Samiske forhold og rettigheter

I arbeidet med naturfenomener, bærekraftig utvikling og evolusjon bringer naturfaget opp hvilke forestillinger ulike kulturer, deriblant den samiske, tradisjonelt har hatt og stiller disse i et vitenskapelig lys ut fra dagens kunnskap.

Bærekraftig utvikling

Miljø, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling er sentrale temaer i dagens samfunn og fremtidens skole. Dette er gjennomgående temaer som vil bli belyst fra ulike innfallsvinkler i mange av de naturfaglige delemnene. Gjennom arbeid med FoU-oppgaven i Naturfag 2 vil studentene arbeide spesielt med problemstillinger knyttet til dette.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen. Det er viktig at studentene får øvd seg på varierte og praktiske arbeidsmåter i naturfagpraksis og får gjort seg kjent med naturfagutstyr og –rom på praksisskolen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Aktiviteter med krav om deltakelse og informasjon om de ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se de ulike emneplanene i faget for vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier for Naturfag 1 og deleksamen 1 på Naturfag 2

A, Fremragende: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B, Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C, God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D, Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 på Naturfag 2 (FoU-oppgaven)

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig.

B, Meget god: Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig.

C, God: Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig.

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig.

E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og språklig.

F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Deleksamen 1: Alle.

Deleksamen 2: Alle.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Beskrivelse av karakteruttrykk for deleksamenene er i fagplanens innledning.

Emne 1 er delt i fem hovedtemaer:

• Naturfagdidaktikk 1-1
• Kropp og helse 1-1
• Kjemi 1-1
• Fysikk 1-1
• Teknologi og design 1-1

Deleksamen 1: To interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor. Normalt er veileder intern sensor.

Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng)

Kunst og håndverk 2 (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 16. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 og trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 og trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Kunst og håndverk i utdanningen

Kunst og håndverk i grunnskolen er et allmenndannende fag som gjennom ulike estetiske læreprosesser skal gi elevene muligheter for å tilegne og nyttiggjøre seg de visuelt og fysisk sansbare ytringsformene som representerer vår kulturarv. Faget i lærerutdanninga omfatter design, kunst og arkitektur. I spennet mellom praktisk skapende arbeid, profesjonspraksis, fagteori og gjeldende læreplaner, legges det særlig vekt på at sammenhengene blir tydelige mellom egen faginnsikt og kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere i skolefaget kunst og håndverk.

Faget skal gi grunnleggende forståelse av læring i praktiske, utforskende og sansbart kommuniserende fagområder. Det kulturelle mangfoldet skal bli møtt med åpenhet i fagets skapende og kunstneriske ytringsformer. Kunnskap om fagets identitetsskapende karakter skal ivareta de kulturelle erfaringer studenter og elever bringer med seg. På tvers av landegrenser skal faget ta opp i seg kulturenes ytringsformer både i fortid og samtid. Faget skal gi innsikt i forholdet mellom kvalitet og forbruk, natur og kultur, og kunne bruke sin egenart som bindeledd i samarbeid på tvers av fag. Gjennom praktisk skapende arbeid og refleksjon, vil studenten utvikle kunnskap om didaktiske muligheter som ligger i håndverksmessige og kunstneriske språkformer. Faget skal fremme studentens kritiske bevissthet og vilje til å være en aktiv medskaper av kultur i vår samtid. Arbeidet skal på alle nivå omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformer vi finner i faget, i gjeldende læreplaner for grunnskolen og i praksisfeltet.

Kunnskap om elevenes livsverden, uttrykks- og læringsformer skal bidra til at studenten utvikler evner til elevaktive, undersøkende arbeidsmåter som stimulerer til faglig oppfinnsomhet, problemløsning, mestring, gjennomføringsevne og bærekraftig miljøtenkning. Studenten skal etter fullført utdanning kunne gi elevene begynneropplæring, være fortrolig med grunnleggende ferdigheter i faget, og kunne arbeide gjennomtenkt og ansvarlig med planlegging og tilpassing for elevenes læring.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10. Lærere som ønsker videreutdanning. Dette gjelder både Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng) og Kunst og håndverk 2 (30 studiepoeng).

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 og trinn 5-10 og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker særskilt opptak til Kunst og håndverk 2 mens de fortsatt er aktive på Kunst og håndverk 1, kan få opptak uten å ha fullført Kunst og håndverk 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Særskilt opptak til Kunst og håndverk 2 krever fullført Kunst og håndverk 1 eller tilsvarende. Dersom Kunst og håndverk 1 og Kunst og håndverk 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Kunst og håndverk 1 er bestått før studenten begynner på Kunst og håndverk 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng) består av et emne på 30 studiepoeng. Kunst og håndverk 2 er også et emne på 30 studiepoeng, og en del av dette emnet er FoU-oppgaven. Kunst og håndverk 2 bygger på Kunst og håndverk 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Fagovergripende emner

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Studenten skal utvikle identitet som kunst og håndverkslærer. Dette gjøres i samarbeid med praksisopplæringen. Gjennom undervisning ved HiOA og grunnskolepraksis i faget i Kunst og håndverk, skal studenten utvikle verdier, arbeids- og vurderingsformer som setter ham/henne i stand til å kunne lede elevgrupper og være en god rollemodell for trinn 1-7 og trinn 5-10 i grunnskolen. Læreryrket skal forankres i en reflektert etisk bevissthet om profesjonens samfunnsoppdrag. Undervisningen i Kunst og håndverk differensieres og tilpasses slik at lærestoffet om klasseledelse og lærerrollen rettes mot undervisning på trinn 1-7 og trinn 5-10.

Begynneropplæring (gjelder trinn 1-7)

Kunst og håndverk legger vesentlig vekt på begynneropplæring, som gir grunnlaget for elevenes utvikling og forutsetninger for videreutvikling av fagkunnskap. Kunnskap om barns utvikling i to- og tredimensjonal form er sentralt i begynneropplæringen. Studenten skal ha kunnskap om og erfaring med verktøy, materialer, teknikker som er egnet for Kunst og håndverksundervisning i 1. klasse. Studenten skal også kunne tilrettelegge ulike typer rom og verksteder tilpasset begynneropplæring. 1. studieår skal alle studenter ved Grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 gjennomføre et kurs i begynneropplæring, hvor Kunst og håndverk er ett av fagene som skal være med. Dette organiseres som et samarbeid med fagene på trinnet.

Tilpasset opplæring

Retten til tilpasset opplæring er forankret i opplæringsloven med forskrift. Tilpasset opplæring kjennetegnes av variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter. Kunst og håndverk gir studenten kunnskap om og ferdigheter i å anvende sansene i praktisk arbeid. Denne estetiske tilnærmingen til lærestoffet kan styrke tilpasset opplæring og kan brukes flerfaglig både på trinn 1-7 og trinn 5-10. Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger og utdanningen må sikre at studenten tilegner seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppen. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra læreplanen som medfører utvikling av individuelle opplæringsmål.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Studenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Kunst og håndverk skal gi opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultat, og i å gi tilbakemeldinger som støtter deres læring. Studenten må også forstå og bruke ulike vurderingskriterier, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystem i oppfølging av elevenes læring og utvikling. Undervisning knyttet til sluttvurdering med karakter er spesielt rettet mot trinn 5-10.

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene å kunne lese, regne og skrive og bruke muntlige og digitale ferdigheter - er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i Kunst og håndverk. I Kunst og håndverk er grunnleggende ferdigheter blant annet beskrivende geometri, analytisk tegning, komposisjonsprinsipper, lese mønstre og arbeidstegninger, digital bilde- og videokompetanse, konstruksjonsoppgaver, muntlige og visuelle presentasjoner. Studentene får kunnskap om hvordan de kan arbeide med elevens utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget tilpasset trinn 1-7 og trinn 5-10.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i faget rettet mot både bruk som student, som framtidig lærer og i elevenes læringsarbeid. Det vil derfor bli brukt relevante digitale hjelpemidler i alle fagets emner. Det legges vekt på å utvikle studentenes digital kompetanse i og med bruk av digitale verktøy for alle deler av læringsarbeidet. Som framtidig lærer må studenten være i stand til å benytte digitale hjelpemidler i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer også å kunne velge og vurdere egnet digitale verktøy i elevenes læringsarbeid. For eksempel bruk av digitale programmer og digitale verktøy, så som bildebehandlingsverktøy og video- og redigeringsprogrammer. Videre er det viktig at det blir brukt digitale uttrykksformer i skapende arbeid. Det vil også innebære å arbeide med å bevisstgjøring ift. holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Kunst og håndverk inngår i en danningsprosess som sikrer at studenten innehar evne til å se en sak fra ulike sider og på se profesjonsutøvelsen ut fra ulike perspektiv. Studenten skal utvikle evnen til å analysere egne og andres holdninger og handlinger gjennom kritisk refleksjon, aleine og i et profesjonsfellesskap, og slik utvikle selvstendig handlingskompetanse og kunne ta egne valg. I undervisningen legges det stor vekt på praktisk arbeid i ulike materialer og teknikker. Dette innholdet og arbeidsmåtene gir også rom for å uttrykke seg og kommunisere på en annen måte enn gjennom verbalt språk.

Yrkesretting (gjelder trinn 5-10)

Skolen - og herunder kunst og håndverksfagets samfunnsoppdrag, er blant annet å bidra til et demokratisk samfunn gjennom å forberede elever for et framtidig yrkesliv. Studenten må derfor ha kunnskaper om og ferdigheter i faget som gjør dem i stand til å ivareta dette oppdraget i skolehverdagen. Kunst og håndverksfaget skal bevisstgjøre studenten på at de skal undervise elever som skal velge både studiespesialiserende fag og yrkesfag i videregående skole. Håndverkskunnskaper og -ferdigheter er særlig viktig for overgangen til yrkesfag i videregående skole.

Overgangen mellom trinnene

Studenten på trinn 1-7 skal etter endt utdanning ha kunnskap om overgangen fra barnehage til skole, og overgangen mellom barne- og ungdomstrinn. Studenten på trinn 5-10 skal etter endt utdanning ha kunnskap om overgangen mellom barne- og ungdomstrinn og overgangen fra ungdomstrinn til videregående skole. Kunnskap om barns utvikling i to- og tredimensjonal form er sentralt for å kunne utøve Kunst og håndverksfaget i alle disse overgangsfasene. Kunnskap om praktisk tilrettelegging av verksteder, materialkunnskap, håndtering av utstyr, verktøy og maskiner, HMS-regler, og rutiner samt fagdidaktiske tilpasninger til gjeldende trinn er særlig viktig i disse overgangsfasene.

Estetiske arbeidsmåter

Estetiske læringsprosesser gjennomsyrer hele kunst og håndverksfaget, og blir derfor konkretisert i læringsutbyttebeskrivelsene. I Grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7, 2. studieår bidrar kunst og håndverksfaget i prosjekt som gjennomføres av norskfaget.

Internasjonale perspektiver

Kunst og håndverk 1 og 2 omfatter lokal, nasjonal og internasjonal formkultur, kunst og kulturhistorie. På Kunst og håndverk 2 arrangeres det en studietur til utlandet.

Kunst og håndverk 1 har hovedsakelig pensum fra nordiske forfattere. Kunst og håndverk 2 har både nordisk- og engelskspråklig faglitteratur. HiOA ligger nært de store nasjonale kunst- og kulturinstitusjonene. Disse institusjonene viser også kunst av anerkjente kunstnere fra hele verden og gir dermed studentene direkte tilgang til det internasjonale kunstfeltet. På denne måten forberedes studenter på en eventuelt studentutveksling.

Praksistilknytning

Praksisstudiet er en integrert del av Kunst og håndverk i utdanningen. Dette innebærer å forberede studentene på praksis i skolefaget Kunst og håndverk, samt hvordan integrere estetiske arbeidsprosesser i andre skolefag. Faglærerne i Kunst og håndverk deltar i praksisoppfølging ute på skolene og veileder studenter i praksis, samt oppsummering i etterkant av praksis.

Forskningsforankring

Kunst og håndverksfaget er forskningsbasert og profesjonsrelevant. Kunst og håndverk 1 er en innføring i faget med faginnhold og pensum som ivaretar også forskningsforankringen. Kunst og håndverk 2 er en videreføring og fordypning i faget og er bygget opp rundt FoU-oppgave og praktisk utviklingsarbeid. Dette sikrer at studenten får innsikt i faget som forskningsfelt, samt faglig relevante forskningsmetoder og -tradisjoner. Studenten får med dette erfaring i å lese forskningslitteratur og vitenskapelige tekster, skrive selvstendig akademisk tekst, samt drive praktisk utviklingsarbeid på faglig godt nivå. Innholdet i undervisningen og faglitteraturen viser også progresjon fra Kunst og håndverk 1 til Kunst og håndverk 2.

Psykososialt læringsmiljø

I Kunst og håndverk undervises det hovedsakelig på verksted med tett oppfølging av den enkelte student i form av kontinuerlig individuell veiledning. På verkstedet er undervisningsmetodene i hovedsak praktiske. Dette gjør at studentene jobber tett sammen over tid. Denne arbeidsformen gir rom å skape et godt klassemiljø. På denne måten sikrer vi at studentene får den nødvendige ferdighet, kunnskap og kompetanse som en lærer må ha for å sammen med andre skolefag bidra til et trygt psykososialt skolemiljø og forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

Samiske forhold og rettigheter

Kunst og håndverk skal kvalifisere studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold som er relevant for faget. Samisk kunst- og formkultur er en viktig del av den felles kulturarven.

Opplæring for samiske elever står i en særstilling i norsk grunnopplæring. Studenten må derfor få kunnskap om det samiske innholdet i Kunst og håndverksfaget.

Bærekraftig utvikling

Kunst og håndverk skal kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Utdanningen skal gi forskningsbasert kunnskap om klima, miljø og utvikling og kompetanse i å støtte elevenes læring om, holdning til og handling for en bærekraftig utvikling. Studentene skal i Kunst og håndverk ha kunnskap om og ferdigheter innenfor gjenbruksdidaktikk. Materialkunnskap og håndverk sees i et bærekraftig perspektiv.

Praksisopplæring

Studenten skal blant annet få kjennskap til hvordan det arbeides med lokalt læreplanarbeid i Kunst og håndverk på praksisskolen. Studenten skal også fokusere på hvordan en organiserer undervisningen og arbeider på verksteder/ andre klasserom for å skape et godt og inkluderende læringsmiljø for elever i kunst- og håndverksundervisningen. I praksisopplæringen skal det på 2. studieår arbeides med grunnleggende ferdigheter i Kunst og håndverk. I praksisopplæring 3. studieår skal studenten spesielt jobbe med klasseledelse i Kunst og håndverk.

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Fordi det er vanskelig å tilegne seg praktisk/estetisk kunnskap på egen hånd, og fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om 80 % deltakelse på følgende aktiviteter: Innføringer, øvelser, veiledning og framlegg. Deltakelse er viktig for utvikling av kunnskap og forståelse i fagets praktiske, estetiske, didaktiske og teoretiske grunnlag, og nødvendig for å kunne mestre arbeidskravene.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Student som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer

Vurderingskriterier for emne 1 og deleksamen 1 i emne 2

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 i emne 2 (FoU-oppgaven)

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig.

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig.

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og sprpklig.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av

forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Kunst og håndverk 2 bygger på Kunst og håndverk 1 og skal bidra til fordypet kunnskap om praktisk arbeid og ferdigheter i verkstedene med tilhørende fagdidaktisk refleksjon. Emnet skal gi videre innsikt i fagets visuelle og materielle kulturforankring. Studenten skal i løpet av studiet videreutvikle egne praktiske ferdigheter - både analoge og digitale - og få erfaring med et utvalg av materialer, arbeidsmåter og tenkesett som gir læringsutbytte i tråd med læreplanen for trinn 1-7 og trinn 5-10. Fagdidaktisk refleksjon og forholdet mellom læreplan og profesjonspraksis problematiseres gjennom kritisk gransking av praksis og oppgaver, med fokus på undervisning, veiledning og vurdering. Sammenhenger mellom barns leik og læring løftes fram. Skapende arbeidsprosesser på verksteder knyttes til miljøbevisst bruk av materialer og produksjonsmetoder. Studiet vektlegger utvikling av evne til å oppfatte og forstå andres budskap og selv kunne kommunisere i visuelle og fysiske ytringsformer. Studenten blir i vesentlig grad utfordret til å lære i samhandling med andre. Forholdet mellom læreplan og profesjonspraksis problematiseres. Fagdidaktisk refleksjon er en integrert del av oppgaver, praktisk undervisning, veiledning og vurdering. Utforskende arbeid skal fremme studentens læring, selvstendighet, oppfinnsomhet, analytiske ferdigheter, gjennomføringsevne og kritiske refleksjon. Innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder skal bidra til utvikling av studentens selvstendighet, analytiske evner og kritiske refleksjon.

Deleksamen 1 (det praktiske utviklingsarbeidet) tar utgangspunkt i et selvvalgt emne innenfor gitt ramme som skal være tett knyttet til tema for deleksamen 2 (FoU-oppgaven). Formålet med det praktiske utviklingsarbeidet er at studentene skal arbeide praktisk skapende i et konkret materiale/konkret medium innenfor fagets hovedområder. Verkstedarbeid og utvikling av håndverksferdigheter - og håndlag i vid betydning - er sentralt. I tillegg knyttes tematikken til relevant fagstoff og didaktikk. Studenten arbeider parallelt med Praktisk utviklingsarbeid og FoU-oppgaven. Innholdet i undervisningen favner begge disse områdene.

Deleksamen 2 (FoU-oppgaven) har et omfang på 7000 ord (+/- 10%). Kunst og håndverk er et praktisk, estetisk og visuelt fag, og den skriftlige rapporten skal derfor også inneholde bilder. Bildene kan være i løpende tekst og/eller som vedlegg. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et kunst og håndverksfaglig problem som er relevant i grunnskolen. Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer innenfor kunst og håndverksfaget, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til NSD ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Alle.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Sensorordning

Semesteroppgaven vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.