MGNA4200 Science Education 2 Course description

Naturfag og naturfagdidaktikk (15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer lagt inn 18. mai 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Studentene skal tilegne seg inngående og avansert kunnskap om naturfag, fagets rolle og funksjon i skolen. Studentene skal skaffe seg innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer i naturfag og hvordan disse bidrar til elevens læring. Studentene skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen.

Denne fagplanen inneholder naturfaglige komponenter som tar sikte på å videreutvikle kunnskap og ferdigheter innen biologi, fysikk, kjemi, geofag og teknologi med relevans for grunnopplæring. Studiet tar også sikte på å videreutvikle kunnskaper i naturfagdidaktikk generelt og innen fagdidaktikk i de ovennevnte fagene samt å utdype sammenhengene mellom fagdisiplinene.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Opptak til Naturfagdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng naturfag på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene er angitt under hvert emne.

Fagets innhold og oppbygging

Naturfagdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Naturfagdidaktikk1, Naturfagdidaktikk 2 og Naturfagdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter som tas opp til Naturfagdidaktikk må ta emne 1 og emne 2 innenfor dette faget uavhengig av om masteroppgaven skal være i naturfagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil i hovedsak være i form av forelesninger, seminarer, øvingsoppgaver av både teoretisk og praktisk art, feltarbeid og ekskursjoner, samt veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Læreren er en viktig faktor for elevenes læring. I Naturfagdidaktikk vil studentene få kunnskap og ferdigheter om de faktorene som har størst innvirkning på elevenes læring; støttende relasjoner, struktur og regler, motivasjon og forventninger samt læringskultur i naturfag. Studentene vil lære å legge til rette for elevenes progresjon i faget gjennom skoleløpet som grunnlag for veiledning og utvikling av dybdeforståelse hos elevene. Naturfaget er et sammensatt kunnskapsområde som åpner for mange ulike lærings- og arbeidsformer. Studentene vil erfare hvordan dette kan anvendes til å tilrettelegge for elevmangfoldet i skolen. Naturfaglige emner berører viktige og sensitive kulturelle og personlige tema.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Studentene skal tilegne seg solide ferdigheter i å analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger slik at de kan bidra til utvikling av naturfaget i grunnopplæringen og faglig fellesskap på den enkelte skole.

Utvikling av endringskompetanse

Studentene skal tilegne seg en solid faglig basis samt avansert og forskningsbasert kunnskap innen fagets didaktikk. Gjennom undervisning og eget utforskende arbeid vil studentene lære hvordan de kan holde seg oppdatert på fagfeltet. Studentene lærer også å relatere faget til aktuelle saker i samfunnet og naturvitenskapen. De vil sette seg inn i nye verktøy og undervisningsmateriell og lærer å tilegne seg ny faglig og didaktisk kunnskap og praksis.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Naturfag er et praktisk fag hvor elevene skal kunne arbeide utforskende inne og ute. Kravene til god klasseledelse blir spesielt viktig i aktiviteter som ikke har det vanlige klasserommets struktur. Studentene vil tilegne seg avansert forskningsbasert kunnskap om fagets utforskende og praktiske karakter. Ved å gjennomføre eget praktisk arbeid vil studentene utvikle ferdigheter som gjør dem i stand til å løse utfordringer som de vil møte som naturfaglærere. De vil også få utdypende kunnskap om hvordan de kan ivareta sikkerhet og miljøhensyn i organisering av undervisning og undervisningsmateriell.

Internasjonale perspektiver

Naturfag og naturfagdidaktikk er store internasjonale fag- og forskningsfelt. Dette gjenspeiles i litteratur og ressurser på engelsk. Deler eller hele emner vil kunne undervises på engelsk. Studiet legger til rette for arbeid i naturfagdidaktikk med internasjonalt perspektiv.

Praksistilknytning

Gjennom praksisnær og variert undervisning vil studentene bli kjent med undervisningsmetoder som de kan ta med seg ut i praksisfeltet. Studentene opparbeider seg avansert faglig og didaktisk kunnskap som gjør dem i stand til å fokusere på elevers læringsutbytte i slike aktiviteter.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Aktiviteter med krav om deltakelse og informasjon om de ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Naturfag og naturfagdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

En individuell, skriftlig semesteroppgave (i form av et essay) etter selvvalgt tema innen emnets område med omfang på 4500 ord +/-10 %.

Ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått karakter, kan essayet omarbeides til ny eksamen.

Alle hjelpemidler tilgjengelig.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det benyttes intern og ekstern sensor.

FAGPLAN

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016. Redaksjonelle endringer lagt inn 20. januar 2020 og 17. desember 2020.

Gjeldende fra høstsemesteret 2020.

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget skal representere en progresjon og utvidelse med utgangspunkt i kroppsøvingsfaget i syklus 1. Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til livslang aktivitet og bevegelsesglede. Kroppsøvingsdidaktikk er de refleksjoner en kan knytte til kroppsøving og undervisning av dette faget, som kan gi økt kunnskap om fagets beskaffenhet, om fagets legitimering og økt kunnskap om hvordan faget kan læres, undervises, utvikles og forskes på.

Gjennom arbeidet med kroppsøvingsdidaktikk skal studenten skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon i skolen. Studenten skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten skal skaffe seg innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer i kroppsøving, hvordan disse bidrar til elevens læring.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Opptak til Kroppsøvingsdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng kroppsøving på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk1, Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 og Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1 gir kunnskap om teoretiske perspektiv på kropp, fysisk aktivitet og læring. Emnet fokuserer også på tilpasset opplæring og elevmangfold. Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 fokuserer på kroppsøvingsforskning, vurdering og læring i kroppsøving. Studentene vil i dette emnet også arbeide med digitale uttrykk og ressurser. Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3 fokuserer på friluftslivsdidaktikk, og forskningsmetoder i kroppsøving. Studentene skal også jobbe med prosjektskissen for masteroppgaven i dette emnet.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Arbeid med kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk krever varierte arbeidsformer. Store deler av undervisningen vil foregå i form av forelesninger, seminarer og veiledning. I tillegg vil det benyttes praktisk arbeid/undervisning, ekskursjoner, bruk av digitale verktøy, veiledet praksis og aktiv deltakelse i prosjekter. Det kreves stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Emnene i masterfaget belyser både barn og unges identitetsarbeid, og hvordan kroppsøvingsundervisningen kan tilpasses alle elevers forutsetning og behov. I denne sammenheng diskuteres det også hvordan kroppsøvingsfaget kan tilpasses et samfunn preget av mangfold. I mangfoldsperspektivet belyses kroppsøving med fokus blant annet på kjønn/seksualitet, etnisitet, religion, funksjonshemming og overvekt.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Undervisningen i masterfaget skal være både forskningsbasert og praksisnært. Dette innebærer at studentene gjennom undervisning får kjennskap til hvordan de kan anvende de teoretiske perspektivene i yrkesutøvelsen. Studentene vil også i undervisningen møte ulike eksempler på hvordan man kan gjennomføre praksisnære forskningsprosjekt i skolen. Masteroppgaven studentene skal skrive skal være profesjonsretta og praksisorientert.

Utvikling av endringskompetanse

Studentenes endringskompetanse utvikles gjennom økt kunnskap, kompetanse og refleksjonsevne i faget. Arbeidskrav og vurderingsformer gir studentene mulighet til å vise og oppøve evne til å bli reflekterte praktikere, som for eksempel gjennom arbeid med vurdering for læring.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Undervisningen skal videreutvikle studenters kunnskap om klasseledelse/undervisning i fag. Undervisningen skal gi studenten avansert kunnskap om faget og fagdidaktiske problemstillinger, slik at studenten kan anvende disse innsikter til å videreutvikle seg som profesjonsutøver i kroppsøvingsfaget. Dette innebærer at studenten kan planlegge og gjennomføre/lede undervisning som fremmer elevens læring i faget, og at studenten på et avansert nivå kan formidle fagdidaktiske problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen.

Internasjonale perspektiver

Studentene skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere internasjonal forskning. Dette fordrer at en stor del av pensum er basert på internasjonal forskning på kroppsøvingsfaget. Derfor er deler av pensum på engelsk.

Praksistilknytning

Masteroppgaven studentene skal skrive skal være profesjonsretta og praksisorientert. Studentene skal gjennomføre 10 dagers praksis i løpet av emnet Kroppsøvingsdidaktikk 1. I løpet av denne praksisen skal studentene blant annet analysere og kritisk reflektere over hvordan de teoretiske perspektivene kan anvendes i praksis. Forskningslitteraturen som benyttes i emnene er for en stor del praksisbasert.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Det stilles i emnet Kroppsøvingsdidaktikk 3 krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Kravet stilles av flere grunner:

• Mye av innholdet i praktiske aktiviteter kan man vanskelig lese seg til og er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel erfaringslæring, ferdighetslæring, progresjonsoppbygging og praksis.
• Noen aktiviteter som for eksempel svømming kan ikke prøves til praktisk-metodisk eksamen.
• Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill.
• Det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i livbergingsaktiviteter som svømming og orientering.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 skal gi studentene inngående kunnskap om forskning på kroppsøvingsfaget. Emnet fokuserer på undervisning og læring i kroppsøving, og hvordan vurdering kan fremme elevers læring. I emnet vil studentene blant annet arbeide med digitale uttrykk og ressurser, og kritisk analysere hvilke perspektiv de gir på bevegelse, fysisk aktivitet, kropp og kroppsøving. Aktuelle problemstillinger knyttet til kroppsøvingsfaget vil bli drøftet. Eksempel på dette kan være læring og danning i kroppsøving, modellbasert praksis i kroppsøving, vurdering i kroppsøving, kroppsøving og mangfold, og kritisk analyse av digitale uttrykk.

Bestått DT1000 Drama og teaterkommunikasjon og DT2000 Dramaturgi eller tilsvarende.

Emnet kan også tas som enkeltemneopptak, dersom ledig plass.

Dersom ledig plass kan emnet tas som enkeltemneopptak og opptakskrav er høgskole- og/eller universitetsutdanning i drama- og teaterkommunikasjon tilsvarende 90 studiepoeng (eller tilsvarende utdanning på fagområdet), hvorav 30 studiepoeng må være et påbygningsstudium i dramaturgi (eller tilsvarende utdanning). I tillegg må et skriftlig regikonsept godkjennes. Regikonseptet vedlegges søknaden. Dette skal ta utgangspunkt i et manuskript. Søkerne rangeres på grunnlag av dramafaglig utdanning og/eller realkompetanse. Regikonseptet må være godkjent før endelig opptak til emnet. Regikonseptet vurderes på grunnlag av:

• den sceniske tenkning som ligger til grunn
• i hvilken grad konseptet lar seg gjennomføre
• i hvilken grad dramaturgiske kunnskaper er synliggjort
• i hvilken grad kandidaten viser evne til å reflektere over alle komponentene i en teateroppsetning

Emnet er 100 prosent faglig overlapp med emne ZREGI05 Regi.