Bachelorstudium i sosialt arbeid Programplan

Dette er programplan for bachelorstudium i sosialt arbeid. Utdanningen tilbys ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for sosialfag. Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-06-15-1310

Studiet bachelor i sosialt arbeid er en heltidsutdanning over tre år som kvalifiserer til profesjonstittelen sosionom. Fullført og bestått studium gir graden bachelor i sosialt arbeid, jfr. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Social Work.

Programplanen bygger på Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning, ikrafttredelse 01.07.2019, fra og med studieåret 2020-2021: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-409

Sosionomutdanningen skal i tråd med forskriften gi læringsutbytte under følgende kompetanseområder:

Rammer for og perspektiver på sosialt arbeid

Kunnskap om og arbeid med sosiale problemer

Studiet gir grunnlag for spesialisering på videreutdanningsnivå og/eller studier på masternivå, og videre på ph.d.-nivå.

Programplanen vedtas for ett studieår om gangen.

Studiet bachelor i sosialt arbeid retter seg mot de som ønsker en grunnutdanning i sosialt arbeid. Studiet er en generalistutdanning, som kvalifiserer til arbeid med sosiale problemer på ulike nivåer og fagområder. Sosialarbeidere har fokus på enkeltmenneskers og gruppers livssituasjon og jobber med forbedring av disse, og samspillet mellom samfunnsmessige faktorer.

Design og kommunikasjon i digitale medier er en praktisk-estetisk utdanning som gir kunnskap om digitale medier og visuell kommunikasjon.

Digitale medier har stor betydning for samfunnsutviklingen ved at de i stadig tiltagende grad blir anvendt til formidling innen ulike fag- og yrkesområder. Studiet skal sette studentene i stand til å utforme og formidle budskap i en moderne medieverden.

Studiet er beregnet på studenter som ønsker å utvikle skapende evner, visuell kompetanse og praktisk-estetiske ferdigheter innen digitale medier. I studiet skal studentene tilegne seg grunnleggende design- og kommunikasjonsprinsipper. Studentene skal lære å mestre digitale verktøy. De lærer kreativ tenkning og problemløsning individuelt og i grupper, noe som gjør dem mer konkurransedyktige i dagens arbeidsmarked, uansett karrierevei.

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og tilbys som et deltidsstudium med undervisning fordelt over to år. Studiet er bygget opp av fire emner som hver har et omfang på 15 studiepoeng.

Årsstudiet gir som selvstendig enhet ingen grad, men kan gi innpass for emner eller inngå som deler i relevante bachelorstudier.

Studiet retter seg mot søkere med teknisk-, kunstnerisk- eller kulturbakgrunn som ønsker kompetanse i digital visuell kommunikasjon, som informasjonsmedarbeidere, bibliotekarer, kulturarbeidere, lærere i grunnskole og videregående skole, høgskole og universitet, illustratører og kunstnere. Studiet er av betydning for medierelevant arbeid i offentlig og privat sektor.

Bachelorstudiet i sosialt arbeid ved OsloMet tar utgangspunkt i storbyens mangfold, utfordringer og muligheter. Sosionomstudiet er en akademisk og praksisorientert utdanning der formålet er å utdanne profesjonsutøvere som kan bistå enkeltpersoner, familier eller grupper med å forebygge, redusere og løse sosiale og helsemessige problemer. Sosionomer arbeider med å forebygge sosial ulikhet og fremme inkludering i samfunnet. Utdanningen kvalifiserer til arbeid i velferdstjenester i offentlig, privat og frivillig sektor. Studiet gir en særskilt kompetanse til å hjelpe enkeltmennesker tilbake til arbeidslivet i nært samarbeid med de som trenger det. Sosialt arbeid med utsatte barn og familier og å forebygge og avhjelpe omsorgssvikt, vold og overgrep er også en sentral del av studiet.

Marginalisering og utenforskap, ekskludering og inkludering er gjennomgående perspektiver i studiet. I undervisningen legges det vekt på likestilling og ikke-diskriminering uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.

Sosionomstudiet er et fulltidsstudium, og arbeidsbelastningen er beregnet til ca 40 timer pr uke inkludert selvstudium.

Flere arbeidsområder krever videreutdanning. Etter endt bachelorutdanning er det gode muligheter for videre studier ved universitetets master- og doktorgradsprogrammer.

Etiske prinsipper og verdier

Respekten for menneskets verd og rettigheter slik det framgår av FNs menneskerettighetserklæring, barnekonvensjon og andre relevante internasjonale konvensjoner er utgangspunktet for etableringen av felles etiske verdier på tvers av nasjoner og kulturer. Utøvelse av sosialt arbeid er basert på humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne har som sitt samfunnsoppdrag å bistå mennesker som har behov for hjelp, for å sikre menneskeverdige levekår og livskvalitet.

Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og arbeid for sosial rettferdighet og sosial endring er derfor sentralt i profesjonenes utdanning og virksomhet.

Sosialt arbeid bygger på et positivt menneskesyn med en grunnleggende tro på menneskers iboende ressurser. Sosialt arbeid skal bidra til motivering og mobilisering av disse ressursene. I sosialt arbeid inngår etiske vurderinger, kritisk refleksjon over egen fagutøvelse, og valg og handling ut fra faglig metodikk. Sosionomer skal sette fokus på og arbeide for å motvirke sosial utstøting og uverdige livsvilkår. Dette skal vise seg i den enkelte yrkesutøvers holdninger og handlinger overfor brukere av tjenesten og samarbeidspartnere.

Etiske utfordringer angår alle som skal arbeide med rådgivning og tilrettelegging innen velferds-, arbeids- og personalområdet. Å kunne reflektere over disse er et viktig element i å utvikle kvaliteten på tjenestene, sikre at brukernes behov blir godt ivaretatt, og styrke tjenestenes omdømme. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivåer i forhold til de temaene som berøres i studiet.

Personlig kompetanse

Utvikling av personlig kompetanse er av stor betydning for framtidig yrkesutøvelse. Den er en livslang læringsprosess som starter med personlig kvalifisering i studiet. Personlig kvalifisering inngår derfor som et viktig element i hele studiet på ulike måter: ved personlige tilbakemeldinger i praksisperiodene, seminarundervisning, prosjektarbeid, ferdighetstrening, og ellers i kommunikasjon og samhandling i annen undervisning.

Tverrprofesjonelt prosjekt - INTERACT

Emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet:

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagutdanningene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen.

Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i allerede eksisterende emner i programplanen.

INTER1100, 1. studieår, her får studentene kunnskap om barn og unges oppvekst i et samfunn med sosialt og kulturelt mangfold. De får trening i å samhandle og reflektere sammen med studenter fra andre profesjonsutdanninger om utfordringer i barn og unges hverdagsliv.

INTER1200, 2. studieår, her får studentene økt kunnskap om kommunikasjon og samhandling om og med barn, unge og deres familier. Studentene får ytterligere trening i å samhandle med studenter fra andre profesjonsutdanninger.

INTER1300, 3. studieår, handler om samarbeidspraksiser. Studentene reflekterer sammen over utfordringer og muligheter som ligger i ulike former for samarbeid, og trekker aktivt inn erfaringer fra egen utdanning og praksis.

Godkjenningen av arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter skjer av fagansvarlige for INTERACT, og følger fristene som er satt i INTER-emnene, se i INTER-emnene i Canvas når disse er publisert (i slutten av høstsemesteret). Den endelige registeringen av at arbeidskravene er godkjent som en integrert del av bachelorprogrammet, skjer av studieadministrative grunner i det siste emnet på vårsemesteret i de ulike studieårene.

For nærmere beskrivelse av INTERACT les her.

En student med fullført og bestått årsstudium i design og kommunikasjon digitale medier har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har grunnleggende kunnskap om produksjon, anvendelse og kommunikasjon gjennom ulike digitale bildeuttrykk
• har grunnleggende kunnskap om bruk av visuelle virkemidler
• har kunnskap om digitale verktøy for læring, kunnskapsdeling og samhandling
• har kjennskap til digitale verktøy og arbeidsmetoder innen estetiske fag

Ferdigheter

Studenten:

• kan fremstille tekst, bilde, illustrasjoner og historiefortelling i ulike digitale presentasjonsformer med kompetanse i tilhørende programvare
• kan gjennomføre en prosess fra idé til ferdig produkt på en slik måte at design, uttrykk og struktur understøtter innholdet og gjør budskapet tilgjengelig for mottakerne
• kan anvende enkel programmering
• kan anvende ulike metoder for idé-, tekst- og konseptutvikling

Generell kompetanse

Studenten:

• har kritisk refleksjon og analytisk forståelse for den rolle digitale medier har i organisasjoner og samfunn
• kan reflektere over teknologien muligheter og begrensninger i arbeidet med å formidle, dele kunnskap og samhandle
• har kunnskap om juridiske rammer for bruk av og kommunikasjon gjennom digitale medier
• er oppmerksom på etiske dilemmaer knyttet til deling av informasjon
• kjenner til nytenkning og utvikling av de estetiske fagene i et digitalt perspektiv

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og tilbys som et deltidsstudium med undervisning fordelt over to år. Studiet er bygget opp av fire emner som hver har et omfang på 15 studiepoeng.

Emnene tas som avsluttede faglige enheter, som til sammen utgjør årsstudium i design og kommunikasjon i digitale medier. Studiet kan tas som en frittstående årsenhet (60 studiepoeng) eller som del av en bachelorgrad (180 studiepoeng).

ZDB Digitale bilder

• digitale bilder og visuelle virkemidler
• bildebehandling, foto og grafisk layout
• idèutvikling i grupper
• utstyr og programvare
• opphavsrett og personvern

DKDM1200 Digitale presentasjoner og informasjonsarkitektur

• illustrasjon og informasjonsgrafikk
• idè-, tekstutvikling og dramaturgi
• enkel koding og programmering
• dokumenttyper og strukturer som er karakteristiske for Internett
• programvare for nett, opptak, redigering og publisering av video, lyd og animasjon
• intellectual property rights (IPR) og digital rettighetsadministrasjon (DRM)

ZKDM Kommunikasjon i digitale medier

• kommunikasjon og interaktiv formidling
• utvikling av digitale formidlingsressurser
• ide- og manusutvikling
• presentasjon med levende bilder
• utprøving av sosiale medierprint-, trykkerihåndtering og utskriftsmuligheter

DKDM1400 Interaktivtet og design

• interaktivitet og samhandling
• sosial design
• idè- og konseptutvikling
• koding og programmering for multimodal, mobil og interaktivt kommunikasjon
• gjenbruk og kobling av digitale objekter
• utviklingsarbeid i digitale medier

Studiet er nett- og samlingsbasert (hybrid) og tilpasset studenter som på grunn av bosted, arbeids- eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast ved universitetets campus. Du kan følge samlingene heldigitalt eller møte fysisk på campus. For å kunne gjennomføre emnet heldigitalt må du ha tilgang til pc aktuell gratis programvare. Digital og fysisk undervisning foregår parallelt.

Det enkelte emnet i studieplanen går over et semester med ca. en kveld i uken. Hvert emne er 15 studiepoeng. Hvert emne omfatter 350 arbeidstimer for studentene hvorav om lag 80 timer er undervisning og veiledning med kurslærer på samlinger. De øvrige timene omfatter individuell veiledning, problembasert arbeid i grupper, oppgaveløsning, prosjektarbeid, kommunikasjon mellom kurslærer og studenter.

I studiet blir det lagt vekt på at studentene tilegner seg teoretisk innsikt og praktiske ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudium og praktisk arbeid. Studiet tar i bruk digitalt verktøy, medier og læringsplattformer som høgskolen til enhver tid har tilgjengelig.

Det utarbeides undervisningsplan med utgangspunkt i emneplanene. Denne gir nærmere informasjon om arbeidskrav og eventuell undervisning med krav om tilstedeværelse. Videre gir den informasjon om tidsplan for samlinger.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Se OsloMets nettsider student.oslomet.no

Vurderingen skal sikre dokumentasjon av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan ha en eller to sensorer og kan påklages.

På karakterutskrift for årsstudium i design og kommunikasjon i digitale medier, 60 studiepoeng, føres avsluttende vurdering for hvert emne. Studentene kan også få karakterutskrift for hvert avlagt emne. Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler.

Studenter som har fått godkjent nærværsplikten og har fått godkjent arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering.

Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via Studentweb.

Det vises til generell informasjon om eksamen.

Vurderingsformer

I løpet av studiet benyttes ulike vurderingsformer. Vurderingsform og eventuelt tillatte hjelpemidler er presisert i de enkelte emneplanene.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått.

Eksamensspråk

Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter fra Sverige eller Danmark kan skrive på sitt morsmål. Studenter som velger å gjennomføre deler av studiet i utlandet må skrive arbeidskrav og eksamen på engelsk. Unntak her er studenter som har vært i Sverige eller Danmark.

Sensorordninger

Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne.

Begrunnelse og klageadgang

Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/ eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet §§ 7-3 og 7-4. Studenter som ønsker å forbedre karakteren kan normalt bare melde seg opp til ordinær eksamen jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-2.

Vitnemål

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.

Regler for studieprogresjon

Alle arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter må være gjennomført/bestått for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i påfølgende studieår. For å kunne gjennomføre praksis i 2. semester må minst 20 studiepoeng fra 1. semester være bestått.

Skikkethetsvurdering

Bachelor i sosialt arbeid er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006:

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på intranettet for studenter ved OsloMet.

Studentmedvirkning

Tillitsvalgt

Hvert kull velger to studenter som sine tillitsvalgte. Tillitsvalgte representerer kullet sitt i møter med emneansvarlige.

Dialogmøte

Hvert semester arrrangeres dialogmøter der de tillitsvalgte på alle tre årstrinn, og representanter fra utdanningen deltar. Studentene kan spille inn tema for dialogmøter.