SOS1180 Sosialt arbeid i velferdssamfunnet og praksisstudium Emneplan

Undervisningen i de fleste emnene er en kombinasjon av ulike undervisningsformer, som forelesninger, seminarer, oppgaveskriving individuelt eller i grupper og presentasjoner. I arbeidet med masteroppgaven inngår både seminarer og individuell veiledning. Det må påregnes betydelig grad av selvstudium og egeninnsats i alle emner.

Undervisningen i flere av emnene foregår i samlinger med to eller flere dagers varighet. Mellom samlingene arbeider studentene med oppgaveskriving og forberedelse til muntlige presentasjoner.

Undervisningsformene vil bidra til innsikt i ulike faglige perspektiver på studiet av offentlig administrasjon og styring, og forståelse for utfordringene sektoren står overfor. Gjennom forelesninger vil studentene bli introdusert til ulike faglige perspektiver og teorier. I seminarer og diskusjoner får studentene trening i å kommunisere og diskutere faglige problemstillinger. Oppgaveskriving og presentasjoner gir trening i å reflektere rundt og anvende faglige perspektiver på konkrete problemer, formidle resultater av eget arbeid, og å samarbeide med andre om faglige problemstillinger. Veiledning gir studentene trening i å gjennomføre selvstendig faglig arbeid. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene på en selvstendig måte arbeide vitenskapelig og metodisk med konkrete utfordringer for offentlig administrasjon og styring. Individuell veiledning i forbindelse med masteroppgaven vil bidra til at studentene kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forskningsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Masteroppgaveseminar vil bidra til evne til å kritisk vurdere og drøfte eget og andre studenters arbeid og gjennom konstruktive tilbakemeldinger stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven.

Studentene gis mulighet til å dra på utenlandsopphold i 3. semester. Emnene som tas ved den utenlandske institusjonen må forhåndsgodkjennes av instituttet. Studentene kan få godkjent og innpasset inntil 30 studiepoeng fra utenlandsoppholdet i mastergraden.

Det er lagt til rette for å kunne ta imot utenlandske studenter fra våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet, ved at to av våre masteremner undervises på engelsk og at det legges til rette for at emnet Forskningspraksis kan tas av innvekslingstudenter.

Masterstudiet i administrasjon og styring skal for øvrig bidra til å øke studentenes kompetanse i å forstå internasjonale forhold og perspektiver på de temaene som studiet omfatter. Deler av pensum er på engelsk, med modeller og eksempler fra ulike land. Det blir også trukket inn utenlandske gjesteforelesere i undervisningen.

Flere av studiets emner har arbeidskrav i form av skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Obligatoriske arbeidskrav framgår av den enkelte emnebeskrivelsen. Gjennom skriftlig arbeid får studentene trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier og retninger, og i kildebruk og henvisningsskikk. Muntlige presentasjoner og diskusjoner gir studentene trening i å formidle og diskutere faglige problemstillinger. Arbeidskravene er med på å støtte opp om emnets læringsutbytte både ved at studentene blir trenet gjennom selve arbeidet med disse oppgavene og ved å sørge for at studentene tilegner seg ferdigheter og kunnskaper som ikke blir testet under selve eksamen.

Om arbeidskrav som leveres i gruppe

I enkelte emner kan arbeidskrav leveres i gruppe. Hvis en gruppe endrer tema underveis i arbeidet, eller hvis det blir endringer i gruppesammensetningen, skal studentene informere emneansvarlig/ faglærer. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer. Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke bestått arbeidskrav» for den aktuelle studenten, eventuelt «ikke møtt» hvis det gjelder eksamensarbeid. Fordi studenten ikke har rett til å avlegge eksamen før arbeidskravet er bestått, kan det bety at han må vente til neste ordinære eksamen, hvis arbeidskravet ikke kan gjøres individuelt

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet

Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, semester- eller prosjektoppgaver, utredning og muntlig eksamen.

Skoleeksamen skal vise at studentene har inngående kunnskap om de tema emnet omhandler og at de har bred oversikt over emnet. Gjennom en eventuelt drøftingsdel skal de vise at de kan anvende pensum til å analysere og diskutere relevante utfordringer eller problemstillinger for offentlig administrasjon og styring. Hjemmeeksamen skal i tillegg vise at de i løpet av et begrenset tidsrom er i stand til å faglig belyse og drøfte en avgrenset problemstilling, gjennom bruk av pensumlitteratur og andre kilder.

Semester- og prosjektoppgaver og utredninger gir studentene trening i å gå i dybde og arbeide med en problemstilling over tid, enten individuelt eller sammen med medstudenter, og enten selvstendig eller med veiledning fra faglærer. Gjennom denne eksamensformen får studentene vist at de har en inngående kunnskap om sentrale deler av emnet, og ferdigheter i å analysere faglige problemstillinger. De får videre vist at de kan innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder.

Muntlig eksamen fungerer som supplement til skriftlig del ved at studentene gis mulighet til å utdype den skriftlige besvarelsen, og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon, både rundt eget arbeid og faglige tilnærminger.

Med unntak av masteroppgaven og to valgemner vurderes alle besvarelser av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Masteroppgaven vurderes av en ekstern og en intern sensor.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer ligger under det enkelte emnet. Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3. Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha følgende arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter godkjent:

• Arbeidskrav 1: Praksis

Studenten skal gjennomføre en praksisperiode som går over ca. 8 uker inkludert tilhørende seminarer. Praksisveileder anbefaler praksis godkjent eller ikke godkjent. Endelig godkjenning gis av utdanningen. Det stilles krav til 80 % tilstedeværelse på praksisstedet. Godkjenning av praksis er regulert av praksisreglementet. Praksis er en sentral del av studiet og skal bidra til integrering av læringsutbytte innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

• Arbeidskrav 2: Tilstedeværelse i seminarundervisning

Obligatorisk deltakelse på praksisforberedende seminar og midtveisseminar, som til sammen går over 4 dager, med mulig fravær på inntil 1 dag. Fravær utover 1 dag utløser kompenserende arbeidskrav. Arbeidskravets omfang vil øke med omfanget av fraværet. Manglende innlevering av kompenserende arbeidskrav medfører tap av eksamensretten. Begrunnelsen for krav om aktiv tilstedeværelse er at studenten skal være mest mulig forberedt før oppstart av praksisperioden og kunne reflektere over sine læringsutbytter i praksis.

• Arbeidskrav 3: Læringskontrakt

Innlevering av læringskontrakt som lages i samarbeid med praksisveileder. Omfanget på læringskontrakten vil variere fra student til student. Formålet med arbeidskravet er at læringskontrakten skal understøtte og fremme studentens læringsutbytte i praksisperioden. Dersom læringskontrakten ikke blir godkjent, gis det anledning til å levere omarbeidet versjon én gang innen angitt frist.

• Arbeidskrav 4: INTERACT - INTER1100

Innlevert individuell logg. Omfang: 500 ord (+/- 10%). Loggen forutsetter deltakelse på seminar over to dager.

Les mer om INTERACT og INTER1100 her: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Obligatoriske aktiviteter og arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Ved ikke godkjent praksis må studenten også få godkjent tilstedeværelse i seminarundervisning og læringskontrakt på nytt, siden arbeidskravene er knyttet til den spesifikke praksisplassen/ praksisperioden.

Bachelor i barnevern er en profesjonsutdanning som kvalifiserer til tittelen barnevernspedagog. Formålet er å utdanne profesjonsutøvere som kan identifisere behov og gi rett hjelp til rett tid til barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner. Barnevernspedagoger kan arbeide innenfor et vidt barnevernsfelt, og har en særskilt kompetanse til arbeid i den kommunale barneverntjenesten og barnevernsinstitusjoner. Utdanningen kvalifiserer også til arbeid relatert til barn og unges psykiske helse, forebyggende arbeid, og arbeid i ulike utdannings- og oppvekstinstitusjoner.

Barnevernspedagogens kompetanse handler om å ta utgangspunkt i barn og unges livssituasjon og rettigheter. Gjennom forståelse, empati, anerkjennelse og kunnskap skal barnevernspedagogen bidra til å skape trygghet, inkludering, læring og mestring. Barnevernspedagoger skal medvirke til at barns interesser ivaretas, både i direkte relasjon med de som barnet har kontakt med, og i samarbeid med andre instanser. Derfor er samhandlingskompetanse viktig i barnevernspedagogens yrkesutøvelse.

Studiet gir grunnlag for spesialisering på videreutdanningsnivå og/eller studier på masternivå, og videre på ph.d.-nivå. Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Programplanen vedtas for ett studieår om gangen.

Studiet kan søkes av personer som fyller opptakskravene, og som ønsker og arbeide med barn, unge og deres familier som trenger bistand fra det offentlige.

For å være kvalifisert for opptak på bachelor i barnevern kreves generell studiekompetanse.

Søkere uten generell studiekompetanse kan søke om opptak på bakgrunn av realkompetanse. Da kreves det minst 5 år relevant yrkespraksis, og alder minst 25 år i løpet opptaksåret jf. retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til forskrift om opptak til høyere utdanning, § 6-1 og § 6-2.

Det benyttes to sensorer.

Gjennom studiet opparbeider kandidaten seg en samlet kompetanse som bygger på bidrag fra flere relevante fagområder innenfor samfunnsvitenskap, humaniora og naturvitenskap. Læringsutbyttene som utdanningen gir samsvarer med læringsutbyttene nærmere spesifisert i Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.03.2019. Forskriften beskriver formål med utdanningen, kompetanseområder, læringsutbytter, samt studiets oppbygging og praksisstudier.;; (https://www.regjeringen.no/contentassets/5af90a9044c74d568d7de5c1d7f554eb/forskrift-om-nasjonal-retningslinje-for-barnevernspedagogutdanning.pdf).

Læringsutbyttene deles i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og er knyttet til fire overordnede kompetanseområder:

·;;;;;;;; Barnevernsfaglig kompetanse

·;;;;;;;; Oppvekst og familieliv;

·;;;;;;;; Yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste

·;;;;;;;; Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis

;

Kunnskaper; ;

Kandidaten;;

·;;;;;; har bred kunnskap om barnevernets samfunnsmandat, samarbeidspartnere, ansvars- og oppgavefordeling i velferdsforvaltningen, og flerfaglig kunnskap om sentrale barnevernsfaglige temaer, problemstillinger og prosesser.

·;;;;;; har bred kunnskap om gjeldende norsk og internasjonal rett som er relevant for barnevernsfeltet, og relevant juridisk metode

·;;;;;; har bred kunnskap om barns oppvekst, barndom, sosialisering, læring, danning og utvikling, samt familie- og nettverksarbeid med særlig forståelse for barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner.

·;;;;;; har bred kunnskap om vurdering og forståelse av barns beste og barn og familiers rettigheter, deriblant samiske barns rett til eget språk og kultur.

·;;;;;; har bred kunnskap om omsorgssvikt, overgrep og vold og dets mulige årsaksforhold, uttrykk og konsekvenser.

·;;;;;; har kunnskap om ulike pedagogiske metoder og tiltak innenfor miljøterapeutisk og annet barnevernsfaglig arbeid.

·;;;;;; har bred kunnskap om kommunikasjon, konflikthåndtering og tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn preget av mangfold.

·;;;;;; har kunnskap om profesjonsetikk, etiske verdier, dilemma og problemstillinger i barnevernsfeltet og om inkludering, ikke-diskriminering og likestilling.

·;;;;;; har kjennskap til relevante fagdebatter, forsknings- og utviklingsarbeid, og til innovasjonsprosesser.

;

Ferdigheter; ;

Kandidaten;;

·;;;;;; kan anvende relevant lovverk, regelverk, veiledere, samt forskningskunnskap, erfaringskunnskap og kunnskap fra barn, unge og foreldre som grunnlag for kunnskapsbasert praksis i møte med barn, unge og familier.

·;;;;;; kan anvende faglig kunnskap fra barn og unge som del av grunnlaget for å sikre barn og unges deltakelse og medvirkning.;;

·;;;;;; kan beherske forebyggende og helsefremmende arbeid på arenaer der barn og unge oppholder seg, og anvende flerfaglig kunnskapsgrunnlag i miljøterapeutisk arbeid.

·;;;;;; kan anvende relevante tiltak som bidrar til at unge vanskeligstilte inkluderes i arbeid, og reflektere over maktforhold, profesjonalitet og egen rolle som yrkesutøver i møte med barn og familier.

·;;;;;; kan anvende faglig kunnskap til å kommunisere og samarbeide hensiktsmessig med barn, unge og foresatte, og kan samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep.; ;

·;;;;;; kan anvende faglig kunnskap om kulturelt mangfold og vise flerkulturell forståelse og kultursensitivitet i tjenesteutøvelsen.;;

·;;;;;; kan bruke erfaringer og kunnskap til å bygge relasjoner, samarbeide og kommunisere på en måte som fremmer inklusjon, deltakelse og medvirkning.; ;

·;;;;;; kan anvende ny faglig kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte til fagutvikling, kvalitetsforbedring og tjenesteinnovasjon.;;;;

;

Generell kompetanse; ;

Kandidaten;;

·;;;;;; kan bruke kunnskaper og erfaringer til å undersøke, tilrettelegge, gjennomføre, dokumentere, analysere, vurdere og evaluere barnevernsfaglig arbeid og ivareta barns beste og barn og familiers rettigheter på en etisk og faglig forsvarlig måte, selvstendig og sammen med andre.

·;;;;;; har innsikt i egen forforståelse, holdninger og verdier og betydningen av relasjonskompetanse i barnevernfaglig arbeid.

·;;;;;; kan bruke kunnskap, ferdigheter og erfaringer til å møte barn, unge og familier som er i en utsatt livssituasjon, med forståelse, empati og anerkjennelse.; ;

·;;;;;; har innsikt i og kan håndtere etiske problemstillinger innen fagområdet og egen tjenesteutøvelse.;;

·;;;;;; har innsikt i og kan ivareta barn, unge og familiers rettigheter og bidra til å sikre likeverdige tjenester i et samfunn preget av mangfold.