EPN-V2

Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap Programplan

Engelsk programnavn
Bachelor Programme in Library and Information Science
Gjelder fra
2020 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk
  • Innledning

    For å bli tatt opp til årsstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.

  • Målgruppe

    Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering, formidling av informasjon og kultur- og litteraturformidling inngår. 

  • Opptakskrav

    Kunnskaper

    En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i arkivvitenskap

    • har grunnleggende kunnskap om arkivfagets sentrale temaer og problemstillinger, og om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes

    Ferdigheter

    En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i arkivvitenskap

    • kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen arkivfeltet
    • har grunnleggende ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen arkivsektorens ulike deler og i virksomheter der arkivfaglige oppgaver inngår

    Generell kompetanse

    En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i arkivvitenskap

    • har evne til analytisk tenking og refleksjon
    • kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
    • kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre
    • har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
    • har kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet

  • Læringsutbytte

    Kunnskaper

    En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i arkivvitenskap har:

    • bred kunnskap om arkivfagets sentrale temaer og problemstillinger, og om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes.

    Ferdigheter

    En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i arkivvitenskap:

    • kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen arkivfeltet
    • har ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen arkiv- og dokumentasjonsforvaltningens ulike deler og i virksomheter der arkivfaglige oppgaver inngår.

    Generell kompetanse

    En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i arkivvitenskap:

    • har evne til analytisk tenkning og refleksjon
    • kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
    • kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre
    • kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet
    • har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet
    • har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
    • kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet

  • Innhold og oppbygging

    Studiet består av 11 obligatoriske arkivfaglige emner. Nærmere informasjon om innholdet i de enkelte emner framgår av emnebeskrivelsene.

    Studieprogrammets 5. semester inneholder et valgfritt emne på 15 studiepoeng. Studentene kan velge mellom valgemner fra tredje studieår ved bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap, eller emner innenfor andre arkivrelevante studier.

    Studieprogresjon

    Studiet er et heltidsstudium. For å begynne i 2. studieår kan studenten - etter ny/utsatt eksamen - maksimalt mangle ett emne fra 1. studieår. Tilsvarende kan man maksimalt mangle ett emne fra de to første årene for å få begynne i 3. år.

    Minst 120 studiepoeng må være fullført og bestått, før studenten kan begynne på ARK3900 Bacheloroppgave .

    Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.

    Valgfritt emne Løper over flere semestre

    1. studieår

    2. semester

    2. studieår

    4. semester

    3. studieår

    5. semester

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, studiebesøk, studentpresentasjoner, gruppearbeid og caseoppgaver. Undervisningen er lagt opp som ukesamlinger, tre til fem samlinger i semesteret.

  • Praksisstudier

    Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus .

    Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

    Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emner framgår av presentasjonen av hvert enkelt emne.

    Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et tilfeldig utvalg på 25 prosent av oppgavene blir også vurdert av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor, danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

    Til eksamen vil kandidatene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

    Etter fullført studium får studenten tildelt en karakterutskrift.

  • Internasjonalisering

    Omfanget av de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens tema. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer, før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Omfanget på de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Arbeidskravene er knyttet opp mot læringsutbyttebeskrivelsene og skal sikre at studentene får trening i teoretisk problemløsing og praktiske ferdigheter. De skal også sikre at studentene har en jevn progresjon.

    Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Hvis arbeidskrav underkjennes vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil studenten bli trukket fra eksamen.

  • Vurdering og sensur

    Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former. 

    Omfanget på de ulike oppgavene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emnene fremgår av emneplanene. 

    Alle oppgaver blir vurdert av intern sensor. Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme

    vurderingskriteriene. I de fleste emnene vil et utvalg på 25 prosent av oppgavene også bli vurdert av ekstern sensor. I enkelte emner er det to interne sensorer. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, skal den eksterne sensoren sensurere sammen med alle interne sensorer. Mer informasjon om vurdering og sensur finnes i emneplanene.

    Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

    Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid. Dersom de tidligere arbeidene har vært offentliggjort, skal de henvises til som andre kilder og det skal i oppgaven gjøres rede for hvordan de er brukt. 

    Samme besvarelse kan ikke leveres til vurdering mer enn én gang. Det gjelder enten oppgaven tidligere er brukt ved OsloMet - storbyuniversitetet, Høgskolen i Oslo og Akershus eller ved andre institusjoner i inn- eller utland og det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver. Brudd på denne bestemmelsen vil bli ansett som fusk. Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener, er ikke til hinder for at en kan bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den forbindelsen. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er adgang til å sitere utdrag fra egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger. 

    Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt eksamen, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.