BIB2700 Brukere og systeminteraksjon Emneplan

Informasjonssøk har alltid vært en sentral del av bibliotekarenes arbeid. Med introduksjon av weben og ulike mobile teknologier er søking nå også en hverdagslig aktivitet for de fleste. Samtidig kan informasjonsbehovene som brukere forventer å kunne løse ved hjelp av søkemotorer variere mye i størrelse og kompleksitet, og brukere er ikke alltid i stand til å løse disse på egen hånd. Dette emnet tar for seg hvordan informasjonsbehov kan oppstå i forskjellige kontekster, og hvordan informasjonssøkeatferden vil variere med behovet. Emnet inkluderer grunnleggende prinsipper innen menneske-maskin-interaksjon (HCI), og fokuserer på interaksjon mellom brukere og søkesystemer.

BIB1500 Introduksjon til bibliotek- og informasjonsvitenskap, BIB1520 Informasjonssystemer

Kunnskaper

Studenten

• kjenner sentrale teorier om informasjonssøkeatferd
• kjenner relevante grunnprinsipper for menneske-maskin-interaksjon (HCI)
• har inngående kjennskap til relevansbegrepet, og kan relatere dette til ulike typer informasjonsbehov og søkestrategier
• har innsikt i webens oppbygning og gjenfinning på web

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende teorier om informasjonssøkeatferd for bedre å forstå ulike brukeres behov
• kan kommunisere hensiktsmessig med brukere med formål å avdekke informasjonsbehov
• kan evaluere bruken av relevante prinsipper for menneske-maskin-interaksjon i søkegrensesnitt

Generell kompetanse

Studenten

• kan veilede forskjellige typer brukere basert på en vurdering og forståelse av deres informasjonsbehov

Undervisningen består av forelesninger. Studentene tilegner seg stoffet ved selvstudium og oppgaveløsing.

En skriftlig individuell oppgave knyttet til teorier om informasjonssøkeatferd (omfang: ca. 5 sider). Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for å få adgang til eksamen. Dersom det skriftlige arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Profesjonsetikk er det systematiske studie av etiske problemstillinger knyttet til profesjoner og profesjonsutøvelse. Hva er rett handling når det oppstår konflikter mellom profesjonelle roller, plikter og interesser på den ene siden, og brukeres interesser, verdier eller rettigheter på den andre? Har profesjonsutøvere rett til å nekte å yte visse tjenester av samvittighetsgrunner? Hva skiller relasjonen mellom profesjonsutøver og bruker fra andre typer relasjoner mellom mennesker? Hvilke moralske egenskaper bør gode profesjonsutøvere ha? I profesjonsetikk anvendes generelle teorier og metoder fra normativ etikk for å analysere disse og andre problemstillinger på en systematisk måte. Målet med emnet er å bidra til en dypere forståelse av etisk teori og argumentasjon og å stimulere til økt refleksjon over etiske dilemmaer som kan oppstå i f.eks. sykepleie, læreryrket, sosialt arbeid eller journalistikk.

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning.

Gradert skala A-F.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.