Bachelor Programme in Archival Science Programme description

Bachelorstudiet i arkivvitenskap gir teoretisk, metodisk og teknisk kunnskap om danning, bruk, bevaring og formidling av dokumentasjon og arkiv. Studiet gir innsikt i sammenhenger mellom teknologi, lovverk, mennesker og dokumentasjon, og om hva arkivene betyr for enkeltmennesker, organisasjoner og samfunn.

Kompetanse i digital arkiv- og dokumentasjonsforvaltning og digitale arkivsystemer blir vektlagt spesielt. Studiet kvalifiserer til arbeid i alle virksomheter, private og offentlige, som skal håndtere informasjonsflyt og vedlikeholde autentisk, pålitelig, uendret og anvendelig dokumentasjon, i dag og for fremtiden. I dette inngår også bevaring og forvaltning av samfunnsdokumentasjon og kulturarv.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i arkivvitenskap , jf § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor in Archival Science. Fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

Bachelorstudiet i arkivvitenskap retter seg mot kandidater som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen arkiv- og dokumentasjonsforvaltning i offentlige og private organisasjoner og institusjoner. Studiet er profesjonsrettet.

For å bli tatt opp til det treårige bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Enkeltemneopptak

De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiet er utformet i henhold til 1. syklus (bachelornivå) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i Arkivvitenskap har:

• bred kunnskap om arkivfagets sentrale temaer og problemstillinger, og om faglige teorier og metoder
• forståelse for de prosesser som genererer dokumentasjon og for dokumentasjonens og arkivenes rolle i organisasjoner og i samfunnet
• god innsikt i relevant lovverk, faglige standarder og fagetiske prinsipper
• god kunnskap om norsk arkivvesen og kjennskap til internasjonale forhold

Ferdigheter

En kandidat som fullfører bachelorstudiet i Arkivvitenskap kan

• anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen arkivfeltet i tråd med norsk lovgiving
• analysere og beskrive virksomhets- og dokumentasjonsprosesser
• beskrive, organisere, vurdere, forvalte og formidle dokumentasjon og arkiv
• planlegge, organisere og styre arkiv- og dokumentasjonsforvaltningen i en virksomhet
• stille krav til og forvalte systemer for fangst og bevaring av dokumentasjon og arkiv

Generell kompetanse

En kandidat som fullfører bachelorstudiet i Arkivvitenskap

• har evne til analytisk tenkning og refleksjon
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig
• kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, selvstendig og i gruppe

Studentene skal gjennom studiet utvikle sin evne til å søke, vurdere, behandle og formidle informasjon. Studentene skal tilegne seg praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter, som gjør dem kompetente til å arbeide profesjonelt med informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innen offentlig og privat sektor.

Kunnskaper

Kandidaten har

• grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
• grunnleggende teoretisk kunnskap om informasjon og kommunikasjon
• grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde på ulike plattformer og i ulike formater

Ferdigheter

Kandidaten kan

• skape, presentere og formidle kreativt på ulike plattformer og i ulike tekst-, lyd- og bildemedier, så vel som i muntlig form for ulike målgrupper
• analysere og vurdere ulike medietekster og samspillet med andre medietekster
• arbeide reflektert med språklig kommunikasjon og være bevisst på språklig påvirkning
• arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt plan

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• inngå profesjonelt i ulike funksjoner med informasjon, kommunikasjon og medieproduksjon innenfor offentlig og privat virksomhet
• reflektere kritisk og etisk over egen profesjonsutøvelse
• arbeide med entreprenørskap og innovasjon innen fagfeltet

Studiet er treårig. Første studieår er felles for alle og organisert som et heltidsstudium som gir 60 studiepoeng.

I emner hvor antall deltagere begrenses av tilgjengelig produksjonsutstyr fordeles plassene etter karakter i forutgående relevante produksjonsemne. Se nærmere bestemmelser i emneplan for de aktuelle emnene. Hvis flere stiller likt, eller det ikke er et forutgående produksjonsemne foretas loddtrekning.

Progresjonsbestemmelser

• Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
• Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også kan være nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis.

Alle emnene består av arbeidskrav som må være godkjent før man kan fremstilles seg til vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.

Omfanget av de enkelte arbeidskravene vil variere med emne og oppgavens tema. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer, før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene plikter å sette seg inn i gjeldende regler. Vurderingsformene i studiet varierer mellom skriftlige innleveringer og skoleeksamen. Vurderingsform og sensur er nærmere beskrevet under det enkelte emne. En forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen er at studenten har fått godkjent arbeidskrav.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 (6). Det benyttes intern og ekstern sensor på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne. Studenter som har gyldig fravær på eksamen eller ikke består eksamen, har rett til ny/utsatt eksamen.

Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2 og 5-3.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.