Bachelorstudium i arkivvitenskap Programplan

Bachelorstudiet i arkivvitenskap gir teoretisk, metodisk og teknisk kunnskap om danning, bruk, bevaring og formidling av dokumentasjon og arkiv. Studiet gir innsikt i sammenhenger mellom teknologi, lovverk, mennesker og dokumentasjon, og om hva arkivene betyr for enkeltmennesker, organisasjoner og samfunn.

Kompetanse i digital arkiv- og dokumentasjonsforvaltning og digitale arkivsystemer blir vektlagt spesielt. Studiet kvalifiserer til arbeid i alle virksomheter, private og offentlige, som skal håndtere informasjonsflyt og vedlikeholde autentisk, pålitelig, uendret og anvendelig dokumentasjon, i dag og for fremtiden. I dette inngår også bevaring og forvaltning av samfunnsdokumentasjon og kulturarv.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i arkivvitenskap , jf § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor in Archival Science. Fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

Bachelorstudiet i arkivvitenskap retter seg mot kandidater som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen arkiv- og dokumentasjonsforvaltning i offentlige og private organisasjoner og institusjoner. Studiet er profesjonsrettet.

For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiet er utformet i henhold til 1. syklus (bachelornivå) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i Arkivvitenskap har:

• bred kunnskap om arkivfagets sentrale temaer og problemstillinger, og om faglige teorier og metoder
• forståelse for de prosesser som genererer dokumentasjon og for dokumentasjonens og arkivenes rolle i organisasjoner og i samfunnet
• god innsikt i relevant lovverk, faglige standarder og fagetiske prinsipper
• god kunnskap om norsk arkivvesen og kjennskap til internasjonale forhold

Ferdigheter

En kandidat som fullfører bachelorstudiet i Arkivvitenskap kan

• anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen arkivfeltet i tråd med norsk lovgiving
• analysere og beskrive virksomhets- og dokumentasjonsprosesser
• beskrive, organisere, vurdere, forvalte og formidle dokumentasjon og arkiv
• planlegge, organisere og styre arkiv- og dokumentasjonsforvaltningen i en virksomhet
• stille krav til og forvalte systemer for fangst og bevaring av dokumentasjon og arkiv

Generell kompetanse

En kandidat som fullfører bachelorstudiet i Arkivvitenskap

• har evne til analytisk tenkning og refleksjon
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlig og muntlig
• kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, selvstendig og i gruppe

Studiet består av 16 emner à 10 studiepoeng, hvorav 15 er obligatoriske, samt én obligatorisk bacheloroppgave à 20 studiepoeng.

Studieprogrammets 5. semester inneholder et valgfritt emne på 10 studiepoeng. Studentene kan velge mellom valgemner i Arkivvitenskap eller fra tredje studieår ved bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap, eller emner innenfor andre arkivrelevante studier.

Studieprogresjon Studiet er et heltidsstudium. For å begynne i 2. studieår kan studenten - etter ny/utsatt eksamen - maksimalt mangle ett emne fra 1. studieår. Tilsvarende kan man maksimalt mangle ett emne fra de to første årene for å få begynne i 3. år.

Minst 120 studiepoeng må være fullført og bestått, før studenten kan begynne på bacheloroppgaven.

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, studiebesøk, studentpresentasjoner, gruppearbeid, caseoppgaver og datalaborasjoner.

Studenter ved bachelorstudiet i arkivvitenskap kan søke om utveksling i 5. semester. Fakultet for samfunnsfag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplus-programmet, og studentene kan også søke utveksling gjennom OsloMets avtaler utenfor Europa. Mer informasjon om dette finnes på OsloMets og fakultetets nettsider. Emnene må være arkivrelevante og godkjennes i forkant.

Varied and student-active teaching methods are used in the programme. Good learning outcomes are first and foremost dependent on the students’ own efforts. The number of hours of adapted teaching at the university will be relatively low. Own effort means both benefiting from teaching and academic supervision and following this up with independent work in the form of theoretical studies and, if relevant, practical skills training. Normal study progress requires students to make great personal efforts. The most important work and teaching forms used in each course in the programme are described below. The individual course descriptions state which work methods each course employs. Practical training is described in a separate chapter; see below.

Web-based work and teaching methods

Several forms of digital learning resources are used in the programme, such as digital textbooks, digital lectures, video clips, podcasts, tests, learning pathways and assignments. These resources can be used to prepare for teaching sessions, during seminars using the flipped classroom method, and as part of self-study. This form of teaching requires the students to meet prepared for the scheduled teaching sessions. Interaction can also take place digitally, in the form of Skype meetings, webinars etc.

Self-study and student cooperation/group work

Learning requires a high degree of own activity and self-study, including both individual work and cooperation with fellow students. Through activities such as exchanging ideas, presentations, discussions, writing assignments and problem-based assignments, students will be stimulated to learn by communicating knowledge and experience, expressing their own opinions and, together, reflecting on their own attitudes, actions and understanding of the field. Students are encouraged to take initiative to schedule and actively participate in study groups to promote learning.

Lectures

Lectures are primarily used to introduce new subject matter, provide an overview and highlight main elements and links within different topics, and also to communicate relevant issues.

Seminars

Seminars emphasise dialogue and discussion between the subject teacher(s) and students in order to stimulate the student's academic development. Verbal presentations by students and discussions are emphasised. 

In connection with the master's thesis, seminars are held where the master's theses are presented and discussed. The students receive feedback from their fellow students and teachers, which enables them to learn from each other. Research-related issues, methods and academic supervision are among the topics discussed in the seminars. Seminars can also take place on digital collaboration platforms. 

Written assignments and academic supervision

Through written assignments and the master's thesis, students will formulate research questions for assignments and work on them over time, either individually or in cooperation with other students. They will learn theory and develop skills in using and referencing sources, analysis, discussion and written and oral communication. The primary purpose of this is to develop their ability to reflect critically, see elements in context and develop a deeper understanding of a subject.

Developing academic writing skills is a key aspect of all parts of the programme. Supervision is an important component of the work on the master's thesis. The supervision is intended to ensure that the project complies with research ethics principles and help students to formulate the research question and ensure quality in the collection and analysis of data.

Five of the specialisations in the master’s programme have compulsory practical training in order for students to acquire skills needed in their professional practice. These specialisations are:

• Advanced Nursing Practice
• Public Health Nursing
• Cancer Nursing
• Mental Health Care
• Psychomotor Physiotherapy

The field of practice is an essential qualification arena for acquiring action competence in the specialisation. Through practical training, the students further develop their communication and interaction skills and develop an important basis for theoretical analysis and discussion.

Supervision and assessment

Practical training is supervised. Pursuant to the Act relating to Universities and University Colleges, the university is responsible for the final assessment of the student. Reference is also made to the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University Chapter 8. Supervised practical training. Number of attempts.

Detailed information about practical training

For more detailed information about attendance requirements, scope, the practical training arena and other details related to practical training, see the course descriptions for the specific specialisation.