Bachelorstudium i ingeniørfag – matematisk modellering og datavitenskap Programplan

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Studiet er en treåring rammeplanstyrt ingeniørutdanning. Kandidater som har fullført i henhold til programplanen tildeles graden Bachelor i ingeniørfag – matematisk modellering og datavitenskap. Studiets profil er preget av samhandling mellom informatikk, matematikk, statistikk og fysikk. Utdanningen skal gi studentene kompetanse til å arbeide med ingeniørfaglige problemstillinger knyttet til realfaglige anvendelsesområder. Gjennom tre år med ingeniør-rettede emner vil studenten tilegne seg kunnskap som er essensiell for naturvitenskapelige problemstillinger i arbeidslivet. Studiet er tilpasset ingeniørfaglige premisser og er forskningsbasert; forskning og utviklingsarbeid danner grunnlag for en kontinuerlig utvikling av studiets innhold og struktur, som involverer både stipendiater og studenter.

Bachelorstudiet har tre studiespesialiseringer:

• vitenskapelige beregninger (engelsk: Scientific computing),
• statistiske og datadrevne metoder (engelsk: Statistics and data science), og
• matematikk og fysikk (engelsk: Mathematics and physics).

Studentene følger samme emner første studieår, og så fordyper de seg i økende grad i andre og tredje studieår. I siste semester gjennomfører studentene en bacheloroppgave knyttet til arbeidslivsrettede problemstillinger.

Videre studier

Det finnes en rekke videreutdanningsmuligheter for kandidater med bachelor i ingeniørfag. En del fortsetter fram til en mastergrad i ved OsloMet, hvor Anvendt data- og informasjonsteknologi (ACIT) er mest relevant. Studiet er spesielt tilrettelagt for spesialiseringene «Anvendt kunstig intelligens», «Datavitenskap», «Matematisk modellering og vitenskapelige beregninger» i ACIT-programmet. Spennende mastertilbud finnes også ved NTNU, UMB, UiO eller andre norske og utenlandske universiteter

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på universitetets forkurs for ingeniørfag eller tre-semesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no

Dette studiet er en interdisiplinær utdanning som kobler sammen matematisk analyse, numerisk og diskret matematikk, fysikk, statistikk, og datadrevne metoder. Studenter som søker seg til studiet bør være motivert for å jobbe disse temaene og hvordan de kobles sammen for å løse komplekse ingeniørfaglige problemstillinger fra arbeidslivet. Dette er et ambisiøst program med stort innslag av matematikk i løpet av studiet, som vil forfine en matematisk tilnærming til problemløsning som kan anvendes både i og utenfor matematiske rammer

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007- 01-31-173

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Studiet er en treåring rammeplanstyrt ingeniørutdanning. Kandidater som har fullført i henhold til programplanen tildeles graden Bachelor i ingeniørfag – matematisk modellering og datavitenskap. Studiets profil er preget av samhandling mellom informatikk, matematikk, statistikk og fysikk. Utdanningen skal gi studentene kompetanse til å arbeide med ingeniørfaglige problemstillinger knyttet til realfaglige anvendelsesområder. Gjennom tre år med ingeniør-rettede emner vil studenten tilegne seg kunnskap som er essensiell for naturvitenskapelige problemstillinger i arbeidslivet. Studiet er tilpasset ingeniørfaglige premisser og er forskningsbasert; forskning og utviklingsarbeid danner grunnlag for en kontinuerlig utvikling av studiets innhold og struktur, som involverer både stipendiater og studenter.

Bachelorstudiet har tre studiespesialiseringer:

• vitenskapelige beregninger (engelsk: Scientific computing),
• statistiske og datadrevne metoder (engelsk: Statistics and data science), og
• matematikk og fysikk (engelsk: Mathematics and physics).

Studentene følger samme emner første studieår, og så fordyper de seg i økende grad i andre og tredje studieår. I siste semester gjennomfører studentene en bacheloroppgave knyttet til arbeidslivsrettede problemstillinger.

Videre studier

Det finnes en rekke videreutdanningsmuligheter for kandidater med bachelor i ingeniørfag. En del fortsetter fram til en mastergrad i ved OsloMet, hvor Anvendt data- og informasjonsteknologi (ACIT) er mest relevant. Studiet er spesielt tilrettelagt for spesialiseringene «Anvendt kunstig intelligens», «Datavitenskap», «Matematisk modellering og vitenskapelige beregninger» i ACIT-programmet. Spennende mastertilbud finnes også ved NTNU, UMB, UiO eller andre norske og utenlandske universiteter

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på universitetets forkurs for ingeniørfag eller tre-semesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no

Dette studiet er en interdisiplinær utdanning som kobler sammen matematisk analyse, numerisk og diskret matematikk, fysikk, statistikk, og datadrevne metoder. Studenter som søker seg til studiet bør være motivert for å jobbe disse temaene og hvordan de kobles sammen for å løse komplekse ingeniørfaglige problemstillinger fra arbeidslivet. Dette er et ambisiøst program med stort innslag av matematikk i løpet av studiet, som vil forfine en matematisk tilnærming til problemløsning som kan anvendes både i og utenfor matematiske rammer

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007- 01-31-173

Ingeniør- og teknologifag er internasjonale. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene får dermed god erfaring med og kunnskap i engelsk fagterminologien for ingeniørfag.

Ingeniør- og teknologistudier er også tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet. Se https://student.oslomet.no/hvor-nar

BA i matematisk modellering og datavitenskap har flere partnere, som studenter kan reise på utveksling til, i/fra og med femte semester. For mer informasjon om dine utreisemuligheter, se nettsiden om utveksling for programmet ditt: Utvekslingsavtaler | Utveksling.

For innreisende studenter legges det opp til at studiet tilbyr engelskspråklige emner i femte semester.

Du kan også velge å skrive BA-prosjektet ditt i 6. semester ved å gjennomføre The European Project Semester (EPS), enten ved en av våre partnerinstitusjoner eller her ved OsloMet. Nærmere informasjon om hvor du kan gjennomføre EPS ute finner du på nettsiden om utveksling for programmet ditt: Utvekslingsavtaler. Dersom du ønsker å gjennomføre EPS hjemme, finner du informasjon her: https://www.oslomet.no/en/study/tkd/european-project-semester

Generell informasjon om EPS: http://europeanprojectsemester.eu/

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe.

Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se mer på universitetets nettsider: https://student.oslomet.no/regelverk

Følgende eksamensformer benyttes i programmet:

Skriftlig skoleeksamen

En oppsummerende slutteksamen arrangert som en skriftlig prøve med eksamensvakter. Besvarelsene leveres med kandidatnummer, ikke navn.

Muntlig eksamen

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Normal varighet ca. 30 min. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter.

Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Hjemmeeksamen over lengre tid

En skriftlig oppgave som studentene arbeider med innenfor oppgitte tidsrammer, som regel mot slutten av semesteret. Oppgavens tema er oppgitt eller godkjent av emneansvarlig. Varigheten av en hjemmeeksamen kan være fra 2 dager og opp til to uker. Det er forventet at studentene diskuterer tolkningen av oppgaveteksten og besvarelsene seg imellom, selv om besvarelsen leveres individuelt.

Kortere hjemmeeksamen

Her er normalt alle hjelpemidler tillatt, utenom kommunikasjon med andre. For å begrense kandidatenes mulighet for uønsket samarbeid med andre vil den mest naturlige eksamensoppgaven være en skriveoppgave (essay eller lignende).

Deleksamen

Deleksamen er når ett emne kombinerer ulike eksamensformer, f.eks. en del skriftlig og en del muntlig, eller en gruppeeksamen og en individuell. Det kan og være to skriftlige innleveringer. Denne kan også benyttes hvor det hvor det er ønskelig at studentene skal få delkarakter underveis i semesteret med ulike frister for når de ulike delene skal leveres inn.

Dersom sensur faller til forskjellige tidspunkt, må det fremgå når studentene kan fremsette klage, normalt er dette etter at totalt karakteren er gitt, for andre løsninger må det fremkomme.

I emneplanen må det oppgis om det gis samlet karakter eller delkarakterer, og evt. hvordan delkarakterene vektes. Om alle deler må være bestått for å få bestått karakter. For totalkarakteren på deleksamen gjøres utregningen automatisk.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått

Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres via StudentWeb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i matematisk modellering og datavitenskap – ingeniør føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd.

OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling Studentevalueringer som gjennomføres:
• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem