MAMO1100 Innføring i modellering og beregninger Emneplan

Emnet gir en innføring i modellbegrepet, og forklarer hvordan vi bygger, implementerer og analyserer modeller knyttet til ingeniørfaglige problemstillinger. Emnet gir studentene trening i å utforske modeller gjennom bruk av analytiske og numeriske metoder, statistisk tankemåte, samt programmering og visualisering av resultater. Temaene som tas opp skal forberede og motivere studentene til videre studier innen spesialiseringene Vitenskapelige beregninger, Statistiske og datadrevne metoder og Matematikk og fysikk.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten kan:

• Forklare hva som menes med en matematisk modell.
• Gi eksempler på bruksområder for matematiske modeller.
• Gjøre rede for hvordan modeller utvikles og forbedres gjennom modelleringssyklusen.
• Gjøre rede for ulike beregningsmetoder og deres anvendelsesområde.
• Kjenne til forskjellen på en deterministisk simulering og probabilistisk simulering.
• Kjenne til standard visualiseringsteknikker.

Ferdigheter

Studenten kan:

• Oversette et utvalg av modeller fra naturlover og beskrivelser til matematiske ligninger.
• Bruke Python-programmering til å implementere modellene på datamaskin.
• Bruke utforskende metode til å skaffe seg kunnskap om matematiske modeller.

Generell kompetanse

Studenten kan:

• Lese og forstå tekster som tar for seg enkle matematiske modeller.
• Overføre praktisk problemer til matematisk form.
• Forklare og bruke grunnleggende numeriske algoritmer
• Vurdere resultater fra matematiske beregninger

Forelesninger og regneøvinger.

Forelesninger vil være basert på gjennomgang av nytt stoff, samt diskusjoner og refleksjoner. Øvingene kombinerer bruk av blyant og papir og regneverktøy på datamaskin under veiledning av faglærer og/eller studentassistent.

Emnet utdyper og eksemplifiserer hvordan ulike teoretiske perspektiver kan anvendes på forskjellige sosialfaglige problemstillinger og viser teorienes relevans i utviklingen av kunnskap. I undervisningen legges det blant annet vekt på å problematisere profesjonsforståelse, kunnskapsforståelse, dilemmaene som preger sosialt arbeid, helhetlig forståelse og kontekstens betydning i sosialfaglig arbeid. I tillegg viser emnet utviklingslinjer, overgripende sammenhenger og motsetninger innen fagfeltet.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om klassiske og nyere teorier i sosialt arbeid, sammenhengen mellom dem og deres anvendelse i sosialfaglig arbeid
• inngående kunnskap om sentrale perspektiver og teorier som kan anvendes i analyse av fenomener og profesjonsutøvelse knyttet til omsorgs-, endrings- og velferdsarbeid

Ferdigheter

Studenten

• har inngående kunnskap om og forståelse for klassisk og nyere teori i sosialt arbeid
• kan anvende oppdatert forskningskunnskap og teoretiske perspektiver i sosialt arbeid i analyse og drøfting av sentrale sosialfaglige problemstillinger
• kan selvstendig anvende teoretiske perspektiver i egne faglige arbeider

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere krititisk over hvordan ulike teorier og perspektiver kan bidra til å belyse sosialfaglige problemstillinger og utøvelsen av sosialt arbeid
• vise innsikt i sentrale verdibaserte og yrkesetiske problemstillinger.
• fremstille skriftlige arbeider i henhold til akademiske vitenskapelige formkrav

Ingen arbeidskrav eller obligatorisk aktivitet.

Eksamen i emnet er en individuell muntlig eksamen. Hver kandidat er inne til muntlig eksaminering i 30 minutter.