Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg Programplan

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt studentmiljø, undervisning og pensum. Studentene, som vil representere en rekke ulike tolkespråk i tillegg til norsk, har allerede internasjonal og transnasjonal erfaring. Denne erfaringen er en viktig ressurs i bachelorstudiet og må sees på som et bidrag til internasjonalisering hjemme.

Ut over dette legges det til rette for internasjonal studentutveksling som del av bachelorstudiet ved tolke- og oversetterinstituttet på Universitetet i Stockholm, der det tilbys både et bachelor- og et masterstudium i tolking. Studentutvekslingen er aktuell som erstatning for emnet Kulturell og individuell variasjon i tolking i høstsemesteret andre studieår eller i forbindelse med bacheloroppgaven i siste semester av studiet. Ordningen er relevant med hensyn til omfang, nivå og innhold, og studenter som gjennomfører studentutveksling ved Universitetet i Stockholm vil fortsatt oppnå det totale læringsutbyttet for bachelorstudiet.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:

• skriftlige og muntlige oppgaver
• obligatorisk tilstedeværelse og deltakelse i læringsaktivitetene

De ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent på arbeidskravene ut fra fastlagte kriterier:

1. Relevans for tolkefaget og emnets læringsutbytte

2. Anvendelse av anerkjente og relevante kilder

3. Formidling av fagstoffet på en systematisk måte

4. Kritisk refleksjon

Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert til fastsatt tid. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Obligatorisk tilstedeværelse

Der det er obligatorisk tilstedeværelse/krav om deltakelse i læringsaktivitetene, må studenten være til stede/delta på minst 80 % innenfor hvert emne. Det er unntak for emnet TLK2300 Kulturell og individuell variasjon i tolking, hvor det kreves 100 % deltakelse i læringsaktiviteter på nett og minimum 60 % tilstedeværelse på samlingene ved OsloMet. Det er krav om deltakelse i organiserte læringsaktiviteter fordi disse omfatter anvendte ferdigheter, og studentens bidrag med erfaringer og refleksjoner er viktige læringsressurser i studiet. Verken sykdom eller andre grunner fritar for deltakelse i disse aktivitetene.

Programplanen ble godkjent av studieutvalget 5. mars 2015

Studieprogrammet ble etablert av høgskolestyret 15. desember 2015

Redaksjonelle endringer foretatt 11. mai 2016, 20. januar 2017 og 6. juli 2017

Revisjon godkjent på fullmakt av leder for utdanningsutvalget ved fakultetet 19. desember 2019

Gjeldende fra vårsemesteret 2020

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - bygg, skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg
• har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning
• har med hovedvekt på byggfaget kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg
• har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
• kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
• kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger
• kan søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
• kan sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
• kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

Studieprogrammet er inndelt i emner, som avsluttes med eksamen. Hvert emne utgjør minimum 10 studiepoeng.

Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf. rammeplanen:

• 30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram
• 50 studiepoeng programemner (P) som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram
• 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner
• 30 studiepoeng valgfrie emner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybde.

Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Valgfrie emner studieåret 2018-2019

I tillegg til de valgemner som allerede er valgt for studentene, kan ett av disse emnene velges i tredje studieår. Det tas forbehold om endringer.

• BYVE3600 - Drift og vedlikehold av veier og gater
• BYVE3605 - Vannkraftteknikk
• BYVE3610 - Jernbaneteknikk
• BYVE3615 - Byggeskikk, arkitektur og design
• BYVE3500 - Vann- og miljøteknikk (**)
• DAVE3700 - Matematikk 3000 (*)
• DAVE3710 - Engelsk kommunikasjon (*)
• DAVE3705 - Matematikk 4000 (***)

(*) Felles valgemne for ingeniørutdanningene

(**) Obligatorisk for teknisk planlegging (TP), valgbart for konstruksjonsteknikk (KT)

(***) Emnet arrangeres om våren og det legges derfor ikke opp til at studenter fra studieprogrammet bygg skal ta dette emnet ved normert studieløp. Studenter ved studieprogrammet har like fullt tilgang til å melde seg på emnet, og hvis man får gjennomført emnet kan det godkjennes som valgemne i graden.

Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om "arbeidsmåter", "pensum", "vurdering" og "hjelpemidler til eksamen". Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen.

Hvert enkelt emne er beskrevet med en emneplan. Før studiet starter, vil den emneansvarlige utarbeide en detaljert undervisningsplan for emnet som vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc.

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se http://www.hioa.no/Studier/utveksling

I tillegg har universitetet samarbeid med institusjoner i flere europeiske land om et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som ved den enkelte institusjon i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. Studenter som er interessert kan ta siste semester i sin utdanning innenfor EPS i utlandet. For egne studenter kan EPS lokalt erstatte bacheloroppgaven. Opptak til EPS etter individuell søknad.

Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig tre år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter

Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

• Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått
• Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, for at vedkommende skal kunne oppmeldes til bacheloroppgaven.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved universitetet OsloMet - storbyuniversitet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved universitetet OsloMet - storbyuniversitetet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - data føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer.

Felles emner (felles), studieretning for Konstruksjonsteknikk (KT) studieretning Teknisk planlegging (TP).

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet  er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA