BYTS2100 Byggematerialer og betongdimensjonering Emneplan

Emnet består av to deler. Byggematerialdelen vil gi en grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om de viktigste bygningsmaterialene betong, stål og tre. Undervisningen vil omfatte: Materialers sammensetning, struktur og oppbygging, viktige egenskaper i forhold til funksjoner og anvendelser for materialene som styrke, bygningsfysiske egenskaper, bestandighet, nedbrytningsprosesser, produksjon og anvendelser, materialprøving, miljøforhold samt valg av materialer. I betongdelen benyttes NS-EN 1992-1-1 (Ny Norsk Standard/Eurokode) for å kunne dimensjonere de vanligste slakkarmerte konstruksjonselementer.

Valgemnet igangsettes forutsatt at det er et tilstrekkelig antall studenter som velger emnet.

Ingen utover opptakskrav

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• kan gjøre rede for produktspekter, bruksområder, fremstillingsmetoder og materialprøvingsmetoder for våre vanligste byggematerialer tre, stål og betong.
• kan gjøre rede for risiko for helse og miljø som er forbundet med bruk av de enkelte byggematerialene
• kjenner grunnlaget for og teorien bak dimensjonering av slakkarmerte konstruksjonselementer for moment, skjærkraft og aksiallast

Ferdigheter

Studenten kan:

• tolke standard betegnelser for materialkvalitet og bedømme byggematerialers karakteristiske egenskaper
• dokumentere at valgt materiale er i samsvar med gjeldende rammebetingelser
• utføre materialprøving i henhold til standardiserte prosedyrer
• vurdere den praktiske gjennomføring av arbeider som er av betydning for å ivareta de materialtekniske egenskapene
• dimensjonere de vanligste konstruksjonselementene i slakkarmert betong iht. NS-EN 1992.

Generell kompetanse studenten kan:

• gjøre fornuftige materialvalg ut fra en helhetsvurdering av de mange krav som stilles fra brukere og myndigheter
• prosjektere enkle konstruksjoner og bygg i betong

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til profesjonsteori
• har kunnskap om forskjellige tilnærminger til arkivarprofesjonen
• har innsikt i arkivvitenskapelig fag- og yrkesetikk
• har grunnleggende kunnskaper om prosjektarbeid

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere faget fra et profesjonsteoretisk perspektiv
• kan identifisere et faglig problem og formulere dette som et prosjekt
• kan gjennomføre et prosjektarbeid i samarbeid med andre studenter

Generell kompetanse

Studenten

• kan syntetisere kunnskap og ferdigheter fra tidligere emner innom studieprogrammet
• kan reflektere over egen kunnskapsutvikling

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppeveiledning, studentpresentasjoner, selvstudium, prosjekt- og gruppearbeid.

Individuell skriftlig eksamen på 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan eksamensresultat ikke påklages.

Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.

Eksamen består av to deler:

• Et prosjektarbeid om et valgt tema knyttet til en faglig problemstilling. Tema skal godkjennes av faglærer. Resultatet av arbeidet skal innleveres i form av en prosjektrapport fra en gruppe på 3-5 deltakere. Omfanget er 8-10 sider (eksklusive forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5. Hver prosjektgruppe har krav på tre veiledningstimer.
• En skriftlig, individuell hjemmeeksamen over tre dager. Omfanget er 6-8 sider (eksklusive forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg) om et oppgitt tema. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Delbesvarelsene vurderes hver for seg. Den individuelle oppgaven utgjør 60 % av samlet karakter, og gruppeoppgaven 40 %.

For å bestå emnet må både prosjektrapporten og hjemmeeksamen vurderes til bestått karakter.

Ved stryk tas den eksamensdelen som ikke er bestått på nytt. Gruppen kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av prosjektrapporten til sensur én gang. Ved ikke bestått hjemmeeksamen, vil en ny oppgave bli gitt til ny/utsatt eksamen.

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Morten Opsahl