Faglærerutdanning i design, kunst og håndverk Programplan

Programplanen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter Forskrift til rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og etter Nasjonale retningslinjer for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag, fastsatt på grunnlag av forskriften.

Faglærerutdanning i design, kunst og håndverk er en treårig profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert utdanning. Utdanningen legger til grunn opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Utdanningen har helhet og sammenheng mellom profesjonsfaget, fagområdet design, kunst og håndverk og praksis. Storbyens muligheter og utfordringer vil være i fokus. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor i faglærerutdanning i design, kunst og håndverk.

Bachelorstudiet i design, kunst og håndverk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnopplæringen (1.-13. trinn) og kulturskolen i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk, og i andre arenaer som folkehøgskole, institusjoner, museer, gallerier og samlinger.

For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse/realkompetanse.

Det vises til forskrift om opptak til høgre utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-06-13

En kandidat med fullført og bestått faglærerutdanning i design, kunst og håndverk skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har grunnleggende pedagogiske og fagdidaktiske kunnskaper og faglig dybde i fagområdet design, kunst og håndverk som skole-, kultur- og forskningsfelt
• har kunnskap om hvordan ideer og verdier påvirker skole, individ og samfunn og kunnskap om fagfeltet design, kunst og håndverk sin historiske utvikling og utviklingspotensialer
• har kunnskap om skolens lovgrunnlag, verdigrunnlag og formål, organisasjon og styringsdokumenter, læreplaner og elevers rettigheter
• har bred kunnskap om materialer, teknikker og redskaper innenfor kunst, design, arkitektur, visuell kommunikasjon, formale virkemidler og fagteori, kunsthistorie, estetisk teori og teori om kreative prosesser
• har kunnskap om ulike perspektiver på barn og unges utvikling, danning, læring og oppvekst i et flerkulturelt samfunn
• har kunnskap om samiske forhold som urfolk og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk
• har kunnskap om sammenhenger mellom materiale, helse og ressursbruk i et økologisk og bærekraftig perspektiv
• har kunnskap om forskning, vitenskapsteori og utviklingsarbeid som er relevante for design, kunst og håndverk i skole og samfunn
• har kunnskap om og forståelse for entreprenørskap og innovasjon
• har kunnskap om relevante profesjonsetiske problemstillinger

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan motivere og veilede barn og ungdom i deres eget skapende arbeid med ulike materialer utfra en reflektert holdning til, og kunnskap om både faget, lærerrollen og læreprosesser
• kan planlegge, tilpasse, gjennomføre og vurdere undervisning og formidling på ulike arenaer for elever med ulike læreforutsetninger, ulike interesser og sosiokulturell bakgrunn
• har bred estetisk og håndverksmessig ferdighet og fortrolighet i bruk av formale virkemidler i ulike materialer, redskaper og teknikker
• kan analysere læreplaner og bruke gjeldende læreplaner for grunnopplæringen; begrunne valg av mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer med utgangspunkt i pedagogisk og fagdidaktisk teori
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, begrunne vurderingene og gjennomføre læringsrettede tilbakemeldinger og framovermeldinger
• kan beherske prosessen med å utvikle en idé, planlegge og gjennomføre produksjonsprosesser fram til ferdig produkt, vise praktisk håndlag og kunne dokumentere og vurdere egen utøvende prosess
• kan analysere og formidle kunst, design og arkitektur på varierte måter, og se sammenheng mellom ulike kulturuttrykk
• kan bruke digitale medier i skapende arbeid, formidling og kommunikasjon innenfor etiske retningslinjer relatert til skole og samfunn
• kan planlegge, organisere og vedlikeholde hensiktsmessige verksteder til design, kunst og håndverk
• kan legge til rette for kreative prosesser, estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse og nyttiggjøre seg av lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læring
• kan anvende vitenskapsteori og metodisk kunnskap i oppgaver og har ferdigheter i akademisk skriving

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan gjøre rede for lærerrollens utvikling og reflektere over de utfordringer læreren står overfor i et mangfoldig og internasjonalisert samfunn
• kan bruke ulike ressurser i elevgruppa i arbeidet med design, kunst og håndverk, og utnytte kulturelle variasjoner som utgangspunkt for oppgaver og faglig samtale
• kan ta ansvar, veilede og samarbeide med kollegaer og eksterne aktører og bidra til kontinuerlig utvikling av egen yrkesutøvelse og skolens kollektive, faglige og pedagogiske miljø
• kan anvende fagfeltet til å stimulere personlighetsutvikling, etisk og demokratisk profesjonsdannelse og nyttiggjøre seg forskningsresultater i eget arbeid og undervisning
• kan bruke digitale medier som verktøy, læringsarena, formidling av fagstoff og har et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av internett
• kan utnytte fagets muligheter til å fremme bærekraftig utvikling i et samfunnsetisk perspektiv og stimulere til forståelse av demokrati, demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg
• kan reflektere over og følge opp relevante HMS- tiltak knyttet til fagområder, materialer og verksteder
• har kommunikasjons- og relasjonskompetanse og kan bruke relevant fagterminologi i skriftlig og muntlig kommunikasjon med ulike målgrupper

Studiet omfatter 120 studiepoeng (sp) i praktisk-estetiske verkstedfag og 60 studiepoeng i profesjonsfag. Fagdidaktikk, med et omfang på 30 studiepoeng, skal være integrert i fagene. 20 studiepoeng er integrert i Profesjonsfag, og 10 studiepoeng er integrert i de praktisk-estetiske verkstedsfagene. Profesjonsfag, de praktisk-estetiske verkstedsfagene og praksisopplæringen skal gå over alle tre årene i utdanningen.

I det første studieåret arbeider studenten med å tilegne seg basiskunnskaper i grunnstudiet i design, kunst og håndverk, profesjonskunnskap og kunst- og designhistorie .

Andre studieår setter fokus på anvendelse og utprøvninger som danner grunnlag for fordypningsstudier og bacheloroppgave i tredje år av faglærerutdanningen.

Profesjonsfag

Profesjonsfaget er bygd opp omkring tre områder: profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Profesjonsfaget skal ha et særlig ansvar for å ivareta sammenhengen mellom fagfeltet design, kunst og håndverk, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Faget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og stimulere studentene til en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal i faglærerutdanningen bidra til økt forståelse for fagområdets muligheter og plass i opplæring og oppdragelse.

Pedagogikk og fagdidaktikk skal til sammen bidra til å utvikle kandidatens teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse, analyse av utdanningsfelt og for å utvikle skole og profesjon.

Pedagogikkens oppgaver er spesielt å bidra til at alle kandidater utvikler teoretiske perspektiver på individ, gruppe og samfunnsnivå. Fagdidaktikkens oppgave er spesielt å utvikle kandidatens kunnskaper om fagfeltets legitimering og metodiske redskaper til planlegging, undervisning og vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring ut fra gjeldende læreplan.

Det tas utgangspunkt i fagenes egenart gjennom utøvende og skapende arbeid og fagteori. Profesjonsfaget skal være med på å stimulere til personlig vekst, utvikling og profesjonsetisk bevissthet.

Bacheloroppgaven

I det tredje studieåret inngår en obligatorisk bacheloroppgave som utgjør 15 studiepoeng av profesjonsfaget. Oppgaven skal være profesjonsrettet og forankret både i profesjonsfaget og i aktuelle skolefag. Vitenskapsteori og metode er knyttet opp mot arbeidet med denne oppgaven. I praktisk og estetisk sammenheng skal vitenskapsteori gi grunnleggende kunnskaper og erfaringer med metoder og tilnærmingsmåter som er særegne for disse fagene. Ved valg av bacheloroppgave profilerer studenten sin kompetanse i forhold til nivå og fagfelt. Oppgaven skal fokusere på innhenting av data, bearbeiding, analyse og drøfting i forhold til valgt problemområde. Utviklingsarbeid rettet mot praksisfeltet inngår i studiet.

Visuell kommunikasjon og mediedesign er et valgfritt emne i 3. semester.

Emnet er en teoretisk og praktisk introduksjon til kreativt arbeid med visuelle kommunikasjonsuttrykk og medie design.

Kurset inneholder tre hoveddeler:

1. Visuell kommunikasjon; tegn & betydning, bilde & kommunikasjon, visuell kultur og design teori

2. Medie design; budskap & målgruppe, komposisjon & design, bildebruk, skrift og typografi

3. Design thinking og kreative design metoder

70 praksisdager i praksisskolen skal fordeles på alle tre studieår med minimum 20 dager pr. år. Praksisopplæringen inngår i alle tre årene i faglærerutdanningen og fungerer som et sammenbindende element med progresjon gjennom studiet. Praksisopplæringen har en felles emneplan for alle tre studieår.

Praksisopplæringen organiseres slik at studentene skaffer seg erfaringer med ulike former for undervisning, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, men også ved at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer. Første studieår er lagt til grunnskolen, andre til grunnskole og museum, tredje til videregående skole, folkehøgskole, kulturskole, ulike kulturarenaer og andre pedagogiske miljøer. Praksis gjennomføres i hovedsak innenfor Oslo og Viken fylkeskommunes grenser, og det må påregnes noe ekstra reisetid i praksisperiodene

Første år

1. og 2. semester:

FKHPRAK1 Praksis 1. studieår - 24 dager:

• Høst: 2 dager - observasjon
• Vår: 2 dager - observasjon
• Vår: 20 dager - praksis (4 uker)

Praksisfelt: Grunnskole

Andre år

3. semester:

FKHPRAK2 Praksis 2. studieår - 26 dager:

• Høst: 3 dager - observasjon
• Høst: 20 dager - praksis (4 uker)
• Høst: 3 dager - formidling

Praksisfelt: Grunnskole og museum

Tredje år

5. og 6. semester:

FKHPRAK3 Praksis 3. studieår - 20 dager:

• Høst: 3 dager - observasjon i videregående skole
• Vår: 2 dager - observasjon
• Vår: 15 dager - praksis (4 uker)

Praksisfelt: Videregående skole og andre institusjoner

Ingen forkunnskapskrav.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende teoretiske kunnskaper om og reflektert forståelse av sosiale og kulturelle betingelser for mediedesign og visuell kommunikasjon
• har grunnleggende forståelse av betydningen av tekst, tegn, komposisjon og bildebruk for tolkning og meningsdannelse
• har grunnleggende kunnskap om design thinking og kreative metoder
• er fortrolig med etiske og juridiske rammer for offentlig og kommersiell bruk av visuelt materiale

Ferdigheter

Studenten

• kan arbeide med kreative designmetoder for å utforme visuell kommunikasjon
• kan arbeide kreativt og praktisk med relevant programvare for publisering i ulike medier fra ide til ferdig produkt
• har grunnleggende ferdigheter i bildebehandling, illustrasjonsverktøy og grafisk design
• kan benytte bildedelingsbaser

Generell kompetanse

Studenten

• kan arbeide kreativt og praktisk med visuell formidling

Emnet strekker seg over ett semester. Emnet vil være lagt opp som forelesninger, kollokvie- og gruppearbeid. En stor del av emnet baserer seg på praktisk produksjonsarbeid individuelt eller i grupper.

Praksis

Det legges ikke opp til praksis i dette emnet, men vi ønsker at studentene arbeider med reelle oppgaver for virkelige kunder, der det er mulig.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, 

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk/

Utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av faglærerutdanningen, er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Forskriften leses i sin helhet på http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html