Programplaner og emneplaner - Student
FKH3002 Arkitektur Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Architecture
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2023/2024
- Emnehistorikk
-
-
Innledning
Emnet Arkitektur skal gi studentene en grunnleggende teoretisk og praktisk forståelse av arkitektur i læringsprosesser og i samfunn. Det inkluderer arbeid i to- og tredimensjonal form, hvor nyskaping, bærekraft og brukermedvirkning står sentralt. Undervisningen sees i sammenheng med profesjonsfaget og praksisopplæringen. Emnet er tilrettelagt for internasjonal utveksling.
-
Anbefalte forkunnskaper
Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:;
Kunnskap;
Studenten;
- har kunnskaper om skapende arbeid innen to- og tredimensjonale uttrykk;
- har kunnskap om ulike designprosesser fra idé til ferdig produkt;
- har kunnskap om relevante materialer, teknikker og redskaper;
- har kunnskap om vedlikehold av redskap og utstyr;
- har grunnleggende kunnskaper om material- og miljølære
- har kunnskap om helse, miljø og sikkerhet (HMS) i materialbearbeiding og verkstedarbeid.
Ferdigheter;
Studenten;
- har kompetanse til å velge ut relevante materialer, teknikker og redskaper;
- kan anvende og formidle begreper og grunnleggende teorier innen form- og fargelære
- kan bruke kunst- og designhistorie som referanse for skapende virksomhet;;
- kan legge til rette for et stimulerende læringsmiljø;
- kan praktisere HMS-tiltak i materialbearbeiding og verkstedarbeid
Generell kompetanse;
Studenten;
- kan tilrettelegge for undervisning i ulike typer idéutvikling og designprosesser;
- kan reflektere over fagets egenart i et samfunnsperspektiv;
- har kjennskap til;anvendelse av;digitale;verktøy;i en designprosess;;
- kan vurdere sammenhenger mellom materialer, helse, miljø og ressursbruk;
-
Forkunnskapskrav
Opptak til studiet.
-
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om etikk, bærekraft og brukermedvirkning innen arkitektur
- har bred kunnskap om materialer, redskaper og teknikker som er knyttet til arbeid med arkitektur i opplæringen
- har kunnskap om samtidens uttrykk innen arkitektur og kan bruke dette som referanse for skapende arbeid
- har kunnskap om utforskende, kreative og systematiske metoder innen to- og tredimensjonal form som f.eks. kartlegging og analyse av brukerbehov, ideutvikling og problemløsning
- kjenner til innovasjon, forskning og utviklingsarbeid innen arkitektur
Ferdigheter
Studenten
- kan reflektere, drøfte, anvende og vurdere faglig kunnskap på teoretiske og praktisk-estetiske problemstillinger
- kan utforske og vurdere samspillet mellom materialer, redskaper og teknikker i praktisk arbeid, innen tradisjon og nyskaping
- kan definere og utføre et FoU-arbeid innen arkitektur
- kan bruke digitale medier til innhenting av kunnskap og som kreativt utforskende verktøy i prosessarbeid
- kan anvende og reflektere over fagdidaktisk kunnskap samt erfaring fra praksis som grunnlag for skapende arbeid og undervisning
Generell kompetanse
Studenten
- kan inspirere, motivere og veilede i kreative og utforskende arbeidsformer
- har innsikt i sentrale metoder og tilnærmingsmåter for innhenting av kunnskap innen arkitektur
- har kjennskap til redskapsbruk, materialbruk og produksjon i et bærekraftig perspektiv ut fra helse, miljø og sikkerhet
- kan drøfte og vurdere feltet design, kunst og håndverk som grunnlag for mulige yrkesvalg for elever
-
Arbeids- og undervisningsformer
Alle sentrale aspekter i emnet behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid.
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, selvstudium og ulike former for gruppearbeid. Arbeidsmåtene omfatter også opplæring i ulike veilednings- og vurderingsformer underveis. Skapende arbeid foregår på verkstedene og det legges vekt på en utforskende arbeidsmetode.
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Ingen arbeidskrav.
-
Vurdering og eksamen
Eksamen innen emnet er en prosjektoppgave innen selvvalgt tema.
Prosjektoppgaven består av følgende krav:
- Avgrensning av prosjekt med problemstilling.
- Skriftlig del der fagteori, profesjonsforankring og metodebeskrivelse inngår. Omfang: 2000-2500 ord.
- Undersøkelser og ferdigstilt praktisk skapende arbeid.
Eksamensresultat kan påklages.
-
Hjelpemidler ved eksamen
Alle.
-
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-F
-
Sensorordning
I emnet Tre og metall;vektlegges;anvendelse;og utprøvninger av basiskunnskaper fra grunnstudiet, med fordypning i de to materialområdene. I emnet Tre og metall;får studentene en innføring i;grunnleggende teknikker,;materialkunnskap,;maskin-opplæring;og HMS;innenfor materialområdene, gjennom;opplæring i verksted, ved gjennomføring av arbeidskrav og;et eksamensprosjekt.;;
-
Emneoverlapp
ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER;
Undervisningen organiseres;i;en;verkstedsperiode. Studenter og lærere har et felles ansvar for å skape helhet i studiet og se dette teamarbeidet i forhold til læreryrket. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling. Gjennom varierte arbeids- og undervisningsformer ivaretas vekselspillet mellom estetisk skapende handling, teoretisk forståelse og kulturell referanse.;
Arbeids- og undervisningsformer er:;
- forelesninger, seminarer og individuelt studium;
- faglige innføringer, demonstrasjoner, verkstedarbeid,;opplæring i bruk av maskiner;
- gruppearbeid, prosjektarbeid;
- feltstudier;
- varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer;
;
Praktisk skapende arbeid omfatter området;harde materialer; tre og metall . I harde materialer;er arbeidet konsentrert rundt grunnleggende teknikker,;materialkunnskap,;bruk av verktøy og maskiner innenfor de to materialområdene samt designprosess og tredimensjonal form.;Gjennom arbeidet;vektlegges idéutvikling og synliggjøring av idéer i en kreativ prosess. Digitale medier;kan benyttes som;kreativt arbeidsverktøy. Kunnskap om materialers egenskaper og helse, miljø og sikkerhet står sentralt.;
Fagteori forankrer faget i et teoretisk idégrunnlag, i forskningsteorier og i praksiserfaring. Det legges vekt på forståelse for og anvendelse av begreper, grunnleggende teorier og analysemodeller som er relevant for fagområdet.;
Fagdidaktikken reiser spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Fagdidaktikk i dette emnet; tar primært opp spørsmål knyttet til undervisning i grunnskole og omhandler refleksjoner om hvordan faget kan læres, utvikles og undervises i.;