Bachelorstudium i anvendt datateknologi Programplan

General structure and credits

The Master¿s Degree in Product Design is a course-based study programme that runs for two years. The programme is organised as a full-time study with an established progression. The content, structure and composition of the study programme form a coherent and integrated graduate education in the field of product design.

The two-year programme consists of 120 ECTS credits. Students will complete courses accounting for 60 ECTS credits in one academic year. The majority of courses in the programme have a value of 10 ECTS credits. Only two courses differ, the Practical Placement course has a value of 20 ECTS credits and Master¿s Project has a value of 30 ECTS credits.

Programme structure

The first and second semester consist of compulsory courses. The third semester consists of two compulsory courses and one elective course. During the fourth semester the student will work on his/her Master¿s Project.

Figure 1 shows the overall structure of the programme.

Figure 1: Programme structure of the Master¿s programme in Product Design

The first and second semester consist of compulsory courses. The third semester consists of two compulsory courses and one elective course. During the fourth semester the student will work on his/her Master¿s Project.

Practical Training

During the second semester, students will be required to complete practical training. This training has a value of 20 ECTS credits and is designed to give students real work experience in private business or the public sector. Students will acquire knowledge of relevant organisational models, decision-making mechanisms and gain experience of the methods used in the organisation. The goal is that students will be able to further develop their skills in the product design environment.

Individual cooperation agreements are entered into between the University College and relevant businesses, municipalities and other public sector bodies regarding the practical organisation of specific student assignments which can be completed at the cooperation partner¿s location within a period of three months. The assignments will tend to involve research and development tasks at the cooperation partner¿s location. Practice in public sector may be that students assign to ongoing research projects within the institution. The student is assigned a contact person with the cooperation partner or the research project for the agreed time period. Guidance will come from both the staff working at the place of practical training as well as the University College teaching staff.

As some businesses prefer that students complete a placement of between three to six months, the location of the practical training the study programme has been so positioned that students may extend their practical placement into the summer months. Placement that exceeds three months is a volunteer option, and is not a part of the formal study programme. Practice training more than three months do not account for more ECTS credits.

Master¿s Project

In the fourth and final semester of the programme, students will complete a Master¿s Project. This is an independent and in-depth piece of work that is based on the learning activities that the students have completed during their education up to this point. Under the guidance of teaching staff, the student will develop his or her own topic for the Master¿s Project. It may also be written in conjunction with an external third party within the industry. All the courses in the first three semesters of the study programme must be successfully completed before the student may submit his/her Master¿s Project for assessment.

Through the study programme the students will acquire information competence and knowledge about the use of references that makes them able to find relevant literature and information. They will be able to search for academic literature and set up a list of literary references in accordance with the current template. They will be able to use basic rules for quotations and use of references. In addition they will be familiar with what is regarded as plagiarism and academic cheating in the work that they do in connection with their studies.

Central for the Master¿s programme in Product Design is sustainable development through the subject areas design methodology, strategic design, product and material communication, market analysis and innovation.

Courses

The first three courses in the programme - MAPD4100, MAPD4200 and MAPD4000 - are compulsory. MAPD4100 and MAPD4000 focus on giving students a good understanding of the philosophy of science with a particular emphasis on contemporary research approaches used in product design. MAPD4200 is designed to give students a thorough understanding of aesthetic theory and practice. Another goal of these first three courses is to create a basis and a common level of product design knowledge for all students from which to launch bring into the next phase of the Master¿s programme.

The three compulsory courses, MAPD4300, MAPD5100 and UNIK4000, constitute an important part of the core knowledge of the Master¿s programme. MAPD4300 focuses on psychology-based design and markets. In course MAPD5100 students expand their skills of communication by the use of product concepts and physical products. The course UNIK4000 is taught in collaboration with Unik[1] at Kjeller. This course will provide students with an understanding of the role of technology and innovation in a cross-disciplinary design process.

Courses MAPD5200 and MAPD5300 are elective courses through which students can deepen their understanding on particular topics. MAPD5200 focuses on interpreting, understanding and developing the context in which a product is to be used. MAPD5300 challenges students to experimentally apply production processes to materials. Other courses may be added to the programme at a later date. MAPDPRA is the practical training course. Students will spend a minimum of 12 weeks in an applied environment. The final course that students must complete is MAPD5900, in which they will do their Master¿s Project.

Each course has a separate course description, specifying learning outcomes, contents, teaching and working methods, Coursework assignments , examination forms and forms of assessment. The details for each course can be found below in Section 10. Note that the elective courses will require a minimum number of students in order to be run.

Scientific Theory and Methods

Product design and design research at the Master¿s level requires expertise in the area of scientific theory and research methods. Students taking the Master¿s degree in Product Design will be introduced to scientific theory in general, with particular emphasis on the sustainability concept during the first semester as a part of the course MAPD4100.

In the course MAPD4000 students develop their critical reading and academic writing skills.

This is an intensive course in scientific theory and methods. Here they will be introduced to general scientific methods - such as empirical data collection methods, fieldwork techniques and data triangulation - as well as more targeted techniques in design research methodology, such as different sustainable design approaches, user-oriented methods and scenario development. During later courses, such MAPD4300 and MAPD5100, scientific methods will be explored in relation to their practice. Having competence in research enables the designer to work in cross-disciplinary teams, as well as better understand and explore the subject that they are working with.

Målgruppen er først og fremst de som ønsker å få en solid, bred og praktisk rettet utdanning i brukeraspektene ved informasjonsteknologi og som ønsker ha databehandling og informasjonsteknologi som arbeidsområde.

The programme has been planned as a progression and a context which will result in a rounded, multi-disciplinary and international understanding of the field, with an emphasis on integration of theory and practice.

Subject areas and topics are taught by means of lectures, seminars, group discussions, assignments, studio workshops and tutorials. The problem-solving method for cross-disciplinary project work will be widely used as a general methodology in addition to the method for implementing specific product design tasks. The organisation of cross-disciplinary collaboration will be carried out both individually and/or in groups. Work such as report writing, literature studies, assignment writing and subject reports (individual or in groups) is part of the learning process in addition to the completion of specific product design commissions.

Project-based learning

The programme largely employs project-based learning, in which problem-solving methodology forms the basis for teaching. Project-based learning has two aspects. Firstly, students are given a specific product development task which they complete during the teaching period, preferably in cooperation with an external client. Secondly, students must systematically document processes. They visualise and share acquired knowledge critically and constructively as reflective practitioners. This way they consciously evaluate, adjust and refine their own work during the project period.

Reflective Practice

Reflective practice refers to the ability to continuously analyse and adjust the strategies to solve a problem as the process develops and the context change. This demands skills of paying critical attention to the practical values and theories which inform a variety of possible practical approaches. It is a learning process that has the aim of enhancing abilities to communicate and making informed decisions. It strengthens designer competence such as critical judgement about aesthetics and technical solutions. Furthermore, reflective practice is strategies connected to lifelong learning and thus prepares a continuously development of personal knowledge as a professional.

Reflective practice is employed widely throughout the master¿s programme in order that students are able to communicate with collaborators. They create a collaborative reflective space where creative, philosophical and critical approaches are balanced with a structured, practical process. This contribute to a transparent creative process, where all involved learn from their experiences to make qualified decisions.

Research-based education

The education is research-based. It emphasises student-active learning forms and close supervision by teachers and potential clients. Cooperation between the University College and external partners will form the framework for specifying the teaching programme. During the programme, emphasis is laid on integrating scholarly working methods and theories, thus enabling students to critically assess and employ given working methods in their own work assignments and to interpret and use research results.

Tutoring

The programme places a strong emphasis on group and personal tutoring. By way of tutoring, students develop the ability to do qualitative judgement and reflective practice. Thus, they are able to develop suitable strategies for solving different types of problems. In combination with all taught courses and with the Master¿s thesis, students will receive professional tutoring from teaching staff.

A particular emphasis is placed on the delivery of practical information to students in and around the studio workshops. In experimental approaches the creative possibilities of materiality in products are highlighted. Experimental approaches to develop products are linked with the need for structure and possible applications.

Further topics will also be offered in other relevant areas, such as tutoring in portfolio preparation, presentation techniques and software courses.

Studio Workshops

Due to the focus on materials and processes in this study programme, the studio workshops play a significant role in the educational experience of product design students. They spend a considerable amount of time in the studio workshops manipulating and testing ideas and methods in various materials under the guidance of professionals. Potential new products are discussed both regarding new concepts and new use of materials.

To be open for ideas that occur in a practical realisation of a product is emphasised. A variety of methods are possible, where both technical and artistic approaches can merge. The explorative nature of a creative design process is in this way enhanced in practice. The tactile understanding of the materiality of the object is important. This tactile understanding is linked both to production and possible user experiences. This is combined with discussions about further strategies for useful application of the new findings.

In this programme both cognitive and psychomotor skills thus are equally valued and developed through a coordinated approach to theory and practice. All studio workshops are fitted with advanced production tools and machines, and are staffed with experienced studio technicians.

Co-design and external partners

The MAPD approach is that collaborative design - co-design - is a professional design practice, a collaborative, social process that draws on and engages different areas of expertise and competence, both users and professionals alike. This process is characterised by inquiry, knowledge construction, negotiation and an interaction and interweaving of the interests, imagination and personal Resources of each participant.

The MAPD programme includes concepts of user orientation and collaborative design. Students are asked to continually reflect on and work with how they approach users, how they involve them in a design process and design with them, as opposed to merely designing for them. As their projects develop and user orientation issues arise, studio practice is contextualized in social practice and with theoretical understanding within a project, thus linking the students¿ actual hands on experience with user issues to more overall theoretical considerations and to their own human experience and sense of empathy.

During the programme, students are encouraged to make contact and develop networks with external partners. Excursions are made to various institutions, Government departments, private practices and companies. In addition a variety of professionals are invited to the Department of Product Design to lecture or make presentations to students. The objective of this approach is to provide insight into various aspects of the product design profession in Norway and internationally.

Information and Communications Technology

Prior to their start in the Master¿s programme, students should have achieved basic knowledge of information and communication technology (ICT) and be able to make effective use of this in project work. More advanced ICT teaching will be offered throughout the Master¿s programme.

En kandidat med fullført og bestått treårig bachelorgrad i anvendt datateknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om brukeraspekter ved IT
• har kunnskap om prinsipper for universell utforming av IT
• har kjennskap til programmeringsteknikker, spesielt for presentasjonslaget
• har innsikt og forståelse av egen rolle som teknolog og informasjonsteknologiens rolle i samfunnet
• er i stand til å oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring
• kjenner til relevante nye idéer, teknikker, metoder og prinsipper i fagfeltet fremkommet i nasjonal og internasjonal utvikling og forskning

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge, utvikle, teste og evaluere IT-systemer
• kan programmere i PHP
• kan bruke utvalgte programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer
• kan kommunisere med og presentere løsninger for kunder
• kan gjennomføre programvare-, system- og brukertester
• kan følge gjeldende standarder og utvikle løsninger i henhold til disse
• behersker nødvendige metoder, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk og innovativt
• kan identifisere, analysere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske oppgaver og prosjekter av ulik type både alene og i en gruppe
• kan anvende nye idéer og ny kunnskap fra utvikling og forskning til å løse teoretiske, tekniske og praktiske oppgaver innen informasjonsteknologi
• søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
• sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i samvirket mellom mennesker, teknologi og virksomheter
• kjenner til de virkninger bruk av IT-systemer har for en virksomhet og for den enkeltes arbeidsmiljø
• kan formidle og vurdere ulike brukergruppers behov for og krav til teknologi, og kan ta beslutninger om valg av løsninger tilpasset ulike behov
• kan bidra til at brukere med funksjonshemminger kan bruke IT-tjenester uten spesielle tilpasninger i den utstrekning det er mulig
• kan kommunisere med og formidle kunnskap om informasjonsteknologi og dets anvendelser, betydning og konsekvenser til aktuelle grupper
• har innsikt i og forståelse for de konsekvensene informasjonsteknologi kan ha for en organisasjon, for samfunnet og for den enkeltes arbeidsmiljø
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

ADTE1400 Grunnleggende programmering og DAPE1400 Programmering

Fra 2017 må en student velge mellom ADTE1400 Grunnleggende programmering eller DAPE1400 Programmering i det 1. semesteret. Hvis man velger og har bestått ADTE1400, kan man velge DAPE1400 som et valgemne i et senere semester. Har man valgt og bestått DAPE1400 i det 1. semesteret, kan man ikke velge ADTE1400 som et valgemne (emnet er ikke tilbudt som et valgemne). Dersom man stryker i DAPE1400 i det 1. semesteret, kan man gjøre om valget til ADTE1400. I så tilfelle er det mulig å ta DAPE1400 som et valgemne i et senere semester.

Valgemner

Valgemner kan være emner spesielt laget for dette formålet eller obligatoriske emner i bachelorstudiene i informasjonsteknologi og ingeniørfag - data, som kan tas hvis det er ledig kapasitet. Igangsetting av spesielle valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter og at instituttet har nødvendig kapasitet og tilstrekkelig med lærerkrefter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Det blir normalt holdt et informasjonsmøte om aktuelle valgemner i forkant av hvert semester.

Hvis et valgemne har begrenset antall plasser vil det arrangeres undervisningsopptak. Detaljer om eventuelle undervisningsopptak gis på informasjonsmøtet om valgemner.

Studenter som har enten stryk (F) eller gyldig fravær (legeattest) fra tidligere ordinær eksamen i et valgemne, og som vil ta igjen emnet som en del av sin bachelorgrad neste år, er sikret plass (forutsatt at emnet arrangeres). Disse må ta kontakt med studieadministrasjonen før semester-registreringen åpnes for å være sikret plass.

De som ønsker å spesialisere seg innen programmering, bør vurdere følgende valgemner:

• DAPE1400 Programmering.
• DATS1600 Programutvikling.
• DATS2300 Algoritmer og datastrukturer.
• ITPE3200 Webapplikasjoner.

De som ønsker å kvalifisere seg for opptak til masterprogrammet i Nettverks- og systemadministrasjon ved UiO/HiOA, må ta følgende valgemner:

• DAPE1300 Diskret matematikk.
• DATS2500 Operativsystemer.
• DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon.

Oversikten nedenfor viser de aktuelle, med forbehold.

Valgemner for studieåret 2017-2018

3. semester (2. studieår):

• DAPE1300 Diskret matematikk (T) (*), 10 stp.: Individuell skriftlig eksamen 3 timer, vurderingsuttrykk A-F
• DAPE1400 Programmering (T), 10 stp.: Individuell skriftlig eksamen 3 timer, A-F
• DAPE3800 Teknologiledelse (S) (*), 10 stp.: Skriftlig prosjektoppgave (40 prosent) og individuell skriftlig eksamen 3 timer (60 prosent), A-F
• DAVE3710 Engelsk kommunikasjon (S) (***), 10 stp.: Mappevurdering, A-F

4. semester (2. studieår):

• DATS1600 Programutvikling (T) (*), 10 stp.: Prosjektarbeid i gruppe, A-F
• DATS2500 Operativsystemer (T) (*), 10 stp.: Individuell skriftlig eksamen 3 timer, A-F
• DAVE3620 Praktisk IT prosjekt (**), 10 stp.: Sluttrapport, A-F

5. semester (3. studieår):

• DAPE1300 Diskret matematikk (T) (*), 10 stp.: Individuell skriftlig eksamen 3 timer, A-F
• DAPE1400 Programmering (T) (*), 10 stp.: Individuell skriftlig eksamen 3 timer, A-F
• DATS2300 Algoritmer og datastrukturer (T) (**), 10 stp.: Individuell skriftlig eksamen 3 timer, A-F
• ITPE3100 Datasikkerhet (T) (**), 10 stp.: Individuell skriftlig eksamen 3 timer, A-F
• ITPE3200 Webapplikasjoner (T) (**), 10 stp.: Mappevurdering, A-F
• DAVE3600 Apputvikling (T) (*), 10 stp.: Mappevurdering, A-F
• DAVE3620 Praktisk IT prosjekt (**), 10 stp.: Sluttrapport, A-F
• DAPE3800 Teknologiledelse (S) (*), 10 stp.: Skriftlig prosjektoppgave (40 prosent) og individuell skriftlig eksamen 3 timer (60 prosent), A-F
• DAVE3710 Engelsk kommunikasjon (S) (***), 10 stp.: Mappevurdering, A-F

6. semester (3. studieår):

• DATS1600 Programutvikling (T) (*), 10 stp.: Prosjektarbeid i gruppe, A-F
• DATS2500 Operativsystemer (T) (*), 10 stp.: Individuell skriftlig eksamen 3 timer, A-F
• DAVE3605 Effektiv kode med C og C++ (T) (*), 10 stp.: Mappevurdering, A-F
• DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon (T) (*), 10 stp.: Mappevurdering, A-F
• DAVE3615 Software Architecture and Frameworks (T) (*), 10 stp.: Prosjektarbeid i gruppe, A-F
• DATS2410 Datanettverk og skytjenester (*), 10 stp.: Mappevurdering, A-F
• DAVE3620 Praktisk IT prosjekt (**), 10 stp.: Sluttrapport, A-F

(*)   Se programplanen for bachelorstudium i ingeniørfag - data. (**) Se programplanen for bachelorstudium i informasjonsteknologi. (***) Felles valgemne for teknologiutdanningene.

Arbeids- og undervisningsformen vil variere noe fra emne til emne, men ofte vil det bli benyttet en eller annen form for problembasert undervisning.  Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det er forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (blant annet gjesteforelesninger) og selvstudier.

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Emneplaner for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en detaljert undervisningsplan med fremdriftsplan, detaljert pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

Fagområdet informasjonsteknologi er internasjonalt. Det aller meste av pensumlitteraturen er på engelsk og de fleste systemene, arbeidsverktøyene og utviklingsmiljøene har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i både vanlig og datafaglig engelsk.

Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale perspektiver. Men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer.

Studiet er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se student.hioa.no.

I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbudEuropean Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Dette gjøres etter individuell søknad.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider.

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

• Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått.
• Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått.

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven kan tas.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se student.hioa.no.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus .

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i anvendt datateknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Oversikt over eksamener og eksamensformer

Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• Emneevalueringer.
• Årlige studentundersøkelser felles for HiOA.