Bachelor in Applied Computer Technology Programme description

Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011. Planen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning.

Studiet legger vekt på praktisk bruk av informasjonsteknologi og er spesielt rettet mot webutvikling, menneske maskin interaksjon, universell utforming av IT-systemer og generelt samspillet mellom mennesker og datateknologi. Studiet inneholder både datatekniske og samfunnsvitenskapelige emner, og kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel brukerorientert web- og systemutvikling, konsulentvirksomhet, brukerstøtte og brukeropplæring og generelt oppgaver i grenselandet mellom mennesker og datasystemer.

Anvendt datateknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i anvendt datateknologi .

Studenter som har fullført bachelorgraden i anvendt datateknologi har mulighet til å fortsette på masternivå. Høgskolen i Oslo og Akershus har en master i Universal Design of ICT og en master i Network and System Administration i samarbeid Universitetet i Oslo. For den siste er det et krav at bestemte valgemner må inngå i bachelorgraden.

Målgruppen er først og fremst de som ønsker å få en solid, bred og praktisk rettet utdanning i brukeraspektene ved informasjonsteknologi og som ønsker ha databehandling og informasjonsteknologi som arbeidsområde.

Generell studiekompetanse/realkompetanse.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15?q=forskrift_opptak_høyere_utdanning

En kandidat med fullført og bestått treårig bachelorgrad i anvendt datateknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om brukeraspekter ved IT
• har kunnskap om prinsipper for universell utforming av IT
• har kjennskap til programmeringsteknikker, spesielt for presentasjonslaget
• har innsikt og forståelse av egen rolle som teknolog og informasjonsteknologiens rolle i samfunnet
• er i stand til å oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring
• kjenner til relevante nye idéer, teknikker, metoder og prinsipper i fagfeltet fremkommet i nasjonal og internasjonal utvikling og forskning

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge, utvikle, teste og evaluere IT-systemer
• kan programmere i PHP
• kan bruke utvalgte programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer
• kan kommunisere med og presentere løsninger for kunder
• kan gjennomføre programvare-, system- og brukertester
• kan følge gjeldende standarder og utvikle løsninger i henhold til disse
• behersker nødvendige metoder, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk og innovativt
• kan identifisere, analysere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske oppgaver og prosjekter av ulik type både alene og i en gruppe
• kan anvende nye idéer og ny kunnskap fra utvikling og forskning til å løse teoretiske, tekniske og praktiske oppgaver innen informasjonsteknologi
• søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
• sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i samvirket mellom mennesker, teknologi og virksomheter
• kjenner til de virkninger bruk av IT-systemer har for en virksomhet og for den enkeltes arbeidsmiljø
• kan formidle og vurdere ulike brukergruppers behov for og krav til teknologi, og kan ta beslutninger om valg av løsninger tilpasset ulike behov
• kan bidra til at brukere med funksjonshemminger kan bruke IT-tjenester uten spesielle tilpasninger i den utstrekning det er mulig
• kan kommunisere med og formidle kunnskap om informasjonsteknologi og dets anvendelser, betydning og konsekvenser til aktuelle grupper
• har innsikt i og forståelse for de konsekvensene informasjonsteknologi kan ha for en organisasjon, for samfunnet og for den enkeltes arbeidsmiljø
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

ADTE1400 Grunnleggende programmering og DAPE1400 Programmering

Fra 2017 må en student velge mellom ADTE1400 Grunnleggende programmering eller DAPE1400 Programmering i det 1. semesteret. Hvis man velger og har bestått ADTE1400, kan man velge DAPE1400 som et valgemne i et senere semester. Har man valgt og bestått DAPE1400 i det 1. semesteret, kan man ikke velge ADTE1400 som et valgemne (emnet er ikke tilbudt som et valgemne). Dersom man stryker i DAPE1400 i det 1. semesteret, kan man gjøre om valget til ADTE1400. I så tilfelle er det mulig å ta DAPE1400 som et valgemne i et senere semester.

Valgemner

Valgemner kan være emner spesielt laget for dette formålet eller obligatoriske emner i bachelorstudiene i informasjonsteknologi og ingeniørfag - data, som kan tas hvis det er ledig kapasitet. Igangsetting av spesielle valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter og at instituttet har nødvendig kapasitet og tilstrekkelig med lærerkrefter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Det blir normalt holdt et informasjonsmøte om aktuelle valgemner i forkant av hvert semester.

Hvis et valgemne har begrenset antall plasser vil det arrangeres undervisningsopptak. Detaljer om eventuelle undervisningsopptak gis på informasjonsmøtet om valgemner.

Studenter som har enten stryk (F) eller gyldig fravær (legeattest) fra tidligere ordinær eksamen i et valgemne, og som vil ta igjen emnet som en del av sin bachelorgrad neste år, er sikret plass (forutsatt at emnet arrangeres). Disse må ta kontakt med studieadministrasjonen før semester-registreringen åpnes for å være sikret plass.

De som ønsker å spesialisere seg innen programmering, bør vurdere følgende valgemner:

• DAPE1400 Programmering.
• DATS1600 Programutvikling.
• DATS2300 Algoritmer og datastrukturer.
• ITPE3200 Webapplikasjoner.

De som ønsker å kvalifisere seg for opptak til masterprogrammet i Nettverks- og systemadministrasjon ved UiO/HiOA, må ta følgende valgemner:

• DAPE1300 Diskret matematikk.
• DATS2500 Operativsystemer.
• DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon.

Oversikten nedenfor viser de aktuelle, med forbehold.

Valgemner for studieåret 2017-2018

3. semester (2. studieår):

• DAPE1300 Diskret matematikk (T) (*), 10 stp.: Individuell skriftlig eksamen 3 timer, vurderingsuttrykk A-F
• DAPE1400 Programmering (T), 10 stp.: Individuell skriftlig eksamen 3 timer, A-F
• DAPE3800 Teknologiledelse (S) (*), 10 stp.: Skriftlig prosjektoppgave (40 prosent) og individuell skriftlig eksamen 3 timer (60 prosent), A-F
• DAVE3710 Engelsk kommunikasjon (S) (***), 10 stp.: Mappevurdering, A-F

4. semester (2. studieår):

• DATS1600 Programutvikling (T) (*), 10 stp.: Prosjektarbeid i gruppe, A-F
• DATS2500 Operativsystemer (T) (*), 10 stp.: Individuell skriftlig eksamen 3 timer, A-F
• DAVE3620 Praktisk IT prosjekt (**), 10 stp.: Sluttrapport, A-F

5. semester (3. studieår):

• DAPE1300 Diskret matematikk (T) (*), 10 stp.: Individuell skriftlig eksamen 3 timer, A-F
• DAPE1400 Programmering (T) (*), 10 stp.: Individuell skriftlig eksamen 3 timer, A-F
• DATS2300 Algoritmer og datastrukturer (T) (**), 10 stp.: Individuell skriftlig eksamen 3 timer, A-F
• ITPE3100 Datasikkerhet (T) (**), 10 stp.: Individuell skriftlig eksamen 3 timer, A-F
• ITPE3200 Webapplikasjoner (T) (**), 10 stp.: Mappevurdering, A-F
• DAVE3600 Apputvikling (T) (*), 10 stp.: Mappevurdering, A-F
• DAVE3620 Praktisk IT prosjekt (**), 10 stp.: Sluttrapport, A-F
• DAPE3800 Teknologiledelse (S) (*), 10 stp.: Skriftlig prosjektoppgave (40 prosent) og individuell skriftlig eksamen 3 timer (60 prosent), A-F
• DAVE3710 Engelsk kommunikasjon (S) (***), 10 stp.: Mappevurdering, A-F

6. semester (3. studieår):

• DATS1600 Programutvikling (T) (*), 10 stp.: Prosjektarbeid i gruppe, A-F
• DATS2500 Operativsystemer (T) (*), 10 stp.: Individuell skriftlig eksamen 3 timer, A-F
• DAVE3605 Effektiv kode med C og C++ (T) (*), 10 stp.: Mappevurdering, A-F
• DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon (T) (*), 10 stp.: Mappevurdering, A-F
• DAVE3615 Software Architecture and Frameworks (T) (*), 10 stp.: Prosjektarbeid i gruppe, A-F
• DATS2410 Datanettverk og skytjenester (*), 10 stp.: Mappevurdering, A-F
• DAVE3620 Praktisk IT prosjekt (**), 10 stp.: Sluttrapport, A-F

(*)   Se programplanen for bachelorstudium i ingeniørfag - data. (**) Se programplanen for bachelorstudium i informasjonsteknologi. (***) Felles valgemne for teknologiutdanningene.

Arbeids- og undervisningsformen vil variere noe fra emne til emne, men ofte vil det bli benyttet en eller annen form for problembasert undervisning.  Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det er forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (blant annet gjesteforelesninger) og selvstudier.

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Emneplaner for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en detaljert undervisningsplan med fremdriftsplan, detaljert pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

Fagområdet informasjonsteknologi er internasjonalt. Det aller meste av pensumlitteraturen er på engelsk og de fleste systemene, arbeidsverktøyene og utviklingsmiljøene har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i både vanlig og datafaglig engelsk.

Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale perspektiver. Men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer.

Studiet er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se student.hioa.no.

I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbudEuropean Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Dette gjøres etter individuell søknad.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider.

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

• Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått.
• Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått.

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven kan tas.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se student.hioa.no.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus .

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i anvendt datateknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Oversikt over eksamener og eksamensformer

Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• Emneevalueringer.
• Årlige studentundersøkelser felles for HiOA.