ADSE2400 Informasjonsarkitektur Emneplan

Studenten skal tilegne seg kunnskap og innsikt i grunnleggende begreper og anvendelser for informasjonsarkitektur. De skal også tilegne seg praktiske ferdigheter for å kunne vurdere og designe informasjonsarkitektur for nettsteder.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• gjøre rede for ulike strategier og metoder for informasjonssøk og navigering av nettsteder
• kjenne til og bruke modeller for organisering av informasjon på et nettsted
• kjenne til og bruke klassifisering og struktur av nettsteder
• forstå hvilken rolle informasjonsarkitektur har ved design av nettsteder
• kjenne til ulike former for informasjonsbehov og brukeratferd

Ferdigheter

Studenten kan

• modellere informasjonsstruktur for et nettsted
• lage ulike dokumenter for å kommunisere design av informasjonsarkitektur
• sammenlikne, analysere og bedømme ulike informasjonsarkitekturer
• produsere metadata for et nettsted

Generell kompetanse

Studenten kan

• forstå hvordan organisering av informasjon og innhold på et nettsted kan ha innvirkning på brukeropplevelse og anvendbarhet ( eng: usability ) til et nettsted.

Kvalitet i barnehagen er forankret i kontekstuelle forhold og verdimessige prioriteringer. Barndom må forstås i lys av historiske, geografiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forutsetninger. Forestillinger om barn som subjekter, aktive deltakere og medborgere er sentrale verdier i aktuelle barndomsdiskurser. Hvordan disse verdiene fortolkes og forvaltes, vil få ulike implikasjoner for barnas erfaringer, trivsel og livskvalitet i barnehager. Barnehager som oppvekst- og erfaringsarena er forskjellige med hensyn til lokalisering, størrelse, organisering og arkitektonisk utforming. Dette skaper ulike vilkår for barns hverdagsliv, handlings- og utfoldelsesmuligheter. I dette masteremnet studeres og problematiseres sammenhenger mellom kvalitet og hverdagsliv i barnehager i lys av relevant forskning og diskurser om barndom og barns samfunnsmessige posisjoner.

Sentralt i dette emnet er forskningsbasert kunnskap om barnehager som arenaer for lek, læring, relasjoner, omsorg. Dette berører i særlig grad spørsmål som omhandler forholdet mellom enkeltbarn og fellesskapet, vennskap, sosial inkludering og ekskludering, livsmestring og subjektivitet. Materialitet, kropp, sted, rom og tid er sentrale elementer for hvordan barndom leves og erfares. Overganger i barns liv, som for eksempel mellom hjem og barnehage, innenfor barnehager og barnehage-skole, er sentrale tema. De yngste barnas spesielle vilkår i barnehager vil bli gitt et særlige fokus.

Barnehageforskning er forankret i et mangfold av teoretiske tilnærminger. En viktig del av emnet er å reflektere over hvilke implikasjoner disse kan ha for forståelser av barnehagepedagogisk kunnskapsutvikling. Etiske perspektiver på pedagogiske praksiser er grunnleggende i dette emnet.

Ingen.

Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav:

• Et individuelt prosjekt.
• Et gruppeprosjekt.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter.

Eksamensresultat kan påklages.

Ved ny og utsatt eksamen kan en annen eksamensform også bli benyttet eller en ny oppgave med en ny frist gis. Hvis muntlig eksamen benyttes kan denne ikke påklages.

Arbeids og undervisningsformene vil være en kombinasjon av forelesninger og seminarer

Studenten skal skrive en skisse til individuell oppgave, som danner grunnlag for eksamen. Studenten velger selv tema for denne skissen med utgangspunkt i emnets innhold og litteratur, 1200 ord +/- 10 %. Litteraturliste kommer i tillegg. Det gis veiledning i skriveprosessen.

• Skissen skal presenteres i et obligatorisk felles dagsseminar (midtveis i emnet).

Skissen må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen.

Dersom studenten er forhindret fra å delta på seminaret, må skissen presenteres etter avtale med emneansvarlig.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn en samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver, etter avtale med fagansvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven er en bearbeidet og utvidet versjon av den godkjente skissen fra arbeidskravet. Oppgaven skal være på 4000 ord (+/- 10%) Litteraturliste kommer i tillegg.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av hjemmeoppgaven. Ved senere forsøk leveres ny semesteroppgave.