Bachelorstudium i vernepleie Programplan

Bachelorstudiet i vernepleie er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i vernepleie (Bachelor in Social Education) og gir grunnlag for autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell. Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

I henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning er formålet å være en kunnskapsbasert og praksisrettet helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning, som kvalifiserer for utøvelse av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. Kandidaten skal ha kompetanse om funksjonsnedsettelser og samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemming, og særlig kompetanse innen miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, helsefremming og helsehjelp. Videre skal kandidaten ha kompetanse om sammensatte behov og utviklingshemming.

Utdanningen gir kompetanse til å samarbeide med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører for å fremme selvbestemmelse, deltakelse, mestring, helse og livskvalitet. Utdanningen skal sørge for at samfunnet får kandidater med nødvendig faglig kompetanse i innsatsen for at personer med nedsatt funksjonsevne har muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse på lik linje med andre. Kandidaten skal etter endt utdanning ha høy etisk bevissthet, gode kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter og skal kunne arbeide målrettet og systematisk for å tilby tjenester kjennetegnet av kritisk og innovativ tekning.

Studiet er flerfaglig, og henter kunnskap fra helsefag, psykologi, pedagogikk og samfunnsvitenskap inkludert juridiske emner. Studiet gir en systematisk innføring i etikk, helsefremming og helsehjelp, miljøarbeid, habilitering og rehabilitering, inkludering og rettigheter. Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og endringsarbeid er sentralt i studiet. Ivaretakelse av medvirkning og rettigheter til personer med funksjonsnedsettelse, spesielt til personer med utviklingshemming, er gjennomgående temaer i utdanningen. Gjennom utdanningen legges det til rette for utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse.

Studiets faglige profil bygger på kunnskapsbasert og flerfaglig endringsarbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse.

Relevans for arbeidsliv

En bachelorgrad i vernepleie kvalifiserer for arbeid innen offentlige og private helse- og omsorgstjenester, samt pedagogiske virksomheter som barnehage og skole. Vernepleiere kan også arbeide innen mer spesialiserte tjenester som rusomsorg, psykisk helse, habilitering og rehabilitering, barne- og ungdomspsykiatri, pedagogisk-psykologisk tjeneste osv.

Relevans for videre utdanning

Studiets målgruppe er personer som ønsker å bidra til endringer som fremmer mestring, bedre levekår og livskvalitet for personer med funksjonsnedsettelse og ulike bistandsbehov, i samarbeid med tjenestemottakere på ulike arenaer og andre tjenesteytere.

Lover, forskrifter og retningslinjer innen ulike deler av helse-, omsorgs- og pedagogisk sektor bruker ulike begreper på personer, barn og elever med funksjonsnedsettelser som det ytes tilbud og tjenester til. I denne programplanen brukes tjenestemottaker som begrep.

Studiet er treårig. Første studieår er felles for alle og organisert som et heltidsstudium som gir 60 studiepoeng.

I emner hvor antall deltagere begrenses av tilgjengelig produksjonsutstyr fordeles plassene etter karakter i forutgående relevante produksjonsemne. Se nærmere bestemmelser i emneplan for de aktuelle emnene. Hvis flere stiller likt, eller det ikke er et forutgående produksjonsemne foretas loddtrekning.

Progresjonsbestemmelser

• Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
• Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.
• For å kunne ta emnene MOK3900 Bacheloroppgave og MOKVPRAK Praksis må 120 studiepoeng være bestått.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i vernepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om utviklingen av tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming og kjenner til vernepleieprofesjonens utvikling og tradisjoner
• har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid
• har bred kunnskap om miljøarbeid, habilitering og rehabilitering
• har bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv
• har bred kunnskap om symptomer og behandling av de vanligste somatiske sykdommer og psykiske lidelser
• har bred kunnskap om medvirkning, inkludering, likestilling, ikke-diskriminering og menneskerettigheter, inkludert FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne
• har kunnskap om forskningsmetode, måling, prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet
• har kunnskap om velferdsteknologi og hvordan velferdsteknologiske løsninger kan tas i bruk i tjenestene for å understøtte den enkeltes ressurser og muligheter til mestring og selvstendighet
• har kunnskap om sosiale forhold og kulturelt mangfold som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid i samarbeid med tjenestemottaker for å identifisere mål, interesser og behov som grunnlag for tiltak og endringsarbeid
• kan praktisere anvendt atferdsanalyse i endrings-, opplærings- og/eller helse- og omsorgsarbeid
• kan bidra til god folkehelse gjennom myndiggjøring, medvirkning, helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv
• kan identifisere symptomer på sykdom og sette inn nødvendige tiltak, herunder innhente bistand fra annet helsepersonell for å sikre forsvarlig helsehjelp
• kan utføre forsvarlig legemiddelhåndtering
• kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, gjeldende lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne
• kan anvende faglig kunnskap, vitenskapelige metoder og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeider og som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg i yrkesutøvelsen
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere veiledning av enkeltpersoner og grupper som er i lærings-, mestrings- eller endringsprosesser

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kan identifisere, reflektere over og håndtere disse med faglig skjønn i tjenesteutøvelsen
• har innsikt i teorier, prosesser og metoder som kreves for å gjennomføre koordinert, systematisk og kunnskapsbasert miljøarbeid, habilitering og rehabilitering til personer med funksjonsnedsettelser generelt og utviklingshemming spesielt
• kan, i samarbeid med tjenestemottakere og andre profesjoner, planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp og miljøarbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse, inkludert prosjekter som strekker seg over tid 
• kan gjennom relevante uttrykksformer formidle faglige synspunkter og kunnskapsbasert praksis for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser
• kan planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematisk og kvalitetsforbedrende arbeid i samarbeid med tjenestemottaker, pårørende, andre tjenesteytere og aktører
• kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne på bakgrunn av tilbakemeldinger og veiledning
• kjenner til globale utfordringer for personer med funksjonsnedsettelser og faglig utøvelse i et internasjonalt perspektiv

Utdanningen er helhetlig ved at faglig innhold, pedagogiske virkemidler og praksisstudier kobles sammen. Det skal være sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet organiseres på en måte som fremmer både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse.

Studiet består av 15 obligatoriske emner. Emnene omfatter både ferdighetstrening og teoretisk undervisning ved universitetet og praksisstudier utenfor campus.

Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng over 40 uker. Studiet går på heltid over tre år. Det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer pr. uke, også i praksisstudiene. Dette inkluderer både organiserte læringsaktiviteter, studentenes selvstendige studieaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Hvert emne har et omfang på 5, 10, 15 eller 20 studiepoeng. Emnene i studiet bygger i noen grad på hverandre med gradvis progresjon både teoretisk og praktisk. Alle emner har en avsluttende vurdering. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

1. studieår

Første semester gir en introduksjon til vernepleierens yrkesrolle og -felt, velferdsstaten og sentrale rammer for yrkesutøvelsen. Deretter belyses tjenestemottakeres situasjon og faktorer som påvirker deres utvikling og livskvalitet. I andre semester er det fokus på helsefremming, omsorg og helsehjelp.

2. studieår

Emnene i andre studieår bygger direkte på emnene i første studieår. Studieåret starter med praksisstudier innen helsefremming, omsorg og helsehjelp. Deretter utdypes tjenestemottakeres utfordringer og samfunnsmekanismer som påvirker synet på funksjonshemmede. Den gjensidige påvirkningen mellom individ og samfunn vil stå sentralt, samt betydningen dette har for yrkesrollen. Fjerde semester har fokus på læring og miljøterapeutisk arbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse. Studieåret gir en grundig innføring i hvordan en kan analysere atferd og tilrettelegge omgivelsene for at personer med funksjonsnedsettelser kan ha best mulige liv. Kunnskap fra ulike kunnskapsområder syntetiseres.

3. studieår

I det siste studieåret ligger hovedvekten på yrkesutøvelse gjennom to praksisperioder. Miljøterapeutisk arbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse videreføres. I faglig fordypning velger studenten et område å fordype seg i. Fordypningen inkluderer bacheloroppgaven. Ledelse og å gi veiledning er viktige elementer i dette studieåret.

Emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet

Bachelorutdanningen i vernepleie har følgende fellesemner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved universitetet:

VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 studiepoeng.

VERB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 studiepoeng.

VERB1070 Technology and Society, 5 studiepoeng.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth), arbeidskrav integrert i øvrige emner i programplanen.

I de to emnene VERB1050 Folkehelse og helseforvaltning , 5 stp. og VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health, 5 stp.går ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap sammen for å gi studentene en felles kompetanse i tråd med nasjonale føringer. I VERB1050 fokuseres det blant annet på helsevesenets organisering, helselovgivning- og forvaltning samt forebyggende og helsefremmende arbeid. I VERB1060 lærer studentene om rasjonale for kunnskapsbasert praksis, blant annet med fokus på kritisk tenkning og samvalg («shared decision-making»). For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.

Emnet VERB1070 Technology and Society inngår i de fleste gradsstudiene ved OsloMet. Emnet gir en grunnleggende forståelse av den digitale verden og hvordan teknologi påvirker menneskers liv og måten man arbeider på, og vil bidra til at studentene går inn i arbeidslivet med en grunnleggende forståelse for teknologi. Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av emnet. For nærmere beskrivelse, se emneplanen.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen.

Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår, med økende kompleksitet, og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i allerede eksisterende emner i programplanen.

I bachelorutdanningen i vernepleie inngår INTERACT i emnene VERB1400, VERB2200 og VERPRA30. For nærmere beskrivelse av INTERACT, se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• For andreårsemnet VERPRA10 så må arbeidskravene i VERB1500 være godkjent, og alle øvrige emner fra første studieår må være bestått
• For alle andreårsemner med unntak av VERBPRA10, så må første studieår være bestått
• For tredjeårsemnene VERPRA21 og VERB3200 så må arbeidskravene i VERB2300 være godkjent, og alle øvrige studiepoenggivende emner fra andre studieår må være bestått.

• For VERB3100 må arbeidskrav i VERB2300 være godkjent, og VERPRA21 samt alle øvrige, studiepoenggivende emner fra andre studieår må være bestått.

• For å kunne påbegynne VERPRA35 må alle studiepoenggivende emner i 2. studieår samt VERPRA21 være bestått.

• VERPRA21, VERB3100 og VERPRA35 må være bestått for å levere bacheloroppgaven VERB3900 til sensur.

Praksis er valgfag som tilbys i henholdsvis 5. og 6.semester.

Studenten får hjelp til å finne og søke relevant praksis, men har selv ansvar for å ordne praksissted, og må i samarbeid med praksisstedet bestemme tid, sted og oppgaver. Praksis er normalt ulønnet.

Praksisoppholdet varer i 5. semester i 4 uker og i 6.semester normalt i 9 uker, men det kan tilrettelegges for den enkelte student.

Studiet har totalt 30 praksisuker, fordelt på 3 praksisemner. All praksis skal være veiledet og brukerrettet i reelle yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske. Obligatorisk tilstedeværelse utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Studentene må påregne egenaktivitet i tillegg til timene på praksisstedet. Det forventes en arbeidsinnsats i praksisemnene på normalt 40 timer per uke. Student og praksisveileder skal avtale hvilke dager og tidspunkt studenten skal gjennomføre praksisstudiet. Denne avtalen skal bidra til å sikre studenten best mulig læringsutbytte. Universitetet legger til rette for praksisstudier innen ulike offentlige og private virksomheter på ulike nivåer i forvaltningen.

Praksisstudiene skal bidra til at studentene utvikler sin vurderings-, handlings- og beslutningskompetanse gjennom å integrere teoretisk og praktisk kunnskap. Praksisstudiene skal også gi erfaring med flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. I praksisstudiene oppnevnes det en praksisveileder. Denne skal bidra til å støtte læringsprosessen til studenten slik at læringsutbyttene for praksisemnene nås.

Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt. Det kan heller ikke forventes kjønnsadskilte praksisstudier.

Hvert praksisemne har egne læringsutbytter som framgår av emneplanene. I praksisstudiene får studenten erfaring med:

• tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid,
• miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering,
• helsefremming, omsorg og helsehjelp,
• tilrettelegging, inkludering og deltakelse for personer med kognitive funksjonsnedsettelser og sammensatte bistandsbehov, og
• innovasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring.

Oversikt over praksisemner i studiet:

• VERPRA10 Praksis i helsefremming, omsorg og helsehjelp, 20 stp.: Aktuelle praksisarenaer: Helse- og omsorgstjenester, primært sykehjem, hjemmesykepleie, boliger for multifunksjonshemmede. 9 uker.
• VERPRA20 Praksis i miljøterapeutisk arbeid, 20 stp.: Aktuelle praksisarenaer: Helse- og omsorgstjenester i kommuner og bydeler. Barnehage, skole/SFO/AKS, dagsenter, virksomheter innen arbeidstilrettelegging, videregående skoler, og ulike virksomheter i spesialisthelsetjenestene. 10 uker.
• VERPRA30 Praksis i faglig fordypning, 20 stp.: Alle relevante vernepleiefaglige tjenesteområder. Må være knyttet til direkte kontakt med tjenestemottaker i reelle yrkessituasjoner. 11 uker.

Internasjonalisering kan bidra til at studentene ser eget fag i en større og annen kulturell sammenheng og gjennom det bidra til fagutvikling og global forståelse. Det gir studentene internasjonal profesjonell erfaring og erfaring i å formidle faget på et annet språk enn morsmålet. Internasjonalisering kan også bidra til studentenes evne til å mestre mangfold nasjonalt og internasjonalt – og arbeid i et multikulturelt samfunn.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter på campus og ved å ta deler av studiet ved utenlandske utdanningsinstitusjoner eller praksisarenaer.

OsloMet har utvekslingsavtaler med læresteder og praksissteder i Europa og resten av verden. Høstsemestre er tilrettelagt for innreisende studenter. Semesteret kan tilpasses på flere måter avhengig av hvilke emner som studenten ønsker å ta, jfr. oversikten nedenfor (ukenummer kan variere fra år til år).

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

I samarbeid med bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse tilbys følgende emner for innreisende studenter:

• VERPRA20 Praksis i miljøterapeutisk arbeid, 15studiepoeng
• PSYK2100 Forskningsmetode 1 – Introduksjon til kvantitativ og kvalitativ metode, 10 studiepoeng
• PSYK3400 Utviklingspsykologi, 10 studiepoeng
• VERB1070 Technology and Society, 5 eller 10 studiepoeng
• VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 studiepoeng
• VERB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 studiepoeng
• PSYK3500 Evolusjon og atferd, 10 studiepoeng
• PSYK1420 Atferdsanalyse del 1 – Generelle prinsipper atferdsanalyse, 10 studiepoeng.

Undervisningen i emnene VERB1070Technology and Society og VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care vil alltid foregå på engelsk. Emnene PSYK2100, PSYK2400, VERB1050, PSYK 3500 og PSYK1420 vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar på emnene. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.

Emner som er tilrettelagt for utreisende studenter

5. og 6. semester er tilrettelagt for utreisende studenter. Dette omfatter emnene VERPRA21, VERPRA35, VERB1070 Technology and Society og VERB3900 Faglig fordypning.

Det vises for øvrig til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene, samt løpende skikkethetsvurdering. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte, og være i samsvar med studiets krav. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer er beskrevet under hvert emne. Alle eksamener og beståtte praksisstudier vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på bacheloroppgaven.

Skikkethet

I studiet er det løpende skikkethetsvurdering av alle studentene jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høgre utdanning. Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som vernepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Eksamen og vurdering

Hvert emne avsluttes med eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytter, og man vurderer om det angitte læringsutbyttet er oppnådd. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått, dvs. at læringsutbyttene ikke er oppnådd. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering. Hvilke eksamener som har en slik sensorordning framkommer i emneplanene.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering i praksisstudier

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at tre elementer er bestått:

• Obligatorisk tilstedeværelse
• Læringsutbytter
• Skikkethet

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Dersom fraværsgrensen overskrides, kan studenten ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er praktisk mulig. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelse i studentens studieprogresjon.

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på 3 år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.