Bachelorstudium i vernepleie Programplan

Learning outcomes at the programme level for the Master's Degree Programme in Health Sciences

The student’s overall learning outcomes for the Master’s Degree Programme in Health Sciences fully cover the description of master’s degree level (level 7) of the Norwegian Qualifications Framework.

A candidate who has completed his or her qualification should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The candidate

• has advanced knowledge of health-related services and health-promoting work within their field of specialisation
• can analyse academic problems on the basis of the history, traditions, distinctive character and place in society of the health sciences;
• has knowledge of different perceptions of body, health, illness, function and functional impairment;
• has in-depth knowledge of the individual’s right to autonomy and user participation, and of important considerations in the development of equitable health services and health-promoting work
• has insight into the role of interprofessional cooperation in achieving results in health-related services and health-promoting work
• has insight into the UN Sustainable Development Goals, particularly Goal 3, Good Health and Well-being, and an understanding of the connection between health and sustainable development in society
• has thorough knowledge of the theory of science, research methods and ethics of particular relevance to health sciences and the area of specialisation

Skills;

The candidate

• can understand, motivate and cooperate with individuals and next of kin undergoing health-related learning, coping and change processes
• can analyse existing theories, methods and interpretations in the field of health sciences and work independently on practical and theoretical problem-solving
• can adapt health services and health-promoting work to different groups in society
• can contribute to the expedient and correct use of technology to improve the quality of the health services
• can use knowledge of quality improvement and implementation to improve the services
• can analyse and deal critically with various sources of information and use them to structure and formulate scholarly arguments;
• can use relevant methods for research and scholarly and/or professional development work in an independent manner
• can carry out an independent, limited research or development project within their specialisation under supervision and in accordance with applicable norms for research ethics

General competence;

The candidate;

• can analyse the relationship between the individual, service and societal levels when designing health-related services and in health-promoting work
• can contribute to innovation and quality improvement that builds on relevant knowledge of nursing gained from research and experience, and knowledge of users
• can work in interprofessional teams in order to more efficiently address complex health challenges
• has an international perspective in their field of specialisation
• can assess their own research design and research method based on a specific research question;
• can disseminate relevant problems, analyses and research results to specialists and the general public in a way that meets research ethics requirements;
• can contribute to new thinking and innovation processes in the health services and in health-promoting work

Specialisation in Physiotherapy for Musculoskeletal Health

The following additional learning outcomes apply to candidates taking the Specialisation in Physiotherapy for Musculoskeletal Health:

• can critically assess and apply current knowledge of the most common musculoskeletal injuries, diseases and disorders (MSDs) in the field of practice
• can critically assess the physiotherapist’s role in the current health services in terms of interprofessional cooperation and the implementation of well-documented knowledge
• can describe knowledge on the relationship between work and musculoskeletal health
• can contribute to the whole process involved in research and development projects on MSDs

The master’s programme is designed to be comprehensive, and the academic content and educational tools are interlinked, showing a clear context between learning outcome descriptions, learning activities and forms of assessment.

The Master’s Degree Programme in Health Sciences has three or four compulsory common courses, depending on the chosen specialisation. In addition to these, there are at least two compulsory specialisation courses for each specific specialisation, and a master’s thesis worth either 30 or 50 ECTS credits, depending on the specialisation. The students can also choose one or more elective courses depending on their chosen specialisation. This does not apply to the two specialisations cancer nursing and public health nursing as they only have compulsory courses in their programme structures.

The courses in the programme description build to some extent on each other to ensure progress, with increasing requirements for knowledge and understanding within each specialisation. The courses are mainly taken over the course of the semester, with start-up at the start of the semester and examinations towards the end. The exceptions are certain compulsory specialisation courses that include external supervised practical training. For a full overview, see the tables below showing the normal structure of the programme for each specialisation.

The academic year is 40 weeks long, and the expected workload for a full-time student is 40 hours per week. This includes scheduled activities, students’ own study activity and examinations. The course descriptions provide more details about learning outcomes, work methods, coursework requirements and examinations. Tables 1 and 2 below show the course organisation for normal study progress for full-time students writing a master’s thesis worth 50 and 30 ECTS credits, respectively. The tables are read from left to right.

Content of compulsory common courses

The programme includes a compulsory common course MAVIT4100 Quality Improvement and Implementation of Evidence-based Practice, 10 ECTS credits. The purpose of this course is to enable students to actively contribute to promoting safe and high-quality health and care services. By health and care services is meant both public and approved private services, as well as health promoting work in the public and private sectors. The course introduces students to the organisation and management of health and care services. It also gives students experience of interprofessional quality improvement cooperation. Through the course, the students will learn about different quality improvement models and the interaction between user knowledge, experience-based knowledge and research-based knowledge in clinical decision-making processes.

There are also three common courses in the theory of science and research methods: MAVIT4050 Theory of Science and Research Methods, 10 ECTS credits, MAVIT4060 Qualitative and Quantitative Research Methods, 10 ECTS credits and MAVIT4070 Research Design and Project Description, 10 ECTS credits. These courses aim to help the student to read, understand and critically assess research literature, to critically assess various sources of knowledge that form part of clinical decision-making processes, to acquire in-depth knowledge of qualitative and quantitative research methods, and lead up to the development of a project description for their master’s thesis.

In the first course, MAVIT4050, the students are introduced to theory of science and research methods and research ethics.

The second course, MAVIT4060, provides students with a deeper understanding of qualitative and quantitative research methods. These two courses are compulsory for all students taking the programme.

The third course, MAVIT4070, is compulsory for students on most specialisations. The students will work more thoroughly with their chosen method and develop a project description for their master’s thesis. This is to ensure that the students get to grips with work on their master’s thesis at an early stage.

Master’s thesis – 30 and 50 ECTS credits

The master’s thesis in the programme is worth 50 ECTS credits (MAVIT5900/MAVITD5900) or 30 ECTS credits (MAVIT5910/MAVITD5910/MAVITD5920), respectively. Whether the students are able to choose the scope of their master’s thesis depends on the specialisation they have been admitted to. Normally students will develop a project description as part of the course MAVIT4070 Research Design and Project Description, 10 ECTS credits. The project description is developed with the support of the lecturer, who quality assures the project with respect to scope and degree of difficulty.

The same requirements apply to scientific and research-related work regardless of the length of the thesis. Students can choose to write the master’s thesis individually or in pairs. Students can also apply to write the master’s thesis with students from other specialisations, provided that the scope of the master’s thesis is the same. On application, interdisciplinary innovation projects can be written in groups of up to four students. Students are encouraged to contact potential supervisors about possible project ideas.

Elective courses

In the course of the master’s programme, the students can choose one or more elective courses depending on their chosen specialisation. This does not apply to the two specialisations cancer nursing and public health nursing as they only have compulsory courses in their programme structures. Which elective courses that are available will vary. These elective courses cover a broad area of the health sciences. Students must apply for a place on elective courses no later than the semester before, subject to specific deadlines. There will be an upper limit for places on each elective course. Elective courses could be cancelled by the Faculty if enrolment is below the minimum of 6 students. More information about the elective courses can be found here: More information about the elective courses

In the course of the master’s programme, the students can choose one or more elective courses depending on their chosen specialisation. These courses can be selected to form part of all specialisations and cover a broad area of the health sciences. Students must apply for a place on elective courses no later than the semester before, subject to specific deadlines. There will be an upper limit for places on each elective course. Students are therefore asked to rank the elective courses that form part of their course of study according to their wishes, and are guaranteed a place on one of their ranked courses. The elective courses will only be run if there are enough applicants.

The following courses are elective for all students taking the Master’s Degree Programme in Health Sciences:

• MAFAR4100 Innovation within Healthcare, 10 ECTS credits.
• MAVIT4600 Supervision / Counselling, 10 ECTS credits
• MAVIT4700 Food, Health and Sustainability, 10 ECTS credits
• MAVIT4800 Personalised Nutrition, 10 ECTS credits
• MAVIT4900 Quality of Life, 10 ECTS credits
• MAVIT5100 Health communication 10 ECTS credits
• MAVIT5200 The Health and Welfare of Migrant Populations, 10 ECTS credits
• MAVIT5300 Knowledge Translation, 10 ECTS credits
• MAVIT5400 Alliance and Shared Decision Making, 10 ECTS credits
• MAVIT5500 Adolescent Health, 10 ECTS credits.
• MAVIT5600 Physical Activity and Exercise in a Life Course Perspective and with a Special Focus on Aging, 10 ECTS credits
• MAVIT5700 Pain – Multidimensional Assessment and Health Professional Interventions, 10 ECTS credits
• MSLV4200 Collaboration and collaborative management, 10 stp.

Students can also choose some compulsory specialisation courses from other specialisations as elective courses. This is on condition that the student meets the prerequisite requirements given in the relevant course description and that there is a place on the course. This applies to:

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences.

• MAEMP4100 Public Health, Empowerment and Health Promotion, 10 ECTS credits
• MAEMP4200 Health Pedagogy, 10 ECTS credits
• MAHAB4100 Coping and Participation in the Rehabilitation Process, 10 ECTS credits
• MERG4100 The Knowledge Base for Occupation and Participation, 10 ECTS credits
• MAERN4100 Energy and Nutrients, 10 ECTS credits

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences and hold authorisation as healthcare personnel.

• MAERN4100 Energy and Nutrients, 10 ECTS credits

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences and hold authorisation as a general nurse.

• MAKLI4200 Practical Ethics, 10 ECTS credits
• MAKRE4100 Nursing and Treatment for Patients with Cancer

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences and hold authorisation as an occupational therapist.

• MERG4100 The Knowledge Base for Occupation and Participation, 10 ECTS credits

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences and hold authorisation as a physiotherapist.

• MABU4100 Physiotherapy for Children and Adolescents - Part 1, 10 ECTS credits
• MAELD4100 Physiotherapy for Home-dwelling Older Adults, 10 ECTS credits
• MAELD4200 Physiotherapy for Older Adults with a Disability, 10 ECTS credits
• MAMUS4100 Physical Therapy for Musculoskeletal Conditions – Part 1, 10 ECTS credits
• MAMUS4200 Physical Therapy for Musculoskeletal Conditions – Part 2, 10 ECTS credits

Study progress

The following progress requirements apply to the programme:

• Specialisation in Mental Health Care, starting with a project description in course MAVIT4060 Qualitative and Quantitative Research Methods, 10 ECTS credits. The project description is part of the work requirement in course MAVITD5920 Master's thesis.
• All courses in the programme must be passed before the student can submit their master's thesis for assessment.
• Some courses may have separate progress requirements; see the individual course descriptions.

See the course descriptions for MAMUS4100 and MAMUS4200 for a more detailed description of the content of the specialisation courses.

Forelesninger og praktisk arbeid med prototyping, evaluering og produktutvikling. Studenten arbeider individuelt og i grupper (to til fire studenter).

Se emneplanen.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap, og bidrar til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder.

OsloMet ønsker studenter som er aktive deltagere i egen læringsprosess og som tar en aktiv rolle i studiets arbeids- og undervisningsformer. Studentene kan være med å bestemme tema for arbeidskrav, prosjektbeskrivelse og masteroppgave med selvvalgt pensum. Læringsutbytter i praksis konkretiseres av hver student på bakgrunn av hvilke læringsbehov studenten har og hvilke læringsmuligheter som finnes på praksisstedet. Studentene har mulighet til å organisere en del av praksisstudiene utenfor universitetets avtalte praksisplasser. Å svare på evalueringer i studiet og delta i klassens time kan gi grunnlag for endring og videreutvikling av utdanningen. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover.

I studiet benyttes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Ressursene kan bl.a. inngå som del av studentenes forberedelser til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser eller som hjelp til å øve eller å teste egne kunnskaper.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesninger vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale temaer tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og faglærere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner.

Simulering

Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling. Simulering gir studentene mulighet til å stoppe opp i situasjoner som krever refleksjon i handling. Etter refleksjon over egne handlinger kan studenten gjenta situasjonen og forbedre handlingsberedskapen.

Undervisning/veiledning til pasient og/eller medstudenter

I løpet av studiet gjennomfører studenten undervisning av medstudenter, kolleger og veiledning av pasient, og eventuelt familie/pårørende. For eksempel preoperativ informasjon.

Refleksjonsgrupper

I refleksjonsgrupper skal studentene reflektere over spesialsykepleierens funksjon og ansvar ved helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter. Studentene deles inn i mindre grupper. Refleksjonsgruppene ledes av faglærere.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Praksisstudier

Praksisstudier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i eget kapittel.

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten får studenten erfaring og utfordring som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås, det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Alle spesialiseringer har tre praksisemner fordelt på de tre første semestrene. Spesialiseringen i anestesisykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt slik:

1. semester 7 uker 10 stp.
2. semester 16 uker 25 stp.
3. semester 7 uker 10 stp.

I tillegg har spesialiseringen anestesisykepleie 10 dager simulering og ferdighetstrening.

Veiledning og vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene er veiledet. Praksisveiledere fra praksisstedet skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse, fortrinnsvis være av samme profesjon og ha relevant faglig kunnskap. Det gis også veiledning fra praksislærer ved OsloMet underveis. Universitetet har i henhold til lov om universiteter og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Se mer under kapittel Vurdering og sensur.

Konkretisering av læringsutbytte

I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres som skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

Turnus

Praksisstudiene gjennomføres etter en turnusplan som utarbeides i samarbeid mellom student, praksisveileder og praksislærer. Hver praksisuke skal minst ha 30 timer med pasient- og brukernær praksis. Ved utarbeidelse av turnusplan skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Dette innebærer også praksis aften-, natt- og enkelte helgevakter.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som spesialsykepleier. Dette medfører at det er krav om til sammen 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet aktiviteter som er merket obligatorisk.

Tilbakemelding

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel om Vurdering og sensur).

Godkjenning

Arbeidskrav vurderes til godkjent - ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til ikke godkjent, vil det normalt bli tilrettelagt for ett nytt forsøk før ordinær eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense eller er fraværende ved gjennomføring av obligatoriske aktiviteter, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres, f.eks. gjennom individuelt fremlegg/presentasjon eller annet skriftlig arbeid. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i anestesisykepleie

Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Anaesthesia Nursing

120 studiepoeng(90 studiepoeng på heltid og 30 studiepoeng på deltid)

Studieprogramkode: MASAN

Programplan godkjent av Utdanningsutvalget HV: 21.04.2021.

Etablert av styret ved OsloMet 15.09.2021

Sist justert av prodekan for utdanning HV: 24.04.2024

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller inngår som kriterier for totalvurderingen i emnet. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten er å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som spesialsykepleier. Dette medfører at det er krav om tilstedeværelse i timeplanfestet aktiviteter som er merket obligatorisk.

Tilbakemelding

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel om Vurdering og sensur).

Godkjenning

Arbeidskrav vurderes til godkjent - ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til ikke godkjent, vil det normalt bli tilrettelagt for ett nytt forsøk før ordinær eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense eller er fraværende ved gjennomføring av obligatoriske aktiviteter, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres, f.eks. gjennom individuelt fremlegg/presentasjon eller annet skriftlig arbeid. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene, samt løpende skikkethetsvurdering. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte, og være i samsvar med studiets krav. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer er beskrevet under hvert emne. Alle eksamener og beståtte praksisstudier vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på bacheloroppgaven.

Skikkethet

I studiet er det løpende skikkethetsvurdering av alle studentene jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høgre utdanning. Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som vernepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Eksamen og vurdering

Hvert emne avsluttes med eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytter, og man vurderer om det angitte læringsutbyttet er oppnådd. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått, dvs. at læringsutbyttene ikke er oppnådd. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering. Hvilke eksamener som har en slik sensorordning framkommer i emneplanene.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering i praksisstudier

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at tre elementer er bestått:

• Obligatorisk tilstedeværelse
• Læringsutbytter
• Skikkethet

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Dersom fraværsgrensen overskrides, kan studenten ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er praktisk mulig. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelse i studentens studieprogresjon.

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på 3 år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Vurdering i praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor spesialsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisstudiene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå progresjon, beskrive studentens sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet, veiledningens innhold og kriterier for skikkethetsvurdering. Praksisveileder leverer skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av spesialsykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor spesialsykepleien.

Studentene leverer selvvurdering slik det er beskrevet i emneplan. Dette danner en del av grunnlaget for midtveis- og sluttvurdering.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet, den formative vurderingen og obligatoriske aktiviteter som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet samt kriterier for skikkethetsvurdering. Hensikten med disse vurderingene er:

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått
• å vurdere om studenten er skikket for yrket

Praksislærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen – sammen med vurderingene fra praksislærer og praksisveileder – danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke. Endelig vedtak om bestått-ikke bestått fattes av universitetet.

Bestått praksis forutsetter også at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse i praksisemnet.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og praksislærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen og leverer dokumentasjon på sykdom eller annet gyldig fravær, kan praksisperioden annulleres og teller ikke som et forsøk. For studenten som ikke har dokumentert gyldig fravær, vil praksis registreres som ikke bestått og telle som et forsøk. I begge tilfeller må studenten ta hele praksisperioden på nytt.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. Ellers henvises det til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering