Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevernsarbeid, deltid Programplan

Masterstudium i sosialfag, studieretning barnevernsarbeid er et mastertilbud for sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger hvor formålet er å utdanne kandidater som har inngående kunnskap om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, og om hvilke forhold i samfunnet som særlig har betydning for deres velferd, hverdagsliv og utviklingsmuligheter. Videre skal studentene kunne analysere det enkelte barns omsorgssituasjon og i samarbeid med barn og familier sette i gang endringsarbeid som kan styrke barnets omsorgssituasjon og utviklingsmuligheter.

Studiet gir innsikt i samfunnsforholdenes betydning for barns velferd og livsforhold, samt betingelser for foreldreskap. Sammenhenger mellom velferdsordninger, sosialpolitiske beslutninger og barns konkrete hverdagsliv framheves og drøftes. Masterutdanningen forstår barnevern som et bredt fagfelt der barnevern gis betydning ikke bare som egen virksomhet, men generelt i velferdsforvaltningen, sosialtjenesten, helsesektoren og i barns oppvekstinstitusjoner. Det legges vekt på tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid. I studiet rettes oppmerksomheten mot hvordan barnevernet inngår i et samfunn preget av kulturell kompleksitet, sosial ulikhet og mangfold, og retter seg dermed mot barnevernsarbeid i storby.

Barnevern er et samfunnsmessig virksomhetsfelt hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Virksomheten er normativ, og det er behov for et kritisk grunnlag for å vurdere hva som er gyldig og relevant kunnskap for praksis. Forståelser av barn og barns samfunnsmessige status er viktige premisser for barnevernets virksomhet til enhver tid. Studiet kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.

Programplanen og studiets innhold er basert på forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid.

Masterstudium i barnevernsarbeid er et tilbud til sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere som ønsker utdypet kunnskap om barnevernsarbeid og barnevernsfeltet. Studiet er også relevant for arbeid på andre arenaer som retter seg mot barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner.

Studiet kvalifiserer til

• stillinger i kommunalt og statlig barnevern
• stillinger i andre velferdstjenester og forvaltningsenheter som retter seg mot barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner
• stillinger i kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner
• opptak til ph.d.-studier

Emne 1C avsluttes med en muntlig eksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor.

En eventuell ny og utsatt eksamen blir arrangert i slutten av semesteret eller i påfølgende semester.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Ved muntlig eksamen kan studentene medbringe Norges Lover og/eller lovsamling for helse- og sosialsektoren og andre ukommenterte særtrykk av lover og forskrifter. Utskrifter fra Lovdata er ikke tillatt.

Pensumliste

Bendiksen, Lena R. L. og Trude Haugli. 2015. Sentrale emner i barneretten . 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 6, 7, 8, 9 og 10, s. 65-147] (83 s.)

Collin-Hansen, Ragnhild. 2013. Innføring i barnerett for barnevernspedagoger . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 6..3.1-6.3.7, s. 211-225, kap. 6.3.9-6.4, s. 238-255 og kap. 11.1-11.4, s. 332-346] (48 s.)

Eckhoff, Torstein og Eivind Smith. 2014. Forvaltningsrett . 10. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 16, s. 252-263 og kap. 23 I-III, s. 337-348] (22 s.)

Garsjø, Olav. 2001. Sosiologisk tenkemåte: En introduksjon for helse- og sosialarbeidere . 2. utgave. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2, 4, 5, 6, 7 og 8] (246 s.)

Grønvold, Erik og Jan Storø. 2010. Miljøarbeid i barnevernet: Systematikk & refleksjon . Oslo: Universitetsforlaget. (134 s.)

Halvorsen, Knut, Steinar Stjernø og Einar Øverbye. 2013. Innføring i helse- og sosialpolitikk . 5. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 8, 9, 10, 11 og 12] (220 s.)

Hanssen, Gro Sandkjær, Marit Helgesen og Signy Irene Vabo. 2011. Politikk og demokrati: En innføring i stats- og kommunalkunnskap . 3. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, s. 15-27, kap. 2, avsnittene om politikk og makt, s. 27-42 og kap. 5-10, s. 103-273] (197 s.)

Harsløf, Ivan og Sissel Seim, red. 2008. Fattigdommens dynamikk: Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 7 og 8] (36 s.)*

Hundeide, Karsten. 2003. Barns livsverden: Sosiokulturelle rammer for barns utvikling . Oslo: Cappelen akademisk [Kap. 1-14] (165 s.)

Johannesdottir, Helga. 2015. "Barnevernets utfordringer i møte med media." I Sosialt arbeid: En grunnbok , redigert av Ingunn T. Ellingsen, Irene Levin, Berit Berg og Lise Cecilie Kleppe, 259-272. Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)*

Larsen, Erik. 2015. Miljøterapi med barn og unge: Organisasjonen som terapeut . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 3 og 4, s. 57-118, kap. 6, s. 139-170] (92 s.)

Lindboe, Knut. 2012. Barnevernrett . 6 utgave. Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 13, s. 121-128, kap. 20, s. 159-166 og kap. 23, s. 179-188] (23 s.)*

Madsen, Ole Jacob. 2010. Den terapeutiske kultur . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 7] (26 s.)

Neumann, Cecilie Basberg. 2012. "Omsorgsetikk i barnevernet: En refleksjon over det «nye» kjærlighetskravet til barnevernsarbeidere." Sosiologi i dag, 42 (3-4): 104-124. (20 s.)Elektronisk versjon av Neumann 2012

Repstad, Pål. 2014. Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere . 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 5] (34 s.)*

Storø, Jan. 2008. Sosialpedagogisk praksis: Det handler om hva du gjør . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 5-8] (77 s.)

Sundnes, Anita og Agnes Andenæs. 2014. "Hva med foreldrene? Barnehage, sosial mobilitet og utvikling."Tidsskrift for velferdsforskning, 17 (4): 30-41. (13 s.)Elektronisk versjon av Sundnes og Andenæs - Klikk på "Vis fulltekst"

Thomassen, Magdalene. 2006. Vitenskap, kunnskap og praksis: Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 3 og 5] (38 s.)

Vestel, Viggo og Ida Hydle. 2009. Fritidsklubb: Kvalifisering og rusforebygging . NOVA-rapport 15/2009. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. [Kap. 7, s. 223-244] (22 s.)Elektronisk versjon av Vestel og Hydle

Øia, Tormod og Halvor Fauske. 2010. Oppvekst i Norge . 2. revidert utgave. Oslo: Abstrakt. [Kap. 5] (40 s.)

1549 sider.

(Pensumliste ajour: 09.06.2016. Biblioteket P35/ct)

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for barnevernets virksomhetsområde
• inngående kunnskap om barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag og tverrfaglige perspektiver
• inngående kunnskap om ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
• spesialisert kunnskap om skjønnsutøvelse som inngår i barnevernsfaglige vurderinger og beslutninger

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse for å ta en beslutning til barnets beste
• gjennomføre helhetlige omsorgsvurderinger ved å analysere og vurdere barnets beste i lys av kontekst, aktuelle teorier og metoder
• analysere og reflektere over barnevernets komplekse mandat og funksjon i samfunnet
• utøve profesjonelt barnevernsarbeid i en storbykontekst
• analysere og vurdere metodiske framgangsmåter for utforskning av fagfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• anvende forskningsbasert kunnskap på områder knyttet til barnevernfaglig arbeid
• kritisk vurdere sosialpolitiske tiltak og implementering av (nye) arbeidsmodeller og arbeidsmetoder som berører barn og familier
• kritisk vurdere muligheter og begrensninger ved forskningsbasert kunnskap i barnevernsfeltet
• analysere etiske problemstillinger knyttet til forskning, fagutvikling og innovasjon i barnevern

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studieomfanget på deltid er 20 studiepoeng per semester.

Foruten masteroppgaven består studiet av åtte obligatoriske emner og ett valgemne. Emnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølgen de er satt opp i oversiktstabellen. I andre semester tas Vitenskapsteori og ett av metodeemnene. Det gjenstående metodeemnet tas i fjerde semester. Studenten bør derfor først velge metoden han/hun planlegger å bruke i masteroppgaven. Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenten kan knytte seg opp til vil bli presentert i andre semester på instituttets mastertorg. I andre semester skal studenten utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. Deltidsstudenten ferdigstiller masteroppgaven i sjette semester.

Progresjonskrav

Studenten må ha bestått emnet Barnevern og samfunn og emnet Kunnskapsperspektiver i barnevern for å gå ut i praksis i emnet Praksis og kritisk refleksjon i 5. semester. Studenten må også ha bestått emnet Rettsanvendelse i barnevernfaglig arbeid for å kunne melde seg opp i emnet Rettighetsperspektiv, samarbeid, forebygging og rettsanvendelse til barnets beste.

Alle emner som inngår i graden, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Studenten blir presentert for varierte arbeidsformer og arbeidskrav. Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og andre studentaktive læringsformer.

I 5. semester gjennomfører studentene praksis i 4 uker på egen arbeidsplass. OsloMet er ansvarlig for å skaffe praksisplass til de studentene som ikke har egen arbeidsplass, samt oppfølging av praksisplassordningen og godkjenning av praksissteder, som må foreligge før studentene kan påbegynne praksisopplæringen.

Studiet skal gi studentene kunnskap om internasjonale forhold som berører barns utvikling og barn- og foreldres rettsstilling. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som har betydning for utvikling av sosiale problemer, så vel som mulige løsninger av disse. FNs konvensjon om barnets rettigheter er et dokument som danner grunnlag for diskusjon. Forståelser av barns beste analyseres i lys av kulturelt mangfold. Videre sees barnevern i lys av majoritets- og minoritetsperspektiver knyttet blant annet til andregjøring. Disse perspektivene er representert både i pensum og i undervisningsemner.

I henhold til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen. Det framgår av emneplanene om det er satt opp arbeidskrav (herunder krav til obligatorisk oppmøte) innenfor et emne. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er levert eller ikke er godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.

Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.