Supplementary Teacher Education Programme description

OsloMet – storbyuniversitetet har av Kunnskapsdepartementet fått ansvar for å utvikle og koordinere en kompletterende lærerutdanning for personer med fluktbakgrunn. Kompletterende lærerutdanning er en videreutdanning for lærere som har lærerutdanning fra et land utenfor EU/EØS-området. Formål med studiet er å kvalifisere flyktninger med lærerutdanning for undervisning i norsk grunnskole. Utdanningen er rettet mot 5.-10. trinn i grunnskolen.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å forholde seg til elevene som hele mennesker gjennom undervisning og læring i de skolefagene de har i sin portefølje. En integrert del av studiet er utvikling av ferdigheter i norsk knyttet til lærerprofesjonen, pedagogikk, fag og fagdidaktikk. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning utvikle solide kunnskaper i fag, fagdidaktikk og pedagogikk, samt utvikle sin norskspråklige kompetanse. Utdanningen har en flerkulturell profil hvor mangfold og språkdidaktikk står sentralt. Studiet skal legge vekt på tett kobling til praksisfeltet.

Mangfoldperspektivet: En av OsloMets verdier er «mangfoldig» og vi har et særskilt ansvar for å utdanne lærere som sikrer vilkår og muligheter for alle barn og unge. I praksisopplæringen legges det til rette for refleksjon omkring blant annet funksjonsevne, ulike forutsetninger for læring, bakgrunn, kjønnsroller, likestilling og ulike familiemønstre.

Det profesjonsetiske perspektivet: I opplæringen møter studentene ulike profesjonsetiske problemstillinger. Studentene skal få mulighet til å reflektere over og aktivt forholde seg til egne normer og verdier i forhold til skolens verdigrunnlag.

Språk- og læringsperspektivet: Språk er et viktig verktøy for læring og for deltaking i samfunn og arbeidsliv. I praksisopplæringen trenes studentene i arbeidet med grunnleggende ferdigheter i klasserommet. Særlig skriving, lesing og muntlige ferdigheter blir vektlagt. Det er nøkkelferdigheter både for studentenes egen læring av fagene på universitetet og for å kunne utvikle elevenes læring i skolefagene.

Målgruppen for studieprogrammet er personer med fluktbakgrunn som har fått oppholdstillatelse i Norge, og som har bestått lærerutdanning fra hjemlandet. Studenter som har gjennomført kompletterende lærerutdanning, vil kunne være kvalifisert til å arbeide i den norske grunnskolen. Det er NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) som endelig godkjenner om den enkelte er kvalifisert for å arbeide i norsk grunnskole.

Kvalifiserte søkere må

• ha søkt og fått godkjenning av sin høyere utdanning hos NOKUT
• ha fullført og godkjent lærerutdanning fra sitt hjemland utenfor EU/EØS-området
• oppfylle minimumskrav til norsk gjennom Kompetanse Norge sin språkprøve (eller tilsvarende prøve) på B1-nivå, alle delferdigheter både muntlig og skriftlig
• oppfylle krav til engelsk i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning
• ha oppholdstillatelse i Norge
• ha søkt NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om godkjenning om å arbeide som lærer i Norge. Positivt eller negativt vedtak og all relevant dokumentasjon skal vedlegges søknaden.

Personer med fluktbakgrunn, som oppfyller de overstående opptakskriteriene, vil bli prioritert ved opptak. Andre kvalifiserte søkere tildeles deretter plass.

Rangering av søkere

Kvalifiserte søkere prioriteres i denne rekkefølgen:

1. Søkere med fluktbakgrunn som har fått avslag fra NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om å arbeide som lærer i Norge.
2. Søkere som ikke har fluktbakgrunn, men som har lærerutdanning utenfor EU/EØS-området og som har fått avslag fra NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om å arbeide som lærer i Norge.
3. Søkere med fluktbakgrunn som har fått godkjenningsvedtak fra NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om å arbeide som lærer i Norge.
4. Søkere som ikke har fluktbakgrunn, men som har lærerutdanning utenfor EU/EØS-området og har fått godkjenningsvedtak fra NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om å arbeide som lærer i Norge.

Før studentene skal ha praksisopplæring, må de levere norsk politiattest (jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kap. 6).

Den kompletterende lærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med studentenes lærerutdanning fra hjemlandet med tanke på fag, fagenes innhold og arbeidsmåter.

Studenten skal etter fullført kompletterende lærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling:

Kunnskap

Studenten

• har en bred profesjonsrettet kunnskap i minst et undervisningsfag på 60 studiepoeng eller to fag på 30 studiepoeng og den overordna del av læreplanen
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter, vurdering, klasseledelse og hva som fremmer læring i fagene
• har kunnskap om barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, inkludert kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser.
• har kunnskap om lærerprofesjonen og forståelse for skolen som organisasjon, skolens mandat og verdigrunnlag.

Ferdigheter

Studenten

• kan undervise basert på forsking og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre
• kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
• kan sette i verk tidlig innsats og sikre progresjon hos elevene i arbeid med grunnleggende ferdigheter og fag
• kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljø
• kan analysere, vurdere og dokumentere læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringa til de forutsetningene og behovene elevene har, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremiddel, digitale verktøy og ressurser i opplæringa, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
• kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne sette i verk nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser
• behersker norsk muntlig og skriftlig, og kunne bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til internasjonale og flerkulturelle perspektiv i arbeidet på skolen og stimulere til demokratisk deltaking
• kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolevirksomheten
• kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvingen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig fellesskap på den enkelte skole

Studieprogrammet består av 120 studiepoeng og tilbys annethvert år. Dette er fordelt på 60 studiepoeng profesjonsfag, som omfatter pedagogikk, kunnskap om det norske samfunn, språkdidaktikk og norsk språkopplæring og 60 studiepoeng fagfordypning i minst ett undervisningsfag, samt veiledet praksisopplæring. Studiet gjennomføres over fem semestre. Studentene må, basert på tidligere lærerutdanning og/eller gjennom den kompletterende lærerutdanningen, ha tilsvarende 60 studiepoeng i minst ett skolefag eller 30 studiepoeng i to studiefag før sluttdokumentasjon for kompletterende lærerutdanning kan skrives ut. Tidligere utdanning kan innpasses etter vanlige retningslinjer og da maksimum 30 studiepoeng. I løpet av første studieår vil det bli gjennomført en samtale for å kartlegge studentenes videre studieløp. Fagtilbudet studentene kan velge, vil kunne variere fra studieår til studieår. Som en del av den kompletterende lærerutdanningen får studentene støtte og veiledning i å videreutvikle sine norskferdigheter.

Første og andre semester i studieprogrammet har en deltidsprogresjon med 10 studiepoeng og 20 studiepoeng. Disse vil likevel kreve stor innsats fra studentene med selvstudier ved siden av undervisningen som tilbys fordi studentene må videreutvikle sine norskferdigheter opptil B2-nivå parallelt med faglig utvikling, bli kjent med den nye rollen som student i Norge og lesing av pensumlitteratur. De andre semestrene i studieprogrammet har normal studieprogresjon som fulltidsstudenter med 30 studiepoeng per semester.

Studenter som velger å søke seg videre inn på master etter endt kompletterende lærerutdanning, må ha 60 studiepoeng fordypning i masterfaget og for øvrig innfri det enkelte masterprogrammets opptakskrav. Søknad om opptak til masterprogrammer skjer da på ordinært grunnlag og i konkurranse med øvrige kandidater.

Kompletterende lærerutdanning (120 studiepoeng) er bygd opp av følgende emner:

• Emne 1: Profesjonsfag – profesjonsrettet norsk (10 studiepoeng)
• Emne 2: Profesjonsfag – lærerprofesjonen i Norge og profesjonsrettet norsk (20 studiepoeng)
• Emne 3/4: Valgt studiefag i syklus 1 fra fagporteføljen i den 5-årig grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 (15 + 15 eller 30 studiepoeng)
• Emne 5: Profesjonsfag – mangfold i skolen (15 studiepoeng)
• Emne 6: Profesjonsfag – læring, språk og kommunikasjon (15 studiepoeng)
• Emne 7/8: Valgt studiefag i syklus 1 fra fagporteføljen i den 5-årig grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 (15 + 15 eller 30 studiepoeng)

Studiefagene i syklus 1 fra grunnskolelærerutdanningen består normalt av to emner à 15 studiepoeng, eventuelt ett emne à 30 studiepoeng. Disse emnene kan erstattes med tidligere utdanning i 4. semester.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læringen forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i emnene, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing av pensum, men må opparbeides gjennom reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om 80 % deltakelse i emne 1, 2, 5 og 6. I studiefagene knyttet til grunnskolelærerutdanningen følger studentene studiefagenes krav til fremmøte. For nærmere informasjon, se program-, fag- og emneplaner for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10.

Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Obligatoriske kurs

I studiet inngår følgende obligatoriske kurs:

• Digital kompetanse
• Førstehjelpskurs
• Kurs i tverrprofesjonelt samarbeid

Kursene må være dokumentert gjennomført før man kan gjennomføre eksamen i emne 6. Nærmere detaljer om tidspunkt og innhold i kursene vil foreligge ved semesterstart.

Progresjon

For å kunne fortsette studiet etter andre semester, må studentene dokumentere oppnådd B2-kompetanse innenfor alle delferdigheter på norskprøven (muntlig og skriftlig), jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, § 2-2. Studenten må derfor delta på norskprøve på nivå B1–B2. Norskprøven arrangeres eksternt av Kompetanse Norge og består av en skriftlig og en muntlig prøve som kan tas uavhengig av hverandre. Prøven er en betalingsprøve og instituttet betaler bare for første forsøk. Ytterligere forsøk må studentene betale selv. Studentene må selv sørge for oppmelding til B2-prøven dersom den skal tas utenfor det prøvestedet instituttet har avtale med. Mer informasjon om norskprøven og alternativer til hvor denne kan gjennomføres vil bli gitt ved studiestart.

Studenten må også ha bestått minimum 10 studiepoeng fra de to første semestrene for å kunne starte på tredje semester. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i høstsemesteret i andre semester.

Praksisopplæringen i tredje semester må være bestått før studenten kan fortsette i fjerde semester. Tilsvarende progresjonskrav for praksis gjelder for alle semestre.

Innpassing av tidligere utdanning

Da innpassing av tidligere utdanning i kompletterende lærerutdanning omfatter utdanning fra utdannings- og skolekulturer som kan være svært ulik den norske, er det behov for særskilte bestemmelser for innpassing med tanke på didaktikk og veiledet praksis.

Studenter som har gjennomført studier som gir undervisningskompetanse i grunnskolen vil kunne få innpasset inntil 30 studiepoeng. I tilfeller der en student har gjennomført studier i skolefag uten didaktikk, vil innpassing på inntil 30 studiepoeng være mulig mot at 30 supplerende studiepoeng i tilsvarende fag (med didaktikk) gjennomføres. Ordningen forutsetter at det aktuelle faget tilbys som del av utdanningen og at overlappingshensyn ivaretas. Det er mulig å søke om permisjon i inntil ett år i påvente av at emner arrangeres.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

I undervisningen vil det benyttes varierte arbeidsformer og undervisningsmetoder. Med bakgrunn i studentenes norskspråklige ferdigheter vil en opplæring i norsk språk, praksisopplæring og fagopplæring i kompletterende lærerutdanning være nært knyttet sammen. Individuelt arbeid i form av selvstudium, fagskriving og oppgaveløsning veksler med veiledning, gruppearbeid og klasseromsundervisning. Flere oppgaver og arbeidskrav vil være knyttet til studentens erfaring og arbeid på praksisskolen.

Admission requirements:

• Administrative decision from the Directorate of Health dated after 1 June 2015 stating that complementary education must be taken in order to achieve a corresponding nursing education as a measure towards being granted authorisation as a nurse in Norway.
• Completed nursing education from countries outside the EU / EEA .
• Meet Norwegian and English language requirements as stipulated in the Regulations concerning Admission to Higher Education.

In the event of competition for places on the programme, applicants with documented refugee backgrounds from outside the EU/EEA area will be given priority. Applicants are then ranked in accordance with the provisions set out in the Regulations relating to Admission to Studies at the university.

Applicants who are admitted to the programme must submit a transcript of police records, cf. the Regulations concerning Admission to Higher Education Chapter 6.

Opplysning om autorisasjon:

Etter at du har fullført studiet kan du søke om autorisasjon på nytt. Du må legge ved karakterutskriften din fra kompletterende sykepleierutdanning.

Students taking the programme have taken nursing education at a higher level in a country outside the EU/EEA. The Directorate of Health considers what learning outcomes applicants need to complete in order to reach the Norwegian nursing education standard. This assessment forms the basis of admission qualification.

After completing and passing the complementary education for nurses who have completed an education outside the EU/EEA, the candidate is expected to have achieved the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has knowledge of the importance of science and history to general nursing knowledge
• has knowledge of discipline criticism and research ethics
• has knowledge of various methods of collecting and processing of research data
• has knowledge of ethical theory and different views on values, perspectives on humanity and beliefs
• has knowledge of professional ethical values and principles
• has knowledge of communication and relations-building between professionals and users
• has knowledge of intercultural communication
• has knowledge of the health and social welfare sector and decision-making processes at the municipal, regional and national levels, health and socio-political priorities and the relationship between public and private healthcare
• has knowledge of laws, regulations and agreements that regulate matters that fall under the health and social welfare sector, case processing and funding of services
• has knowledge of cultural diversity in the Norwegian health services
• has knowledge of drug administration
• has knowledge of disorders and illnesses relating to different groups of patients in different contexts
• has insight into relevant academic and professional ethical issues and can apply professional ethical guidelines for nurses

Skills

The student

• can use knowledge of ethical dilemmas
• can apply interdisciplinary cooperation and communication in groups and organisations
• can apply interdisciplinary cooperation and communication in meeting with patients, next of kin and employees from other cultures
• can read research reports and make use of research results in professional practice
• can observe, assess, plan, conduct, evaluate and document the provision of care to patients and next of kin
• can provide sound drug administration
• can plan and provide patient-centred supervision, counselling and instruction to patients, next of kin and health personnel about problems that arise in connection with illness, suffering and death

General competence

The student

• can communicate important theories, issues and solutions in the field, both orally and in writing
• can contribute to the development of sound nursing practices by share professional opinions and experience
• has insight into service development, innovation, creativity, and how technology can influence service provision
• can demonstrate a socially critical and analytical approach to the health service
• can reflect on how legislation is applied in the health services

The programme is taken as a full-time course of study over one year.

The students are placed together in a separate class, but will be taught and take some of the courses together with the other students where appropriate. This applies in particular to the courses SKOMPPRA20 Nursing Persons with Mental Health Issues and SKOMP3910 Bachelor’s Thesis, which overlap 100% with courses taken on the full nursing education programme.

The students will also receive follow-up and supervision throughout the year in connection with the courses.

OsloMet emphasises a good and developing learning environment that the students can thrive in. The work and teaching methods have been developed on the basis of a socio-cultural view of learning, where the overriding principle is to make use of your own thoughts, knowledge and experience. Written and spoken Norwegian professional language will be emphasised throughout the course. The student’s own efforts, individually or together with others, are decisive for good learning outcomes. Students are expected to prepare ahead of organised teaching activities. Varied work methods are used both in theoretical subjects and in clinical training and these can be carried out physically on campuses or on digital platforms.

The programme also prepares students for the labour market’s requirement of lifelong learning. Students are therefore expected to take ownership of their own learning process throughout the period of study, during which they will both learn how to ‘become a nurse’ and ‘learn how to learn’. Students are also expected to contribute to creating a good learning environment through active participation in the different teaching activities.

Self-study and student cooperation

The attainment of the learning outcomes requires a high degree of self-study. Self-study entails both individual work and cooperation with fellow students. This awareness of how you best learn. It is recommended that students take the initiative to form study groups.

Group work

Group work means working with other students. In the groups, students will discuss each other’s contributions and share knowledge and perspectives. They will gain experience of cooperation and of assessing, developing and disseminating relevant literature. The students will give and receive feedback from others.

Digital learning resources

Digital learning resources video clips, podcasts, games, academic texts, articles and interactive assignments used as part of the learning methods. Digital co-writing tools are used in some courses for the purpose of sharing knowledge and producing texts together. Digital self-corrected tests (quizzes) provide an opportunity for the students to practise and test their knowledge of the course content.

Simulation and skills training (SF-unit)

The goal of the simulation and proficiency unit (SF-unit) is to enable students in the nursing profession to learn and practise different skills and procedures to be prepared to meet the field of practice, both as a student and as a nurse, and to prepare for the trade exam.

Lectures

Lectures are used either to gain an overview of the course’s content or to delve into a specific topic. Lectures are used particularly when introducing new subject matters.

Flipped classroom

Through the flipped classroom, students work on digital learning resources before they attend joint lectures. During teaching sessions, students work on problem-solving activities, often in the form of group work or seminars.

Seminar/workshop

Here, students practise using professional terminology, expressing their own opinions and reflecting on their own attitudes and actions, in addition to presenting and discussing subject matter and assessing other students' academic presentations. In the workshop, students can work with, for example, drug billing and the development of professional language.

Posters

Posters are a visual presentation where different types of projects are presented in a short and systematic manner.

Interprofessional cooperative learning (TPS)

Interprofessional cooperative learning comprises all ways of working where students participate in clinical training arenas that entail cooperation with professionals from other fields.

Students are expected to prepare ahead of each clinical training period. In preparation for each period, teaching sessions will be held at the university or digitally. The theme for preparatory theory week is:

• Communication in clinical training with patients, next of kin and colleagues
• Training and supervision in the university’s simulation and skills unit
• How the learning outcomes for the clinical training can be specified in the practical training

SupervisionClinical training is supervised. This means that the contact lecturer from the university supervises the students both individually and in groups throughout their clinical training, in cooperation with a supervisor from the professional field. The supervisor from the professional field follow op the students here.

Written assignments In each clinical training period, the students submit written assignments that are delivered to the contact lecturer, which forms the basis for the supervision. The students will receive written or oral feedback. The assignments are an integrated part of clinical training and form part of the assessment of the student’s common knowledge/general competence.

ShiftsAttendance at clinical training totals an average of 30 hours a week. Study days must be evenly distributed over the course of the clinical training period. Depending on the clinical training establishment and period, the student should do shifts during the day, evening, night and weekend during the period, and he/she should primarily follow the clinical training supervisor’s shift arrangements where possible. The shift plan functions as a contract and cannot be changed without the approval of the contact lecturer and the clinical training supervisor.

Compulsory attendance and absence from clinical trainingThe practical training takes place in Oslo and in the Eastern part of the country, and commutes are therefore to be expected. Each week of the practical training is planned with an expected workload of 40 hours. Students’ clinical training can only be assessed if their attendance is sufficiently high. It is the student’s responsibility to ensure that their absence from clinical courses does not exceed the permitted amount. The frames are:

• Less than 10% absence: The student can complete the clinical course as normal.
• 10–20%: If possible, the student can make up for the clinical training missed. This must be agreed with the clinical training supervisor and the contact lecturer at the university.
• More than 20% absence: The student must re-take the whole clinical training course.

Illness during clinical training periodsIf students fall ill and their absence from a clinical course exceeds 20%, a medical certificate is required for all days of absence in excess of 10%. The absence will then be deemed to be valid, and the student will have to re-take the clinical course in its entirety. This will lead to delayed progress in the programme.

Criteria practical training

One or more of these criteria is the basis for the grade Failed in practical training in the complementary programme at OsloMet:

The student:

• has not complied with the attendance requirement or failed to attend practice training without a valid reason and without giving notice
• has not achieved learning outcomes and completed compulsory activities requirements set for the practical training period
• has endangered the patient's life and health by going beyond the limits of their own competence
• has not requested or taken into account guidance, or shown a willingness to acquire a lack of knowledge or competence
• shows lack of self-insight
• shows a lack of language and/or communication skills