Supplementary Teacher Education Programme description

OsloMet – storbyuniversitetet har av Kunnskapsdepartementet fått ansvar for å utvikle og koordinere en kompletterende lærerutdanning for personer med fluktbakgrunn. Kompletterende lærerutdanning er en videreutdanning for lærere som har lærerutdanning fra et land utenfor EU/EØS-området. Formål med studiet er å kvalifisere flyktninger med lærerutdanning for undervisning i norsk grunnskole. Utdanningen er rettet mot 5.-10. trinn i grunnskolen.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å forholde seg til elevene som hele mennesker gjennom undervisning og læring i de skolefagene de har i sin portefølje. En integrert del av studiet er utvikling av ferdigheter i norsk knyttet til lærerprofesjonen, pedagogikk, fag og fagdidaktikk. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning utvikle solide kunnskaper i fag, fagdidaktikk og pedagogikk, samt utvikle sin norskspråklige kompetanse. Utdanningen har en flerkulturell profil hvor mangfold og språkdidaktikk står sentralt. Studiet skal legge vekt på tett kobling til praksisfeltet.

Mangfoldperspektivet: En av OsloMets verdier er «mangfoldig» og vi har et særskilt ansvar for å utdanne lærere som sikrer vilkår og muligheter for alle barn og unge. I praksisopplæringen legges det til rette for refleksjon omkring blant annet funksjonsevne, ulike forutsetninger for læring, bakgrunn, kjønnsroller, likestilling og ulike familiemønstre.

Det profesjonsetiske perspektivet: I opplæringen møter studentene ulike profesjonsetiske problemstillinger. Studentene skal få mulighet til å reflektere over og aktivt forholde seg til egne normer og verdier i forhold til skolens verdigrunnlag.

Språk- og læringsperspektivet: Språk er et viktig verktøy for læring og for deltaking i samfunn og arbeidsliv. I praksisopplæringen trenes studentene i arbeidet med grunnleggende ferdigheter i klasserommet. Særlig skriving, lesing og muntlige ferdigheter blir vektlagt. Det er nøkkelferdigheter både for studentenes egen læring av fagene på universitetet og for å kunne utvikle elevenes læring i skolefagene.

Målgruppen for studieprogrammet er personer med fluktbakgrunn som har fått oppholdstillatelse i Norge, og som har bestått lærerutdanning fra hjemlandet. Studenter som har gjennomført kompletterende lærerutdanning, vil kunne være kvalifisert til å arbeide i den norske grunnskolen. Det er NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) som endelig godkjenner om den enkelte er kvalifisert for å arbeide i norsk grunnskole.

Kvalifiserte søkere må

• ha søkt og fått godkjenning av sin høyere utdanning hos NOKUT
• ha fullført og godkjent lærerutdanning fra sitt hjemland utenfor EU/EØS-området
• oppfylle minimumskrav til norsk gjennom Kompetanse Norge sin språkprøve (eller tilsvarende prøve) på B1-nivå, alle delferdigheter både muntlig og skriftlig
• oppfylle krav til engelsk i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning
• ha oppholdstillatelse i Norge
• ha søkt NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om godkjenning om å arbeide som lærer i Norge. Positivt eller negativt vedtak og all relevant dokumentasjon skal vedlegges søknaden.

Personer med fluktbakgrunn, som oppfyller de overstående opptakskriteriene, vil bli prioritert ved opptak. Andre kvalifiserte søkere tildeles deretter plass.

Rangering av søkere

Kvalifiserte søkere prioriteres i denne rekkefølgen:

1. Søkere med fluktbakgrunn som har fått avslag fra NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om å arbeide som lærer i Norge.
2. Søkere som ikke har fluktbakgrunn, men som har lærerutdanning utenfor EU/EØS-området og som har fått avslag fra NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om å arbeide som lærer i Norge.
3. Søkere med fluktbakgrunn som har fått godkjenningsvedtak fra NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om å arbeide som lærer i Norge.
4. Søkere som ikke har fluktbakgrunn, men som har lærerutdanning utenfor EU/EØS-området og har fått godkjenningsvedtak fra NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om å arbeide som lærer i Norge.

Før studentene skal ha praksisopplæring, må de levere norsk politiattest (jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kap. 6).

Den kompletterende lærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med studentenes lærerutdanning fra hjemlandet med tanke på fag, fagenes innhold og arbeidsmåter.

Studenten skal etter fullført kompletterende lærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling:

Kunnskap

Studenten

• har en bred profesjonsrettet kunnskap i minst et undervisningsfag på 60 studiepoeng eller to fag på 30 studiepoeng og den overordna del av læreplanen
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter, vurdering, klasseledelse og hva som fremmer læring i fagene
• har kunnskap om barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, inkludert kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser.
• har kunnskap om lærerprofesjonen og forståelse for skolen som organisasjon, skolens mandat og verdigrunnlag.

Ferdigheter

Studenten

• kan undervise basert på forsking og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre
• kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
• kan sette i verk tidlig innsats og sikre progresjon hos elevene i arbeid med grunnleggende ferdigheter og fag
• kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljø
• kan analysere, vurdere og dokumentere læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringa til de forutsetningene og behovene elevene har, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremiddel, digitale verktøy og ressurser i opplæringa, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
• kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne sette i verk nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser
• behersker norsk muntlig og skriftlig, og kunne bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til internasjonale og flerkulturelle perspektiv i arbeidet på skolen og stimulere til demokratisk deltaking
• kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolevirksomheten
• kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvingen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig fellesskap på den enkelte skole

Studieprogrammet består av 120 studiepoeng og tilbys annethvert år. Dette er fordelt på 60 studiepoeng profesjonsfag, som omfatter pedagogikk, kunnskap om det norske samfunn, språkdidaktikk og norsk språkopplæring og 60 studiepoeng fagfordypning i minst ett undervisningsfag, samt veiledet praksisopplæring. Studiet gjennomføres over fem semestre. Studentene må, basert på tidligere lærerutdanning og/eller gjennom den kompletterende lærerutdanningen, ha tilsvarende 60 studiepoeng i minst ett skolefag eller 30 studiepoeng i to studiefag før sluttdokumentasjon for kompletterende lærerutdanning kan skrives ut. Tidligere utdanning kan innpasses etter vanlige retningslinjer og da maksimum 30 studiepoeng. I løpet av første studieår vil det bli gjennomført en samtale for å kartlegge studentenes videre studieløp. Fagtilbudet studentene kan velge, vil kunne variere fra studieår til studieår. Som en del av den kompletterende lærerutdanningen får studentene støtte og veiledning i å videreutvikle sine norskferdigheter.

Første og andre semester i studieprogrammet har en deltidsprogresjon med 10 studiepoeng og 20 studiepoeng. Disse vil likevel kreve stor innsats fra studentene med selvstudier ved siden av undervisningen som tilbys fordi studentene må videreutvikle sine norskferdigheter opptil B2-nivå parallelt med faglig utvikling, bli kjent med den nye rollen som student i Norge og lesing av pensumlitteratur. De andre semestrene i studieprogrammet har normal studieprogresjon som fulltidsstudenter med 30 studiepoeng per semester.

Studenter som velger å søke seg videre inn på master etter endt kompletterende lærerutdanning, må ha 60 studiepoeng fordypning i masterfaget og for øvrig innfri det enkelte masterprogrammets opptakskrav. Søknad om opptak til masterprogrammer skjer da på ordinært grunnlag og i konkurranse med øvrige kandidater.

Kompletterende lærerutdanning (120 studiepoeng) er bygd opp av følgende emner:

• Emne 1: Profesjonsfag – profesjonsrettet norsk (10 studiepoeng)
• Emne 2: Profesjonsfag – lærerprofesjonen i Norge og profesjonsrettet norsk (20 studiepoeng)
• Emne 3/4: Valgt studiefag i syklus 1 fra fagporteføljen i den 5-årig grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 (15 + 15 eller 30 studiepoeng)
• Emne 5: Profesjonsfag – mangfold i skolen (15 studiepoeng)
• Emne 6: Profesjonsfag – læring, språk og kommunikasjon (15 studiepoeng)
• Emne 7/8: Valgt studiefag i syklus 1 fra fagporteføljen i den 5-årig grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 (15 + 15 eller 30 studiepoeng)

Studiefagene i syklus 1 fra grunnskolelærerutdanningen består normalt av to emner à 15 studiepoeng, eventuelt ett emne à 30 studiepoeng. Disse emnene kan erstattes med tidligere utdanning i 4. semester.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læringen forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i emnene, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing av pensum, men må opparbeides gjennom reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om 80 % deltakelse i emne 1, 2, 5 og 6. I studiefagene knyttet til grunnskolelærerutdanningen følger studentene studiefagenes krav til fremmøte. For nærmere informasjon, se program-, fag- og emneplaner for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10.

Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Obligatoriske kurs

I studiet inngår følgende obligatoriske kurs:

• Digital kompetanse
• Førstehjelpskurs
• Kurs i tverrprofesjonelt samarbeid

Kursene må være dokumentert gjennomført før man kan gjennomføre eksamen i emne 6. Nærmere detaljer om tidspunkt og innhold i kursene vil foreligge ved semesterstart.

Progresjon

For å kunne fortsette studiet etter andre semester, må studentene dokumentere oppnådd B2-kompetanse innenfor alle delferdigheter på norskprøven (muntlig og skriftlig), jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, § 2-2. Studenten må derfor delta på norskprøve på nivå B1–B2. Norskprøven arrangeres eksternt av Kompetanse Norge og består av en skriftlig og en muntlig prøve som kan tas uavhengig av hverandre. Prøven er en betalingsprøve og instituttet betaler bare for første forsøk. Ytterligere forsøk må studentene betale selv. Studentene må selv sørge for oppmelding til B2-prøven dersom den skal tas utenfor det prøvestedet instituttet har avtale med. Mer informasjon om norskprøven og alternativer til hvor denne kan gjennomføres vil bli gitt ved studiestart.

Studenten må også ha bestått minimum 10 studiepoeng fra de to første semestrene for å kunne starte på tredje semester. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i høstsemesteret i andre semester.

Praksisopplæringen i tredje semester må være bestått før studenten kan fortsette i fjerde semester. Tilsvarende progresjonskrav for praksis gjelder for alle semestre.

Innpassing av tidligere utdanning

Da innpassing av tidligere utdanning i kompletterende lærerutdanning omfatter utdanning fra utdannings- og skolekulturer som kan være svært ulik den norske, er det behov for særskilte bestemmelser for innpassing med tanke på didaktikk og veiledet praksis.

Studenter som har gjennomført studier som gir undervisningskompetanse i grunnskolen vil kunne få innpasset inntil 30 studiepoeng. I tilfeller der en student har gjennomført studier i skolefag uten didaktikk, vil innpassing på inntil 30 studiepoeng være mulig mot at 30 supplerende studiepoeng i tilsvarende fag (med didaktikk) gjennomføres. Ordningen forutsetter at det aktuelle faget tilbys som del av utdanningen og at overlappingshensyn ivaretas. Det er mulig å søke om permisjon i inntil ett år i påvente av at emner arrangeres.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

I undervisningen vil det benyttes varierte arbeidsformer og undervisningsmetoder. Med bakgrunn i studentenes norskspråklige ferdigheter vil en opplæring i norsk språk, praksisopplæring og fagopplæring i kompletterende lærerutdanning være nært knyttet sammen. Individuelt arbeid i form av selvstudium, fagskriving og oppgaveløsning veksler med veiledning, gruppearbeid og klasseromsundervisning. Flere oppgaver og arbeidskrav vil være knyttet til studentens erfaring og arbeid på praksisskolen.

Veiledet praksisopplæring inngår som en integrert del av studiet og utgjør totalt 40 dager. B2 på norskprøven er et krav for å gå ut i praksis. I første og andre semester er det derfor ikke lagt opp til praksis, da dette er semestre med hovedvekt på studentenes profesjonsspråklige kompetanse. I tredje semester er det lagt opp til 15 dager veiledet praksisopplæring i studiefaget. I fjerde semester er det lagt opp til 10 dager veiledet praksisopplæring i studiefag fra andre semester eller i fag fra tidligere utdanning. I femte semester kan studentene få innpasset tidligere utdanning, men 15 dager praksis må gjennomføres i det semesteret eller i 4. semester. For nærmere beskrivelser av praksisopplæringen, se egen plan for praksisopplæring.

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt studentmiljø, undervisning og pensum. Det legges ikke til rette for internasjonal utveksling eller utenlandsopphold som del av studiet, fordi studentene på studiet allerede har internasjonal og transnasjonal erfaring.

Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav.

Arbeidskravene vil bli vurdert både ut fra profesjonsfaglig innhold og studentenes norskspråklige ferdigheter, og studentene vil også få tilbakemeldinger på sin norskspråklige utvikling.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførsler. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan og i undervisningsplanen studentene får ved semesterstart.

Vurderingsordningene varierer i løpet av studiet. Det benyttes kombinasjoner av interne og eksterne sensorer. Se den enkelte emneplan for nærmere beskrivelse av avsluttende vurdering.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentenes rettigheter og plikter ved eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

VÅR:

KOML6100 Profesjonsrettet norsk - 10 studiepoeng - Individuell muntlig eksamen og mappeeksamen - Bestått/ikke bestått - To interne sensorer og tilsynssensor

HØST:

KOML6200 Lærerprofesjonen i Norge og profesjonsrettet norsk - 20 studiepoeng - Individuell skriftlig eksamen under tilsyn - Gradert (A-F) - To interne sensorer og tilsynssensor

VÅR:

Valgt fag fra grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 - 15 + 15 eller 30 studiepoeng - Se valgte fags fag- og emneplaner

HØST:

KOML6300 Mangfold i skolen - 15 studiepoeng - Individuell muntlig eksamen - Gradert (A-F) - Intern og ekstern sensor

KOML6400 Læring, språk og kommunikasjon - 15 studiepoeng - Individuell skriftlig oppgave - Gradert (A-F) - Intern og ekstern sensor

VÅR eller HØST*:

Valgt fag fra grunnskolelærer-utdanning for trinn 5–10 - 15 + 15 eller 30 studiepoeng - Se valgte fags fag- og emneplaner

* avhenger av om emnene som studenten skal ta sammen med den 5-årige grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn ligger i høst- eller vårsemesteret.

Vurderingskriterier ved bruk av gradert karakter:

A - Fremragende:

Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser norskferdigheter på avansert nivå ved å formidle på en tydelig, velstrukturert og nyansert måte, bruke et bredt ordforråd i profesjonssammenheng og ha godt grep om grammatiske strukturer og språklig variasjon.

B - Meget god:

Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser norskferdigheter på meget godt nivå ved å formidle på en tydelig, velstrukturert og nyansert måte, bruke et bredt ordforråd i profesjonssammenheng og ha godt grep om grammatiske strukturer og språklig variasjon.

C - God

Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser norskferdigheter på et godt nivå ved å formidle på en tydelig og velstrukturert måte, bruke et relativt bredt ordforråd i profesjonssammenheng og ha et relativt godt grep om grammatiske strukturer og språklig variasjon.

D - Nokså god

Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser tilfredsstillende norskferdigheter ved å formidle på en tydelig måte, uttrykke seg stort sett forståelig og bruke relevant ordforråd. Viser kjennskap til grunnleggende grammatiske strukturer og språklig variasjon.

E - Tilstrekkelig

Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser tilfredsstillende norskferdigheter ved å uttrykke seg stort sett forståelig og bruke relevant ordforråd.

F - Ikke bestått

Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser begrensede norskferdigheter og lite nyansert språkbruk, formidler på en lite strukturert og nyansert måte, noe som ofte skaper misforståelser.

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet – storbyuniversitetet regulerer bruken av sensorer i studiet.

Programplanen er godkjent av utdanningsutvalget 9. desember 2019 og er gjeldende fra vårsemesteret 2021.

Redaksjonelle endringer foretatt 30. august 2022.

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU).