KOMLP6200 Practical Training, 4th Term Course description

Godkjent av utdanningsutvalget 9. desember 2019

Gjeldende fra vårsemesteret 2021

Innledning

Kompletterende lærerutdanning er en videreutdanning for lærere som har lærerutdanning fra et land utenfor EU/EØS-området. Formål med studiet er å kvalifisere flyktninger med lærerutdanning for undervisning i norsk grunnskole. Praksisopplæringen har som overordnet mål å gi studenter som tar kompletterende lærerutdanning den kompetansen de trenger for å arbeide som lærere i den norske grunnskolen. Studentene skal bli kjent med den norske grunnskolen, lærerens arbeid og mangfoldet i den norske skole. Dette kan bare skje gjennom et tett samarbeid mellom studiefag, pedagogikk med fokus på mangfold og praksisopplæringen. Praksisopplæringen har en progresjon der studentene gradvis får flere selvstendige oppgaver og større grad av ansvar. Det legges stor vekt på at studenten får utvikle et fagspråk, tilpasset norsk skolekontekst. Videre skal praksisopplæring i utdanningen fortrinnsvis gjennomføres i et flerkulturelt læringsmiljø.

Følgende temaer fra programplanen for kompletterende lærerutdanning gjenspeiles i praksisopplæringen: mangfoldperspektiv, språk- og læringsperspektiv og det profesjonsetiske perspektivet.

Organisering og arbeidsmåter

Praksisstudiene består av totalt 40 dager obligatorisk veiledet praksisopplæring fordelt på tre praksisperioder. Praksisen er lagt til tredje, fjerde og femte semester i utdanningen for å sikre at studentene har et språklig nivå tilsvarende B2 før praksisstudiene starter.

Praksisopplæringen er organisert på følgende måte:

• Første semester og andre semester: ingen praksisopplæring
• Tredje semester: 15 dager veiledet praksisopplæring i studiefag
• Fjerde semester: 10 dager veiledet praksisopplæring i studiefag fra tredje semester eller i fag fra tidligere utdanning
• Femte semester: 15 dager veiledet praksisopplæring i studiefag eller i fag fra tidligere utdanning

I femte semester kan studentene få innpasset tidligere utdanning, men 15 dager praksis må gjennomføres i det semesteret eller i 4. semester.

Sammenhengen mellom pedagogisk teori, fagdidaktikk og praksis er viktig i studiet. Arbeidsoppgavene i praksisopplæringen vil være observasjon, to-læreroppgaver, undervisning og veiledning i grupper og hele klasser. Studentenes erfaringer fra praksisperiodene, og eventuell praksis fra et annet land skal knyttes til fagstudiene. OsloMet har ansvar for å skaffe praksisplasser og inngå samarbeidsavtaler med aktuelle praksisskoler. Praksisopplæringen kan ikke foregå på studentens arbeidssted. Praksislærer skal være utdannet i Norge.

Undervisning

Gjennom praksisstudiet skal skriftlige undervisningsplaner være grunnlaget for undervisning. Studentene skal gjennom praksisstudiet få mulighet til å observere praksislærers sammensatte arbeidssituasjon. Dette innebærer observasjon av praksislærers undervisning og øvrig arbeid, og studentens egen planlegging og gjennomføring av undervisning i tett samspill med praksislærer. Studenten skal gradvis få mer selvstendig undervisningsoppgaver og dermed også utvikle sin lærerkompetanse.

Det må legges til rette for at studentene får erfaring med å vurdere både egne og medstudenters undervisningsopplegg. I praksis skal studentene til vanlig følge praksislæreres undervisning. Studenten må få erfaring i å undervise i valgte studiefag.

Gjennom praksisperioden og arbeid med profesjonstema skal studenten bli i stand til å oppnå forventet læringsutbytte. Veiledning av studentene i praksisopplæringen er samtidig et felles ansvarsområde for praksislærer, kontaktlærer fra lærerutdanningen og praksisskolens rektor.

I praksisperioder knyttet til studiefag gjelder emneplan for i studiefaget. Studenten skal planlegge og lede undervisningsøkter i faget. Det er ønskelig at studenten særlig får prøve seg i de fag hun eller han har utdanning i og erfaring med fra tidligere lærerbakgrunn. Studentene skal få erfaringer med å delta i kollegafellesskapet både på trinn og skolenivå. Dette omfatter blant annet teammøter. Studentene skal få veiledning i og erfaring med samarbeid med foresatte.

Veiledning og arbeidskrav knyttet til praksis

Praksislærer skal legge til rette for at studentene får veiledning både individuelt og i gruppe.

Den enkelte students utvikling av lærerkompetanse står sentralt i veiledningen og studentene skal utfordres til å delta aktivt. Studentenes språklige og kommunikative kompetanse i undervisningsfagene skal være særlig gjenstand for veiledning.

Innholdet i veiledningen skal kobles opp mot temaene i praksisplanen (konkretisert i vurderingsrapporten). Veiledning kan ta utgangspunkt i studentenes gjennomføring av undervisning eller andre studentoppgaver. Som en del av veiledningen har praksislærer ansvar for at studentene skriver refleksjonslogger i hver praksisuke. Arbeidskrav knyttet til praksisopplæringen framkommer i emneplanene for profesjonsfaget og emneplanen for studiefagene.

Samarbeid mellom praksisskole og universitetet

Studentenes læringserfaringer på universitetet, tidligere utdanning og erfaring, samt læringserfaringer fra praksisskole skal sammen danne grunnlaget for utvikling av helhetlig lærerkompetanse. Praksisopplæringen skal bidra til at studentene reflekterer over sammenhenger mellom teori- og forskningsbasert kunnskap og undervisningserfaringer. Det er sentralt at rektorer, praksislærere, faglærere og studenter har møteplasser hvor disse temaene diskuteres.

Samarbeidsmøte arrangeres i forkant av praksisperiodene. Dette er et felles møte mellom praksislærere og faglærere (kontaktlærere) som også kan inkludere studentene. Ansvarlige faglærere og praksislærere forbereder møtet.

Refleksjonsseminar arrangeres etter praksisperiodene. Dette er et seminar der studentene oppsummerer og drøfter praksiserfaringer med faglærere, og sammenligner med tidligere erfaring som lærer fra utlandet. Seminaret kan også inkludere praksislærere. Studenter og faglærere forbereder seminaret.

Vurderingsmøte arrangeres midtveis i praksisperioden. På dette møtet drøfter praksislærere og faglærere spørsmål knyttet til vurdering av studentene.

I samarbeidsmøtet mellom skoleledere på praksisskolene og studieledelsen skal faglige og administrative forhold drøftes. Møtet kan inkludere praksislærere og faglærere.

Vurdering og karakteruttrykk

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte studieår som er konkretisert i en vurderingsrapport. Studentene blir vurdert med grunnlag i observasjon og skriftlig dokumentasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, deltakelse i veiledning og skriftlige refleksjonslogger.

Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår. Midt i praksisperioden skal studentene få en midtveisvurdering av praksislærer.

I hver praksisperiode skriver studenten refleksjonslogger. Praksislærer setter krav til innhold for loggene, men minst en av dem skal inneholde en egenvurdering. Loggene drøftes med praksislærer. Egenvurderingen inngår som en del av vurderingsgrunnlaget for praksislærer. Etter avsluttet praksisopplæring skriver praksislærere en sluttvurdering. Kriteriene for vurderingen er læringsutbyttebeskrivelsene for praksisopplæringen og er konkretisert i vurderingsrapporten for det enkelte emnet. For å sikre progresjon er praksislæreren ansvarlig for å sette seg inn i studentens sluttvurdering fra forrige praksisperiode. Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Det er praksislærer som setter vurderingen bestått/ikke bestått.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha skriftlig melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Studenten innkalles snarest til møte med representant fra utdanningen, praksislærer og skoleleder. Studenter som vurderes til «ikke bestått» i en praksisperiode, kan likevel fullføre semesteret.

Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres.

Arbeidskrav

Det kan være arbeidskrav knyttet opp mot praksisopplæringen. For nærmere informasjon, se emneplanen for de enkelte fagene i utdanningen og vurderingsrapporten.

Obligatorisk deltakelse

Veiledet praksisopplæring utgjør en sentral del av studiet i de tre siste semestrene. Deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk og krever derfor 100 % oppmøte (jf. retningslinjer for praksisopplæringen ved grunnskole- og faglærerutdanningen ved Fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier). Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil kunne få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for krav om deltakelse. (jf. gjeldende retningslinjer for praksisopplæringen).

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudenten er skikket for lærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes Bestått/Ikke bestått.

Progresjonskrav

Praksisopplæringen i tredje semester må være bestått før studenten kan fortsette i fjerde semester. Praksis fjerde semester må være bestått før studenten kan fortsette til femte semester.

Dersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 8-4).

Etter fullført praksisopplæring i fjerde semester har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om klasseledelsens betydning for tilpasset opplæring
• har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres
• har kunnskap om hvordan bruke mangfoldet i klasserommet som en ressurs i undervisningen
• har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen og tilpasse det til den enkelte elevs forutsetninger
• kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering
• kan bruke elevaktive læringsmåter som er språk- og læringsfremmende
• kan delta i meningsutvekslinger med klare argumenter og motargumenter uten at språket setter noen begrensning i kommunikasjonen

Generell kompetanse

Studenten

• kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
• kan bruke observasjon og intervju som metoder i pedagogisk arbeid i skolen
• kan bruke norsk skriftlig og muntlig på en tilfredsstillende måte i sin yrkesutøvelse som lærer
• kan analysere og håndtere ulike former for mangfold i klasserommet og i skolen

Kunst og håndverk 2 bygger på Kunst og håndverk 1 og gir fordypet kunnskap gjennom skapende arbeid, fagdidaktisk refleksjon og utvidet innsikt i fagets visuelle og materielle kulturforankring. Gjennom studiet skal studenten videreutvikle egen praktisk ferdighet i faget og få erfaring med et utvalg av materialer og arbeidsmåter som gir læringsutbytte i forhold til læreplan for grunnskolen med særlig vekt på barnetrinnet. Forholdet mellom læreplan og praksis problematiseres gjennom kritisk gransking av oppgaver, undervisning, veiledning og vurdering. Sammenhengen mellom barns lek og læring i faget løftes fram.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om bilder som språklige uttrykk, barns bruk av bilder og symboler som en måte å forstå sin omverden på, og kjennskap til arbeidsmåter i begynneropplæringen som støtter barns bildespråklige læring
• har kunnskap om skulptur, installasjon og design og hvordan disse uttrykksformene kan ses i sammenheng med barns lek og stimulere til kreativt skapende arbeid
• har kunnskap om barns romlige lek og hvordan denne kan knyttes til arbeid med arkitektur i nærmiljøet som referanse for skapende virksomhet i arbeid med blant annet estetikk og geometri

Ferdigheter

Studenten

• kan benytte ulike skrifttyper, layout og visuell kommunikasjon for å synliggjøre elevers arbeidsprosesser og resultater, og for å formidle av egne og andres formuttrykk
• kan lage lokale planer for kunst og håndverk og utnytte relevant teori i arbeid med tilpasset opplæring for elever med spesielle evner, interesser eller vansker
• kan beskrive måloppnåelse i kunst og håndverk, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• kan vurdere kvalitet i lærebøker og digitale ressurser og velge hensiktsmessige læremidler knyttet til gjennomføring av undervisning i kunst og håndverk
• kan vurdere estetiske kvaliteter og praktisk tilrettelegging i skolens innemiljø og uterom som ramme om elevenes arbeid med faget
• kan organisere hensiktsmessige verksteder for undervisning i kunst og håndverk tilpasset barnetrinnet

Generell kompetanse

Studenten

• kan stimulere til opplevelse, skapende uttrykk og refleksjon og veilede eleven i arbeidsmetoder som fremmer kreativitet og nyskaping

Faget er delt inn i hovedområdene visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Studentene utvikler ferdigheter og kunnskaper om hovedområdene gjennom varierte arbeidsmåter med materialer, teknikker og estetiske virkemidler. Dette utgjør hovedtyngden i faget. Refleksjon og problematisering over egne og andres prosesser, erfaringer og produkter skal utvikle praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse.

Fagdidaktikk er en integrert del av arbeidet i faget. Studentene styrkes i utviklingen av egen undervisnings- og veiledningskompetanse, og får erfaring med varierte undervisningsmetoder og ulike vurderingsformer som støtter elevers læring fra 1. til 7. trinn. Utvikling av digital kompetanse, som billedbehandling og fotomontasje, inngår i undervisningen. Studenten skal kunne bruke gjeldende læreplan for Kunst og håndverk for 1. til 7. trinn og kunne skape et læringsmiljø som stimulerer til opplevelse, utfoldelse og refleksjon.

Emneperiodene innebærer øvelser i ulike kunnskaps- og ferdighetsområder. Studenten får erfare systematiske, analytiske og mer spontane og intuitive måter å arbeide på. Ulike innfallsvinkler til arbeidet gir studentene variert erfaring med kreative og skapende prosesser. Det knyttes veiledning til arbeidet gjennom studiet.

Faginnholdet knyttes til kunst- og formuttrykk fra ulike tidsepoker og kulturer. I kunst og håndverk inngår det flerkulturelle perspektivet, og fagets flerfaglige muligheter synliggjøres og drøftes. Undervisningen vil sikre et likestillingsperspektiv, og arbeidet tilrettelegges ut fra den enkeltes og elevgruppens forutsetninger.

Ut fra fagets egenart skal studentene bruke de grunnleggende ferdighetene. Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy som en integrert del av arbeidet med kunst og håndverk.

Forskningsbasen i faget omfatter det estetisk utøvende feltet, det fagdidaktiske feltet, og sammenhengen mellom disse. Den forskningsbaserte undervisningen styrkes ved at vi har et godt samarbeid med landets viktigste kunst- og kulturinstitusjoner, som finnes i høgskolens nærmiljø.

Mappevurdering:

• Mappen består av alle arbeidskravene som skal være utført i Emne 2. Arbeidskravene består av praktisk arbeid og ev. skriftlig dokumentasjon. Loggen vedlegges. Mappe og logg viser samlet hva studenten har arbeidet med i løpet av Emne 2. Det vil bli gitt nærmere informasjon om tid og sted for innlevering av mappe og logg.

Emnet er underlagt tilsynssensur, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.

G1KOH3500 teller 40 prosent av samlet karakter for Kunst og håndverk 2 (G1KOH3600 teller 60 prosent). Karakteren F kan ikke inngå i samlet karakter.

Ny/utsatt eksamen

Som ved ordinær eksamen. Mappen kan omarbeides og leveres til ny eksamen.

Det benyttes interne sensorer.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.

Opptakskrav

Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Ved særskilt søknad til Kunst og håndverk 2, 1.-7. trinn, må søkeren ha fullført og bestått Kunst og håndverk 1, 1.-7. trinn , eller tilsvarende.