KOML6300 Mangfold i skolen Emneplan

Emnet gir studentene innsikt i ulike perspektiver på læring: utvikling av gode læringsmiljø og inkluderende læringsfellesskap, barn og unges sosialisering. Emnet skal gjøre studenten i stand til å lede elevers læring, samt å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning tilpasset elevers ulike bakgrunn og behov. Studentene skal videreutvikle sine norskferdigheter både muntlig og skriftlig i undervisningen og gjennom arbeidskravene, særlig relatert til profesjonsfaglig og akademisk norsk.

Emnet inngår i studieprogrammet for kompletterende lærerutdanning, og er beregnet på studenter som har fått innvilget opptak på dette programmet. Studenter må ha bestått minimum 10 studiepoeng fra emne 1 eller 2 og dokumentere norsk språk på B2-nivå, skriftlig og muntlig, fra Kompetanse Norge sin norskprøve.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ulike vurderingsformer og sammenhengen mellom vurdering og læring.
• har kunnskap om tilpasset opplæring, inkludering og opplæring av elever med ulike behov og forutsetninger, da spesielt elever med flerspråklig bakgrunn og spesielle behov.
• har kunnskap om spesialundervisning, spesialpedagogisk praksis og sentrale styringsdokumenter knyttet til elevers rettigheter og skolens plikter i møte med spesielle behov.
• har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres
• har kunnskap om sosialisering og sosialiseringsprosesser og identitetsutvikling i barne- og ungdomsårene.
• har kunnskap om flerspråklig utvikling, om hvordan elevenes språklige erfaringer har innvirkning på læringsprosesser og om betydningen av å trekke inn elevenes språklige ressurser i undervisningen

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre tilpasset undervisning i det mangfoldige klasserommet og ha en kultursensitiv tilnærming til håndtering av ulike tradisjoner, verdier, kulturelle og religiøse praksiser med utgangspunkt i overordnede perspektiver slik de fremkommer i sentrale styringsdokumenter for skolen.
• kan bruke ulike vurderingsformer og se sammenhengen mellom vurdering og læring
• kan planlegge og igangsette tiltak som kan forebygge mobbing og konflikter.
• kan bruke observasjon og intervju som metoder i pedagogisk arbeid i skolen
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler og foreldresamtaler
• kan gi klare, detaljerte beskrivelser og presentasjoner av komplekse emner, utdype og videreutvikle viktige momenter, argumentere overbevisende for et standpunkt og gi adekvate tilsvar til komplekse motargumenter
• kan delta i ulike typer meningsutvekslinger på en språklige passende måte uten at språket setter noen begrensninger for kommunikasjonen og fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold

Generell kompetanse

Studenten

• har en kultursensitiv tilnærming til håndtering av ulike tradisjoner, verdier, kulturelle og religiøse praksiser med utgangspunkt i overordnede perspektiver slik de fremkommer i sentrale styringsdokumenter for skolen.
• kan analysere og håndtere ulike former for mangfold med utgangspunkt i overordnede perspektiver slik de fremkommer i sentrale styringsdokumenter for skolen.
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler og foreldresamtaler
• kan synliggjøre kulturelt og språklig mangfold i norsk skole
• har videreutviklet forståelse for den rollen språk og kommunikasjon har i profesjons- og utdanningssammenheng

Undervisningen i emnet går over ett semester og tar i bruk varierte arbeidsformer og undervisningsmetoder, som for eksempel individuelt arbeid i form av selvstudium, fagskriving og oppgaveløsing veksler med gruppearbeid, arbeid i klassen og forelesninger. Flere oppgaver og arbeidskrav vil være nært knyttet til studentens erfaring og arbeid på praksisskolen.

For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplandelen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1: Tilpasset opplæring og inkludering

Individuell skriftlig analyse av en case med relevans for praksisopplæringen. Omfang: 1000 ord +/- 10 %. Formålet med arbeidskravet er å gjøre kunnskapsbaserte overveielser med hensyn til tilpasset opplæring.

Arbeidskrav 2: Elevvurdering

Kandidaten skal skrive et fagnotat om vurdering (800 ord +/- 10 %) hvor kandidaten redegjør for ulike vurderingsformer og drøfter fordeler og utfordringer knyttet til ulike vurderingsformer. Formålet med arbeidskravet er at kandidaten skal gjøre seg kjent med ulike begreper innen vurderingstematikken og kunne reflektere rundt hvordan lærerens valg av vurderingspraksis kan ha innvirkning på elevenes læring.

Arbeidskrav 3: Informasjonsskriv til foresatte

Individuell skriftlig oppgave.

Del 1: Studenten skal skrive et informasjonsskriv til foresatte om hvordan han/hun vil jobbe med elevenes læringsmiljø.

Del 2: Studenten skal begrunne og reflektere rundt de valgene som ble tatt i informasjonsskrivet. Omfang totalt på del 1 og del 2 er 600 ord +/- 10 %. Formålet med arbeidskravet er at studenten skal gjøre seg kjent med relevant lovverk og teori knyttet til elevenes læringsmiljø og å øve på kommunikasjon med hjemmet.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Emnet har krav om 80 % deltakelse i undervisningen. Fravær som overstiger 20 % medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. For utfyllende informasjon om faglig aktivitet med krav om deltakelse, se programplandelen.

Individuell muntlig eksamen, om lag 20 minutters varighet. Studenter trekker tema fra emneplanen 48 timer før eksamen og utvikler en problemstilling på bakgrunn av temaet. Studentene har 10 minutter til rådighet til å belyse sin problemstilling. Presentasjonen danner utgangspunktet for påfølgende samtale mellom student og eksaminator.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studenter er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestiden.

Dette er programplan for bachelorstudium i barnevern. Utdanningen tilbys ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for sosialfag. Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-06-15-1310

Programplanen bygger på forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning, ikrafttredelse 01.07.2019, fra og med opptak til studieåret 2020–2021: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-398

Bachelor i barnevern er en profesjonsutdanning som kvalifiserer til tittelen barnevernspedagog. Formålet er å utdanne profesjonsutøvere som kan identifisere behov og gi rett hjelp til rett tid til barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner. Barnevernspedagoger kan arbeide innenfor et vidt barnevernsfelt, og har en særskilt kompetanse til arbeid i den kommunale barnevernstjenesten og barnevernsinstitusjoner. Utdanningen kvalifiserer også til arbeid relatert til barn og unges psykiske helse, forebyggende arbeid, og arbeid i ulike utdannings- og oppvekstinstitusjoner.

Barnevernspedagogens kompetanse handler om å ta utgangspunkt i barn og unges livssituasjon og rettigheter. Gjennom forståelse, empati, anerkjennelse og kunnskap skal barnevernspedagogen bidra til å skape trygghet, inkludering, læring og mestring. Barnevernspedagoger skal medvirke til at barns interesser ivaretas, både i direkte relasjon med de som barnet har kontakt med, og i samarbeid med andre instanser. Derfor er samhandlingskompetanse viktig i barnevernspedagogens yrkesutøvelse.

Studiet gir grunnlag for spesialisering på videreutdanningsnivå og/eller studier på masternivå, og videre på ph.d.-nivå. Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Programplanen vedtas for ett studieår om gangen.

Studiet kan søkes av personer som fyller opptakskravene, og som ønsker og arbeide med barn, unge og deres familier som trenger bistand fra det offentlige.