KOML6200 Lærerprofesjonen i Norge og profesjonsrettet norsk Emneplan

Emnet er en introduksjon til den norske lærerprofesjonen. Gjennom undervisningen i emnet får studentene kunnskap om samfunnsfaglige perspektiver knyttet til bærekraftig utvikling og demokratiopplæring i skolen. De får også kunnskap om lærerarbeid og lærerprofesjonalitet i skolen gjennom tema som profesjonsetikk og klasseledelse. Studentene skal også videreutvikle sine norskferdigheter, for å kunne forstå lengre sammenhengende muntlig framstillinger og fagtekster om profesjonsrelaterte temaer som er behandlet i undervisningen, og uttrykke seg skriftlig og muntlig om disse.

Emnet inngår i studieprogrammet for kompletterende lærerutdanning, og er beregnet på studenter som har fått innvilget opptak på dette programmet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har videreutviklet praktisk kunnskap om norsk språksystem og om relevant fagspråk som angår lærerprofesjonen
• har kunnskap om karakteristiske trekk ved norsk fagspråk og norske fagtekster
• har videreutviklet kunnskap om ulike typer norske fagtekster og lesestrategier for å finne informasjon og orientere seg i disse
• har kunnskap om grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer i tilknytning til undervisning og læring i skolen
• har kunnskap om overganger mellom trinn og skoleslag
• har kunnskap om arbeid med verdier og holdninger i undervisningen for å fremme kritisk refleksjon og handlingskompetanse hos elevene
• har kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, levemåter og kamp for politiske og utdanningsmessige rettigheter i et historisk perspektiv
• har kunnskap om klasseledelse og klasseledelses betydning for læring og læringsmiljø

Ferdigheter

Studenten

• kan forstå hovedinnholdet, vesentlige detaljer, komplekse argumentasjonsrekker og ulike synspunkter i forelesninger, artikler og fagbøker, foredrag og andre profesjonsrelaterte og akademiske presentasjoner på norsk
• kan uttrykke seg presist og nyansert på norsk, gjøre rede for egne meninger, kommentere andres innspill og argumentere ved å gå i dybden og forklare ulike synspunkter i samtaler og diskusjoner i profesjons- og studiesammenheng
• kan lese på norsk med stor grad av selvstendighet, bruke hensiktsmessige lesestrategier etter teksttype og formål, vurdere kilder kritisk og referere til ulike kilder i egne fagtekster
• kan skrive klare sammenhengende tekster på norsk, der informasjon fra ulike kilder blir vurdert, sammenfattet og formidlet på en saklig og nyansert måte, der egne og andres synspunkter underbygges med tydelig argumentasjon og eksempler
• kan reflektere og planlegge undervisning som fremmer oppslutning om bærekraftig utvikling og demokrati
• kan reflektere over klasseledelse og elevers læringsmiljø, og drøfte hvordan ulike faktorer påvirker elevers læringsarbeid.

Generell kompetanse

Studenten

• kan delta i faglige diskusjoner, lede gruppediskusjoner på en demokratisk måte ved å gi rom for å anerkjenne ulike bidrag og synspunkter, oppdage misforståelser og føre samtalen videre
• kan bruke det norske språket som verktøy for læring
• har videreutviklet forståelse for hvilken rolle språk og kommunikasjon har i profesjons- og utdanningssammenheng
• har innsikt i egen språklæringsprosess, og kan videreutvikle sine språkferdigheter for å ta del i mer komplekse språklige sammenhenger
• kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid
• kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis

Vurderingsform er en masteroppgave og en muntlig eksaminasjon der det settes av én time pr. student til eksaminasjon. Karakteren kan justeres én karakter opp eller ned ved muntlig eksaminasjon.

Den individuelle, teoretiske masteroppgaven skal være på minimum 80 sider og maksimum 100 sider pluss referanselister og eventuelle vedlegg. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen, må den skriftlige eksamensdelen være bestått.

Den praktisk-teoretiske masteroppgaven består av et større praktisk utviklingsarbeid, samt en individuell, skriftlig teoretisk refleksjonsoppgave som skal være tilknyttet utviklingsarbeidet. Det praktiske og det teoretiske arbeidet skal knyttes sammen ved hjelp av en overordnet problemstilling. Praktisk del skal tilsvare et halvt årsverk. Skriftlig-teoretisk del: Rundt 50 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. Den praktiske og den teoretiske delen skal i hovedsak telle like mye på endelig karakter, men helheten (hvor godt det praktiske og teoretiske arbeidet henger sammen) skal også vektlegges. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må masteroppgaven være bestått.

Ved samarbeid på praktisk-teoretisk oppgave vil studentene få en individuell karakter. Omfanget på det praktiske arbeidet vil normalt øke med antall studenter som samarbeider, tilsvarende et halvt årsverk per student. Den teoretiske delen av den praktisk-teoretiske besvarelsen skal bestå av en selvstendig problemstilling.

Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven på norsk eller engelsk.

Klagefristen løper fra den dagen muntlig er gjennomført og endelig karakter er satt.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått.

Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat, jf. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet § 6-9 (4. ledd)

Undervisningen i emnet går over ett semester og tar i bruk varierte arbeidsformer og undervisningsmetoder, som for eksempel individuelt arbeid i form av selvstudium, fagskriving og oppgaveløsning veksler med gruppearbeid, arbeid i klassen, veiledning og forelesninger. Enkelte oppgaver og arbeidskrav vil være knyttet til studentens tidligere erfaring i læreryrket.

For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplandelen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1: Samfunnsfag, demokrati og bærekraftig utvikling

Studenten skal, med bakgrunn i pensumlitteraturen, presentere et samfunnsfaglig tema for lærer og medstudenter. Muntlig fremlegg (omlag 15 minutter). Formålet med arbeidskravet er å identifisere og diskutere relevante samfunnsfaglige spørsmål knyttet til demokrati og/eller bærekraftig utvikling.

Arbeidskrav 2: Profesjonsetikk

Arbeidskravet består av to deler:

a) Individuell skriftlig innlevering (800 ord +/- 10 %).

b) Individuell muntlig presentasjon (om lag 15 minutter).

Arbeidskravet er knyttet til pensum og studentene skal reflektere rundt et profesjonsetisk dilemma, og analysere dette ved bruk av teori og modeller. Målet med arbeidskravet er at studentene skal få øvelse i å forholde seg aktivt til etiske verdivalg i læreres hverdag.

Arbeidskrav 3: Overganger

Skriftlig tekst med omfang (800 ord +/- 10 %) ord pluss eventuelle vedlegg. Arbeidskravet gjennomføres individuelt. Formålet med dette arbeidskravet er at studentene skal få erfaring med å skrive fagrelaterte tekster og å få øvelse i å utrykke meninger og forklare synspunkt ved bruk av profesjonsrelatert fagspråk.

Arbeidskrav 4: Klasse- og læringsledelse

Skriftlig tekst med omfang (800 ord +/- 10 %). Dette kan være sammendrag av fagartikkel eller annen relevant tekst om klasse- og læringsledelse. Arbeidskravet gjennomføres individuelt. Formålet med arbeidskravet er at studentene skal få øvelse i å lese og forstå fagtekster, oppsummere hovedinnholdet, uttrykke sine meninger og skrive en sammenhengende tekst.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Språklæringen forutsetter aktiv deltakelse i undervisningen, som vil rette seg mot utvikling av studentenes muntlige og skriftlige ferdigheter i profesjonsrelatert norsk. Gjennom studiet skal studentene utvikle sin yrkesspråklige kompetanse i norsk, gjennom interaksjon med andre studenter og faglærere, få nødvendige skriftlige og muntlige øvelser og relevant tilbakemelding på sin språkutvikling. Slike ferdigheter kan ikke tilegnes kun ved selvstudier, men må opparbeides gjennom reel dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Emnet har krav om 80 % deltakelse i undervisningen. Fravær som overstiger 20 % medfører at studenten ikke får avlegge eksamen.

For utfyllende informasjon om faglig aktivitet med krav om deltakelse, se programplandelen.

For å kunne fortsette studiet etter andre semester, må studentene dokumentere oppnådd B2-kompetanse innenfor alle delferdigheter på norskprøven (muntlig og skriftlig), jf. forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-2. Studenten må derfor delta på norskprøve på nivå B1-B2. Norskprøven arrangeres eksternt og består av en skriftlig og en muntlig prøve som kan tas uavhengig av hverandre. Mer informasjon om norskprøven og alternativer til hvor denne kan gjennomføres vil bli gitt ved semesterstart.

For studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon:

Emnene MED4000 Medieutvikling og medieforskning og MED4100 Innføring i forskningsmetode, samt valgfrie emner på til sammen 40 studiepoeng må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

For studieretningen sakprosa:

Emnene MED4000 Medieutvikling og medieforskning, MED4100 Innføring i forskningsmetode, MJ5300 Sakprosa innføring, samt valgfrie emner på til sammen 30 studiepoeng må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskaper om relevante forskningstradisjoner for medieutvikling generelt og studieretningens fagområde spesielt
• har solide innsikter i relevante metodiske og teoretiske perspektiver knyttet til masteroppgaven
• har inngående kunnskaper om vitenskapelige krav til kvalitet i forskning
• har grunnleggende kunnskap om forskningsetikk

Ferdigheter

Studenten

• har utviklet sine evner til å utarbeide et forskningsprosjekt fra opprinnelig idé til en masteroppgave
• har evne til å formulere en klar problemstilling med relevante forskningsspørsmål fundert i fagets teorier
• evner å undersøke et datamateriale med metoder som er hensiktsmessige i lys av formålet for undersøkelsen og gjennomføre undersøkelsen med stor nøyaktighet og grundighet
• evner å utforme en oppgave med klar og tydelig struktur
• evner å diskutere funnene kritisk
• skriver presist og interessevekkende
• kan anvende korrekt referanseteknikk i henhold til god vitenskapelig standard

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å utvikle relevante problemstillinger og et godt prosjektdesign
• har kompetanse i presentasjon av vitenskapelig materiale
• kan gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• har utviklet kompetanse til selvstendig forskningsarbeid
• kan kommunisere og diskutere forskningsprosesser og forskningsresultater

1. semester

Arbeidet med masteroppgaven starter i de obligatoriske emnene MED4000 Medieutvikling og medieforskning og MED4100 Innføring i forskningsmetode. I disse emnene skal studentene legge fram og diskutere foreløpige utkast til problemstilling, forskningsdesign, teori og metodevalg for en mulig masteroppgave

2. semester

I løpet av vårsemesteret arrangeres det et seminar knyttet til masteroppgavearbeidet. Endelig prosjektskisse skal leveres inn innen en angitt tidsfrist. Når veileder er oppnevnt, skal student og veileder signere en veiledningsavtale. Denne regulerer forholdet mellom veileder og student, og gjør rede for rettigheter og plikter i veiledningsforholdet.

3. og 4. semester

Individuell veiledning.

Tre masterseminarer arrangeres i løpet tredje og fjerde semester. Formålet med seminarene er å gi et tilbud som kan støtte den enkelte student gjennom masteroppgaveløpet.

Studentene oppfordres i tillegg til å organisere kollokvier der de kan diskutere teori og metode og gi hverandre tilbakemeldinger på tekst.

Deltidsstudenter forventes ikke å begynne arbeidet med masteroppgaven før i 4. semester.

Alle studenter har krav på 16 timer veiledning under arbeidet med masteroppgaven. Studenter som samarbeider om den praktisk-teoretiske oppgaven har krav på like mange veiledningstimer som en student som skriver individuelt, dvs at hvis to studenter samarbeider, vil de til sammen få 32 timer. Hovedveileder skal normalt komme fra Institutt for journalistikk og mediefag. Det åpnes samtidig opp for at studentene, etter søknad, kan få tildelt bi-veileder. Antall timer til bi-veileder inngår i de 16 timene studentene har krav på til veiledning av masteroppgaven.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

Ingen arbeidskrav.