MGMH2100 Mat og helse 1, emne 1 Emneplan

Mat og helse er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og det eneste skolefaget som kombinerer praktisk arbeid med teoretisk kunnskap om praktisk matlaging, kosthold, helse, kultur, hygiene, økonomi og bærekraft. Faget har en tverrfaglig og praktisk profil og bygger på naturfaglige, ernæringsfaglige, samfunnsfaglige og praktiske perspektiver. Emnet tar for seg praktiske ferdigheter og teoretisk kunnskap, forholdet mellom mat og helsefremmende kosthold, matvaner, kultur, mat og identitet og bærekraftige matvarer og matvaner. Didaktiske perspektiver knyttet til fagområdet er vesentlig i emnet. Alle temaene omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeid i faget. Praktisk arbeid vil bli vektlagt og vil bli sett i lys av aktuell teori.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen
• har kunnskap om hvordan didaktiske kategorier som mål, innhold, elevforutsetninger, rammebetingelser og vurdering inngår i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes læringsarbeid i mat og helse
• har kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy har betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn
• har kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold, bakgrunnen for og hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk og de nasjonale kostanbefalingene og næringsstoffanbefalingene
• har kunnskap om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge og hvordan en gjennom engasjement hos elevene kan tilrettelegge for et helsefremmende kosthold
• har kunnskap om matvaregruppene og ulike merkeordninger for mat
• har kunnskap om begrepet trygg mat og hygiene, hvordan trygg mat kan sikres i matvareproduksjonskjeden ,og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift
• har kunnskap om ulike måltidstradisjoner i et nasjonalt og flerkulturelt perspektiv, kunnskaper om mat og identitet
• har kunnskap om hvordan bearbeiding av matvarer og sammensetning av måltidet påvirker den ernæringsmessige kvaliteten av måltidet
• har kunnskap om bærekraftig mat og matvaner

Ferdigheter

Studenten

• kan redegjøre for omsetningen av næringsstoffer og deres betydning for helsen, og kan kommunisere denne kunnskapen til de ulike aktørene i skolen
• kan lede læringsarbeidet i mat og helse ved å differensiere og variere undervisningen, og ved å gjennomføre en læringsorientert vurderingspraksis.
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, skapende evne og evne til å arbeide systematisk med faglige problemstillinger
• kan planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene
• kan bruke mangfoldet i elevgruppen som ressurs bant annet i sosiokulturell læring og tilrettelegge for matlaging for elever med ulike behov
• kan bruke digitale verktøy blant annet til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet
• kan formidle smaksopplevelser ved hjelp av sensoriske uttrykk
• kan være en god rollemodell for elevene i forhold til ulike kulturelle og sosiale måltidskontekster
• kan finne fram til, lese , ha kritisk tenkning og vurdere innholdet i enkle vitenskapelige artikler og rapporter med relevans for faget mat og helse
• kan omforme enkle vitenskaplige funn til praktiske råd om kosthold
• kan vurdere påstander om mat, ernæring og helse og vurdere ulike læremidlers relevans for faget
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet i mat og helse ut fra læreplanens intensjon og innhold
• kan konkretisere og integrere mål i læreplanen i tverrfaglige emner
• kan bruke fagspråk og veilede elevene i deres utvikling av fagspråk

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle
• kan bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever
• kan reflektere over mat og helse som danningsfag i et samfunns- og bærekraftsperspektiv
• kan bidra til å utvikle fagets rolle i tverrfaglig samarbeid på barnetrinnet

Innholdet i mat og helse er delt i temaer, hvor innholdet i temaene også dels må sees i sammenheng med hverandre. Temaene omfatter teori, praksis og fagdidaktiske problemstillinger, planlegging, gjennomføring, og vurdering i eget og andre studenters læringsarbeid. Kunnskapstilfanget er basert på teori-leksjoner, praktiske leksjoner på undervisningskjøkken i gruppe, studenters egne erfaringer, og nærliggende tverrfaglige fagområder, samt pensumlitteratur. På denne måten skal studentene se og erfare sammenhengen mellom praktiske handlinger og teoretisk kunnskap i faget.

Studentene skal utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende, forebyggende, miljømessige og kulturelle dimensjoner, både for enkeltindivider og for samfunnet.

Tema 1 Helsefremmende kosthold

• Matglede, helsefremmende kosthold
• Norsk ernæringspolitikk og ernæringskunnskap
• Nasjonale kostanbefalinger og helsefremmende livsstil
• Matallergi og matintoleranse
• Ferdigheter, praktiske metoder og ferdigheter og bruk av redskaper
• Vurdering og praktisering av ulike oppskrifter
• Måltidets helhetlige presentasjon

Tema 2 Bærekraftige matvaner og bærekraftig forbruk

• Varemerking, produksjon og valg av råvarer
• Begrepet trygg mat
• Produktinformasjon og reklame
• Miljøbevissthet og bærekraftig forbruk
• Bærekraftige matvaner
• Forbrukerens rettigheter og plikter
• Gjenbruk og gjenvinning
• Mattrygghet og matvarehygiene
• Bruk av restemat
• Bevisste forbrukere

Tema 3 Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk

• Måltidssvaner
• Kunnskap om norsk tradisjonsmat
• Mat i ulike kulturer og religioner
• Samisk mattradisjon
• Matkultur, mat og identitet
• Fagets historie
• Endringer i arbeidsfordeling, arbeidsoppgaver og likestilling
• Redskaper, tillagingsmåter og matvaner
• Naturen som ressurs og utemat
• Samarbeid og samskaping

Tema 4 Fagdidaktikk

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i grunnskolen
• Skole- hjemsamarbeid
• Tilpasset opplæring
• IKT - søke etter informasjon, presentere og sammenligne og vurdere næringsinnhold
• LMS - felles læringsplattform
• Entreprenørskap og/ eller produktutvikling
• Flerkulturelle problemstillinger og likestilling

Mat og helse 1 er bygget opp rundt praktisk og teoretisk arbeid knyttet til temaene. Fagstoff tilrettelegges, presenteres og arbeides med i form av forelesninger, praktiske leksjoner, gruppearbeid og selvstudier (både praktisk og teoretisk).

En stor del av undervisningen gjennomføres som praktiske oppgaver, her inngår også ulike tverrfaglige oppgaver. Studentene skal beherske bruk av kostrelaterte programvarer i fagområdet. Følgende arbeidsmåter vil være aktuelle: forelesninger, individuelle oppgaver og gruppeprosjekter, praktiske leksjoner, studentledede leksjoner, selvstudier (praktisk og teoretisk) veiledning av praktiske og teoretiske oppgaver.

Studentene skal etter endt kurs kunne beherske bruk av IKT som hjelpemiddel i undervisning og oppgaveskriving. Digitale ferdigheter oppøves gjennom arbeidskrav, blant annet ved kostberegning (bruk av kostholdsplanleggeren). Viktig er informasjonsinnhenting, vurdering og kildekritikk ved bruk av nettet ved oppgaveskriving i mat og helse, spesielt i forbindelse med fagoppgave hvor man får skrevet en faglig og didaktisk tekst i henhold til akademisk skriving.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse på obligatoriske aktiviteter og i undervisning.

Arbeidskrav

• Individuell kostberegningsoppgave (kostholdsplanleggeren.no). Formålet med arbeidskravet er å øke studentenes forståelse av kostberegning og vurdering av næringsstoffer (1200 ord +/- 10 %, figurer og tabeller kommer i tillegg).
• Fagoppgave, i gruppe på 4 studenter, som består av en faglig og en didaktisk del. Formål: å skrive akademisk fagtekst. Faglærer godkjenner problemstilling. Omfanget blir avgjort ut fra gruppestørrelse (2500 ord +/- 10 % per student).
• Årsplan. Studentene skal i grupper på 4 planlegge årsplan for valgt klasse innen 1-7. trinn el. 5-10. trinn (totalt for hele gruppen: 1200 ord +/- 10 %, tabell kommer i tillegg).
• Lede praktisk leksjon av studenter med ulike oppgitte temaer, gjennomføres i grupper på 4 studenter: Didaktisk opplegg og budsjett leveres 1 uke før leksjonen. Hensikten er å lage et metodisk undervisningsopplegg for medstudenter med forevisning (praktisk tilberedning av en rett) over et fastsatt emne. (Forberedelse og 4 timers gjennomføring).
• Innlevering og framlegg om nettressurs /pedagogisk programvare i faget som gjennomføres i teoretisk leksjon. Arbeidskravet utføres i grupper på 4 studenter. Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal få erfaring med å vurdere digitale ressurser ut fra et kildekritisk vinkling. (20 minutter per gruppe). Skriftlig oppgave er knyttet til fremlegget (800 ord).
• Mat og bærekraft. Hensikten med arbeidskravet er å følge et produkt fra produksjon til butikk og vurdere priser i ulike butikker og vurdere merking av matvarer. Studentene skal i tillegg i grupper på 4 studenter tilberede to retter til en lav fastsatt pris, og levere en skriftlig gruppeoppgave om temaet (totalt for hele gruppen: 800 ord +/- 10 %).

Obligatoriske aktiviteter

Det er krav om obligatorisk deltakelse på fagovergripende tema/tverrfaglige aktivitet:

• Obligatorisk deltakelse på internasjonal dag, med tilknyttede arbeidskrav.

• Obligatorisk deltakelse på bærekraftuka, med tilknyttede arbeidskrav.

Deltakelse i undervisning

Det kreves 80 prosent deltakelse i undervisning for å gå opp til eksamen. Fravær over 20 prosent og inntil 40 prosent medfører at studenten må gjennomføre et kompensatorisk arbeid. Ved fravær over 40 prosent mister studenten retten til å avlegge eksamen i emnet.

Se programplan for utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse.

Eksamen består av to deleksamener. Karakterene fra deleksamen 1 og deleksamen 2 vektes likt ved samlet karakter.

Deleksamen 1:

Individuell praktisk/didaktisk eksamen. Et praktisk/didaktisk arbeid fremføres individuelt for en gruppe på fire-fem studenter. Hver student foreviser (praktisk tilberedning av en rett) individuelt for valgt målgruppe etter ulike tilberedningsmetoder og -prinsipper. Studenten trekker oppgaven minimum 48 timer før eksamenstidspunktet. Hver student har 15 minutter til rådighet ved den praktiske forevisningen.

Deleksamen 2:

Individuell muntlig eksamen med ca. 20 minutters varighet. Eksamen omfatter hele pensum.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Deleksamen 1:

Ved ny/utsatt eksamen vil det praktisk/didaktiske arbeidet fremføres uten gruppe tilstede.

Deleksamen 2:

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.

Se under Vurdering/eksamen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor.