Programplan forBachelorstudium i ingeniørfag - energi og miljø i bygg

Innledning

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar 2011.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Studiet er relatert til problematikk rundt energi og miljø i bygg. Det vektlegger kunnskap om friske bygg og godt inneklima. Samtidig vektlegges den globale problematikken med økt forurensing og knappe energiressurser på den måten at byggene skal utnytte energien optimalt, og materialene skal være miljøvennlige. Sentralt i studiet står energi- og miljøriktig prosjektering, rent bygg, livsløpskostnader, drifting av varmeanlegg, miljøregnskap og økoprofil for bygninger. Deler av undervisningen er prosjektbasert.

Bachelorstudiet i ingeniørfag - energi og miljø har en studieretning:

  • Energi og miljø i bygg

Studiet kvalifiserer for arbeid innen entreprenørbedrifter og hos byggtekniske rådgivere. Tekniske etater i stat og kommune er også aktuelle arbeidsgivere, og det finnes muligheter innen salg, markedsføring og konsulentvirksomhet. Enkelte starter også sin egen virksomhet. Studiet kvalifiserer til videre utdanning på masternivå ved universiteter og høgskoler, herunder Master Energi og miljø i bygg ved OsloMet

Energi og miljø er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - energi og miljø.

Målgruppe

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker videre utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på universitetets forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no

Opptakskrav

Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - energi og miljø har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

  • har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i tema relatert til energisystemer og miljøproblematikk i bygg.
  • har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunnsfag og om hvordan disse integreres i ingeniørfaglig problemløsning relatert til energi og miljø i bygg.
  • har innsikt i fordypningstemaer som energi, strømningsteknikk, varmetransport, massetransport, inneklima, sanitasjon, varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk og automasjon.
  • kjenner til ulike dataverktøy og relevante dataprogrammer innen strømningsteknikk, varme- og massetransport.
  • kjenner til den teknologiske utviklingen innen energi og miljøs fagområde, ingeniørens rolle i samfunnet og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologi.
  • kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis.
  • har kunnskap som gir et helhetlig perspektiv på energi- og miljøingeniørens fagområde.
  • kjenner til forskningsutfordringer innen energi og miljø, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fordypningstemaene energi, inneklima, sanitasjon, VVS-teknikker og automasjon i bygg.

Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse problemstillinger innen energi og miljø i bygg, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene.
  • Kandidaten kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen fagområdet.
  • kan arbeide, både selvstendig og i team, med planlegging og gjennomføring av målinger, analyser og ingeniørfaglige prosjekter
  • kan finne fram til og kritisk vurdere relevant informasjon, litteratur og fagstoff, og kan anvende dette for å belyse og drøfte en problemstilling, både muntlig og skriftlig.
  • kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige løsninger og samfunnsnyttige produkter
  • kan søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
  • kan sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten

  • er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser ved analyser og prosesser som angår energi og innemiljø i bygg
  • kan formidle kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og evner å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet.
  • kan delta aktivt i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og kan bidra i tverrfaglig arbeid
  • kan bidra med sin faglige kompetanse i prosjekter og utvikle større prosjekter sammen med andre
  • har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

Innhold og oppbygging

Studieprogrammet er inndelt i emner, som avsluttes med eksamen. Hvert emne utgjør minimum 10 studiepoeng.

Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf. rammeplanen:

  • 30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram
  • 50 studiepoeng programemner (P) som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner
  • 30 studiepoeng valgemner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybde.

Valgemner og videreutdanning

Valgemner kan gi bredde eller dybde i utdanningen. Valgemnet EMVE3500 Varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk på 20 stp i 5. semester gir dybde og er obligatorisk for studiet.

Studentene skal i tillegg ta ett valgfritt emne på 10 stp i 5. semester. Se nedenfor. Dersom en student vil velge et annet emne eller å ta valgemne et annet semester skal dette godkjennes av studieprogrammet.

Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Studenter som ønsker å kvalifisere seg for opptak til masterprogrammet Energi og miljø i bygg ved HiOA må ha minimum C i snitt og ha 30 studiepoeng matematikk inkludert statistikk og matematikk 3000 eller 4000. Dette er krav som stilles for opptak ved de fleste masterutdanninger i Norge. 

5. semester

  • EMVE3500 Varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk (V) (obligatorisk)
  • EMVE3601 Styring og optimalisering av motorer i bygg
  • EMVE3700 Numerisk varme- og strømningsteknikk
  • BYVE3605 Vannkraftteknikk (**)
  • DAVE3700 Matematikk 3000 (*)
  • DAVE3710 Engelsk kommunikasjon (*)

6. semester

  • DAVE3705 Matematikk 4000 (***)

(*) Felles valgemner for ingeniørutdanningene (**) Se programplan for bachelor i bygg

(***) Felles valgemne for ingeniørutdanningene. Emnet arrangeres om våren og det legges derfor ikke opp til at studenter fra studieprogrammet bachelor i ingeniørfag i energi og miljø skal ta dette emnet ved normert studieløp. Studenter ved studieprogrammet har like fullt tilgang til å melde seg på emnet, og hvis man får gjennomført emnet kan det godkjennes som valgemne i graden.

Løper over flere semestre Obligatorisk emne Valgfritt emne
1. studieår
1. semester
2. semester
2. studieår
3. semester
4. semester
3. studieår
5. semester
6. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, pensum, vurdering og hjelpemidler til eksamen. Undervisning og veiledning foregår som en kombinasjon av forelesninger, regne- og dataøvinger, laboratorieøvinger og prosjekter. Laboratoriearbeider og prosjekter utføres i grupper. 

Perioder med prosjektarbeid preges i stor grad av studentenes egeninnsats og andel prosjektarbeid er økende utover i studiet. I de tre siste semestrene vil også i større grad enn de tre første knyttes eksterne ressurser til undervisningsforløpet. I flere emner vil engelskspråklige lærebøker bli brukt, i enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. I studieprogramemnene er det også utstrakt bruk av normer og forskrifter relatert til emnet.

Til undervisningsstart skal emneansvarlig ha utarbeidet en undervisningsplan for emnet, inneholdende detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister, framdriftsplan og pensumoversikt.

Internasjonalisering

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se http://www.hioa.no/Studier/utveksling

I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land om et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som ved den enkelte institusjon i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. Studenter som er interessert kan ta siste semester i sin utdanning innenfor EPS i utlandet. For egne studenter kan EPS lokalt erstatte bacheloroppgaven. Opptak til EPS etter individuell søknad.

Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning eller i grupper m.m. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. I noen emner kan det bli gjort endringer i arbeidskravene i løpet av studieåret. Dette med bakgrunn i at ingeniørutdanningene ved OsloMet er med i en pilot når det gjelder digitale eksamens- og vurderingsformer.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig tre år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

 Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Vurdering og sensur

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og forskrift omrammeplan for ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no 

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter.

Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskapskrav ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

  • Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått

  • Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, for at vedkommende skal kunne oppmeldes til bacheloroppgaven. Alle tre-terminsemner må være bestått.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetetskal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - Energi og miljø føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Øvrig informasjon

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet  er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd.

OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

  • å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
  • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
  • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

  • emneevalueringer
  • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet  

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA ;

Om programmet

Engelsk programnavn
Bachelor's Degree Programme in Energy and Environment in buildings
Gjelder fra
2018 HØST
Studiepoeng og omfang
180 studiepoeng, 6 semestre
Timeplan
timeplan
Programhistorikk