EMTS2300 Varmetransport Emneplan

Emnet tar sikte på å gi studenten en innføring i varmetransport og en grunnleggende forståelse for transportprosessene for varme. Praktiske anvendelser kan være dimensjonering av komponenter i varme- og kjøleanlegg (for eksempel varmevekslere), beregning av bygningers varmebehov samt analyse av termisk komfort for personer. Emnet bygger på kunnskap fra EMTS2200 Strømningsteknikk og fra EMTS1400 Termodynamikk for Energi og miljø. For å kunne utføre mer nøyaktige og omfattende/kompliserte beregninger benyttes i dag datamaskin-assisterte Computational Fluid Dynamics (CFD) analyser. Derfor tilbys datalab-øvinger som et frivillig tilbud (MATLAB-programmering og CFD-simuleringer m/kommersielt verktøy).

I andre semester skal studenten utarbeide prosjektskisse for sin masteroppgave. Dette arbeidet gjøres som del av emnets obligatoriske avsparkseminar. Prosjektskissen danner grunnlag for tildeling av veileder i slutten av andre semester, og det skal undertegnes veiledningsavtale. Avsparkseminar og veiledningsavtale er obligatoriske arbeidskrav. I emnet arrangeres det også mastertorg og midtveisseminar.

Avsparkseminar arrangeres i andre semester, fordelt på to samlinger (en i begynnelsen og en mot slutten av semesteret, hver samling av en dags varighet). Formålet med seminaret er å gi et tilbud som kan støtte den enkelte student i oppstarten av arbeidet med masteroppgaven, inkludert utarbeiding av prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

Avsparkseminaret består av ulike aktiviteter og læringsformer. Første samling består av innledninger om forskningsprosessen, utvikling av problemstilling, forskningsetikk og personvernhensyn. Det gis også praktisk informasjon om litteratursøk og universitetsbibliotekets tilbud. Veiledningsavtale, plikter og rettigheter i veiledningsforholdet blir gjennomgått. På den andre samlingen gis det gruppevis tilbakemelding på prosjektskissen, samt diskusjon av planlagt masterprosjekt i grupper. I etterkant av andre samling tildeles veileder.

Mastertorg arrangeres i begynnelsen av andre semester. Her får studentene presentert pågående forskningsprosjekter de kan søke om å bli tilknyttet.

Veiledningsavtale: Når veileder er oppnevnt, skal student og veileder innen en angitt tidsfrist gå gjennom innholdet av og signere veiledningsavtale. Denne regulerer forholdet mellom veileder og student, rettigheter og plikter i veiledningsforholdet.

Midtveisseminar arrangeres i begynnelsen av fjerde semester for heltid/sjette semester for deltid. Til seminaret leverer studenten et avgrenset sideantall med tekst som skal inngå i masteroppgaven. Teksten legges fram for drøfting og innspill i grupper bestående av medstudenter og en faglærer.

For å kunne levere masteroppgaven må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Deltakelse på avsparkseminar dag 1 og dag 2. Dersom studenten av ulike årsaker forhindres fra å delta på en eller begge samlingene, må studenten søke og begrunne dette. Studenten vil da få kompenserende arbeidskrav som skal leveres innen en nærmere angitt tidsfrist.
• 2-sider prosjektskisse over studentens kommende mastergradsprosjekt. Egen mal skal følges. Dersom prosjektskissen ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon èn gang innen angitt frist.
• Signert veiledningsavtale innen angitt frist.

Eksamen består av to deler; masteroppgaven og muntlig høring. Masteroppgaven må være bestått før studenten(e) kan framstille seg for muntlig høring. Muntlig høring starter med at studenten(e) gir en presentasjon av masteroppgaven i forelesningsform (30 minutter, 45 minutter ved samskriving). Deretter gjennomgår studenten en individuell, muntlig høring (ca. 45 minutter).

Studenten kan få vite karakter på masteroppgaven før muntlig presentasjon av masteroppgaven (forelesningen) starter.

Muntlig presentasjon (forelesningen) og den påfølgende individuelle, muntlige høringen kan justere karakteren som er gitt på masteroppgaven. Deretter fastsettes endelig karakter. Den endelige karakteren inngår på vitnemålet.

Når to studenter samskriver masteroppgave, skal den skriftlige oppgaven gis en og samme karakter. Den enkelte student skal presentere sin del av oppgaven i forelesningsform og deretter gjennomgå en individuell, muntlig høring. Forelesningen og muntlig høring vurderes som den enkelte students bidrag og brukes til eventuell justering av endelig karakter.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Studenten får da tilbud om tre timer ytterligere veiledning før ny levering. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.

For at masteroppgaven skal kunne publiseres og bli offentlig tilgjengelig, må studenten godkjenne en publiseringsavtale i forkant av innleveringen. Forutsatt studentens godkjenning vil beståtte og ikkeklausulerte masteroppgaver publiseres i ODA, universitetets digitale vitenarkiv.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering. Veileder kan ikke være sensor.

Ved eventuell klage på karakter blir ny kommisjon nedsatt og masteroppgaven får en ny vurdering. Ny muntlig eksamen blir avholdt dersom karakteren endres.

Monografi

Individuelle oppgaver i monografiform forventes å ha et omfang på 52 sider (+/- 10 prosent), eksklusiv innholdsfortegnelse, forord, sammendrag, referanser og vedlegg, definert ved 12 punkts Calibri og 1,5 i linjeavstand. Studenten skal bruke APA-stil ved kildehenvisninger. Det tilbys totalt 10 timer veiledning, individuelt eller i gruppe.

To studenter kan skrive felles monografi. Prosjektet må godkjennes av utdanningsleder eller den utdanningsleder har delegert oppgaven til. Ved innlevering av masteroppgaven skal det vedlegges et skriv der studentene redegjør for hvilke deler av oppgaven den enkelte student har hatt hovedansvar for. Monografi skrevet av to studenter forventes å ha et omfang på 77 sider (+/- 10 prosent). Antall veiledningstimer ved samskriving er 15.

Artikkelbasert (artikkelmanus og kappe)

Individuell artikkelbasert masteroppgave skal bestå av ett leveringsklart artikkelmanus beregnet på et fagfellevurdert tidsskrift (nivå 1 eller 2) og en kappe.

To studenter kan skrive felles artikkelbasert masteroppgave. Da skal oppgaven bestå av to leveringsklare artikkelmanus beregnet på et fagfellevurdert tidsskrift (nivå 1 eller 2) og en kappe. Når to artikkelmanus innleveres som masteroppgave, må de tematisk høre sammen. Prosjektet må godkjennes av utdanningsleder eller den utdanningsleder har delegert oppgaven til.

Artikkelmanus: Dette skal følge tidsskriftets retningslinjer for publisering når det gjelder lengde (antall ord) og referansestil. Kappe: Sammen med artikkelmanus skal det leveres en kappe på 15 sider (+/- 10 prosent) eksklusiv innholdsfortegnelse, forord, sammendrag, referanser og vedlegg. Her utdypes blant annet metode og teoretiske perspektiver, samt temaer som ikke er tilstrekkelig dekket i artiklene. Der oppgaven består av flere artikkelmanus, trekkes linjene mellom artiklene i kappen. I kappen skal det brukes APA-stil ved kildehenvisninger. Det foreligger en skriftlig veiledning for utarbeiding av kappe. Innlevering av artikkelbasert masteroppgave har ikke som forutsetning at manus er akseptert for publisering i det aktuelle tidsskrift.

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.