Master's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 5-10 Programme description

Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men vil ofte bygge på problembasert undervisning og læring. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier.

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Emneplanene for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnenes arbeids- og undervisningsformer. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en undervisningsplan med fremdriftsplan, pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

Praksis er nærmere beskrevet i fagplanen for praksis for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7.

Praksisopplæringen består av 110 dager veiledet, variert og vurdert praksis og er lagt til grunnskolens barnetrinn. Tidlig i studiet kommer fem dager observasjon av lærerens arbeid i og utenfor klasserommet, samt to dager observasjon i 1./2. klasse, hvor temaet overgangen barnehage - skole vektlegges.

Det skal være et integrert forhold mellom studentenes studiefag og praksisstudiet. Studentene skal få erfaringer med studiefagene i praksis og under og etter praksis reflektere over sammenhenger mellom praksiserfaringer og teoristudier i studiefagene. Dette forutsetter et nært og tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærer og praksisskolens ledelse. For å få til et slikt samarbeid vil det bli gjennomført felles møter i forbindelse med forberedelser til og oppsummering av praksis.

Praksisopplæringen er fordelt med 80 dager på syklus 1 og 30 dager på syklus 2. I syklus 1 er det lagt vekt på studentenes utvikling av ferdigheter, sosialisering til lærerprofesjonen samt undervisningskunnskap i studiefagene. I syklus 2 er det lagt vekt på å gi studentene mer inngående kunnskap om læringsprosesser, barn og unges utvikling og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen, samt at det legges til rette for utvikling av studentens endringskompetanse.

Praksis er en arena hvor det skal tilrettelegges for læring gjennom øvingssituasjoner og veiledning. Første studieår skal studenten i samarbeid med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med veiledning fra praksislærer og faglærer. Videre i studiet vil studenten få et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Innholdet i praksis er beskrevet i en egen fagplan for praksis i tillegg til at det er utarbeidet vurderingsrapport for hvert studieår. Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og skoleleder. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått. Praksisutvalget annullerer eller stadfester karakteren ikke bestått. Praksis er også omtalt i fagplanene til hvert enkelt fag.

Profesjonstemaene konkretiserer progresjonen i opplæringen og knyttes opp mot de studiefagene studenten tar de ulike årene. Oversikten under viser omfang og innhold i praksisopplæringen i de ulike studieårene.

Omfang og innhold i praksisopplæringen

Syklus 1

Profesjonstemaer:

Lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag.

Dette omhandler:

Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse

Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom

Klasseledelse

Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering

Skole-hjem-samarbeidet

Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

Antall dager:

1. år – på mellomtrinnet

• Høst: 5 dager observasjonspraksis
• Vår: 20 dager praksis

Mellomtrinnet

2. år – på småskoletrinnet, 2 dager observasjon

• Høst: 15 dager praksis skole
• Vår: 15 dager praksis

3. år – på 1.-7. trinn

• Høst: 15 dager praksis
• Vår: 15 dager praksis

Syklus 2

Profesjonstemaer:

Videreutvikle sin lærerkompetanse. Gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid.

Dette omhandler:

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Utvikling av endringskompetanse

Antall dager:

4. år – på 1.-7. trinn

Høst: 10 dager praksis og

Vår: 20 dager praksis, hvorav 10 dager er klasse/trinnovertakelse

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. De skal i tillegg sikre at det arbeides jevnt med emnene gjennom semesteret.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den fagansvarlige.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har som hovedregel en ny innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert gyldig årsak, har ikke krav på et nytt forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan og i fagplan for praksis.

Krav om deltakelse og flerfaglige opplegg

Grunnskolelærerutdanningene utdanner studenter til et yrke som ikke kan læres ene og alene gjennom å lese teori. Mye av kunnskapen må utvikles sammen med andre gjennom samtaler, diskusjoner, gruppearbeid, hverandreundervisning m.m. I tillegg er det en løpende skikkethetsvurdering gjennom lærerstudiet.Av denne grunn er mye av den timeplanlagt undervisning på syklus 1, de første 3 årene, obligatorisk. På syklus 2, 4. og 5. studier er det noe obligatorikk knyttet til bestemte aktiviteter.

Det er krav om deltakelse på det tverrprofesjonelle undervisningsopplegget INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må være godkjent for å få tildelt vitnemålet. Dette kravet gjelder for kull i utdanningen med oppstart høsten 2020 og senere.

Andre krav om deltakelse er nedfelt i den enkelte fag- og emneplan og i fagplan for praksis. Det er i tillegg krav om deltakelse knyttet til flerfaglige opplegg, og disse må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen i emnet studenten tar det semesteret.

Nærmere informasjon om flerfaglige opplegg i 1.-3. semester er lagt inn i emneplanene.

I 4. semester er det to flerfaglige opplegg med krav om obligatorisk deltakelse:

Demokrati og menneskerettigheter

Det er krav om at studenten må delta i de flerfaglige øktene og utføre arbeidsoppgaver som er inkludert i opplegget. Ved fravær over 20 % må studenten gjøre et kompensatorisk, skriftlig arbeid. Krav om innhold og omfang til det kompensatoriske arbeidet avhenger av de flerfaglige og didaktiske perspektivene studenten har mistet på grunn av fraværet.

Førstehjelpskurs i teori og praksis

Førstehjelpskurset vil foregå over tre dager med både teoretiske og praktiske økter. Det er krav om at studenten må delta på alle øktene. Fravær på de teoretiske øktene må kompenseres med en skriftlig tekst om temaet/temaene som tas opp i undervisningen. Krav om antall ord i teksten vil være styrt av hvor mange økter som studenten ikke har deltatt på. Det er krav om at teksten følger retningslinjer for APA-stilen. Fravær på praktisk del må kompenseres med tilsvarende praktisk kurs på et senere tidspunkt.

I 6. semester er det to flerfaglige opplegg med krav om obligatorisk deltakelse:

Internasjonale dager

Det er krav om at studenten må delta i de flerfaglige øktene og utføre arbeidsoppgaver som er inkludert i opplegget. Ved fravær over 20 % må studenten gjøre et kompensatorisk, skriftlig arbeid. Krav om innhold og omfang til det kompensatoriske arbeidet avhenger av de flerfaglige og didaktiske perspektivene studenten har mistet på grunn av fraværet.

Bærekraft og innovasjon – med praktisk-estetiske elementer

Det er krav om at studenten må delta i de flerfaglige øktene og utføre arbeidsoppgaver som er inkludert i opplegget. Ved fravær over 20 % må studenten gjøre et kompensatorisk, skriftlig arbeid. Krav om innhold og omfang til det kompensatoriske arbeidet avhenger av de flerfaglige og didaktiske perspektivene studenten har mistet på grunn av fraværet.

Disse kravene konkretiseres i årsplanen for studieåret som er klar ved studieårets begynnelse.

INNHALD

Grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 kvalifiserer for å undervise i grunnskulen og for utøving av omfattande og samansette oppgåver i ein profesjonsrolle som stadig er i endring. I studiet vert det lagt vekt på fagleg breidde og spesialisering. Utdanninga består av grunnkomponentane fag, didaktikk, pedagogikk og praksisstudiar som heng tett saman og utgjer ein heilskap. Læraryrket er krevjande og komplekst i eit samfunn prega av mangfald og aukande krav til kompetanse.

Studieprogrammet gir undervisningskompetanse i to til tre undervisningsfag, avhengig av fagval studenten har tatt undervegs i studiet. Det er nasjonalt bestemt at faga pedagogikk og elevkunnskap er obligatoriske. Ved OsloMet er også emnet vitenskapsteori og metode og anten matematikk, norsk eller engelsk obligatorisk. I tillegg skal studenten skrive masteroppgåve i siste semester. Masterfaget til studenten som hen skriv masteroppgåve i, kan anten vere eit undervisningsfag, profesjonsretta pedagogikk, spesialpedagogikk eller digital pedagogikk. Dei andre faga i studieprogrammet må studenten velje ut frå tilgjengeleg fagtilbod og etter retningslinjer fastsette i forskrifta for utdanninga.

Lærarutdanningsfag

Studiefaga i grunnskulelærarutdanninga er lærarutdanningsfag. I tillegg til pedagogikk og elevkunnskap vel studenten fag som førebur til arbeid med skulefag. Eit lærarutdanningsfag bygger på og hentar kunnskapsgrunnlaget sitt frå vitskapsfaget, frå skulefaget, frå fagdidaktisk forsking knytt til elevars læring i faget. Lærarutdanningsfaget bygger på alt dette og støttar seg på forskningsbasert kunnskap om barns oppvekst, utvikling og læring. Skulefaga er engelsk, kroppsøving, kunst og handverk, mat og helse, matematikk, musikk, naturfag, norsk, KRLE (lærarutdanningsfaget RLE) og samfunnsfag.

Skulerelevante fag

Skulerelevante fag er fag som ikkje er skulefag, men fagområde knytt til oppgåver og funksjonar i grunnskulen. Inntil 30 studiepoeng skulerelevante fag kan bli godkjende som del av den valfrie delen av dei tre første åra av utdanninga. I 6. semester kan studenten velje mellom ulike skulefag eller velje eit skulerelevant fag som til dømes fordjuping i profesjonsretta pedagogikk, digital pedagogikk, spesialpedagogikk eller Sustainability in Education.

Fleir- og tverrfaglege tema som inngår i studiet

Utdanninga sikrar kompetansar på tvers av fag, didaktikk, pedagogikk og praksis. Dette er blant anna forsknings- og utviklingskompetanse (FoU), profesjonsfagleg digital kompetanse (PfDK) og andre fleir- og tverrfaglege tema og oppgåver i tråd med nasjonale rammer for utdanninga. For å synleggjere profilen på OsloMet, vert enkelte innhaldskomponentar omtalt i programplanen, mens andre komponentar på tvers av fag, som grunnleggande ferdigheiter og tilpassa opplæring, er integrerte i emneplanane til faga. Nedanfor vert fleir- og tverrfagleg tematikk beskrive, samt FoU-kompetansen, PfDK og estitiske læringsprosessar presentart som gjennomgåande søyler.

Yrkesretting av studiefaga

Forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 seier at studentane etter fullført utdanning skal ha inngåande kunnskap om overgangen frå ungdomssteg til vidaregåande opplæring. Studentar på grunnskulelærarutdanninga har oftast bakgrunn frå studieførebuande linjer på vidaregåande skule, og det er derfor ekstra viktig at studentane gjennom grunnskulelærarutdanninga får kunnskap om dei yrkesfaglege studieretningane og lærlingordninga som del av vidaregåande opplæring. Det blir gitt høve til at fem av praksisdagane kan leggast til den vidaregåande skulen, i særleg grad til yrkeslinjene, i tråd med nasjonale føringar.

Studentane får kunnskap om korleis dei kan legge til rette for at elevar på ungdomssteget kan førebu seg for vidaregåande opplæring. Dei får kunnskap om kva dei ulike linjene vidaregåande opplæring består av og kva val elevane har. Dei får også kunnskap om gjeldande tiltak og fag på ungdomssteget med føremål å førebu elevane for vidaregåande opplæring. I eit demokratisk samfunn er det ei oppgåve for skulen å førebu elevane for eit framtidig yrkesliv og bidra til den personlege utviklinga og danninga deira. Studentane må få erfare korleis dei ulike faga kan tilpasse undervisninga og gjere ho praktisk og relevant for eit breitt spekter av ulike yrke. Dette kan gjerast ved at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv blir involvert og integrert i alle fag. I praksis på ungdomssteget vil studentane møte faga utdanningsval og arbeidslivsfag.

Rolla som læringsleiar og kontaktlæraren

Læraren er viktig for elevane si læring. Både i faget pedagogikk og elevkunnskap, og i lærarutdanningsfaga vil studentane få kunnskap og ferdigheiter knytt til dei faktorane som har størst innverknad på elevane si læring: støttande relasjonar, struktur og reglar, motivasjon og forventningar samt læringskultur. Ein god læringsleiar i eit profesjonelt fellesskap legg vekt på læringsmål og at læring, trivsel og utvikling blir synleg, så ein veit om ein er på rett veg til å utvikle den kompetansen eleven treng vidare i livet.

Gjennom studiet skal studenten bli førebudd på å utføre dei sentrale oppgåver som kontaktlæraren i ein inkluderande og mangfaldig skule har, særleg oppgåver knytt til kvar enkelt elev og foreldre/føresette. Kontaktlæraren har hovudansvaret for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske oppgåvene overfor kvar enkelt elev i ei klasse i grunnskulen. Studenten må få god innsikt og kompetanse i kva desse oppgåvene handlar om. Kontaktlæraren skal arbeide for eit trygt læringsmiljø med høg grad av tilpassa opplæring. Studenten skal førebuast til å legge til rette for ei slik tilpassing ut frå fagleg og didaktisk forståing. Alle elevar har rett til samtalar med kontaktlæraren om utviklinga si når det gjeld kompetansemåla i faga. Studenten skal bli godt kjend med kva slike samtalar inneber og bli i stand til å gjennomføre dei. Dette vil samstundes vere ein del av ei løpande undervegsvurdering som kontaktlæraren har eit hovudansvar for. Kontaktlæraren har også eit hovudansvar for å skrive pedagogiske rapportar, heilårsvurderingar og individuelle opplæringsplanar (IOP) som studenten skal førebuast på. Kontaktlæraren har den næraste kontakten med heimen, noko som inneber blant anna foreldremøte og utviklingssamtalar. Studenten vil få kjennskap til og trening i å leie slike møte og samtalar gjennom studiet, i praksisperiodar og på universitetet.

Læraren og språket – utvikling av kommunikasjonsferdigheiter

Grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10 skal kvalifisere studentane til å kunne bruke språket munnleg og skriftleg både på bokmål og nynorsk, i profesjonssamanheng. Det inneber at studentane skal utvikle språkleg kompetanse til å kunne undervise og kommunisere med ulike aktørar i og utanfor skulen og til å kunne utføre den skriftlege dokumentasjonen lærararbeidet krev.

«Læraren og språket» er ei fleirfagleg temaveke første studieår i utdanninga. Målet med veka er å gjere studentane medvitne om ulike språklege føresetnader, samt bidra med kunnskap og ferdigheiter knytt til mangfaldig språkbruk og kommunikasjon i læraryrket.

Studentane skal få kunnskap om forholdet mellom opplæringsspråk og undervisningsspråk. Skriftleg opplæringsspråk i Noreg er norsk (bokmål og nynorsk) og i visse samanhengar samisk, og viser til det språket eller det målet elevane sjølv skal vidareutvikle. Undervisningsspråk er det språket læraren bruker.

Vidare skal studenten få kunnskap om at språkmangfaldet i Noreg utover bokmål, nynorsk og samisk som offisielle skriftspråk også omfattar mange ulike dialekter og sosiolekter, minoritetsspråk og impulsar frå engelsk.

I temaveka vil introduksjonsforelesingar bli følgde opp av studentaktive arbeidsformer der studenten får høve til praktiske øvingar knytt til undervisning og ulike samtaleformer, samt ulik skriftleg dokumentasjon i lærararbeidet.

Språkkompetanse på bokmål og nynorsk

Grunnskulelæraren skal meistre norsk språk, både munnleg og skriftleg i profesjonell samanheng. Lærarstudentane skal derfor kunne skrive akademiske tekstar på både bokmål og nynorsk. Dei fleste studentane treng å forsterke kompetansen i skriftspråket dei ikkje bruker dagleg. Dei som vel faget norsk får denne opplæringa i norskundervisninga. For studentar som ikkje vel faget norsk, vil utdanninga tilby eit tilpassa kursopplegg i det skriftspråket studentane ikkje bruker som sitt primære.

Forsking har vist at det er mindre behov for å gi et slikt tilbod til studentar som bruker nynorsk til dagleg. OsloMet har derfor valt å gi opplæring i nynorsk til dei som har bokmål som sitt primære skriftspråk.

Opplæringa blir organisert som eit samarbeid mellom faga norsk og pedagogikk, og ho vil bli integrert i studieopplegget for pedagogikk og elevkunnskap. Opplæringa omfattar undervisning, arbeidskrav og obligatorisk elektronisk prøve.

Mangfaldskompetanse

Grunnskulelærarutdanninga skal kvalifisere studentane til å utøve eit krevjande og komplekst yrke i eit samfunn prega av mangfald og endring. Når det gjeld mangfaldsomgrepet, er det ei vid betydning av omgrepet som er lagt til grunn. Det omfatter mangfald av kulturar, religionar, livvsyn, sosioøkonomisk bakgrunn, språk, kjønn, seksuell legning, funksjonalitet og identitet.

Det fleirkulturelle og fleirspråklege aspektet

Gjennom utdanninga lærer studentane å bruke pedagogiske og fagdidaktiske reiskapar for undervisning av elevar med variert kulturell, språkleg, religiøs/livssynsmessig og sosioøkonomisk familiebakgrunn. For å få til dette treng studentane relasjonelle ferdigheiter og avansert kunnskap om livsverd og identitetsdanning til barn og unge i og utanfor skulen. Utvikling av interkulturell kompetanse vil gi studentane eit nødvendig grunnlag for å bruke mangfaldet som ressurs og for å kunne samarbeide med heimen. Den interkulturelle kompetansen omfattar kunnskap om ulike religionar og livssyn i Noreg, innvandringshistoria, historia til dei nasjonale minoritetane og samisk historie. Den omfattar også kunnskap om urfolksrettar og minoritetsrettar, og kunnskap om interaksjonen mellom desse gruppene og norske institusjonar og profesjonar.

Kjønns-, likestilling- og mangfaldsperspektivet

Kjønn kan spele ei rolle for korleis eleven opptrer i det sosiale rommet i klassa og i relasjon til læraren, og det er kjønnsskilnader i leseferdigheit og andre skuleprestasjonar. Dette er problemstillingar som vil bli belyste i alle fag i grunnskulelærarutdanninga. Gjennom utdanninga får studentane innsikt i mangfaldet av kjønns- og likestillingsutfordringar som møter læraren i grunnskulen. Eit gjennomgåande normkritisk perspektiv i utdanninga skal bidra til at studentane forstår korleis mobbing, trakassering og krenking ofte speler på fleire identitetskategoriar samstundes, som til dømes kjønn, seksuell legning, funksjonalitet, etnisitet og religion. Studentar skal kunne kjenne att og utfordre normer og diskursar som reproduserer og forsterkar «vi» og «dei» -oppfatningar. Dette opnar opp for å etablere normer i klasserommet som fremmar fellesskap, mangfald og demokratisk medborgarskap.

Gjennom utdanninga tileignar studentane seg kunnskap om didaktiske strategiar som fremmar refleksjon og kritisk bevisstheit om maktforhold. Slike didaktiske strategiar kan til dømesvere å la elevar erfare og skape kunstnariske og estetiske uttrykk, eller å ha dialogbasert undervisning der haldningar og verdiar som elevane har, blir utforska og utfordra. Studentane arbeider med problemstillingar knytt til sosial og kulturell variasjon i undervisninga og i samfunnet, og føresetnader for likeverdig utdanning for enkeltelevar og grupper av elevar. Gjennom dette arbeidet arbeider studentane med eigne etablerte førestillingar og verdiar og tileignar seg refleksiv kompetanse. Skulen har ei rekke utfordringar som overskrid kjernekompetansen til læraren. Studentane treng derfor kunnskap om korleis samarbeid med andre profesjonar og institusjonar potensielt kan bidra til realiseringa av det demokratiske samfunnsmandatet til skulen: fagleg og sosial utvikling og kvalifisering av alle elevar til aktiv samfunnsdeltaking. Studentane møter denne tematikken i «Det mangfaldige klasserommet» som er eit fleirfagleg tema i pedagogikk og elevkunnskap i både 3. og 8. semester, men også i dei ulike studiefaga.

Samisk

I Noreg har vi både eit urfolk, nasjonale minoritetar og personar som har innvandra til landet i nyare tid. Samane i Noreg har politiske, språklege og kulturelle rettar som urfolk, jf. ILO-konvensjonen nr. 169. Lærarutdanninga skal kvalifisere studenten til å ivareta opplæring om samiske forhold, rettane til samiske barn og den statusen samane har som anerkjent urfolk. Mangfaldet i samisk kultur og samfunnsliv er ein viktig del av den felles kulturarven. Studenten skal derfor få kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, naturforvaltning, levemåtar og politiske rettar – i både fortid og nåtid. Studenten skal i tillegg få kunnskap om dei særlege rettane til samiske elevar i norsk grunnopplæring og om det samiske innhaldet i dei nasjonale læreplanane for grunnopplæringa. Studentane møter dette i «Det mangfaldige klasserommet» og i fleire studiefag.

Psykososialt læringsmiljø

På skulen skal elevane oppleve tryggleik og meistring. Lærarar har eit ansvar for å legge til rette for dette og lærarutdanninga må gi lærarstudentane kompetanse til å handtere dette ansvaret og leggje til rette for eit godt psykososialt arbeidsmiljø. Studentane vil også få erfaring med å samarbeide på tvers av profesjonar i utdanninga.

Lærarar legge grunnlaget for eit godt læringsmiljø gjennom det daglege virket. Det psykososiale læringsmiljøet blir påverka av alt læraren gjer, for eksempel gjennom klassereglar,

arbeidsmåtar, tilbakemeldingar og veremåte. Dei enkelte faga arbeider med korleis ein gjennom undervisninga kan fremme fagglede og lærelyst og motverke prestasjonsangst og resignasjon.

Lærarar må vidare raskt oppdage krenking, mobbing, trakassering og diskriminering knytt til skulen, også digitalt, og kunne sette i gang nødvendige tiltak for å motverke det. I faget pedagogikk og elevkunnskap får studentane kunnskap om teoriar og metodar, og i praksisopplæringa får studentane realisere teoriane samt sjå korleis ulike skular driv antimobbearbeid.

Lærarar må også ha auge for korleis elevar har det, også knytt til omstende utanfor skulen, inkludert omsorgssvikt, vald og seksuelle overgrep. Dei må kjenne til og kunne oppdage teikn på dette, og kunne bruke hjelpeapparatet slik lova krev og på ein føremålstenleg måte. Studentane får innsikt i dette gjennom pedagogikk og elevkunnskap, og fleirfaglege opplegg, også på tvers av utdanningar.

Temaet blir arbeidd med dei ulike studieåra, men blir gitt særleg merksemd i det tredje semesteret der det blir gjennomført ei fleirfagleg veke om barn, ungdom og helse. Både førebyggings- og avdekkingsperspektivet er tema i samarbeid med studentar frå andre profesjonsutdanningar, for å utvikle tverrprofesjonell kompetanse.

Barn, ungdom og helse

I St. Meld. 28 (2015-2016) «Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet», er folkehelse og livsmeistring eitt av tre tverrfaglege tema som skal prioriterast i norsk skule. Skulen har derfor eit ansvar og er ein viktig arena for å fremme god helse hos elevane. Gode helseval er ein del av å meistre livet, og kunnskap om fysisk og psykisk helse og konsekvensar av livsstil har stor betydning.

Skal skulane kunne jobbe tverrfagleg med slike omfattande tema og ei heilskapleg tenking rundt eleven, er det viktig at dette også blir spegla att i grunnskulelærarutdanninga. Barn, ungdom og helse er ei slik tverrfagleg samarbeidsveke som skal gi studentane eit innblikk i og auka kunnskap, om viktige område innanfor barns psykiske og fysiske helse. Studentane blir presentert for forsking og kunnskap innanfor eit vidt spekter av tema som alle er viktige for helsa til barn og unge. Korleis problem/utfordringar blir identifisert, behandla og følgt opp gjennom nødvendige endringstiltak vil bli vektlagt i undervisninga. Dette kan handle om psykiske problem, vald, mobbing og seksuelle overgrep. Vidare vil studentane også bli presentert for den viktige rolla fysisk aktivitet speler, og korleis og kvifor skulen er ein viktig arena for dagleg fysisk aktivitet.

Berekraft og innovasjon

Felles samfunnsutfordringar knytt til klima, forbruk og fordelingspolitikk må løysast gjennom berekraftige løysingar og nytenking. Grunnskulelærarutdanninga må gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis bidra til at studentane erfarer korleis ein kan gjennomføre utdanning for berekraftig utvikling i tråd med måsettinga til UNESCO og kunne bruke skulekvardagen som læringsarena. Studentane må kunne stille spørsmål, sjå samanhengar og identifisere problem. Denne kompetansen må utviklast gjennom heile studietida, knytast til alle fag, men også sikrast gjennom eit fleirfagleg prosjekt i tredje studieåret.

Etisk refleksjon og evne til å sjå nye moglegheiter er avgjerande for berekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Det er derfor ein klar samanheng mellom kreativitet, innovasjon, kritisk tenking og problemløysing. Skulen i morgon/framtida krev lærarar som kan inspirere elevane til å utforske og skape. Det å kunne omsette ein idé til handling eller eit produkt er ein viktig kompetanse skulen i morgon/framtida skal utdanne til.

PfDK-søyla: Utvikling av profesjonsfagleg digital kompetanse

Studenten skal i løpet av utdanninga utvikle profesjonsfagleg digital kompetanse på eit avansert nivå, for å meistre studiekvardagen og dei administrative sidene av læraryrket, samt kunne reflektere over, ta initiativ til og leie arbeid med digital kompetanse i skulen. Studenten skal vidare kunne kritisk vurdere og bruke relevante digitale læremiddel, digitale verktøy og ressursar i opplæringa til støtte for vurdering i fag og elevane si læring. Det omfattar også å leggje til rette for varierte undervisningsmetodar som integrerer teknologi. Studenten skal få øving i å gi elevane opplæring i og om digitale ferdigheiter for å bidra til at elevane deltek i den teknologiske utviklinga og er i stand til å påverke og leie utviklinga. Vidare skal studenten utvikle haldningar til og reflektert forståing for etiske og juridiske sider ved bruk av teknologi i både skule og fritid. Lærarstudenten skal gjennom robust digital dømmekraft vere i stand til å rettleie elevar i ulike digitale sosiale kontekstar.

Opplæringa i profesjonsfagleg digital kompetanse er både integrert i faga og organisert som fagovergripande tema. Gjennom utdanningsløpet møter studentane ein progresjon frå grunnleggande til avansert profesjonsfagleg digital kompetanse. Innhaldet i den profesjonsfaglege digitale kompetansen er strukturert i fire overordna område, presentert under. 

1.-3. studieår (syklus 1): 

• Den digitale skulen
  • Digitalisering av skulen
  • Lærarprofesjonen i ei digital tid
  • Digital skuleutvikling 1 
• Digitale ferdigheiter
  • Kompetanse i digitale verktøy
  • Digital støtte til FoU-arbeid 1 
• Digital pedagogikk og fagdidaktikk
  • Digital pedagogikk 1
  • Kreativ produksjon med digitale verktøy 1
  • Bevisst bruk av digitale læringsressursar
  • Fagspesifikk digital kompetanse 
• Digitalt medborgarskap og livsmeistring
  • Barn og unges digitale liv
  • Digital dømmekraft 1
  • Kritisk tenking i eit digitalt samfunn 1

4.-5. studieår (syklus 2): 

• Den digitale skulen
  • Digital skuleutvikling 2 
• Digitale ferdigheiter
  • Digital støtte til FoU-arbeid 2 
• Digital pedagogikk og fagdidaktikk
  • Digital pedagogikk 2
  • Kreativ produksjon med digitale verktøy 2 
• Digitalt medborgarskap og livsmeistring
  • Digital dømmekraft 2
  • Kritisk tenking i eit digitalt samfunn 2

FoU-søyla: Utvikling av FoU-kompetansen til studentane

Ei forskings- og utviklingsbasert grunnskulelærarutdanning skal bidra til å kvalifisere studentar til å utøve profesjonelt arbeid i grunnskulen med høg kvalitet. Studentane skal utvikle kompetanse til å grunngi og utvikle lærararbeid i klasserommet med relevant forsking og teori. Gjennom å utføre sjølvstendig forskings- og utviklingsarbeid (FoU) skal studentane få kompetanse til å delta i utvikling av faglege profesjonsfellesskap og kollektive praksisar i ein grunnskule i stadig endring. Studentane skal også kvalifisere for deltaking i eller vidare studiar innan utdanningsforsking.

Å utvikle sjølvstendig FoU-kompetanse inneber at studenten får erfaring med å lese forskingslitteratur og vitskapelege tekstar, og med å skrive sjølvstendige akademiske tekstar og i tillegg får dei kunnskap om metodiske tilnærmingar og vitskapsfaglege tradisjonar. Dette skal stimulere studentane si faglege nysgjerrigheit og fremme sjølvstende når det gjeld ansvar for eigen fagleg oppdatering og utforsking.

Utvikling av FoU-kompetansen er gjennomgåande i dei fem studieåra. I syklus 1 blir det lagt vekt på opplæring som skal danne grunnlaget for arbeidet med FoU-oppgåva i fordjupingsfaga. I syklus 2 vidareutviklar studentane FoU-kompetansen knytt til arbeidet med masteroppgåva.

FoU-oppgåva i syklus 1 er eit sjølvstendig arbeid der studenten skal undersøke ei fagleg problemstilling ved bruk av valt metodisk tilnærming. Studentane skal også dokumentere at dei kan bruke relevant forsking og teori for å belyse problemstillinga. I masteroppgåva skal studenten dokumentere avansert FoU-kompetanse.

1. studieår:

• Akademisk skriving 1
• Akademisk lesing 1
• Litteratursøk og kjeldekritikk
• Forskingsmetode: Observasjon med forskningsetikk
• Pedagogisk utviklingsarbeid og aksjonslæring

2. studieår:

• Akademisk skriving 2
• Akademisk lesing 2
• Forskingsmetode: Kvalitativt intervju med forskningsetikk
• Vitenskapsteori

3. studieår:

• FoU-oppgåva
  • Akademisk skriving 3
  • Vitskapsteori og forskingsmetode
  • Kvalitative og kvantitative metodar

4. studieår:

• Vitskapsteori etikk og forskningsmetode

5. studieår:

• Fordjupningspakker i metode
• Verktøykurs som ROS-analyse, databehandling, KI, dataanalyse
• Godkjenning av prosjektskisse for masteroppgåve
• Masteroppgåva

Estetisk søyle: Estetiske læringsprosessar 

Den estetiske dimensjonen i lærarutdanninga bygger på ei heilskapleg forståing av læring som sanseleg, skapande og relasjonell. Deltaking i praktisk arbeid og arbeid med estetiske uttrykksformer har både eigenverdi og betydning for fagleg utvikling. Estetiske læringsprosessar inkluderer også kritisk tenking, teori og erfaring med samfunnets kunst- og kulturuttrykk. Estetiske læringsprosessar engasjerer kroppsleg, kognitivt og emosjonelt, gir rom for utforsking, oppleving og kjenslemessig uttrykk, og bidrar til danning, trivsel, meistring og inkludering. Studentane skal utvikle ferdigheiter i tilrettelegging for estetisk utfolding og refleksjon i eiga undervisning, og leie skapande prosessar som blir tilpassa ulike fag, elevgrupper og læringskontekstar. Estetiske læringsprosessar skal innlemmast i emneplanar for alle fag, både fagspesifikt og tverrfagleg. Arbeidskrav og praksisoppgåver bør gi studentane erfaring med estetiske læringsprosessar i autentiske undervisningssituasjonar. 

1. studieår: Sanseleg erfaring og estetisk merksemd  

Første studieår vektlegg grunnleggande forståing for det sanselege og relasjonelle i pedagogiske situasjonar. Studentane skal erfare korleis estetiske læringsprosessar kan skape tryggheit, fellesskap og engasjement. Gjennom praktiske øvingar og refleksjon utviklar studentane estetisk merksemd som eit grunnlag for vidare fagleg utforsking.   

2. studieår: Omgrepsforståing og fagleg utforsking 

I andre studieår bygger studentane videre på erfaringar frå første året, og utviklar eit meir analytisk blikk på estetiske arbeidsformer, verkemiddel og uttrykk. Gjennom fagspesifikke og tverrfaglege prosessar blir evnene til å sette ord på og reflektere over estetiske læringsprosessar  styrkt.

3. studieår: Estetiske arbeidsmåtar i praksis   

Tredje studieår utforskar studentane korleis estetiske arbeidsmåtar kan tilpassast ulike tema og læringskontekstar som berekraft og innovasjon. Gjennom praktiske oppgåver skal studentane kople estetiske erfaringar til didaktisk refleksjon.   

4. studieår: Planlegging og leiing av estetiske læringsprosessar   

I fjerde studieår utviklar studentane ferdigheiter i å planlegge, leie og evaluere estetiske læringsprosessar. Arbeidet er knytt til danning, inkludering, mangfald og trivsel, og studentane styrker forståinga si av den estetiske dimensjonen i fysiske og sosiale læringsmiljø.   

5. studieår: Fagleg fordjuping   

Femte studieår gir rom for å innlemme estetiske perspektiv i masteroppgåva .

OPPBYGGING AV STUDIET

Grunnskulelærarutdanninga for trinn 5–10 er ei femårig integrert utdanning med tre år på lågare grads nivå, (syklus 1), og to år på høgare grads nivå, (syklus 2), og har eit omfang på 300 studiepoeng. Studiet inkluderer 110 dagar rettleidd og vurdert praksis. Studieløpet har obligatoriske og valfrie delar. Etter fullført utdanning skal studenten ha tre undervisningsfag, eller to undervisningsfag og eitt skulerelevant fag, avhengig av fagval gjort undervegs i studieløpet.

Syklus 1 (1.-3. studieår)

I syklus 1 er faget pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng) obligatorisk. I tillegg skal studenten ha to fag på 60 studiepoeng. Ved søknad vel studenten 60 studiepoeng i anten engelsk, matematikk eller norsk. Studenten vel dei resterande 90 studiepoenga ut frå fagtilbodet på universitetet og etter dei retningslinjene som er fastsette i forskrift og nasjonale retningslinjer.

Syklus 2 (4.-5. studieår)

I syklus 2 er faga pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), vitskapsteori og metode (15 studiepoeng) og ei masteroppgåve (30 studiepoeng) likt for alle. Dei resterande 45 studiepoenga kan vere fagdidaktikk i ulike fag eller pedagogikk, avhengig av fagval i syklus 1, tilgjengeleg studietilbod og etter nasjonale føringar.

Fagtilbodet kan variere

Målet er å kunne tilby eit stabilt fagtilbod frå studieår til studieår, men dette kan ikkje garanterast. Fagtilbodet vil kunne variere blant anna på grunn av dei fagvala studentane gjer. For å sikre eigne fagønske tilrår ein derfor studentane å velje fag som dei svært gjerne vil studere, ved første moglege høve. Samansetninga av faga i utdanninga bestemmer den enkelte studenten sjølv på grunnlag av det fagtilbodet som er tilbydd dei enkelte studieåra, nasjonale føringar og behovet for kompetanse i arbeidsmarknaden. Studentane får kvart studieår informasjon om fagtilbodet i god tid før val av fag.

Plassering av fag i Grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet

Studenten har ei rekke val gjennom studieløpet. Val studenten ta tidleg i studiet påverkar vala studenten har seinare i løpet. Når studenten søker seg inn på studieprogrammet, tar hen val om kva som skal vere det første undervisningsfaget (fag 1).

1. og 2. semester:

• Studenten vel eit undervisningsfag (fag 1) – 45 stp.
  • engelsk, matematikk eller norsk
• Pedagogikk og elevkunnskap – 15 stp.
• INTER1100 – INTERACT1 – 0 stp.

3. semester:

• Studenten held fram med fag 1 (frå 1. og 2. semester) – 15 stp.
  • engelsk, matematikk eller norsk
• Pedagogikk og elevkunnskap – 15 stp. med «Det mangfaldige klasserommet» (utgjer 10 stp.)

4. semester:

• Studenten vel eit nytt fag (fag 2) - 30 stp.
  • RLE 1, kroppsøving 1, kunst og handverk 1, mat og helse 1, musikk 1, naturfag 1 eller samfunnsfag 1
• INTER1200 – INTERACT2 – 0 stp.

5. semester:

Eit av følgande val:

• Studenten held fram med fag 2 (frå 4. semester), - 30 stp.
  • RLE 2, kroppsøving 2, kunst og handverk 2, musikk 2, naturfag 2 eller samfunnsfag 2
  • Merk at det ikkje er mogleg å halde fram med faget mat og helse

eller

• Studenten vel eit nytt fag (fag 3) – 30 stp.
  • norsk teiknspråk (studenten må halde fram med faget i 6. semester), eller
  • framandspråk (studenten må halde fram med faget i 6. semester)
  • tysk, spansk eller fransk (i Tyskland/Spania/Frankrike)
  • engelsk, matematikk eller norsk (studenten må halde fram med faget i 6. semester)
  • faget må vere eit fag studenten ikkje har frå første studieår.

6. semester:

Eit av følgande val:

• Studentar som vald eit nytt fag i 5. semester må halde fram med dette
  • norsk teiknspråk, framandspråk, engelsk, matematikk eller norsk

eller

• Eit nytt fag (fag 4) – 30 stp.
  • RLE 1, kroppsøving 1, kunst og handverk 1, mat og helse 1, musikk 1, naturfag 1 eller samfunnsfag 1

eller

• Fordjuping i pedagogikk
  • profesjonsretta pedagogikk, digital pedagogikk eller spesialpedagogikk

eller

• Emnet Sustainability and Outdoor Education

eller

• Utveksling i utlandet, val av emne etter egne reglar

INTER1300 – INTERACT3 – 0 stp.

7. semester:

• Vitskapsteori og metode – 15 stp.
• Studenten vel eit undervisningsfag som masterfag – 15 stp. (studenten må ha 60 stp. frå tidlegare i løpet)
  • engelsk, norsk, matematikk, RLE, kroppsøving, kunst og handverk, musikk, naturfag, norsk teiknspråk eller samfunnsfag

8. semester:

• Undervisningsfag som masterfag – 15 stp. (bygger på fag frå 7. semester)
  • engelsk, norsk, matematikk, RLE, kroppsøving, kunst og handverk, musikk, naturfag, norsk teiknspråk eller samfunnsfag
• Pedagogikk og elevkunnskap – 15 stp. med «Det mangfaldige klasserommet» (utgjer 5 stp.)

9. semester:

Masterfag – 15 stp. Studenten vel mellom:

• Undervisningsfag som masterfag – 15 stp. (bygger på fag frå 7. og 8. semester)

eller

• Pedagogikk som masterfag – 15 stp.
  • profesjonsretta pedagogikk, digital pedagogikk eller spesialpedagogikk

 10. semester:

• Masteroppgåve – 30 stp. i undervisningsfag eller pedagogikk, avhengig av tidlegare fagval.

Masteroppgåva

Masteroppgåva skal vere knytt til undervisning og læring i fag, men innanfor desse rammene har studenten somme val:

• Studenten kan velje å gjennomføre masteroppgåve i fagdidaktikk i faget studenten har 60 studiepoeng i frå syklus 1.
• Studenten kan velje å gjennomføre masteroppgåve i ei av dei pedagogiske fordjupingane profesjonsretta pedagogikk, digital pedagogikk eller spesialpedagogikk. Dette krev at studenten har valt pedagogikk og same fordjuping i 6. semester. Vel studenten pedagogikk som masterfag, skal studenten også ha 30 studiepoeng i syklus 2 i det undervisningsfaget studenten har 60 poeng i, frå syklus 1.

Det er viktig å merke seg at det studenten kan velje i syklus 2, er avhengig av val gjort i syklus 1.

På grunnlag av prosjektskisse, der studentane beskriv tema for masteroppgåva og om dei vil gjennomføre oppgåva individuelt eller i gruppe på inntil tre, får kvar student tildelt rettleiar. Rettleiar vert tildelt seinast i 9. semester.

Fleir- og tverrfaglegheit og fagovergripande oppgåver

Fleir-, tverrfaglegheit og fagovergripande oppgåver tar utgangspunkt i kunnskapsområde og problemstillingar der faga har felles interesse, og der dei har moglegheit for fordjuping gjennom samarbeid. I løpet av studietida møter studentane fleirfaglege tema som skal gjere dei i stand til å fordjupe seg og arbeide på tvers av fag. Nokre er lista opp nedanfor, andre er konkretiserte i emneplanane for dei faga som er involverte.

Oversikt over andre fagovergripande tema og fleirfaglege oppgåver med eiga organisering

1. studieår:

• Grunnleggande ferdigheiter: Læraren og språket
• Kurs i munnleg fortelling
• Drama som metode
• Song- og stemmebruk
• Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1100)

2. studieår:

• Temaperiode om helse og psykososialt miljø
• Førstehjelpskurs
• Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1200)

3. studieår:

• Berekraft og innovasjon - med praktisk-estetiske arbeidsformer
• Internasjonal utdanning
• Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1300)

4. studieår:

• Lærarverkstad knytt til estetiske læringsprosessar

5. studieår:

• Demokrati og menneskerettar

Studentane deltar også i undervisningsopplegget INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth). Gjennom INTERACT får studentane forskingsbasert kunnskap om tema som er knytt til kvardagen til barn og unge. Samtidig får dei trening i tverrprofesjonelt samarbeid med studentar frå andre profesjonsutdanningar ved OsloMet. Slik legg INTERACT grunnlaget for betre samordning av tenester i samfunnet på tvers av profesjonar, retta mot barn og unge og føresette. Undervisningsopplegget består av seminardagar i 2., 4. og 6. semester (INTER 1100, 1200, 1300), der det blant anna er case-baserte oppgåver om relevante tema i grupper med studentar frå andre profesjonsutdanningar ved universitetet.

Læringsmiljø og studieinnsats

Femårig grunnskulelærarutdanning er eit fulltidsstudium som kvalifiserer for kyndig yrkesutøving. Gode læringsprosessar er den beste motivasjonen til innsats. Tiltak som utdanninga vil satse spesielt på for å sikre ein høg studieinnsats:

• Relevant undervisning som er kopla til for- og etterarbeidet til studentane, aleine og i grupper.
• Vurderingsordningar og kriterium er tydeleg relevante for framtidig yrke og knytt til jamt arbeid gjennom semesteret.
• Det blir lagt til rette for jamn arbeidsbelastning gjennom semesteret, blant anna ved at arbeidskrav og andre oppgåver er tilgjengelege i god tid.
• Studiemiljøet blir jamleg evaluert, og tiltak vurderte og følgde opp.
• Studentane blir årleg kalla inn til ein kontaktlærarsamtale.
• Studentane vel ved starten av kvart studieår representantar til fagutval for faga. Fagutvala møter faglærarar og studieleiar med jamne mellomrom.
• Fagutvala, studieevalueringane og kontaktlærarsamtalane er viktige element i kvalitetssikringssystemet på universitetet.

Progresjonskrav i studiet

For å kunne starte i tredje studieåret må alle eksamenar frå første studieår (60 studiepoeng) og 30 studiepoeng frå andre studieår vere bestått. Kravet må vere oppfylt seinast ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studieåret.

For å kunne starte i fjerde studieåret, syklus 2 (7. semester), må studenten ha bestått minst 150 studiepoeng frå dei tre første studieåra i utdanninga. Kravet må vere oppfylt seinast ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i tredje studieåret.

I spesielle tilfelle kan studenten søke om unntak frå progresjonskravet på 90 studiepoeng inn mot tredje studieår, og kravet om 150 studiepoeng inn mot fjerde studieår. Ei slik heilheitsvurdering vil bland anna vere basert på resultata til studentane, antal studiepoeng og om studenten har hatt høve til å ta ny/utsett eksamen eller ikkje. Det vil ikkje gjerast unntak frå kravet om at alle eksamenar frå første studieår (60 studiepoeng) er bestått for å kunne starte på tredje studieår.

I tredje studieåret skal studentane skrive ei profesjonsretta FoU-oppgåve. Oppgåva må vere bestått innan utgangen av 8. semester for at studenten skal kunne halde fram på 9. semester.

Reglar/avgjersler med omsyn til bestått praksis

Progresjonskrav

Praksisopplæringa i første studieår må vere bestått før studenten kan halde fram i andre studieår. Tilsvarande krav gjeld for alle studieår i syklus 1. Praksis tredje år syklus 1 må vere bestått før studenten kan halde fram på syklus 2.

Antal forsøk på å bestå praksis

Dersom praksisstudiet ikkje er bestått og det er brukt to forsøk, må studiet normalt avbrytast, (jf. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 4-4, punkt e).

Skikkavurdering

Lærarutdanningsinstitusjonane har ansvar for å vurdere om studentane er skikka for læraryrket, gjennom løpande og særskild skikkavurdering. Løpande vurdering går føre seg gjennom heile studiet og inngår i ei heilskapleg vurdering av dei faglege og personlege føresetnadene for å kunne fungere som lærar. Ein student som utgjer ei mogleg fare for elevars liv, fysiske og psykiske helse, rettar og tryggleik, er ikkje skikka for yrket. Studentar som viser manglande evne til å meistre læraryrket, skal så tidleg som mogleg i utdanninga bli informert om dette. Dei skal eventuelt få råd og rettleiing slik at dei kan forbetre seg, eller få råd om å avslutte utdanninga.

Godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Redaksjonell endring foretatt 3. juli 2017, 15. mai og 5. juni 2018 og 7. mars og 25. juni 2019.

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 25. januar 2021.

Redaksjonell endring lagt inn 11. mai 2021.

Gjeldende fra høstsemesteret 2021.

Redaksjonell endring lagt inn høst 2025

Praksis har ein integrerande funksjon i grunnskulelærarutdanninga, som knyte saman studentane sine studiefag og praksisopplæringa. Dette føreset samarbeid mellom studentar, faglærare, praksislærare og skuleleiarar. Føremålet med praksisstudiet er å gradvis utvikle studentane sin profesjonelle lærarkompetanse, og praksisopplæringa skal vere rettleidd, variert og vurdert. Praksisstudiet har forventa læringsutbytte og progresjon som blir skildra i emneplanane for praksis. Praksis er ein arena der det blir lagt tilrette for læring gjennom at studentane får erfaring med ulike sider av læraryrket. Praksislærar skal legge til rette for at studentane får rettleiing, og bidra til at dei utviklar evna til å utforske, reflektere over og utvikle eigen profesjonsutøving. Innhaldet i rettleiinga skal knytast til praksisemna, og vurderinga blir gjennomført i vurderingsrapportar for kvar praksisperiode.

Omfang i praksisopplæringa - antal praksisdagar

Praksisopplæringa består av 110 dager rettleidd, variert og vurdert praksis og er lagt til mellom- og ungdomsteget i grunnskulen. 80 dager er lagt til syklus 1, 30 dager til syklus 2. I løpet av syklus 1 skal 5 dagar vere observasjon i grunnskulen.

1. studieår: 25 dagar på mellomsteget

• 5 dagar observasjonspraksis haustsemester
• 20 dager rettleidd praksis vårsemester

2. studieår: 30 dagar småskulesteget

• 15 dagar praksis haustsemester
• 15 dagar praksis vårsemester

3. studieår: 30 dagar trinn 5-10

• 15 dagar praksis haustsemester
• 15 dagar praksis vårsemester

4. studieår: 30 dagar trinn 5-10

• 10 dagar praksis haustsemester
• 20 dagar vårsemester, hvor 10 dagar er klasse/trinnovertaking

Innhald i praksisstudiet

I syklus 1 skal studenten utvikle brei og variert kompetanse om lærararbeidet; undervisning og klasseleiing, kontaktlæraren si oppgåve overfor eleven og føresette, kollegasamarbeid og samarbeid med skulen sine samarbeidspartnarar. I syklus 2 skal studenten utvikle ein meir inngåande kunnskap om å leie eleven sin læringsprosess og om utviklings- og endringsarbeid i skulen.

Syklus 1

Hovudtema for praksisstudiet dei tre første studieåra er lærarrolla, lærararbeidet, elevmangfaldet, skulen som organisasjon og lærarens tilrettelegging for læring av fag for trinn 5-10.

Dette omhandlar:

• Utvikling av eigen læraridentitet og relasjonskompetanse
• Lærararbeidet i møte med det fleirkulturelle klasserommet
• Klasseleiing
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• Tilpassa opplæring og læringsfremmande vurdering
• Skulen som organisasjon og samarbeid med andre instansar

Syklus 2

Dei to siste studieåra skal studentane videreutvikle lærarkompetansen. Praksisstudiet skal i syklus 2 gi meir inngåande kunnskap om læringsprosessar, lærarens tilrettelegging for læring av fag og forskings- og utviklingsarbeid.

Dette omhandlar:

• Læringsleiing og djupare forståing av elevmangfald
• Forskings- og utviklingsarbeid relatert til skulen
• Utvikling av endringskompetanse

Vurdering av praksisstudiet

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivingar for den enkelte praksisperioden, som er konkretisert i ein vurderingsrapport. Studentane blir vurderte på grunnlag av observasjon og skriftleg dokumentasjon knytt til planlegging og gjennomføring av undervisning, deltaking i rettleiing og skriftlege refleksjonsloggar.

Vurdering av studentar i praksisstudiet er eit felles ansvarsområde for faglærarar i lærerutdanningena, praksislæraren og skoleleiar. Praksisperioden blir vurdert til bestått/ikkje bestått.

Frammøtå og fravær i rettleidd praksis

Praksisopplæringa er ein obligatorisk del av studiet. Omfanget er fastset i forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10, og manglande frammøte fører normalt til at studenten ikkje får vurdert praksisperioden. Sjå gjeldande retningslinjer for praksisopplæringa.

Ny praksisperiode

Ny praksisperiode blir gjennomført neste gong ordinær praksis blir organisert. Dersom praksis blir vurdert til «bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten halde fram med studiet. Dersom praksisperioden blir vurdert til «ikkje bestått» ved andre forsøk, må studiet normalt avbrytast. For nærare presisering av reglane, sjå forskrift om studium og eksamen ved OsloMet.

Det fleirkulturelle og internasjonale perspektivet er forankra i alle fag og alt lærararbeid i lærarutdanninga. Utdanninga førebur studenten på det internasjonale og fleirkulturelle læringsmiljøet som ventar i praksisperiodane og i framtidig yrke som lærar, blant anna gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forsking, faglitteratur og nettressursar.

Det blir lagt til rette for at delar av utdanninga kan takast i utlandet gjennom dei internasjonale avtalane lærarutdanninga har etablert. Dette gjeld både fagstudium og praksisopphald. 6. semester er spesielt tilrettelagt for utvekslingar, men det er også mogleg i andre semester, avhengig av eige fagval. Også dei studentane som ikkje reiser på utveksling skal arbeide med internasjonalisering heime gjennom studieløpet. Pensum i alle fag inneheld oppdatert litteratur på engelsk. Det er i løpet av studiet mogleg å velje engelskspråklege emne der interne studentar møter internasjonale studentar. Den internasjonale dimensjonen blir tillagt auka vekt gjennom utdanningsløpet.

Retten til å gå opp til eksamen føreset godkjende arbeidskrav og deltaking i bestemte faglege aktivitetar, som blir skildra i den enkelte emneplan.

Arbeidskrav skal vere levert/utført innan fastsett(e) frist(ar). Gyldig fråvær dokumentert med til dømes sjukemelding, gir ikkje fritak frå kravet om å i oppfylle arbeidskrava. Studentar som på grunn av sjukdom eller anna dokumentert grunn ikkje leverer/utfører arbeidskrava innan fristen, kan få forlenga frist. Ny frist for å innfri arbeidskravet blir avtalt i kvart enkelt tilfelle med den fagansvarlege.

Arbeidskrav blir vurdert til «godkjend» eller «ikkje godkjend». Studentar som leverer/utfører arbeidskravet innan fristen, men som får vurderinga «ikkje godkjend», har som regel rett til ei ny innlevering/forsøk. Studenten må da sjølv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærar. Studentar som ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen og som ikkje har dokumentert gyldig årsak, har ikkje krav på eit nytt forsøk.

Nærare informasjon om arbeidskrav finst i den enkelte emneplan.

Krav om deltaking og fleirfaglege opplegg

Grunnskulelærarutdanninga utdannar studentar til eit yrke som ikkje kan lærast berre gjennom å lese teori. Mykje av kunnskapen må utviklast saman med andre gjennom ulike læringsaktivitetar. I tillegg er det ei løpande skikkaheitsvurdering gjennom lærarstudiet. Deltaking i læringsaktivitetar blir derfor sett på som så viktig for førebuinga til ykret at det er gjort obligatorisk. Dette blir definert som undervisning, samlingar, praksis, praksisførebuing/oppsummering, ferdigheitsøvingar eller seminar der studentane skal delta, vere aktive, og gi kvarandre tilbakemeldingar/vurderingar. Aktiviteten må vere gjennomført for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Fagleg aktivitet med krav om deltaking kjem fram i den enkelte emneplan. Ved fråvær må studenten primært ta igjen manglande arbeid.

Krav om deltaking i undervisning på syklus 1 (1.-3. år)

Studiet er bygd opp rundt arbeids- og undervisningsformer som inneber kollektive læringprosessar som ikkje kan erstattast med individuelle studieformer.

Faga på syklus 1 har krav om 80 prosent deltaking i all undervisning og/eller har sin obligatorikk skildra i sine emneplanar og knytt til konkrete arbeidskrav og/eller aktivitetar. Sjå emneplanane for presisering.

Ved fråvær over 20 prosent og inntil 40 prosent medfører at studenten må gjennomføre eit kompenserande arbeid. Ved fråvær over 40 prosent mister studenten retten til å avlegge eksamen i det aktuelle emnet, uansett fråværsgrunn.

Krav om deltaking i undervisning på syklus 2 (4.-5. år)

Studiet på syklus 2 har krav om 70 prosent deltaking i all undervisning og/eller har sin obligatorikk skildra i sine emneplanar og knytt til konkrete arbeidskrav. Sjå emneplanane for presisering.

Fråvær over 30 prosent medfører at studenten mister retten til å ta eksamen i det aktuelle emnet, uansett fråværsgrunn. Det vil ikkje bli gitt tilbod om kompenserande arbeid.

Krav om deltaking i fleir- og tverrfaglege opplegg

I tillegg til de fleir-, tverrfaglege, og fagovergripande kurs/opplegg/arbeidskrav som er skissert i emneplanane skal alle studentar ha gjennomført og fått godkjent følgande arbeid for å få tildelt vitnemål:

Syklus 1:

• Grunnleggande ferdigheiter: Læraren og språket
• Song- og stemmebruk
• Dramakurs
• Temaperiode om helse og psykososialt læringsmiljø
• Førstehjelpskurs
• Internasjonal utdanning
• Berekraft og innovasjon med praktisk estetisk arbeidsformer
• Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300)

Syklus 2:

• Lærarverkstad knytt til estetiske læreprosessar
• Demokrati og menneskerettar

Studenten møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet. Dette har to føremål; å kunne vurdere alle sider ved lærarkvalifiseringa, samt å gi studentane erfaring med ulike vurderingsmetodar som er relevante for det seinare arbeidet i skulen, læring og vurdering av elevar. Nærare informasjon finst i den enkelt emneplanen.

Godkjent av studieutvalet 16. november 2016.

Redaksjonell endring lagt inn 29. mai og 5. juni 2018 og 7. mars og 25. juni 2019.

Revisjon godkjent av utdanningsutvalet 25. januar 2021.

Redaksjonell endring lagt inn 11. mai 2021.

Gjeldande frå haustsemesteret 2021.

Revisjon godkjent av utdanningsutvalet 24.11.25