MGSF5100 Social Studies Education 3 Course description

Samfunnsfag har en viktig rolle i norsk skole, spesielt siden faget er så tett knyttet til den læreplanens (Kunnskapsløftet (2020)) tverrfaglige tema: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Samfunnsfag har av den grunn store tverrfaglige fordeler, og er en viktig støtte for lærere som underviser i andre grunnskolefag. Faget hjelper lærere med å kontekstualisere skole og fag i et samfunn som gjennomgår raske og omfattende endringer. Samfunnsfag er også et fag som innbyr til kritisk tenkning - et perspektiv som blir tildelt stadig større vekt i skolens læreplaner.

En viktig målsetting med Samfunnsfagdidaktikk er utvikle studentens kompetanse som brobyggere mellom fag og skole. Studentene skal bli kjent med samfunnsvitenskapens klassikere og grunnlagsproblemer i faget, samt tillegger seg avansert kunnskap om nyere samfunnsfagdidaktisk forskning i Norge og på internasjonalt hold. I løpet av syklus 1 har studentene fått grunnleggende innsikt i fagets ulike hovedområder; geografi, historie og samfunnskunnskap, samt relevant fagdidaktisk teori. Studiet i syklus 2 gir ytterligere fagidaktisk kvalifisering til arbeid i grunnskole samtidig som studentene får anledning til å utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.

Samfunnsfagsstudiet i syklus 2 gir et viktig bidrag til en bredere forståelse av dybdelæring. Studiet er en dybdelæring i seg selv, all den tid studentene får stor faglig kompetanse innen et selvvalgt felt. Denne faglige tyngden samfunnsfagsstudier på syklus 2 gir studenten vil være svæt nyttig i den fremtidige lærerens kommende arbeid med å foreta faglige valg og vurderinger.

Emne 3 i samfunnsfag på syklus 2 fordrer at studentene har tilegnet seg dybdekunnskap i fagdidaktikk, og relevante ferdigheter til å utviklie og forbedre egen undervisning. Emnet legger vekt på å styrke studentenes didaktiske kunnskap og ferdigheter til å øve integrert læringsledelse faget; tilpasset opplæring, eksplorerende undervisning, samt kritiske anvendelse av formative vurderingspraksiser som støtter fagets overordnede mål i utdanningen og i skolene. Videre legger emnet opp til at studentene kan trene og bidra til didaktisk nyskapning i skolen og utvikle kritisk bevissthet om fagets rolle i skolen. Emnet gir også studentene innsikt i valg av ulike problemstillinger og forskningstilnærminger som kjennetegner- og egner seg i samfunnsfag både i skolen og i eget forsknings- og utviklingsarbeid.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
• har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om samfunnsfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid
• kan på avansert nivå anvende prinsipper for samfunnsfagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i masterfaget til utforskning av nye problemområder

Generell kompetanse

Studenten

• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer samfunnsfaglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Gjennom gruppeveiledning, produksjon av egne tekster og lesing av andres tekster skal studenten finne retning for egen forskning. Mye av arbeidet innebærer å finne eget relevant pensumstoff og bruke dette som en bakgrunn for prosjektskisse og litteraturgjennomgang til masteroppgaven.

Undervisningen er seminarbasert og i stor grad drevet av studentene selv, aktiv bruk av casestudier, og problembasert undervisning. Gruppeveiledning og tilbakemelding med følgende faglige aktiviteter:

• Bidra med egenproduserte tekster.
• Lese og diskutere forskning og masterarbeider i samfunnsfagdidaktikk.
• Lese og drøfte elevtekster, utforme og drøfte ulike eksplorerende undervisningsformer, debattinnlegg om fagets plass i skole og samfunnsfag

Et sentralt aspekt i undervisning og pensum er nettopp kritisk reflkesjon rundt egen lærerrolle. Gjennom seminarundervisning ønsker vi å skape rom for samtale og diskusjon om egen praksis.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i undervisning. Formålet med arbeidskravene er selvstendig lesning og refleksjon rundt akademisk skriving og forskningsmetode, samt å oppmuntre studentene til aktiv deltakelse.

Arbeidskrav

• Notat med tema og problemstilling for masteroppgaven: Studenten skal levere et notat på 500 ord (+/- 10%) med tema, foreløpig problemstilling og metodevalg til masteroppgaven med kildehenvisninger i tråd med APA-stilen. Notatet danner grunnlag for tildeling av veileder.
• Prosjektskisse: Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre velge tema for masteroppgaven og levere en prosjektskisse på 1800 ord (+/- 10 %) med kildehenvisninger i tråd med APA-stilen.
• Litteraturgjennomgang: Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre levere en gjennomgang av forskningslitteratur knyttet til masteroppgavens tema med et omfang på 1500 ord (+/- 10 %) med kildehenvisninger i tråd med APA-stilen.

Prosjektskisse og gjennomgangen av forskningslitteraturen skal vise forståelse av hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med i masteroppgaven. Formålet med arbeidskravene er å sette i gang skrivingen av masteroppgaven.

Deltakelse i undervisning

Det kreves 70 prosent deltakelse i undervisning for å gå opp til eksamen. Ved fravær over 30 prosent mister studenten retten til å avlegge eksamen i emnet.

Se programplan for utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og krav til deltakelse.

Individuell muntlig eksamen, ca 20 minutter.

Studenten presenterer og drøfter et profesjonsfaglig- og/ eller fagdidaktisk tema vektet i emnet (15 min), samt presenterer kort ønsket tema for masterfordypning (5 min) . Nærmere retningslinjer for eksamen gis ved semesterstart.

Ny/utsatt eksamen

Ved ikke-bestått eksamen er det adgang til å omarbeide presentasjonen én gang. Utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Bestått/Ikke bestått.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.