Master's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 1-7 Programme description

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016,- justert etter revidert forskrift fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juli 2023. Kunnskapsdepartementet 4. juli 2025 med hjemmel i lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-8 andre ledd. Ikrafttredelses 01.08.2025

OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet) utdanner dyktige lærere til norsk skole. I løpet av grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 skal studentene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse som setter dem i stand til å forholde seg til hele mennesket gjennom undervisningen og læringen i fagene på campus og ute i skolepraksis. Studentene vil gjennom sin integrerte, profesjonsnære, forskningsbaserte og utviklingsorienterte grunnskolelærerutdanning utvikle solid kunnskap i fag, fagdidaktikk og pedagogikk, og solide ferdigheter i å undervise i fagene, lede en klasse og fylle rollen som kontaktlærer. 

Grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 er en femårig integrert masterutdanning (300 studiepoeng) som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstillinger i grunnskolens 1.-7. trinn. Utdanningen legger vekt på både breddekunnskap i fag, faglig spesialisering og fordypning. 

Forskning viser at de første skoleårene er avgjørende for senere skolegang og yrkesliv. Begynneropplæring er et sentralt tema i alle lærerutdanningsfagene, men det legges i særlig grad vekt på den første lese-, skrive- og matematikkopplæringen i utdanningens tredje semesteret. 

I alle fag i utdanningen blir det vektlagt å utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) og ferdigheter i bruk av estetiske arbeidsformer, og en flerfaglig og mangfoldig dimensjon vil være et gjennomgående trekk. Grunnleggende ferdigheter i alle fag og utvikling av studentenes kompetanse i forskning og utvikling (FoU) fram mot en praksisrettet masteroppgave har også en sentral plass i utdanningen. Gjennom arbeid med psykososialt læringsmiljø møter studentene studenter fra andre profesjonsutdanninger ved OsloMet, som barnevernspedagog-, helsesykepleier- og barnehagelærerutdanningen, for å lære om andre profesjoner og samtidig bli mer bevisst sin egen. Gjennom slike møter opparbeides en tverrprofesjonell kompetanse. 

Målgruppen for studiet er personer som ønsker å arbeide som grunnskolelærer på 1.-7. trinn.

Generell studiekompetanse eller oppfylle kravet til realkompetanse. 

Læringsutbyttet må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter. Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det skal være et fundament for arbeid i skolen og videre kompetanse- og profesjonsutvikling, slik det er definert i § 2 «Læringsutbytte» i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7: 

Kunnskap 

Kandidaten 

• har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk/spesialpedagogikk
• har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)
• har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen 
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk  
• har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i utdanningsløpet barnehage – skole og om overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn 
• har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse og vurdering av elevers læring og hva som fremmer læring i fagene 
• har inngående kunnskap om læringsteori og barns utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster 
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv  
• har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet 

Ferdigheter

Kandidaten 

• kan undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre
• kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner 
• kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning  
• kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser  
• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling 
• kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter 
• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen 
• kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning  
• kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser 

Generell kompetanse 

Kandidaten 

• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling  
• kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet 
• behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng 
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse  
• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole 
• kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen 

INNHOLD

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1 – 7 kvalifiserer for å undervise i grunnskolen og for utøvelse av omfattende og sammensatte oppgaver i en profesjonsrolle som stadig er i endring. I studiet legges det vekt på faglig bredde og spesialisering. Utdanningen består av grunnkomponentene fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisstudier som henger tett sammen og utgjør en helhet. Læreryrket er krevende og komplekst i et samfunn som preges av mangfold og økt krav til kompetanse.

Studieprogrammet gir undervisningskompetanse i tre til fire undervisningsfag, avhengig av fagvalg studenten tar underveis i studiet. Det er nasjonalt bestemt at fagene pedagogikk og elevkunnskap, matematikk og norsk er obligatoriske. Ved OsloMet er også emnet i vitenskapsteori og metode obligatorisk. I tillegg skal studenten skrive en masteroppgave i sitt siste semester. Studentens masterfag, som det skrives masteroppgave i, kan være et undervisningsfag, profesjonsrettet pedagogikk, spesialpedagogikk eller digitalt støttet pedagogikk. De øvrige fagene i studieprogrammet velges ut ifra tilgjengelig fagtilbud og etter retningslinjer fastsatt i forskrift for utdanningen.

Lærerutdanningsfag 

Studiefagene i grunnskolelærerutdanningen er lærerutdanningsfag. I tillegg til pedagogikk og elevkunnskap velger studenten fag som forbereder for arbeid med skolefag. Et lærerutdanningsfag bygger på og henter sin kunnskapsbase fra vitenskapsfag, fra skolefaget og fra fagdidaktisk forskning knyttet til elevers læring i faget og lener seg til forskningsbasert kunnskap om barns oppvekst, utvikling og læring. Skolefagene er begynneropplæring (i tillegg til pedagogikk er det sammensatt av skolefag, hovedsakelig matematikk og norsk), engelsk, kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse, matematikk, musikk, naturfag, norsk, KRLE (lærerutdanningsfaget RLE) og samfunnsfag.

Skolerelevante fag 

Med skolerelevante fag menes fag som ikke er skolefag, men fagområder knyttet til oppgaver og funksjoner i grunnskolen. Inntil 30 studiepoeng skolerelevante fag godkjennes som del av den valgfrie delen av de tre første årene av utdanningen. I 6. semester kan studenten velge mellom ulike skolefag eller velge et skolerelevant fag som for eksempel fordypning i profesjonsrettet pedagogikk, digital pedagogikk, spesialpedagogikk elller Sustainability in Education. 

Fler- og tverrfaglige temaer som inngår i studiet

Utdanningen sikrer kompetanser på tvers av fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. Dette er blant annet forsknings- og utviklingskompetanse (FoU), profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) og andre fler- og tverrfaglige temaer og oppgaver i tråd med nasjonale rammer for utdanningene. For å synliggjøre profilen på OsloMet, omtales enkelte innholdskomponenter i programplanen, mens andre komponenter på tvers av fag, som grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring, er integrert i fagenes emneplaner. Nedenfor beskrives fler- og tverrfaglig tematikk, FoU-kompetansen og PfDK og estetiske læringsprosesser som gjennomgående søyler.

Begynneropplæring 

Studentene på grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 skal bli spesialister i begynneropplæring. Etter fullført utdanning skal studentene ha inngående kunnskap om begynneropplæring, med særlig vekt på grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring. Begynneropplæring er derfor et temaområde som vies særskilt oppmerksomhet gjennom hele studiet. Å være lærer på 1.-4. trinn fordrer kunnskap om barns språklige og sosiale utvikling og innsikt i hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig, muntlig og matematisk kompetanse. Det fordrer også kunnskap om barns ulike forutsetninger i overgangen mellom barnehage og skole. Studiet skal utvikle studentenes evne til å sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. I tillegg til at temaet er gjennomgående i utdanningen, har studentene et begynneropplæringssemester (3. semester). De har også praksis på småskoletrinnet i sitt andre studieår. I 3. semester arbeider studentene en-, tverr- og flerfaglig med begynneropplæring i norsk og matematikk med støtte i andre relevante fag. Studentene skriver en flerfaglig oppgave knyttet til begynneropplæring med utgangspunkt i observasjoner på grunnskolens 1. trinn. Retningslinjer for oppgaven finnes i emneplanene for norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap. Skolefagene studentene velger fra og med 4. semester skal også legge vesentlig vekt på begynneropplæring. Studentene skal utvikle innsikt i hvordan et allsidig læringsmiljø preget av estetiske læringsprosesser og elevaktive og utforskende arbeidsformer i tverrfaglige læringssammenhenger, bruk av digitale verktøy og på ulike læringsarenaer kan bidra til dybdelæring. Barnet utvikler grunnleggende ferdigheter og forståelse gjennom å undersøke, bruke fantasien, skape og oppleve i et trygt og inkluderende fellesskap. Derfor skal studiet gi innsikt i betydningen av barns behov for læring gjennom lek og aktiv fysisk utfoldelse. Studenter som velger begynneropplæring som fagfordypning på masternivå vil bli eksperter på begynneropplæring gjennom å tilegne seg forskningsbasert kunnskap og utvikle evne til kritisk refleksjon og handlingsrettet lærerkompetanse i arbeidet med begynneropplæring for 1.-4. trinn.   

Rollen som læringsleder og kontaktlærer 

Læreren er viktig for elevenes læring. Både i faget pedagogikk og elevkunnskap og i lærerutdanningsfagene vil studentene få kunnskap og ferdigheter knyttet til de faktorene som har størst innvirkning på elevenes læring: støttende relasjoner, struktur og regler, motivasjon og forventninger samt læringskultur. En god læringsleder i et profesjonelt fellesskap legger vekt på læringsmål og at læring, trivsel og utvikling gjøres synlig så man vet om man er på rett vei til å utvikle den kompetansen eleven trenger videre i livet.

Gjennom studiet skal studenten forberedes til å utføre kontaktlærerens sentrale oppgaver i en inkluderende og mangfoldig skole, særlig oppgaver knyttet til hver enkelt elev og deres foreldre/foresatte. Kontaktlæreren har hovedansvaret for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske oppgavene overfor hver enkelt elev i en klasse i grunnskolen. Studenten må få god innsikt og kompetanse i hva disse oppgavene omhandler. Kontaktlæreren skal arbeide for et trygt læringsmiljø med høy grad av tilpasset opplæring. Studenten skal forberedes til å legge til rette for en slik tilpassing ut fra faglig og didaktisk forståelse. Alle elever har rett til samtaler med kontaktlæreren om sin utvikling i forhold til kompetansemål i fagene. Studenten skal bli godt kjent med hva slike samtaler innebærer og bli i stand til å gjennomføre dem. Dette vil samtidig være en del av en løpende underveisvurdering som kontaktlærer har et hovedansvar for. Kontaktlærer har også et hovedansvar for å skrive pedagogiske rapporter, helårsvurderinger og individuelle opplæringsplaner (IOP) som studenten skal forberedes på. Kontaktlærer har den nærmeste kontakten med hjemmet, noe som innebærer blant annet foreldremøter og utviklingssamtaler hvert skoleår. I utviklingssamtalen deltar gjerne eleven sammen med sine foreldre/foresatte. Studenten vil få kjennskap til og trening i å lede slike møter og samtaler gjennom studiet, i praksisperioder og på universitetet. 

Læreren og språket – utvikling av kommunikasjonsferdigheter 

Grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 skal kvalifisere studentene til å kunne bruke språket muntlig og skriftlig. Lærerstudentene skal kunne skrive både på bokmål og nynorsk. Det innebærer at studentene skal utvikle språklig kompetanse til å kunne undervise og kommunisere med ulike aktører i og utenfor skolen i hele landet, og kunne utføre den skriftlige dokumentasjonen lærerarbeidet krever. 

Mangfoldskompetanse

Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Når det gjelder mangfoldsbegrepet er det en bred betydning av begrepet som er lagt til grunn. Det omfatter mangfold av kulturer, religioner, livssyn, sosioøkonomisk bakgrunn, språk, kjønn, seksuell legning, funksjonalitet og identitet.

Det flerkulturelle og flerspråklige aspektet

Gjennom utdanningen tilegner studentene seg pedagogiske og fagdidaktiske redskaper for undervisning av elever med variasjoner i kulturell, språklig, religiøs/livssynsmessig og sosioøkonomisk familiebakgrunn eller med ulik seksuell legning. Grunnlag for arbeidet krever at studentene får relasjonelle ferdigheter og avansert kunnskap om barn og unges livsverden og identitetsdannelse i og utenfor skolen. Utvikling av interkulturell kompetanse vil gi studentene et nødvendig grunnlag for å bruke mangfoldet som ressurs og for å kunne samarbeide med hjemmet. Den interkulturelle kompetansen innbefatter kunnskap om innvandringen til Norge i historisk lys, ulike religioner og livssyn i Norge, nasjonale minoriteters historie, samisk historie, disse gruppenes rettigheter og interaksjonen mellom dem og norske institusjoner og profesjoner. 

Kjønns-, likestillings- og mangfoldsperspektivet 

Gjennom alle fag i utdanningen får studentene innsikt i problemstillinger, forskning og mangfoldet av kjønns- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen. Et gjennomgående normkritisk perspektiv i utdanningen kan bidra til at studentene forstår hvordan mobbing, trakassering og krenkelser ofte spiller på flere identitetskategorier samtidig, som for eksempel kjønn, seksualitet, funksjonalitet, etnisitet og religion. 

Studenter skal kunne gjenkjenne og utfordre normer og diskurser som reproduserer og forsterker «vi» og «dem» - oppfatninger. Dette åpner opp for å etablere normer i klasserommet som fremmer fellesskap, mangfold og demokratisk medborgerskap. 

Gjennom utdanningen tilegner studentene seg kunnskap om didaktiske strategier som fremmer refleksjon og kritisk bevissthet rundt maktforhold. Slike didaktiske strategier kan for eksempel være å la elever erfare og skape kunstneriske og estetiske uttrykk, eller dialogbasert undervisning der elevenes holdninger og verdier utforskes og utfordres. Studentene arbeider med problemstillinger knyttet til sosial og kulturell variasjon i undervisningen og i samfunnet, og forutsetninger for likeverdig utdanning for enkeltelever og grupper av elever. Gjennom dette arbeidet bearbeider studentene egne forutgående forestillinger og verdier og tilegner seg refleksiv kompetanse. Skolen har en rekke utfordringer som overskrider lærerens kjernekompetanse. Studentene trenger derfor kunnskap om hvordan samarbeid med andre profesjoner og institusjoner potensielt kan bidra til realiseringen av skolens demokratiske samfunnsmandat: faglig og sosial utvikling og kvalifisering av alle elevers aktive samfunnsdeltakelse. Studentene møter denne tematikken i «Det mangfoldige klasserommet» som er et flerfaglig tema i pedagogikk og elevkunnskap i både 2. og 8. semester, men også i de ulike studiefagene. 

Samisk

I Norge har vi både en urbefolkning, nasjonale minoriteter og personer som har innvandret til landet i nyere tid. Samene i Norge har politiske, språklige og kulturelle rettigheter som urfolk, jf. ILO-konvensjonen nr. 169. Lærerutdanningen skal kvalifisere studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk. 

Mangfoldet i samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av felles kulturarv. Studenten skal derfor få kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, naturforvaltning, levemåter og politiske rettigheter - i både fortid og nåtid. Studenten skal i tillegg få kunnskap om samiske elevers særlige rettigheter i norsk grunnopplæring og om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene for grunnopplæringen. Studentene møter dette i «Det mangfoldige klasserommet» og i flere studiefag. 

Psykososialt læringsmiljø 

På skolen skal elevene oppleve trygghet og mestring, noe læreren har ansvar for. Gjennom utdanningen skal lærerstudentene få kompetanse og erfaring for å håndtere ansvaret med å legge til rette for et godt psykososialt læringsmiljø, samt få erfaring med å samarbeide på tvers av profesjoner. 

Lærere må legge grunnlaget for et godt læringsmiljø gjennom sitt daglige virke. Det psykososiale læringsmiljøet blir påvirket av alt læreren gjør, for eksempel gjennom klasseregler, arbeidsmåter, tilbakemeldinger og væremåte. De enkelte fagene arbeider med hvordan man gjennom undervisningen kan fremme fagglede og lærelyst og motvirke prestasjonsangst og resignasjon.

Lærere må videre raskt oppdage krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering knyttet til skolen, også digitalt, og kunne sette i gang nødvendige tiltak for å motvirke dette. I faget pedagogikk og elevkunnskap får studentene kunnskap om teorier og metoder, og i praksisopplæringen får studentene realisere teoriene samt se ulike skolers antimobbearbeid. 

Lærere må også ha øye for hvordan elever har det, også knyttet til forhold utenfor skolen, inkludert omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. De må kjenne til og kunne oppdage tegn på dette, og kunne bruke hjelpeapparatet slik loven krever og på en hensiktsmessig måte. Studentene får innsikt i dette gjennom pedagogikkfaget og flerfaglige opplegg, også på tvers av utdanninger. 

Temaet er med gjennom de ulike studieårene med særlig oppmerksomhet i det tredje semestret der psykososialt miljø er et av de fagovergripende temaene. Både forebyggings- og avdekkingsperspektivet er tema i samarbeid med studenter fra andre profesjonsutdanninger for å utvikle tverrprofesjonell kompetanse. 

Bærekraft og innovasjon 

Felles samfunnsutfordringer knyttet til klima, forbruk og fordelingspolitikk må løses gjennom bærekraftige løsninger og nytenkning. Grunnskolelærerutdanningen må gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis bidra til at studentene erfarer hvordan man kan gjennomføre utdanning for bærekraftig utvikling, i tråd med UNESCOs målsetting, i og mellom fag, og lære å bruke skolehverdagen som læringsarena. Studentene må kunne stille spørsmål, se sammenhenger og identifisere problemer. Denne kompetansen må utvikles gjennom hele studietiden og knyttes til alle fag, men ivaretas også gjennom et flerfaglig prosjekt i tredje studieår. 

Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er avgjørende for bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Det er derfor en klar sammenheng mellom kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning. Morgendagens skole krever lærere som kan inspirere sine elever til å utforske og skape. Det å kunne omsette en idé til handling eller et produkt er en viktig kompetanse morgendagens skole skal utdanne til. 

PfDK-søyla: Utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse 

Studenten skal i løpet av utdanningen utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse på et avansert nivå for å mestre studiehverdagen og de administrative sidene ved læreryrket, samt kunne reflektere over, initiere og lede arbeid med digital kompetanse i skolen. Studenten skal videre kunne kritisk vurdere og bruke relevante digitale hjelpemiddel, digitale verktøy og ressurser i opplæringen til støtte for vurdering i fag og elevens læring. Det omfatter også å legge til rette for varierte undervisningsmetoder som integrerer teknologi. Studenten skal få øving i å kunne gi elevene opplæring i og om digitale ferdigheter for å bidra til at elevene deltar i den teknologiske utviklingen og er i stand til å påvirke og lede utviklingen. Studenten skal utvikle holdninger til og reflektere forståelse for etiske og juridiske sider ved bruk av teknologi i både skole og fritid. Lærerstudenten skal gjennom robust dømmekraft være i stand til å veilede elever i ulike digitale sosiale kontekster.

Opplæringen i profesjonsfaglig digital kompetanse er både integrert i fagene og organisert som fagovergripende tema. Gjennom utdanningsløpet møter studentene en progresjon fra grunnleggende til avansert profesjonsfaglig digital kompetanse. Innholdet i den profesjonsfaglige digitale kompetansen er strukturert i fire overordnede områder, presentert under:

1.-3. studieår (syklus 1):

• Den digitale skolen
  • Digitalisering av skolen
  • Lærerprofesjonen i en digital tid
  • Digital skoleutvikling 1
• Digitale ferdigheter
  • Verktøykompetanse
  • Digital støtte til FoU-arbeid 1
• Digital pedagogikk og fagdidaktikk
  • Digital pedagogikk 1
  • Kreativ produksjon med digitale verktøy 1
  • Bevisst bruk av digitale læringsressurser
  • Fagspesifikk digital kompetanse
• Digitalt medborgerskap og livsmestring
  • Barn og unges digitale liv
  • Digital dømmekraft 1
  • Kritisk tenking i et digitalt samfunn 1

4.-5. studieår (syklus 2):

• Den digitale skolen
  • Digital skoleutvikling 2
• Digitale ferdigheter
  • Digital støtte til FoU-arbeid 2
• Digital pedagogikk og fagdidaktikk
  • Digital pedagogikk 2
  • Kreativ produksjon med digitale verktøy 2
• Digitalt medborgerskap og livsmestring
  • Digital dømmekraft 2
  • Kritisk tenking i et digitalt samfunn 2

FoU-søyla: Utvikling av studentenes FoU-kompetanse 

En forsknings- og utviklingsbasert grunnskolelærerutdanning skal bidra til å kvalifisere studenter til å utøve profesjonelt arbeid i grunnskolen med høy kvalitet. Studentene skal utvikle kompetanse til å begrunne og utvikle lærerarbeid i klasserommet utfra relevant forskning og teori. Gjennom å utføre selvstendige forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) skal studentene få kompetanse til å delta i utvikling av faglige profesjonsfellesskap og kollektive praksiser i en grunnskole i stadig endring. Studentene skal også kvalifisere for deltakelse i eller videre studier innen utdanningsforskning. 

Å utvikle selvstendig FoU-kompetanse innebærer at studenten får erfaring med å lese forskningslitteratur og vitenskapelige tekster, å skrive selvstendige akademiske tekster og i tillegg få kunnskap om metodiske tilnærminger og vitenskapsfaglige tradisjoner. Dette skal stimulere studentenes faglige nysgjerrighet og fremme selvstendighet når det gjelder ansvar for egen faglig oppdatering og utforsking. 

Utvikling av studentenes FoU-kompetanse er gjennomgående i de fem studieårene. I syklus 1 legges det vekt på opplæring som skal danne grunnlaget for arbeidet i forbindelse med studentenes FoU-oppgave i fordypningsfagene. I syklus 2 videreutvikles studentenes FoU-kompetanse knyttet til arbeidet med masteroppgaven. 

FoU-oppgaven er et selvstendig arbeid der studenten skal undersøke en faglig problemstilling ved bruk av valgt metodisk tilnærming. Studentene skal også dokumentere at de kan anvende relevant forskning og teori for å belyse problemstillingen. I masteroppgaven skal studenten dokumentere en avansert FoU-kompetanse.

1. studieår 

• Akademisk skriving 1
• Akademisk lesing 1
• Litteratursøk og kildekritikk
• Forskningsmetode: Observasjon med forskningsetikk
• Pedagogisk utviklingsarbeid og aksjonslæring

2. studieår 

• Akademisk skriving 2
• Akademisk lesing 2
• Forskningsmetode: Kvalitativt intervju med forskningsetikk
• Vitenskapsteori

3. studieår 

• FoU-oppgaven
  • Akademisk skriving 3
  • Vitenskapsteori og forskningsmetode, kvalitative og kvantitative metoder
  • Forskningsetiske perspektiver

4. studieår 

• Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode

5. studieår 

• Fordypningspakker i metode
• Verktøykurs som ROS-analyse, databehandling, KI, dataanalyse
• Godkjenning prosjektskisse og litteraturgjennomgang for masteroppgave
• Masteroppgaven

Estetisk søyle: Estetiske læringsprosesser  

Den estetiske dimensjonen i lærerutdanningen bygger på en helhetlig forståelse av læring som sanselig, skapende og relasjonell. Deltakelse i praktisk arbeid og arbeid med estetiske uttrykksformer har både egenverdi og betydning for faglig utvikling. Estetiske læringsprosesser inkluderer også kritisk tenkning, teori og erfaring med samfunnets kunst- og kulturuttrykk. Estetiske læringsprosesser engasjerer kroppslig, kognitivt og emosjonelt, gir rom for utforsking, opplevelser og følelsesmessig uttrykk, og bidrar til danning, trivsel, mestring og inkludering. Studentene skal utvikle ferdigheter i å tilrettelegge for estetisk utfoldelse og refleksjon i egen undervisningen og lede skapende prosesser som tilpasses ulike fag, elevgrupper og læringskontekster. Estetiske læringsprosesser skal innlemmes i emneplaner for alle fag, både fagspesifikt og tverrfaglig. Arbeidskrav og praksisoppgaver bør gi studentene erfaring med estetiske læringsprosesser i autentiske undervisningssituasjoner. 

1. studieår: Sanselig erfaring og estetisk oppmerksomhet   

Første studieår vektlegger grunnleggende forståelse for det sanselige og relasjonelle i pedagogiske situasjoner. Studentene skal erfare hvordan estetiske læringsprosesser kan skape trygghet, fellesskap og engasjement. Gjennom praktiske øvelser og refleksjon utvikler studentene estetisk oppmerksomhet som et grunnlag for videre faglig utforsking.   

2. studieår: Begrepsforståelse og faglig utforsking 

I andre studieår bygger studentene videre på erfaringer fra første året, og utvikler et mer analytisk blikk på estetiske arbeidsformer, virkemidler og uttrykk. Gjennom fagspesifikke og tverrfaglige prosesser styrkes evnen til å sette ord på og reflektere over estetiske læringsprosesser  

3. studieår: Estetiske arbeidsmåter i praksis   

Tredje studieår utforsker studentene hvordan estetiske arbeidsmåter kan tilpasses ulike temaer og læringskontekster som bærekraft og innovasjon. Gjennom praktiske oppgaver kobles estetiske erfaringer til didaktisk refleksjon.   

4. studieår: Planlegging og ledelse av estetiske læringsprosesser   

I fjerde studieår utvikler studentene ferdigheter i å planlegge, lede og evaluere estetiske læringsprosesser. Arbeidet knyttes til danning, inkludering, mangfold og trivsel, og studentene styrker sin forståelse av den estetiske dimensjonen i fysiske og sosiale læringsmiljøer.   

5. studieår: Faglig fordypning   

Femte studieår gir rom for å innlemme estetiske perspektiver i masteroppgaven 

STUDIETS OPPBYGGING

Grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 er en femårig integrert utdanning med tre år på lavere grads nivå (syklus 1), og to år på høyere grads nivå (syklus 2), og har et omfang på 300 studiepoeng. Studiet inkluderer 110 dager veiledet og vurdert praksis. Studentene har obligatoriske og valgfrie deler. Etter endt utdanning skal studenten ha fire undervisningsfag, eller tre undervisningsfag og et skolerelevant fag, avhengig av fagvalg gjort underveis i studieløpet.

Syklus 1 (1.-3. studieår) 

I syklus 1 er fagene pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), matematikk (30 studiepoeng) og norsk (30 studiepoeng) obligatoriske. Studenten velger de resterende 90 studiepoengene ut fra universitetets fagtilbud og etter de retningslinjer som er fastsatt i forskrift og nasjonale retningslinjer. 

Syklus 2 (4.-5. studieår) 

I syklus 2 er fagene pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng) og en masteroppgave (30 studiepoeng) likt for alle. De resterende 45 studiepoengene kan være fagdidaktikk i ulike fag, begynneropplæring eller pedagogikk, avhengig av fagvalg i syklus 1, tilgjengelig studietilbud og etter nasjonale føringer. 

Minst ett fag skal ha et omfang på 60 studiepoeng 

I forskriften er det presisert at minst ett av fagene studenten studerer på syklus 1 skal ha et omfang på 60 studiepoeng. Dette faget bygger studenten videre på i syklus 2. 

Fagtilbudet kan variere 

Det tilstrebes å kunne tilby et stabilt fagtilbud fra studieår til studieår, men dette kan ikke garanteres. Fagtilbudet vil kunne variere blant annet på grunn av studentenes fagvalg. For å sikre egne fagønsker anbefales derfor studentene å velge fag de svært gjerne vil studere ved første valgmulighet. Sammensetningen av fagene i utdanningen bestemmes av den enkelte student på grunnlag av det fagtilbudet som tilbys de enkelte studieår, nasjonale føringer og arbeidsmarkedets behov for kompetanse. Studentene får hvert studieår informasjon om fagtilbudet i god tid før fagvalg skal skje. 

Plassering av fag i grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet 

De obligatoriske fagene er plassert i semester 1-3.

1. semester: 

• Pedagogikk og elevkunnskap - 10 stp.
• Matematikk - 10 stp.
• Norsk - 10 stp.

2. semester: 

• Pedagogikk og elevkunnskap - 10 stp. «Det mangfoldige klasserommet» (DMK)*
• Matematikk - 10 stp.
• Norsk - 10 stp.

*Endringer i plassering av studiepoeng i DMK gjelder fra kull høst 2026.

3. semester: Begynneropplæringssemesteret 

• Pedagogikk og elevkunnskap - 10 stp.
• Matematikk, to eksamener av 5 studiepoeng, hvorav den ene er nasjonal deleksamen.
• Norsk - 10 stp.

4. semester: 

• Ett av fagene - 30 stp. Engelsk 1, RLE 1, Kroppsøving 1, Kunst og håndverk 1, Mat og helse 1, Musikk 1, Naturfag 1, Samfunnsfag 1

5. semester: 

• Fordypning i ett fag der en har 30 stp. fra før - 30 stp. Engelsk 2, RLE 2, Kroppsøving 2, Kunst og håndverk 2, Matematikk 2, Musikk 2, Naturfag 2, Norsk 2, Samfunnsfag 2 eller Norsk tegnspråk 60 stp. over hele tredje studieår

6. semester: Internasjonalt semester 

• Valg av ett undervisningsfag - 30 stp. Engelsk 1, RLE 1, Kroppsøving 1, Kunst og håndverk 1, Mat og helse 1, Musikk 1, Naturfag 1, Samfunnsfag 1

eller 

• Pedagogikk fordypning - 30 stp. med valg mellom retningene:
  • Profesjonsrettet pedagogikk
  • Digitalt støttet pedagogikk
  • Spesialpedagogikk

eller 

• Sustainability in Education - Place, Justice and Environmental Awareness – 30 stp.
• Fortsette med Norsk tegnspråk 60 stp.
• Studier i utlandet etter bestemte regler

7. semester: 

• Vitenskapsteori og metode - 15 stp.

og valg mellom 

• Masterfag undervisningsfag* - emne 1 - 15 stp. - bygger på 60 stp. fra syklus 1
• Masterfag begynneropplæring - emne 1 - 15 stp. - bygger på 60 stp. matematikk eller norsk fra syklus 1

8. semester: 

• Masterfag undervisningsfag/begynneropplæring - emne 2 - 15 stp.
• Pedagogikk og elevkunnskap - 15 stp. med Det mangfoldige klasserommet (tilsv. 5 stp.)

9. semester

• Pedagogikk og elevkunnskap - 15 stp.

og valg mellom 

• Masterfag - 15 stp. - avhengig av tidligere fagvalg
• Masterfag undervisningsfag/begynneropplæring – emne 3 *
• Masterfag Profesjonsrettet pedagogikk
• Masterfag Digitalt støttet pedagogikk
• Masterfag Spesialpedagogikk

*Det er mulig for alle studenter å velge begynneropplæring i 9. semester uavhengig av tidligere fagvalg.

10. semester: 

• Masteroppgave - 30 stp.

I undervisningsfag, begynneropplæring eller pedagogikk avhengig av tidligere fagvalg 

* Undervisningsfag i syklus 2 er engelsk, RLE, kroppsøving, kunst og håndverk, matematikk, musikk, naturfag, norsk, norsk tegnspråk og samfunnsfag. 

Masteroppgaven 

Masteroppgaven skal være knyttet til undervisning og læring i fag, men innenfor disse rammene har studenten noen valg: 

• Studenten kan velge å gjennomføre masteroppgave i fagdidaktikk i faget studenten har 60 studiepoeng i fra syklus 1.
• Studenten kan velge å gjennomføre masteroppgave i begynneropplæring dersom studenten har 60 studiepoeng i enten matematikk eller norsk.
• Studenten kan velge å gjennomføre masteroppgave i en av de pedagogiske fordypningene profesjonsrettet pedagogikk, digital pedagogikk eller spesialpedagogikk. Dette forutsetter at studenten har valgt pedagogikk og samme fordypning i 6. semester. Velger studenten pedagogikk som masterfag skal studenten også ha 30 studiepoeng i syklus 2 i det undervisningsfaget studenten har 60 studiepoeng i fra syklus 1.

Det er viktig å merke seg at det studenten kan velge i syklus 2, er avhengig av valg gjort i syklus 1. 

På grunnlag av prosjektskisser der studentene beskriver tema for masteroppgaven og om de vil gjennomføre oppgaven individuelt eller i gruppe på inntil tre, får hver student utnevnt veileder. Veileder tildeles senest i 9. semester. 

Fler- og tverrfaglighet og fagovergripende oppgaver 

Fler-, tverrfaglighet og fagovergripende oppgaver tar utgangspunkt i kunnskapsområder og problemstillinger der fagene har felles interesse, og der de har mulighet for fordypning gjennom samarbeid. I løpet av studietiden møter studentene flerfaglige temaer som skal gjøre dem i stand til fordypning samt arbeide på tvers av fag. Noen er lista opp nedenfor, andre er konkretisert i emneplanene for de fag som er involvert.

Oversikt over øvrige fagovergripende temaer og oppgaver med egen organisering 

1. studieår: 

• Grunnleggende ferdigheter: Læreren og språket
• Kurs i muntlig fortelling
• Sang- og stemmebruk
• Dramakurs
• Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1100)

2. studieår:  

• Førstehjelpskurs
• Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1200)

3. studieår: 

• Bærekraft og innovasjon - med praktisk-estetiske arbeidsformer
• Internasjonal utdanning
• Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1300)

4. studieår: 

• Læringsverksted knyttet til estetiske læreprosesser

5. studieår:

• Demokrati og menneskerettigheter

Studentene deltar også i undervisningsopplegget INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth). Gjennom INTERACT får studentene forskningsbasert kunnskap om temaer knyttet til barn og unges hverdag. Samtidig får de trening i tverrprofesjonelt samarbeid med studenter fra andre profesjonsutdanninger ved OsloMet. Slik legger INTERACT grunnlaget for bedre samordning av samfunnets tjenester på tvers av profesjoner, rettet mot barn og unge og deres foresatte. Undervisningsopplegget består av seminardager i andre, fjerde og sjette semester (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), der det blant annet er casebaserte oppgaver om relevante temaer i grupper med studenter fra andre profesjonsutdanninger. 

Læringsmiljø og studieinnsats 

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 er et femårig heltidsstudium som kvalifiserer for kyndig yrkesutøvelse. Gode læringsprosesser er den beste motivasjon til innsats. Tiltak som utdanningen vil satse spesielt på for å sikre en høy studieinnsats: 

• Det gis relevant undervisning som er koblet til studentenes for- og etterarbeid, alene og i grupper.
• Vurderingsordninger og vurderingskriterier er tydelig relevante for framtidig yrke og knyttet til det jevne arbeidet gjennom semesteret.
• Det legges til rette for jevn arbeidsbelastning gjennom semesteret, blant annet ved at arbeidskrav og andre oppgaver er tilgjengelige i god tid.
• Studentenes studiemiljø evalueres jevnlig, og tiltak vurderes og følges opp.
• Studentene innkalles årlig til en kontaktlærersamtale hvert semester.
• Studentene velger hvert studieår representanter til fagutvalg for fagene, fagutvalgene møter faglærere og studieleder med jevne mellomrom.

Fagutvalgene, studieevalueringene og kontaktlærersamtalene er viktige elementer i universitetets kvalitetssikringssystem.

Progresjonskrav i studiet 

For å kunne starte i tredje studieår må alle eksamener fra første studieår (60 studiepoeng) og 30 studiepoeng fra andre studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studieår. 

For å kunne starte i fjerde studieår (7. semester), må studenten ha bestått minst 150 studiepoeng fra utdanningens tre første studieår. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i tredje studieår. 

I helt spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra progresjonskravene om kravet på 90 studiepoeng inn mot tredje studieår, og kravet om 150 studiepoeng inn mot fjerde studieår. En slik helhetsvurdering vil blant annet være basert på studentens resultater og antall studiepoeng og om studenten har hatt mulighet til å ta ny/utsatt eksamen eller ikke. Det vil ikke gjøres unntak fra kravet om at alle eksamener fra første studieår (60 studiepoeng) er bestått for å kunne starte på tredje studieår.

I tredje studieår skal studentene skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom et undervisningsfag og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven må være bestått innen utgangen av 8. semester for at studenten skal kunne fortsette på 9. semester.

Bestemmelser med hensyn til bestått praksis 

Progresjonskrav 

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i syklus 1. Praksis tredje år i syklus 1 må være bestått før studenten kan fortsette på syklus 2. 

Antall forsøk for å bestå praksis 

Dersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 4-4, punkt e). 

SKIKKETHET 

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket, gjennom løpende og særskilt skikkethetsvurdering. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver, noe som fordrer at studentene kommer forberedt og er aktive i alle deler av studiet. Studentene må delta i seminargrupper der oppgaver løses både sammen med andre og individuelt. Arbeidsformene vil også variere fra fag til fag. Eksempler på dette er rollespill og casearbeid i pedagogikk og elevkunnskap, regneverksteder i matematikk, øvelser i muntlig formidling i norsk, strukturelle filosofiske samtaler i RLE, problembasert læring i samfunnsfag, ekskursjoner i kroppsøving, praktiske forsøk i naturfag, skapende arbeid i musikk og kunst og håndverk, og mye mer. I alle fag integreres profesjonsfaglig digital kompetanse.

Praksis har en integrerende funksjon i grunnskoleutdanningen, som kobler studentenes studiefag og praksisopplæring. Dette forutsetter samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og skoleledelse. Formålet med praksisstudiet er å gradvis utvikle grunnskolelærerstudenters profesjonelle lærerkompetanse, og praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert. Praksisstudiet har forventet læringsutbytte og progresjon som beskrives i emneplaner for praksis. Praksis er en arena hvor det tilrettelegges for læring gjennom at studenten får erfaring med ulike sider av læreryrket. Praksislærer skal legge til rette for at studentene får veiledning, og bidra til at studentene utvikler evnene til å utforske, reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse. Innholdet i veiledningen skal kobles til praksisemnene, og vurderingen gjennomføres i henhold til vurderingsrapporter for hver praksisperiode.

Omfang – antall praksisdager

Praksisopplæringen består av 110 dager veiledet, variert og vurdert praksis og er lagt til grunnskolens barnetrinn. 80 dager er lagt til syklus 1, 30 dager til syklus 2. I tillegg skal studentene gjennomføre minst 5 dager observasjon i grunnskolen i løpet av syklus 1.

1. studieår: 25 dager på mellomtrinnet 

• 5 dager observasjonspraksis høstsemester 
• 20 dager praksis vårsemester 

2. studieår: 30 dager på småskoletrinnet, hvorav 2 dager er observasjon 

• 15 dager praksis høstsemester 
• 15 dager praksis vårsemester 

3. studieår: 30 dager på trinn 1-7

• 15 dager praksis høstsemester 
• 15 dager praksis vårsemester 

4. studieår: 30 dager på trinn 1-7 

• 10 dager praksis høstsemester 
• 20 dager praksis vårsemester, hvorav 10 dager er klasse/trinnovertakelse 

Innhold i praksisstudiet

I syklus 1 skal studenten utvikle bred og variert kompetanse om lærerarbeidet; undervisning og klasseledelse, kontaktlærers oppgaver overfor eleven og foresatte, kollegasamarbeid og samarbeid med skolens samarbeidspartnere. I syklus 2 skal studenten utvikle en mer inngående kunnskap om å lede elevers læringsprosesser og om utviklings- og endringsarbeid i skolen.

Syklus 1: 

Hovedtema for praksisstudiet de tre første studieårene er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn 1-7. Dette omhandler: 

• Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse 
• Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom 
• Klasseledelse 
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning 
• Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering 
• Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser 

Syklus 2: 

De to siste studieårene skal studenten videreutvikle sin lærerkompetanse. Praksisstudiet skal i syklus 2 gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid. Dette omhandler: 

• Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold 
• Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen 
• Utvikling av endringskompetanse 

Vurdering av praksisstudiet

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser for den enkelte praksisperiode som er konkretisert i en vurderingsrapport. Studentene blir vurdert med grunnlag i observasjon og skriftlig dokumentasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, deltakelse i veiledning og skriftlige refleksjonslogger.

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og skoleleder. Praksisperioden vurderes til bestått/ikke bestått.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet. Omfanget er nedfelt i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7, og manglende tilstedeværelse medfører at studenten normalt ikke vil få vurdert praksisperioden. Se gjeldende retningslinjer for praksisopplæringen.

Ny praksisperiode

Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til «bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og alt lærerarbeid i lærerutdanningen. Utdanningen forbereder studenten på det internasjonale og flerkulturelle læringsmiljøet som venter i praksisperiodene og i framtidig yrke som lærer blant annet gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser. 

I utdanningen legges det til rette for at deler av utdanningen kan tas i utlandet gjennom de internasjonale avtaler lærerutdanningen har etablert. Dette gjelder både fagstudium og praksisopphold. 6. semester er spesielt tilrettelagt for utvekslinger, men er også mulig andre semestre avhengig av eget fagvalg. Også de studentene som ikke reiser på utveksling skal arbeide med internasjonalisering hjemme gjennom studieløpet. Pensum i alle fag inneholder oppdatert litteratur på engelsk. Det er i løpet av studiet mulig å velge engelskspråklige emner der interne studenter møter internasjonale studenter. Den internasjonale dimensjonen blir tillagt økt vekt gjennom utdanningsløpet.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter, som beskrives i den enkelte emneplan.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den fagansvarlige. 

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har som regel én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert gyldig årsak, har ikke krav på et nytt forsøk. 

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om deltakelse i undervisning og flerfaglige oppgaver

Grunnskolelærerutdanningene utdanner studenter til et yrke som ikke kan læres ene og alene gjennom å lese teori. Mye av kunnskapen må utvikles sammen med andre gjennom ulike læringsaktiviteter. I tillegg er det en løpende skikkethetsvurdering gjennom lærerstudiet.  Deltakelse i undervisningen ses derfor på som så viktig for forberedelsen til yrket at den er gjort obligatorisk. Dette defineres som samlinger, praksis, praksisforberedelser/oppsummeringer, ferdighetsøvelser eller seminarer hvor studentene skal delta, være aktive, og gi hverandre tilbakemeldinger/vurderinger. Aktiviteten må være gjennomført for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Faglig aktivitet med krav om deltakelse kommer fram av den enkelte emneplan. Ved fravær må studenten primært ta igjen manglende arbeid.

Krav om deltakelse i undervisning på syklus 1 (1.-3. studieår)

Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, som innebærer kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.

Studiet på syklus 1 har krav om 80 prosent deltakelse i all undervisning og/eller har sin obligatorikk beskrevet i sine emneplaner og koblet til konkrete arbeidskrav. Se emneplanene for presisering.

Fravær over 20 prosent og inntil 40 prosent medfører at studenten må gjennomføre et kompensatorisk arbeid. For fravær over 40 prosent mister studenten retten til å avlegge eksamen i det aktuelle emnet, uansett fraværsgrunn.

Krav om deltakelse i undervisning på syklus 2 (4.-5. studieår)

Studiet på syklus 2 har krav om 70 prosent deltakelse i all undervisning og/eller har sin obligatorikk beskrevet i sine emneplaner og kobla til konkrete arbeidskrav. Se emneplanene for presisering.

Fravær over 30 prosent medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamen i det aktuelle emnet, uansett fraværsgrunn. Det vil ikke bli gitt tilbud om kompensatorisk arbeid.

Krav om deltakelse i fler- og tverrfaglige opplegg

I tillegg til de fler-, tverrfaglige og fagovergripende kurs/opplegg/arbeidskrav som er skissert i emneplaner skal studentene ha gjennomført og fått godkjent følgende arbeidskrav for å få tildelt vitnemål:

Syklus 1:

• Grunnleggende ferdigheter: Læreren og språket
• Sang- og stemmebruk
• Dramakurs
• Førstehjelpskurs
• Internasjonal utdanning
• Bærekraft og innovasjon med praktisk estetisk elementer arbeidsformer
• Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300)

Syklus 2:

• Læringsverksted med estetiske læreprosesser
• Demokrati og menneskerettigheter

Studenten møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet. Dette har to hensikter, både å kunne vurdere alle sider ved studentenes lærerkvalifisering, samt å gi studentene erfaring med ulike vurderingsmetoder som er relevante for deres seinere arbeid i skolen med elevenes læring og vurdering. Nærmere informasjon finnes i den enkelte emneplan. 

Godkjent av studieutvalget 16. november 2016. 

Redaksjonell endring foretatt 3. juli 2017, 15. mai og 5. juni 2018 og 7. mars og 25. juni 2019. 

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 25. januar 2021. 

Redaksjonell endring lagt inn 11. mai 2021. 

Gjeldende fra høstsemesteret 2021. 

Redaksjonell endring lagt inn høst 2025.

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 24. november 2025.