MGMT5100 Mathematics and Mathematics Education 3 Course description

Emnet skal representere en progresjon og utvidelse med utgangspunkt i matematikkfaget i syklus 1. Undervisningen er forskningsbasert i betydningen at den og pensum er oppdatert på nyere forskning og utviklingsarbeid. Arbeidsmåtene i emnet er tett knyttet til forskning og utviklingsarbeid. Emnet behandler matematikk sett i sammenheng med undervisning. Emnet skal gi et faglig og metodologisk grunnlag for selvstendig arbeid med egen masteroppgave.

Emnet Matematikk og matematikkdidaktikk 3 omhandler ulike kritiske perspektiver på matematikkfaget. Vi ser faget ut fra et flerkulturelt perspektiv, demokratisk perspektiv og likestillingsperspektiv. Matematikkens rolle i samfunnet og matematikkfagets rolle i skolen belyses. Studentene fordyper seg i temaet modellering. I løpet av emnet utvikler studentene en prosjektskisse og gjør en litteraturgjennomgang rettet mot masterprosjektet. Deler av undervisningen kan bli holdt på engelsk.

Matematikk og matematikkdidaktikk 3 er det siste av tre emner i Matematikk og matematikkdidaktikk (45 stp.) på syklus 2. For å starte på emnet kreves det fullført 60 studiepoeng i matematikk på syklus 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i matematikk og matematikkdidaktikk
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og etikk

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og sammenfatte forskning på et avgrenset område
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler matematikkfagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Emnet har to hovedområder. Det ene er matematikkens rolle i samfunnet og matematikkfagets rolle i skolen. Her behandles blant annet perspektiver som

• flerkulturelt perspektiv
• likestillingsperspektiv
• hva internasjonale studier sier om norsk matematikkundervisning, og et kritisk blikk på internasjonale studier og testing av elever
• etiske perspektiver
• matematikk og demokrati
• matematisk modellering

Det andre hovedområdet peker fram mot masteroppgaven. I undervisningen skal det arbeides med etiske spørsmål knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til skolen. Studentene skal utarbeide en prosjektskisse for en masteroppgave og også foreta en litteraturgjennomgang som forarbeid til masteroppgaven.

Alle hjelpemidler er tillatt. Regler for kildehenvisning skal følges.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

• Studenten skal delta i drøfting av fagstoff i minst seks seminarøkter. I minst tre av disse skal studenten individuelt eller i gruppe legge fram og drøfte et oppgitt fagstoff, tidsramme om lag 20 minutter per gang.
• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre velge tema for masteroppgave og levere prosjektskisse på 1800 ord +/- 10 %.
• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre levere en gjennomgang av forskningslitteratur knyttet til masteroppgavens tema med et omfang på 1600 ord +/- 10 %.

• En innleveringsoppgave i gruppe (med et omfang på 5-10 sider) knyttet til det matematikkfaglige innholdet i emnet.

  Prosjektskisse og gjennomgangen av forskningslitteraturen skal vise forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med i masteroppgaven. Arbeidskravene vil danne grunnlag for tildeling av veileder til masteroppgaven. For å sikre at studenten utvikler «profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til modellering», som én av læringsutbyttebeskrivelsene foreskriver, må studenten gjennomføre et modelleringsrelatert arbeid.

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes jevnlig, og minimum ved hver tredje ordinære eksamen. Dersom det gjøres uttrekk av besvarelser til ekstern sensur, skal ekstern sensors vurdering være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene.

Ingen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

To interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.