M1GNO1100 Norwegian 1, Subject 1 Course description

Lærarutdanningsfaget norsk skal gjere studentane kjende med dei omgrepa, tenkemåtane og uttrykksformene som er særskilte for norskfaget og skil det frå andre fag. Norskfaget er både eit humanistisk fag, eit hermeneutisk tolkande fag og eit språkfag. Norskfaget har ein historisk og nasjonal basis samtidig som allmenne og internasjonale perspektiv er sentrale for forståinga av det samfunnet vi er ein del av. Noreg er eit fleirkulturelt samfunn i endring, og norskfaget må heile tida utviklast i tråd med samfunnsutviklinga.

Norskfaget har også eit særskilt ansvar når det gjeld å vidareføre humanistiske og demokratiske verdiar. Dette skjer mellom anna i elevane sitt møte med tekst- og språkmangfaldet som inngår i faget. Undervisning i tekstar med historiske og globale perspektiv kontrasterer og konfronterer elevens eigen kulturelle og verdimessige ståstad, gjer han/henne merksam på sin eigen tradisjon, og trener refleksjon som kan auke mogelegheitene for å forstå andre menneskelege forhold og erfaringar.

Litterære tekstar gir innsyn i kulturelle og historiske referanserammer og innbyr til refleksjon og kritisk tenking. Arbeid med tekstar i ulike medium og sjangrar, frå fortid og samtid, skal legge grunnlaget for gode tekstval og litteraturarbeid som innbyr elevar på 1.-7. trinn til oppleving og tolking, nyskaping og kritisk refleksjon. Estetiske arbeidsmåtar understrekar norskfagets kunstfaglege karakter.

Norskfaget handlar om språk i vid tyding, og grunnskulelæraren i norsk skal kunne bidra til at elevane opplever språk som eit grammatisk, symbolsk og meiningsberande system, slik det kjem til uttrykk i tekstar i ulike sjangrar. I arbeidet med språk er språkleg variasjon og mangfald sentrale tema. Dette mangfaldet skal brukast som ein ressurs. Fellestrekk og skilnadar mellom dei skandinaviske landa kan også utnyttast. I tillegg til gjennomgåande arbeid med nynorsk og bokmål, skal studentane legge til rette for læring for elevar som har eit anna førstespråk enn norsk.

Norskfaget har eit særleg ansvar for å gi studentane kunnskap om lesing, skriving og munnlegheit. Studentane skal vidareutvikle evna til å vurdere og diskutere tekstar dei sjølv og andre har skapt, og til å bruke ulike tekstar og medium i fagleg arbeid. Dei skal ha god kunnskap om korleis elevar utviklar og vidareutviklar grunnleggjande munnleg og skriftleg tekstkyndigheit, og dei skal rustast til undervisning i lesing, skriving og munnleg aktivitet tilpassa elevar med ulik bakgrunn og varierande ferdigheiter på trinn 1-7. Digital kompetanse er òg sentralt i samanheng med utvikling av grunnleggjande ferdigheiter i lesing og skriving

Norskfaget på 1-7 skal gje studentane kunnskap om tidleg lese- og skriveutvikling og innsikt i arbeidsmåtar på småtrinnet.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om språket i bruk, både i skrift og tale
• har kunnskap om språket som system
• har kunnskap om språkleg identitet, norsk som andrespråk og fleirspråkleg praksis
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege tekstar, med vekt på dialog og forteljing
• har inngåande kjennskap til to vaksenromanar som omhandlar barndom og oppvekst

Ferdigheiter

Studenten

• kan bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerande arbeid og gjere greie for fagdidaktiske val som skal fremje munnleg og skriftleg språkutvikling hos elevar
• kan bruke kunnskap om forteljinga som munnleg og skriftleg tekst i arbeid med å leggje til rette for utvikling av skriftleg og munnleg kompetanse hos elevar
• meistrar skriftleg bokmål og kan undervise elevar i bokmål

Generell kompetanse

Studenten

• kan finne fram til, og i, fagleg oppdaterte digitale og trykte språkressursar, til dømes ordbøker og relevante nettstader, og bruke dei som ressursar i det faglege arbeidet
• kan planlegge og gjennomføre norskundervisning i sentrale språklege emne og gjere greie for elevtilpassa fagdidaktiske val
• kan legge til rette for at elevane utviklar og vidareutviklar grunnleggande språkferdigheiter

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ordinær eksamen.

Arbeids- og undervisningsformene vil vere ein kombinasjon av førelesing, gruppearbeid og individuelt arbeid, inkludert praktisk-estetiske arbeidsformer.

Retten til å gå opp til eksamen er avhengig av godkjende arbeidskrav, deltaking i obligatoriske aktivitetar og oppmøte i undervisning.

Arbeidskrav:

• Munnleg forteljing

Munnleg forteljing i gruppe på 10-15 minutt knytt til arbeid med stemmebruk. Gruppene skal vurdere kvarandre og utvikle og bruke vurderingsskjema med kriterium for framføringa. Studentane skal også framføre forteljinga for elevar i praksis i haustsemesteret. Føremålet med arbeidskravet er å lære og få erfaring med bruken av ein spesifikk praktisk-estetisk arbeidsmetode. Det er krav om deltaking i stemmekurs i samband med arbeidskravet.

• Refleksjonstekstar

Tre refleksjonstekstar innanfor nærmare definerte fristar i undervisningsplanen Ein individuelt skriven tekst knytt til lesing av vaksenroman, og ein skriven i grupper på to-tre studentar knytt til munnleg forteljing. Tekstane skal skrivast på nynorsk og vere på 700 ord +/- 10 %, og. Den tredje teksten skal skrivast individuelt på bokmål og vere på minimum 800 maksimum 1000 ord. Teksten skal handle om arbeid med grammatikk. Føremålet med arbeidskrava er å arbeide med skrivekompetanse på nynorsk og bokmål og å reflektere over aktuelt fagstoff.

• Fleirfagleg oppgåve i grunnleggjande ferdigheiter: Om språk og læring

Ei fleirfagleg skriftleg gruppeoppgåve i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap og matematikk på 6000 ord +/- 10 % om grunnleggjande ferdigheiter, språk og læring, med påfølgjande munnleg gruppeframføring på 10-15 minutt. Bruk av digitale verktøy inngår både i den skriftlege teksten og i den munnlege presentasjonen. Føremålet med arbeidskravet er trening i observasjon og utvikling av kompetanse i å tolke observasjonar med utgangspunkt i teoretiske perspektiv. Dessutan skal studentane lære å bruke digitale verktøy. Innhaldet i arbeidskravet er basert på observasjonar i praksis og relevant fagleg teori.

Dersom den skriftlege delen ikkje blir godkjend, kan arbeidet forbetrast og leverast inn éin gong til. Dersom studentane ikkje møter til den munnlege framføringa, eller denne ikkje blir godkjend, kan dei etter nærare vurdering få eitt nytt høve til å presentere gruppeoppgåva.

Målform: Valfri.

Obligatoriske aktivitetar:

Kurs i stemmebruk

Oppmøte i undervisning:

Det blir kravd 80 prosent oppmøte i undervisninga for å kunne gå opp til eksamen. Fråvær over 20 prosent og inntil 40 prosent inneber at studenten må gjennomføre eit kompenserande arbeid. Ved fråvær over 40 prosent mistar studenten retten til å gå opp til eksamen i emnet.Sjå programplanen for utfyllande informasjon om obligatoriske aktivitetar og krav til oppmøte.

Sjå programplan for utfyllande informasjon om obligatoriske aktivitetar og krav til oppmøte.

Pedagogikk og elevkunnskap skal sammen med undervisningsfag og praksis bidra til at studentene opplever sammenheng og progresjon i utdanningen. Med grunnlag i nasjonale styringsdokumenter er det sentralt i faget at studentene blir kjent med skolens mandat og oppgave i samfunnet og blir rustet til å ivareta forventninger og krav til lærerrollen. Faget har et overordnet ansvar for at studentene utvikler en profesjonell læreridentitet og utvikler kompetanse til å håndtere ulike profesjonsetiske utfordringer. Sammen med de andre fagene i utdanningen skal faget bidra til at studenten utvikler sosial og relasjonell kompetanse til å møte elever, foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere på en profesjonell måte.

Sentralt i faget er hvordan oppdragelse, undervisning og deltakelse i inkluderende læringsmiljø kan bidra til elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring. Sammen med de andre fagene i utdanningen skal faget gi studentene innsikt i betydningen grunnleggende ferdigheter har for læring i alle fag, samt hvordan kompetanse i samhandling, kommunikasjon, utforsking og skaping vil være sentrale i framtidas skole.

Studentene introduseres for krav og forventninger til lærerrollen og refleksjoner over egne forutsetninger for lærerarbeid. Forholdet mellom lærerens undervisning og klasseledelse og elevenes læring er sentralt, og emnet skal bidra til en grunnleggende kompetanse i didaktisk tenkning for planlegging av undervisning og gi en første innføring i teorier om barn og unges utvikling og læring. Studentene skal også få innsikt i ulike vurderingsformer og hvordan elever med særskilte opplæringsbehov kan møtes på en inkluderende måte. Videre belyses temaet skolens formål og demokratiske mandat.

I samarbeid med andre fag skal studentene utvikle grunnleggende FoU-kompetanse slik at de kan få utbytte av forskningsbasert kunnskap og gjennomføre mindre, selvstendige FoU-prosjekt.

Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 (15 stp.) er det første av to emner i Pedagogikk og elevkunnskap 1 (30 stp.).

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om skolens formål og demokratiske mandat
• har kunnskap om krav og forventninger til lærerrollen
• har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipp som er aktuelle for elevene
• har bred kunnskap om hvordan kompetanse i samhandling og grunnleggende ferdigheter kan bidra til å øke læringen til elevene
• har bred kunnskap om læring, motivasjon og læringsstrategier tilpasset elevene
• har kunnskap om elevenes kognitive, emosjonelle, kroppslige og sosiale utvikling
• har bred kunnskap om varierte arbeids- og vurderingsformer inkludert digitale læringsressurser for elevene
• har kunnskap om ulike lærevansker og tilpasnings- og atferdsutfordringer hos barn på trinn 5-10 og hvordan disse kommer til syne i opplæringen
• har kunnskap om sentrale prinsipp som fremmer inkluderende opplæring og tilpasset opplæring

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre systematisk observasjon og analysere data fra observasjonen
• kan anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg i teori om læring og undervisning
• kan reflektere over og anvende forskningsbasert kunnskap til å utøve god klasseledelse og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene
• kan fra tidlig i studiet anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av FoU-prosjekt
• kan forklare forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning
• kan samarbeide med kollegaer om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring.

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte pedagogiske og didaktiske muligheter og utfordringer i lys av skolens samfunnsmandat
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk
• kan på et reflektert og faglig grunnlag være i dialog med eleven og deres foresatte om elevenes læring og utvikling

I emnet vil studentenes undervisning være organisert i forelesninger, klasser og mindre grupper. Studentene vil møte ulike arbeidsformer som for eksempel individuelt studiearbeid og gruppearbeid. Det blir lagt stor vekt på studentaktive arbeidsformer der studentene gis muligheter til å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid, som for eksempel muntlige presentasjoner, undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill. Arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring og ulike case er sentralt i faget. Det samme er individuelle skriveoppgaver med lærer og/eller studentrespons.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i faglige aktiviteter og i undervisning

Arbeidskrav

• Studentene utvikler en undervisningsplan med begrunnelse, 500 ord +/- 10 %. På bakgrunn av undervisningsplanen gjennomføres undervisningsøvelse, ca. 15 minutter. Arbeidskravet gjennomføres i gruppe. Formålet med arbeidskravet er å øve på didaktisk planlegging og å få øvelse i å undervise.
• I løpet av emnet skal studentene skrive fire fagnotat individuelt, hvorav ett er knyttet til tema 3 eller 5, se beskrivelse av tema under innhold. Hvert fagnotat skal ha et omfang på 750 ord +/- 10 %. Fagnotatene skal utfordre studentene til å skrive akademiske tekster.
• Brev til foresatte, 350 ord +/- 10 %, utføres individuelt på studentens sidemål. Arbeidskravet er knytet til flerfaglig tema om lærerens profesjonelle språk.
• Studentene deltar i lesegruppe (4-6 studenter) med medstudenter (ca. 1,5 time) tre ganger. Utvalgte tekster leses og diskuteres. Hensikten med arbeidskravet er å få øving i å lese forskningsbasert litteratur.

Obligatoriske aktiviteter

I programplanen er det beskrevet ulike fagovergripende temaene på de ulike studieårene, med krav om deltakelse. Knyttet til dette emne er følgende faglige aktivitet obligatorisk:

• kurs om forskningsmetode (observasjon)
• kurs om akademisk skriving 1 (med litteratursøk og kildekritikk)
• dramakurs
• sang og stemmebruk
• flerfaglig tema knyttet til lærerens profesjonelle språk. Kurs i nynorsk inngår.

Manglende deltagelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i emnet. Sykdom fritar ikke for kravet om deltagelse. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse må snarest mulig ta kontakt med faglærer.

Deltakelse i undervisning

Det kreves 80 prosent tilstedeværelse i undervisning for å gå opp til eksamen. Fravær over 20 prosent og inntil 40 prosent medfører at studenten må gjennomføre et kompensatorisk arbeid. Ved fravær over 40 prosent mister studenten retten til å avlegge eksamen i emnet.

Se programplan for utfyllende informasjon om obligatorisk aktiviteter og krav om tilstedeværelse.