M1GNO3100 Norwegian 2, Subject 4 Course description

Lærarutdanningsfaget norsk skal gjere studentane kjende med dei omgrepa, tenkemåtane og uttrykksformene som er særskilte for norskfaget og skil det frå andre fag. Norskfaget er både eit humanistisk fag, eit hermeneutisk tolkande fag og eit språkfag. Norskfaget har ein historisk og nasjonal basis samtidig som allmenne og internasjonale perspektiv er sentrale for forståinga av det samfunnet vi er ein del av. Noreg er eit fleirkulturelt samfunn i endring, og norskfaget må heile tida utviklast i tråd med samfunnsutviklinga.

Norskfaget har også eit særskilt ansvar når det gjeld å vidareføre humanistiske og demokratiske verdiar. Dette skjer mellom anna i elevane sitt møte med tekst- og språkmangfaldet som inngår i faget. Undervisning i tekstar med historiske og globale perspektiv kontrasterer og konfronterer elevens eigen kulturelle og verdimessige ståstad, gjer han/henne merksam på sin eigen tradisjon, og trener refleksjon som kan auke mogelegheitene for å forstå andre menneskelege forhold og erfaringar.

Litterære tekstar gir innsyn i kulturelle og historiske referanserammer og innbyr til refleksjon og kritisk tenking. Arbeid med tekstar i ulike medium og sjangrar, frå fortid og samtid, skal legge grunnlaget for gode tekstval og litteraturarbeid som innbyr elevar på 1.-7. trinn til oppleving og tolking, nyskaping og kritisk refleksjon. Estetiske arbeidsmåtar understrekar norskfagets kunstfaglege karakter.

Norskfaget handlar om språk i vid tyding, og grunnskulelæraren i norsk skal kunne bidra til at elevane opplever språk som eit grammatisk, symbolsk og meiningsberande system, slik det kjem til uttrykk i tekstar i ulike sjangrar. I arbeidet med språk er språkleg variasjon og mangfald sentrale tema. Dette mangfaldet skal brukast som ein ressurs. Fellestrekk og skilnadar mellom dei skandinaviske landa kan også utnyttast. I tillegg til gjennomgåande arbeid med nynorsk og bokmål, skal studentane legge til rette for læring for elevar som har eit anna førstespråk enn norsk.

Norskfaget har eit særleg ansvar for å gi studentane kunnskap om lesing, skriving og munnlegheit. Studentane skal vidareutvikle evna til å vurdere og diskutere tekstar dei sjølv og andre har skapt, og til å bruke ulike tekstar og medium i fagleg arbeid. Dei skal ha god kunnskap om korleis elevar utviklar og vidareutviklar grunnleggjande munnleg og skriftleg tekstkyndigheit, og dei skal rustast til undervisning i lesing, skriving og munnleg aktivitet tilpassa elevar med ulik bakgrunn og varierande ferdigheiter på trinn 1-7. Digital kompetanse er òg sentralt i samanheng med utvikling av grunnleggjande ferdigheiter i lesing og skriving

Norskfaget på 1-7 skal gje studentane kunnskap om begynnaropplæring, mellom anna tidleg lese- og skriveutvikling og innsikt i arbeidsmåtar på småtrinnet. Studentane skal lære om overgang frå barnehage til skole i eit norskfagleg perspektiv, blant anna med tanke på den munnlege kompetansen til elevane. Studentane skal lære om korleis elevar lærer og utviklar språk, og korleis skulen kan styrke dette. Kunnskap om det fleirspråklege klasserommet i begynnaropplæringa er sentralt. Vidare lærer studentane korleis dei kan nytte leikande og utforskande tilnærmingar i norskfaget.

Norsk 2 bygger på Norsk 1. Emnet gir historisk bakgrunn og meir omfattande kunnskap om sentrale språklege og litterære emne, djupare innsikt i fagdidaktiske spørsmål i begynnaropplæringa og i norskundervisninga på mellomtrinnet, og betre fagleg grunnlag for arbeid med læringsfremjande vurdering og tilpassa norskopplæring for alle elevar. Studentane får òg gode høve til å vidareutvikle sine eigne språkferdigheiter og sin eigen tekstkompetanse og formidlingsevne. Bestått Norsk 2 gjev høve til å velje norskdidaktisk master eller master i begynnaropplæring.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngåande kjennskap til teoriar om lesing og skriving, begynnaropplæringa og den andre leseopplæringa for alle elevar
• har kunnskapar om kva for funksjonar lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår
• har kunnskap om leselyst og lesemotivasjon og tilpassa opplæring i leseopplæringa
• har omfattande kunnskap om munnleg kommunikasjon, munnlege og skriftlege sjangrar i ulike medium og innsikt i korleis elevar frå 1. til 7. trinn utviklar kunnskapar om desse og kan nytte dei i eige tekstarbeid
• har kunnskap om litteraturhistorie og brei kunnskap om skjønnlitteratur frå ulike tider, for barn, unge og vaksne
• har brei kunnskap om barnelitteraturteori, litteraturdidaktiske tilnærmingar og kunnskap om ulike litteraturteoretiske perspektiv
• har kunnskapar om språklege endringsprosessar i fortid og samtid og om sentrale kjenneteikn ved norske dialektar
• har kunnskapar om det nordiske språksamfunnet og nordisk språk og litteratur
• har kunnskap om samisk språk, litteratur og kultur og om nasjonale minoritetsspråk
• har kunnskap om skriftvariasjon og normeringsspørsmål i moderne norsk og gjeldande normering av nynorsk og bokmål

Ferdigheiter

Studenten

• kan organisere og drive tilpassa lese- og skriveopplæring etter fagleg grunngitte prinsipp for alle elevar
• kan legge til rette for at elevar på trinn 1-7 lærer å lese, skape, forstå, tolke, diskutere og reflektere over saktekstar og skjønnlitterære tekstar i ulike sjangrar og medium
• kan bruke grammatikk, språk- og tekstkunnskap aktivt i rettleiing av elevar i lese- og skriveprosessen
• kan legge til rette for elevars arbeid med begge målformer
• har eit medvite forhold til korleis samtale mellom lærar og elevar, og samtale elevane imellom, kan fungere som reiskap for læring
• kan bruke ulike munnlege sjangrar og retoriske grep, og legge til rette for den munnlege språkutviklinga til elevane
• kan rettleie gjennom vurdering og respons i arbeidet med tekstar og lesing, slik at elevane kan utvikle seg, skaffe seg kunnskapar og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile
• kan analysere og setje sentrale norske tekstar for barn og vaksne inn i ein historisk samanheng, tolke dei og reflektere over dei i lys av nordisk og annan internasjonal litteratur
• kan legge til rette for variert arbeid med både språklege og litterære emne
• bruke teknologi på måtar som fremjar samarbeid og fagleg progresjon i begynnaropplæringa og den vidare lese- og skriveopplæringa.

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
• kan vurdere og reflektere over kartleggingsverktøy i lesing og skriving og nytte resultatet av dei til tilpassa opplæring for alle elevar
• kjenner til norskfagleg og didaktisk forskings og -utviklingsarbeid og kan drøfte forskingsetiske problemstillingar
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere fagleg og tverrfagleg forskings- og utviklingsarbeid på trinn 1-7 i samarbeid med andre
• kan skrive akademiske fagtekstar på bokmål og nynorsk

Undervisninga i Norsk 2 knyter linjer tilbake til og utdjupar kunnskapen og ferdigheitene studenten har tileigna seg gjennom arbeidet med emna i Norsk 1. Sentrale tema i undervisninga er tekstanalyse og tolking, med vekt på barne- og ungdomslitteratur. Det historiske perspektivet og didaktisk bruk av skjønnlitterære klassikarar for vaksne og barn er ein viktig del av litteraturstudiet, saman med samtidslitteratur, bildebøker og samansette tekstar i ulike sjangrar.

Undervisninga gjev også utvida kunnskap om den første og den andre lese- og skriveopplæringa i eit notidig og historisk perspektiv. Lese- og skrivestrategiar og arbeid med fagtekstar, tilpassa undervisning, vurdering og kartlegging er viktige tema. Undervisninga går djupare inn på temaet norskopplæring for elevar med norsk som andrespråk er enn det Norsk 1 gjev høve til. Språkhistorie og språk- og dialektkunnskap gjev nøklar til å forklare variasjon og endring i talespråk og skriftkulturverk i dagens samfunn. Språkmangfald i Noreg og Norden blir vektlagt.

Sentralt i emne 4 er FoU-oppgåva. Oppgåva skal ha ei klårt formulert problemstilling som det må vera høve til å undersøke og utdjupe. I FoU-oppgåva skal studentane belyse og drøfte eit norskfagleg problem som er relevant i grunnskulen. Slik skal oppgåva gje studentane høve til å dokumentere fagleg kunnskap og innsikt. Studentane skal velje å fordjupe seg i eitt eller fleire tema i planen for Norsk 2, og kan velje å skrive ei teoretisk oppgåve, ei empirisk oppgåve eller ein kombinasjon. Gjennom oppgåva skal studentane dokumentere kjennskap til aktuell nasjonal og internasjonal forsking på det området som studenten skriv om. Studenten skal bruke teori og anna fagstoff som grunnlag for å undersøkje problemstillinga.

Arbeids- og undervisningsformene vil vere ein kombinasjon av førelesing, gruppearbeid og individuelt arbeid, inkludert praktisk-estetiske arbeidsformer.

I tillegg skal studenten dette semesteret arbeide med FoU-oppgåva. Arbeidet med FoU-oppgåva er organisert som undervisning og kurs, rettleiing/rettleiingsseminar, innlevering av skriftleg oppgåve, munnleg framlegg og annan deltaking på konferanse der alle studentane presenterer oppgåveområda sine. Kvar kandidat vil få oppnemnt ein fagleg rettleiar. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgåva skal godkjennast av rettleiaren.

Undervisninga i norsk 2 skal mellom anna gje støtte til skriving av FoU-oppgåva. I tillegg til norskfaglege emne, skal undervisninga ta opp følgande tema:

• Grunnlagsspørsmål og relevante problemstillingar i norskfaget
• Sentrale metodar i norskfaget
• Forskingsetikk

Oppgåveskriving er ein problemløysingsprosess, der studenten skal belyse den valde problemstillinga si gjennom systematiske metodar som kan etterprøvast. Ein del av dette arbeidet vil til dømes vere å arbeide fram eit oppdatert kunnskapsoversyn. Studentar vil også ofte samle eit erfaringsmateriell og bruke utdanningsvitskapleg metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgåva skal gje erfaring i å søke og nytte litteratur og bygge på både oppgitt og sjølvvald pensum. Omtalar, analysar og vurderingar i oppgåva skal vere solid fagleg utvikla og underbygde.

FoU-oppgåva er eit individuelt arbeid. Framstillinga skal vere i samsvar med reglar og retningslinjer for vitskapleg og fagleg forfattarskap.

Formålet med emnet er at studenten skal utvikle faglig identitet som praksislærer og lærerutdanner samt kunnskap om hvilke forventninger som ligger til rollen. Videre skal studenten utvikle kunnskap om yrkesfaglærerstudentens studieløp og pedagogisk praksis som en integrert og likeverdig del av lærerutdanningen.

Ingen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har solid kunnskap om studentens studieløp, læreprosesser, utvikling, vurdering og kvalifisering
• har bred kunnskap om praksisopplæring som en integrert og likeverdig del av lærerutdanning
• har solid kunnskap om praksislærerrollen basert på relevante styringsdokumenter og retningslinjer
• kjenner til relevant forsknings- og utviklingsarbeid om praksislærerrollen og yrkesfaglærerutdanning

Ferdigheter

Studenten:

• kan mestre dokumentasjonskrav tilknyttet studentens læring, vurdering og praksislærerrollen
• kan legge til rette for at skolens profesjonsfellesskap kollektivt tar ansvar for studentens opplæring
• kan kritisk analysere egen praksis som praksislærer i lys av relevante styringsdokumenter og litteratur
• kan anvende relevant forskning i praksislærerrollen

Generell kompetanse

Studenten:

• er seg bevisst sin profesjonelle identitet som praksislærer og lærerutdanner
• kan bygge gode relasjoner til studenter og samarbeide med kolleger på lærerutdanningsinstitusjoner
• kan identifisere utfordring, muligheter, forpliktelser og etiske perspektiver i praksislærerrollen
• kan vurdere egen utvikling som lærerutdanner

Arbeidsmåtene veksler mellom teoretiske innføringer, fordypning i faglitteratur og forskning, arbeid med oppgaver, utprøving av veiledningsmetoder og innlevering av arbeidskrav. Studentenes egenaktivitet og egne refleksjoner er sentrale.

Det legges opp til oppfølging av studentene av faglærer ved behov.

Det er ett arbeidskrav knyttet til emnet som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen:

Individuelt skriftlig notat om egen forståelse av kompleksiteten i praksislærerrollen. Omfang: 750 ord +/- 10%. Arbeidskravet gjennomføres ved studiestart.

Se nærmere beskrivelse om gjennomføring av arbeidskrav og konsekvensene av ikke godkjent arbeidskrav i programplanen.