M5GNO1300 Norwegian, Subject 3 Course description

Lærarutdanningsfaget norsk skal gjere studentane kjende med dei omgrepa, tenkemåtane og uttrykksformene som er særskilte for norskfaget og skil det frå andre fag. Norskfaget er både eit humanistisk fag, eit hermeneutisk tolkande fag og eit språkfag. Norskfaget har ein historisk og nasjonal basis samtidig som allmenne og internasjonale perspektiv er sentrale for forståinga av det samfunnet vi er ein del av. Noreg er eit fleirkulturelt samfunn i endring, og norskfaget må heile tida utviklast i tråd med samfunnsutviklinga.

Norskfaget har også eit særskilt ansvar når det gjeld å vidareføre humanistiske og demokratiske verdiar. Dette skjer mellom anna i elevane sitt møte med tekst- og språkmangfaldet som inngår i faget. Undervisning i tekstar med historiske og globale perspektiv kontrasterer og konfronterer elevens eigen kulturelle og verdimessige ståstad, gjer han/henne merksam på sin eigen tradisjon, og trener refleksjon som kan auke mogelegheitene for å forstå andre menneskelege forhold og erfaringar.

Litterære tekstar gir innsyn i kulturelle og historiske referanserammer og innbyr til refleksjon og kritisk tenking. Arbeid med tekstar i ulike medium og sjangrar, frå fortid og samtid, skal legge grunnlaget for gode tekstval og litteraturarbeid som innbyr elevar på 5.-10. trinn til oppleving og tolking, nyskaping og kritisk refleksjon. Estetiske arbeidsmåtar understrekar norskfagets kunstfaglege karakter.

Norskfaget handlar om språk i vid tyding, og grunnskulelæraren i norsk skal kunne bidra til at elevane opplever språk som eit grammatisk, symbolsk og meiningsberande system, slik det kjem til uttrykk i tekstar i ulike sjangrar. I arbeidet med språk er språkleg variasjon og mangfald sentrale tema. Dette mangfaldet skal brukast som ein ressurs. Fellestrekk og skilnadar mellom dei skandinaviske landa kan også utnyttast. I tillegg til gjennomgåande arbeid med nynorsk og bokmål, skal studentane legge til rette for læring for elevar som har eit anna førstespråk enn norsk.

Norskfaget har eit særleg ansvar for å gi studentane kunnskap om lesing, skriving og munnlegheit. Studentane skal vidareutvikle evna til å vurdere og diskutere tekstar dei sjølv og andre har skapt, og til å bruke ulike tekstar og medium i fagleg arbeid. Dei skal ha god kunnskap om korleis elevar utviklar og vidareutviklar grunnleggjande munnleg og skriftleg tekstkyndigheit, og dei skal rustast til undervisning i lesing, skriving og munnleg aktivitet tilpassa elevar med ulik bakgrunn og varierande ferdigheiter på trinn 5.-10. Digital kompetanse er òg sentralt i samanheng med utvikling av grunnleggjande ferdigheiter i lesing og skriving.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om språkleg identitet og fleirspråkleg praksis
• har kunnskap om samisk kultur
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og multimodale tekstar, på nynorsk og bokmål, i ulike sjangrar og medium
• har omfattande kunnskap om munnleg kommunikasjon, lesing og skriving og vidareutvikling av grunnleggande språkferdigheiter
• har kunnskap om relevante teoriar for munnleg opplæring

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og evaluere elev- og klassesamtalar
• kan bidra til å utvikle fantasi og estetisk læringsprosessar hos elevane
• kan vurdere og bruke ulike metodar og ny teknologi i den vidare lese- og skriveopplæringa og tilpasse opplæringa for elevar med ulik bakgrunn og varierande ferdigheiter i norsk
• kan legge til rette for at elevar på mellomtrinnet og ungdomstrinnet får lese og skrive saktekstar for ulike formål og i ulike sjangrar og medium
• kan vurdere ulike norskfaglege læremiddel, digitale og andre
• kan legge til rette for variert arbeid med språk og litteratur i tradisjonelle og nye medium
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere arbeid med sakprosa frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan legge til rette for at elevane får lese, skrive og diskutere saktekstar i ulike sjangrar og medium og tilpasse den vidare opplæringa i språklege ferdigheiter til elevar på ungdomstrinnet

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium i relevante uttrykksformer
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere fagleg og tverrfagleg utviklingsarbeid på trinn 5-10 i samarbeid med andre
• kan vurdere eigen praksis med gjeldande læreplanar, fagkunnskap og fagdidaktisk innsikt som grunnlag.

Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga gir didaktiske perspektiv på morsmålet i ulike tekstar med mangfaldige kontekstar. Emne 3 utdjupar samanhengane mellom språk og litterære sjangrar i ulike medium.

• Retorikk
• Arbeid med fagtekstar og samansette tekstar
• Digitale tekstar
• Teori om munnlege ferdigheiter

Arbeids- og undervisningsformene vil vere ein kombinasjon av førelesing, gruppearbeid og individuelt arbeid, inkludert praktisk-estetiske arbeidsformer.

Retten til å avlegge eksamen har som vilkår godkjente arbeidskrav og deltaking i undervisning.

Arbeidskrav:

• Digital remediering i gruppe på 3-4 studentar. Ein primærtekst frå pensum remedierast frå eit medium eller ein sjanger til ein annan. Omfanget vil vere avhengig av formen på produktet. Det digitale produktet presenterast saman med ein refleksjon over prosessen.
• Gjennomføring av munnleg forteljekurs og framføring av ei munnleg forteljing i grupper på 3-4 studentar. Kvar student må fortelje i 2-3 minutt utan manus.
• Førebuing og gjennomføring av ei litterær samtale med utgangspunkt i ein pensumtekst. Grupper på 2-4 studentar leiar ei fagleg samtale med medstudentar. Omfang 15-20 minutt.

Deltaking i undervisning:

Det er krav om 80 prosent oppmøte i undervisninga for å kunne gå opp til eksamen. Fråvær over 20 prosent og inntil 40 prosent inneber at studenten må gjennomføre eit kompenserande arbeid. Ved fråvær over 40 prosent mistar studenten retten til å gå opp til eksamen i emnet.

Sjå programplanen for utfyllande informasjon om arbeidskrav og krav til oppmøte.

Munnleg eksamen i gruppe på 3-4 studentar, samtale om tema frå pensum. Det blir gitt individuell karakter.

60 minutt førebuingstid etter utlevert oppgåve.

Gruppesamtale: 20-25 minutt. Individuell utdjuping: 3-5 minutt per student.

Ved ny/utsatt eksamen: Individuell munnleg eksamen. Omfang: Ca. 20 minutt. Inga førebuingstid.

Aktuell skjønnlitterær tekst og gjeldande læreplan.

Det blir nytta ein karakterskala frå A til E for bestått og F for ikkje bestått.

Intern og ekstern sensor.