Master's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 5-10 Programme description

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) utdanner dyktige lærarar til norsk skule. I løpet av grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10 skal studentane tileigne seg kunnskap, ferdigheiter og kompetanse som set dei i stand til å handsame heile mennesket gjennom undervisninga og læringa i faga. Studentane vil gjennom den integrerte, profesjonsnære, forskingsbaserte og utviklingsorienterte grunnskulelærarutdanninga utvikle solid kunnskap i fag, fagdidaktikk, pedagogikk, og solide ferdigheiter i å undervise i faga, leie ein klasse og fylle rolla som kontaktlærar.

Grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 er ei femårig integrert masterutdanning (300 studiepoeng) som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstillingar i grunnskulen på 5.-10. trinn. Utdanninga legg vekt på både fagleg spesialisering og fordjuping, samt breiddekunnskap i fag.

I alle fag i utdanninga blir det lagt vekt på å utvikle profesjonsrelevant digital kompetanse og ferdigheiter i bruk av estetiske arbeidsformer og ein fleirfagleg og mangfaldig dimensjon vil vere eit gjennomgåande trekk. Dei grunnleggande ferdigheitene har ein sentral plass i alle fag i utdanninga, og studentane utviklar kompetansen innan forsking og utvikling (FoU) gradvis fram mot ei praksisretta masteroppgåve i utdanninga.

Blant anna i arbeidet med psykososialt læringsmiljø møter studentane studentar frå andre profesjonsutdanningar ved HiOA, som barnevernspedagogutdanninga, helsesøsterutdanninga og barnehagelærarutdanninga, for å lære om andre profesjonar og samtidig bli meir bevisst sin eigen. Gjennom slike møte opparbeider dei ein tverrprofesjonell kompetanse.

STUDIETS OPPBYGGING

Grunnskolelærerutdanningen er en femårig integrert utdanning med tre år på lavere grads nivå, kalt syklus 1, og to år på høyere grads nivå, kalt syklus 2.

Syklus 1 (lavere grad)

I syklus 1 er fagene pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), matematikk (30 studiepoeng) og norsk (30 studiepoeng) obligatoriske. Studenten velger de resterende 90 studiepoengene ut fra høgskolens fagtilbud og etter de retningslinjer som er fastsatt i forskrift og nasjonale retningslinjer.

Syklus 2 (høyere grad)

I syklus 2 er fagene pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng) og en masteroppgave (30 studiepoeng) likt for alle. De resterende 45 studiepoengene kan være fagdidaktikk i ulike fag, begynneropplæring eller pedagogikk, avhengig av fagvalg i syklus 1, tilgjengelig studietilbud og etter nasjonale føringer.

Minst ett fag skal ha et omfang på 60 studiepoeng

I forskriften er det presisert at minst ett av fagene studenten studerer på syklus 1 skal ha et omfang på 60 studiepoeng. Dette faget bygger studenten videre på i syklus 2.

Fagtilbudet kan variere

Det tilstrebes å kunne tilby et stabilt fagtilbud fra studieår til studieår, men dette kan ikke garanteres. Fagtilbudet vil kunne variere blant annet på grunn av studentenes fagvalg. For å sikre egne fagønsker anbefales derfor studentene å velge fag de svært gjerne vil studere ved første valgmulighet. Sammensetningen av fagene i utdanningen bestemmes av den enkelte student på grunnlag av det fagtilbudet som tilbys de enkelte studieår, nasjonale føringer og arbeidsmarkedets behov for kompetanse. Studentene får hvert studieår informasjon om fagtilbudet i god tid før fagvalg skal skje.

Lærerutdanningsfag

Studiefagene i grunnskolelærerutdanningen er lærerutdanningsfag. I tillegg til pedagogikk og elevkunnskap velger studenten fag som forbereder for arbeid med skolefag. Et lærerutdanningsfag bygger på og henter sin kunnskapsbase fra vitenskapsfag, fra skolefaget og fra fagdidaktisk forskning knyttet til elevers læring i faget og lener seg til forskningsbasert kunnskap om barns oppvekst, utvikling og læring.

Skolerelevante fag

Med skolerelevante fag menes fag som ikke er skolefag, men fagområder knyttet til oppgaver og funksjoner i grunnskolen. Inntil 30 studiepoeng skolerelevante fag godkjennes som del av den valgfrie delen av utdanningen på syklus 1. I 6. semester kan studenten velge mellom ulike skolefag eller velge et skolerelevant fag som pedagogikk - med fordypningene profesjonsrettet pedagogikk, digital pedagogikk eller spesialpedagogikk.

Tabell 1: Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved HiOA

1. semester:

Pedagogikk og elevkunnskap - 10 stp. - med Det mangfoldige klasserommet (tilsv. 5 stp.)

Matematikk - 10 stp.

Norsk - 10 stp.

2. semester:

Pedagogikk og elevkunnskap - 10 stp. - med Det mangfoldige klasserommet (tilsv. 5 stp.)

Matematikk - 10 stp.

Norsk - 10 stp.

3. semester:

Begynneropplæringssemesteret

Pedagogikk og elevkunnskap - 10 stp.

Matematikk - 10 stp.

Norsk - 10 stp.

4. semester:

Ett av fagene - 30 stp.:

Engelsk 1, KRLE 1, Kroppsøving 1, Kunst og håndverk 1, Mat og helse 1, Musikk 1, Naturfag 1, Samfunnsfag 1

5. semester:

Fordypning i ett fag der en har 30 stp. fra før - 30 stp.:

Engelsk 2, KRLE 2, Kroppsøving 2, Kunst og håndverk 2**, Matematikk 2, Musikk 2, Naturfag 2, Norsk 2, Samfunnsfag 2

Eller Tegnspråk 60*** med 30 stp. i 5. semester og 30 stp. i 6. semester

6. semester:

Internasjonalt semester

Valg av ett undervisningsfag - 30 stp.:

Engelsk 1, KRLE 1, Kroppsøving 1, Kunst og håndverk 1, Mat og helse 1, Musikk 1, Naturfag 1, Samfunnsfag 1

eller

Pedagogikk fordypning med valg mellom retningene

• Profesjonsrettet pedagogikk
• Digitalt støttet pedagogikk
• Spesialpedagogikk

Studier i utlandet etter bestemte regler

Fortsette 60 stp. tegnspråk

7. semester:

Vitenskapsteori og metode - 15 stp.

Og valg mellom

Masterfag undervisningsfag* - del 1 - 15 stp. - bygger på 60 stp. fra syklus 1

Masterfag begynneropplæring - del 1 - 15 stp. - bygger på 60 stp. matematikk eller norsk fra syklus 1

8. semester:

Masterfag undervisningsfag/begynneropplæring - del 2 - 15 stp.

Pedagogikk og elevkunnskap - 15 stp. med Det mangfoldige klasserommet (tilsv. 5 stp.)

9. semester:

Pedagogikk og elevkunnskap - 15 stp.

Og valg mellom

Masterfag - 15 stp. - avhengig av tidligere fagvalg

Masterfag undervisningsfag/begynneropplæring - del 3

Masterfag profesjonsrettet pedagogikk

Masterfag digitalt støttet pedagogikk

Masterfag spesialpedagogikk

10. semester:

Masteroppgave - 30 stp.

I undervisningsfag, begynneropplæring eller pedagogikk avhengig av tidligere fagvalg

* Undervisningsfag i syklus 2 er engelsk, KRLE, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk og samfunnsfag.

** Studenter med kunst og håndverk 1 og 2 kan søke opptak på masterstudiet Fagdidaktikk - kunst og design ved Institutt for estetiske fag, HiOA, som del av sin grunnskolelærerutdanning.

*** Det arbeides for å kunne tilby tegnspråk som masterfag, men dette er foreløpig uavklart nasjonalt.

Masteroppgaven

Masteroppgaven skal være knyttet til undervisning og læring i fag, men innenfor disse rammene har studenten noen valg:

1. Studenten kan velge å skrive masteroppgave i fagdidaktikk i faget studenten har 60 studiepoeng i fra syklus 1.
2. Studenten kan velge å skrive masteroppgave i begynneropplæring dersom studenten har 60 studiepoeng i enten matematikk eller norsk.
3. Studenten kan velge å skrive masteroppgave i en av de pedagogiske fordypningene profesjonsrettet pedagogikk, digital pedagogikk eller spesialpedagogikk. Dette forutsetter at studenten har valgt pedagogikk og samme fordypning i 6. semester. Velger studenten pedagogikk som masterfag skal studenten også ha 30 studiepoeng i syklus 2 i det undervisningsfaget studenten har 60 studiepoeng i fra syklus 1.

Det er viktig å merke seg at det studenten kan velge i syklus 2, er avhengig av valg gjort i syklus 1.

STUDIETS INNHOLD

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 er en lærerutdanning der det legges vekt på faglig bredde og spesialisering samt kontaktlærerrollen, i tråd med nasjonale rammer for utdanningen.

Begynneropplæring

Studentene på grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 skal bli spesialister i begynneropplæring. Etter fullført utdanning skal studentene ha inngående kunnskap om begynneropplæring, med særlig vekt på grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring. Begynneropplæring er derfor et temaområde som vies særskilt oppmerksomhet gjennom hele studiet. Å være lærer på 1. - 4. trinn fordrer kunnskap om barns språklige og sosiale utvikling og innsikt i hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse.  Det fordrer også kunnskap om barns ulike forutsetninger i overgangen mellom barnehage og skole. Studiet skal utvikle studentenes evne til å sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. I tillegg til at temaet er gjennomgående i utdanningen, har studentene et semester om begynneropplæring (3. semester). De har også praksis på småskoletrinnet og i barnehagen i sitt andre studieår. I begynneropplæringssemesteret arbeider studentene ettfaglig, tverrfaglig og flerfaglig med begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk med støtte i andre relevante fag. Studentene skriver en flerfaglig oppgave knyttet til begynneropplæring med utgangspunkt i observasjoner på grunnskolens 1.trinn. Retningslinjer for oppgaven finnes i emneplanene for norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap. Skolefagene studentene velger fra og med 4. semester skal også legge vesentlig vekt på begynneropplæring. I sammenheng med fagområdene i skolefagene skal studiet gi studentene innsikt i betydningen av barns behov for læring gjennom lek og aktiv fysisk utfoldelse.  Studentene skal utvikle innsikt i hvordan et allsidig læringsmiljø preget av estetiske læringsprosesser og elevaktive og utforskende arbeidsformer i tverrfaglige læringssammenhenger, bruk av digitale verktøy og på ulike læringsarenaer kan bidra til dybdelæring.  Barnet utvikler grunnleggende ferdigheter og forståelse gjennom å undersøke, bruke fantasien, skape og oppleve i et trygt og inkluderende fellesskap. Studenter som velger begynneropplæring som fagfordypning på masternivå vil bli eksperter på begynneropplæring gjennom å tilegne seg forskningsbasert kunnskap og utvikle evne til kritisk refleksjon og handlingsrettet lærerkompetanse i arbeidet med begynneropplæring for 1. til 4. trinn. ¿  

Kontaktlæreren

Gjennom studiet skal studenten forberedes til å utføre kontaktlærerens sentrale oppgaver i en inkluderende og mangfoldig skole, særlig oppgaver knyttet til hver enkelt elev og deres foreldre/foresatte. Kontaktlæreren har hovedansvaret for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske oppgavene overfor hver enkelt elev i en klasse i grunnskolen. Studenten må få god innsikt og kompetanse i hva disse oppgavene omhandler. Kontaktlæreren skal arbeide for et trygt læringsmiljø med høy grad av tilpasset opplæring. Studenten skal forberedes til å legge til rette for en slik tilpassing ut fra faglig og didaktisk forståelse. Alle elever har rett til samtaler med kontaktlæreren om sin utvikling i forhold til kompetansemål i fagene. Studenten skal bli godt kjent med hva slike samtaler innebærer og bli i stand til å gjennomføre dem. Dette vil samtidig være en del av en løpende underveisvurdering som kontaktlærer har et hovedansvar for. Kontaktlærer har også et hovedansvar for å skrive pedagogiske rapporter, helårsvurderinger og individuelle opplæringsplaner (IOP). Studenten skal forberedes til å kunne utøve disse oppgavene. Kontaktlærer har den nærmeste kontakten med hjemmet. Dette innebærer blant annet foreldremøter og utviklingssamtaler hvert skoleår. I utviklingssamtalen deltar gjerne eleven sammen med sine foreldre/foresatte. Studenten vil få kjennskap til og trening i å lede slike møter og samtaler gjennom studiet, i praksisperioder og på høgskolen.

Tilpasset opplæring

Ifølge opplæringsloven § 1-3 skal opplæringen «tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten». Dette innebærer i praksis at læreren må tilpasse undervisningen til elevenes faglige nivå, språkkompetanse og læringsforutsetninger. Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp for alt undervisningsarbeid i skolen, og det er derfor viktig at studentene både har kunnskap om tilpasset opplæring, og om hvordan man kan arbeide for å tilpasse opplæringen. Studentene vil få kjennskap til regelverket rundt tilpasset opplæring, og til hvordan tilpasset opplæring fungerer som et virkemiddel for å støtte læring for alle elever. Studentene vil også få innblikk i relevant og aktuell forskning på feltet og hvordan denne reflekteres i praksis. Videre vil studentene bli presentert for ulike arbeidsmåter for å differensiere undervisningen. Differensiering er et verktøy for å tilpasse opplæringen til elevene i klassen, og studentene vil få kjennskap til hvordan man gjennom differensiering kan møte elevers ulike strategier for læring. Videre vil studentene bli presentert for sammenhengen mellom tilpasset undervisning og vurdering, og hvordan de kan bruke vurderingsinformasjon for å justere undervisningen underveis og dermed tilpasse opplæringen etter elevenes læringsbehov.

Læreren og språket - utvikling av kommunikasjonsferdigheter

Grunnskolelærerutdanningen for1.-7. trinn skal kvalifisere studentene til å kunne bruke språket muntlig og skriftlig. Lærerstudentene skal kunne skrive både på bokmål og nynorsk. Det innebærer at studentene skal utvikle språklig kompetanse til å kunne undervise og kommunisere med ulike aktører i og utenfor skolen i hele landet, og kunne utføre den skriftlige dokumentasjonen lærerarbeidet krever.

Det flerkulturelle og flerspråklige aspektet - mangfoldskompetanse

Gjennom utdanningen tilegner studentene seg pedagogiske og fagdidaktiske redskaper for undervisning av elever med variasjoner i kulturell, språklig, religiøs/livssynsmessig og sosioøkonomisk familiebakgrunn eller med ulik seksuell legning. For å få til dette trenger studentene relasjonelle ferdigheter og avansert kunnskap om barn og unges livsverden og identitetsdannelse i og utenfor skolen. Utvikling av interkulturell kompetanse vil gi studentene et nødvendig grunnlag for å bruke mangfoldet som ressurs og for å kunne samarbeide med hjemmet. Den interkulturelle kompetansen innbefatter kunnskap om innvandringen til Norge i historisk lys, ulike religioner og livssyn i Norge, nasjonale minoriteters historie, samisk historie, disse gruppenes rettigheter og interaksjonen mellom dem og norske institusjoner og profesjoner.

Kjønns-, likestillings- og mangfoldsperspektivet

Kjønn er en viktig faktor for hvordan eleven opptrer i klassens sosiale rom og i relasjon til læreren, og det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner. Dette er problemstillinger som vil bli belyst i alle fag i grunnskolelærerutdanningen. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen. Et gjennomgående normkritisk perspektiv i utdanningen kan bidra til at studentene forstår hvordan mobbing, trakassering og krenkelser ofte spiller på flere identitetskategorier samtidig, som for eksempel kjønn, seksualitet, funksjonalitet, etnisitet og religion. Studenter skal kunne gjenkjenne og utfordre normer og diskurser som reproduserer og forsterker "vi" og "dem" - oppfatninger.  Dette åpner opp for å etablere normer i klasserommet som fremmer fellesskap, mangfold og demokratisk medborgerskap.

Gjennom utdanningen tilegner studentene seg kunnskap om didaktiske strategier som fremmer refleksjon og kritisk bevissthet rundt maktforhold. Slike didaktiske strategier kan for eksempel være å la elever erfare og skape kunstneriske og estetiske uttrykk, eller dialogbasert undervisning der elevenes holdninger og verdier utforskes og utfordres. Studentene arbeider med problemstillinger knyttet til sosial og kulturell variasjon i undervisningen og i samfunnet, og forutsetninger for likeverdig utdanning for enkeltelever og grupper av elever. Gjennom dette arbeidet bearbeider studentene egne forutgående forestillinger og verdier og tilegner seg refleksiv kompetanse. Skolen har en rekke utfordringer som overskrider lærerens kjernekompetanse. Studentene trenger derfor kunnskap om hvordan samarbeid med andre profesjoner og institusjoner potensielt kan bidra til realiseringen av skolens demokratiske samfunnsmandat: faglig og sosial utvikling og kvalifisering av alle elevers aktive samfunnsdeltakelse. Studentene møter denne tematikken i Det mangfoldige klasserommet som er et flerfaglig tema i pedagogikk og elevkunnskap i både syklus 1 og syklus 2, men også i de ulike studiefagene.

Samiske emner

I Norge har vi både en urbefolkning, nasjonale minoriteter og personer som har innvandret til landet i nyere tid. Samene i Norge har politiske, språklige og kulturelle rettigheter som urfolk, jf. ILO-konvensjonen nr. 169.  Lærerutdanningen skal kvalifisere studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk.

Mangfoldet i samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. Studenten skal derfor få kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, naturforvaltning, levemåter og politiske rettigheter - i både fortid og nåtid. Studenten skal i tillegg få kunnskap om samiske elevers særlige rettigheter i norsk grunnopplæring og om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene for grunnopplæringen. Studentene møter samiske emner i Det mangfoldige klasserommet og i flere studiefag.

Grunnleggende ferdigheter og kompetanser

De grunnleggende ferdighetene - å kunne lese, skrive, regne, å kunne uttrykke seg muntlig og inneha digitale ferdigheter - er ferdigheter som er spesifikke for hvert fag, og som må forstås som en del av faget og dets tenkemåter. Det dreier seg om nøkkelferdigheter både for studentenes egen læring av fagene på høgskolenivå og for å kunne utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i skolefagene. Fagplanene spesifiserer hva som kjennetegner studiefagenes tekster, og i undervisningen legges det til rette for læring gjennom skriving og lesing av fagets tekster, samt gjennom faglige samtaler, presentasjoner og andre fagspesifikke arbeidsmåter. På den måten veiledes studentene inn i fagets kultur på hvert fags premisser. Ved aktivt å lære og bruke grunnleggende ferdigheter gjennom grunnskolelærerutdanningen, skal studentene oppnå en reell forståelse av hvordan disse utgjør en del av faget. Dette er nødvendig for å kunne integrere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen i skolefagene, og slik legge til rette for elevenes læring og forståelse av egne læringsprosesser. Pedagogikk og elevkunnskap har et særlig ansvar for å løfte fram studentenes refleksjon, både om hva de har lært om grunnleggende ferdigheter i fagene og om hvordan denne kunnskapen kan brukes i skolen. De grunnleggende ferdighetene for studentene må forstås i sammenheng med programplanens beskrivelse av studentenes digitale kompetanse og FoU-kompetanse og er presentert sammen med disse i tabell 2.

Bruk av IKT i arbeid med fag

Lærerstudenten på grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn skal i løpet av sin utdanning utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse på et avansert nivå. For det første skal lærerstudenten utvikle en robust digital kompetanse for å mestre studiehverdagen og de administrative sidene ved læreryrket, samt kunne reflektere over, initiere og lede arbeid med IKT og læring i skolen. For det andre skal lærerstudenten kunne vurdere og bruke relevante digitale læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen med spesielt fokus på begynneropplæring. Dette omfatter hensiktsmessig bruk av digitale verktøy til støtte for elevenes læring og vurdering i fag. Det omfatter også erfaringer med å legge til rette for varierte undervisningsmetoder som integrerer teknologi. For det tredje skal lærerstudenten øves i å kunne gi elevene opplæring i og om digitale ferdigheter for å bidra til at elevene deltar i den teknologiske utviklingen og er i stand til å påvirke og lede utviklingen. For det fjerde skal lærerstudenten utvikle holdninger til og reflektert forståelse for etiske og juridiske sider ved bruk av teknologi i både skole og fritid. Lærerstudenten skal gjennom god digital dømmekraft være i stand til å veilede elever i ulike digitale sosiale kontekster. Undervisning i profesjonsfaglig digital kompetanse er både integrert i fagene og blir gitt som fagovergripende emne i utdanningsløpet. Progresjonen vil også ivaretas gjennom bruk av verktøy i fagene gjennom hele utdanningsløpet. Planen for utvikling av og innhold i den digitale kompetansen er presentert i tabell 2 og i fagenes fagplaner.

Oppbygging av studentenes FoU-kompetanse

En forsknings- og utviklingsbasert grunnskolelærerutdanning skal bidra til å kvalifisere studenter til å utøve profesjonelt arbeid i grunnskolen med høy kvalitet.  Studentene skal utvikle kompetanse til å begrunne lærerarbeid i klasserommet utfra relevant forskning og teori. Gjennom å utføre selvstendige forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) skal studentene få kompetanse til å delta i utvikling av faglige fellesskap i en grunnskole i stadig endring.

Å utvikle selvstendig FoU-kompetanse innebærer at studenten får erfaring med å lese forskningslitteratur og vitenskapelige tekster, å skrive selvstendige akademiske tekster og i tillegg få kunnskap om metodiske tilnærminger og vitenskapsfaglige tradisjoner.

Utvikling av studentenes FoU-kompetanse er gjennomgående i de fem studieårene. I syklus 1 legges det vekt på opplæring som skal danne grunnlaget for arbeidet i forbindelse med studentenes FoU-oppgave i fordypningsfagene. I syklus 2 videreutvikles studentenes FoU-kompetanse knyttet til arbeidet med masteroppgaven.

FoU-oppgaven er et selvstendig arbeid der studenten skal undersøke en faglig problemstilling ved bruk av valgt metodisk tilnærming. Studentene skal også dokumentere at de kan anvende relevant forskning og teori for å belyse problemstillingen. I masteroppgaven skal studenten dokumentere en avansert FoU-kompetanse. Godkjent prosjektskisse og kurs i vitenskapsteori og metode er forutsetninger for oppstart av arbeidet med masteroppgaven. Planen for utvikling av studentenes FoU-kompetanse er presentert i tabell 2.

Læringsledelse

Læreren er en viktig faktor for elevenes læring. Både i faget pedagogikk og elevkunnskap og i lærerutdanningsfagene vil studentene få kunnskap og ferdigheter knyttet til de faktorene som har størst innvirkning på elevenes læring: støttende relasjoner, struktur og regler, motivasjon og forventninger samt læringskultur. En god læringsleder i et profesjonelt fellesskap legger vekt på læringsmål og at læring, trivsel og utvikling gjøres synlig så man vet om man er på rett vei til å gi den kompetansen eleven trenger videre i livet. I syklus 2 utvikler studenten kompetanse i læringsledelse.

Psykososialt læringsmiljø

På skolen skal elevene oppleve trygghet og mestring. Lærere har et ansvar for å legge til rette for dette, og lærerutdanningen må gi lærerstudentene kompetanse for å håndtere dette ansvaret.

For det første må lærere legge grunnlaget for et godt læringsmiljø gjennom sitt daglige virke. Det psykososiale læringsmiljøet blir påvirket av alt læreren gjør, for eksempel gjennom klasseregler, arbeidsmåter, tilbakemeldinger og væremåte. De enkelte fagene arbeider med hvordan man gjennom undervisningen kan fremme fagglede og lærelyst og motvirke prestasjonsangst og resignasjon. Gjennom faget pedagogikk og elevkunnskap læres teorier og strategier for motivasjon og miljøskapende arbeid, og i praksisopplæringen får studentene jobbe med dette. Normkritisk pedagogikk er sentralt for å motvirke "vi og de"-følelse, ved å se kritisk på de normene som gjelder på skolen for hva som er "normalt".

Kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge

For det andre må lærere raskt oppdage krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering knyttet til skolen, også digitalt, og kunne sette i gang nødvendige tiltak for å motvirke dette. I faget pedagogikk og elevkunnskap får studentene kunnskap om teorier og metoder, og i praksisopplæringen får de se ulike skolers antimobbearbeid.

For det tredje må lærere ha øye for hvordan elever har det, også knyttet til forhold utenfor skolen, inkludert omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. De må kjenne til og kunne oppdage tegn på dette, og kunne bruke hjelpeapparatet slik loven krever og på en hensiktsmessig måte. Studentene får innsikt i dette gjennom pedagogikkfaget og flerfaglige opplegg, også på tvers av utdanninger.

Temaet er med gjennom de ulike studieårene med særlig oppmerksomhet i det tredje semestret der psykososialt miljø er det fagovergripende temaet. Både forebyggings- og avdekkingsperspektivet er med i samarbeid med studenter fra andre profesjonsutdanninger for å utvikle tverrprofesjonell kompetanse.

Bærekraft og innovasjon

Felles samfunnsutfordringer knyttet til klima, forbruk og fordelingspolitikk må løses gjennom bærekraftige løsninger og nytenkning. Grunnskolelærerutdanningen må gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis bidra til at studentene erfarer hvordan man kan gjennomføre utdanning for bærekraftig utvikling, i tråd med UNESCOs målsetting, i og mellom fag, og lære å bruke skolehverdagen som læringsarena. Studentene må kunne stille spørsmål, se sammenhenger og identifisere problemer. Denne kompetansen må utvikles gjennom hele studietiden og knyttes til alle fag, men ivaretas også gjennom et flerfaglig prosjekt i tredje studieår.

Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er avgjørende for bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Det er derfor en klar sammenheng mellom kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning. Morgendagens skole krever lærere som kan inspirere sine elever til å utforske og skape. Det å kunne omsette en idé til handling eller et produkt er en viktig kompetanse morgendagens skole skal utdanne til.

Flerfaglighet og fagovergripende oppgaver

Flerfaglighet tar utgangspunkt i kunnskapsområder og problemstillinger der fagene har felles interesse, og der de har mulighet for fordypning gjennom samarbeid. I løpet av studietiden møter studentene flerfaglige temaer som skal gjøre dem i stand til fordypning samt arbeide på tvers av fag. De flerfaglige temaene blir omtalt i fagplaner for de respektive fag. En oversikt over temaene finnes i tabellene 2 og 3. Tabellene utfyller hverandre.

Tabell 2: Oversikt over fagovergripende temaer og oppgaver - del 1

1. studieår

FoU-kompetanse:

• Akademisk skriving 1
• Lesegruppe 1
• Litteratursøk og kildekritikk
• Forskningsmetode: Observasjon
• Akademisk skriving 2
• Forskningsmetode: Kvalitativt intervju

Grunnleggende ferdigheter:

• Studentene lærer å lære gjennom fagspesifikk skriving, lesing og muntlighet i studiefagene
• Flerfaglig tema: grunnleggende ferdigheter - språk og læring. Kunnskap om og refleksjon rundt betydningen av grunnleggende ferdigheter for språk og læring

Digital kompetanse:

• Digitale verktøy:
• Grunnleggende digital kompetanse
• Valg og vurdering av læremidler
• Digital dømmekraft: Avansert tekstbehandling, referanseverktøy, regneark, sosiale medier (f. eks. blogg og wiki), mobile enheter, lyd, video, interaktive tavler

2. studieår

FoU-kompetanse:

• Akademisk skriving 3
• Forskningsmetode: Aksjonsforskning og -læring
• Den første FOU-oppgaven - begynneropplærings-oppgaven

Grunnleggende ferdigheter:

Integrering av grunnleggende ferdigheter i undervisning:

• Tilrettelegging for elevenes læring
• Bruk og vurdering av læremidler i skolefagene
• Begynneropplæring i alle fag
• Deltakelse på konferanse om grunnleggende ferdigheter ledet av tredjeårsstudentene

I fag 3 jobber studentene i tillegg med å lære å lære gjennom fagspesifikk skriving, lesing og muntlighet

Digital kompetanse:

• Digitale verktøy: Didaktisk bruk, varierte undervisningsmetoder, fokusområde i praksis
• Digital dømmekraft: Læringsressurser for begynneropplæring, sammensatte tekster, spill og koding,
• Klasseledelse, omvendt undervisning, vurdering

3. studieår:

FoU-kompetanse:

• Akademisk skriving 3
• Vitenskapsteori og forskningsmetode, Kvalitative og kvantitative metoder
• Pedagogisk utviklingsarbeid Forskningsetiske perspektiver
• FoU-oppgaven 

Grunnleggende ferdigheter:

Integrering av grunnleggende ferdigheter i undervisning:

• Undervisningsplanlegging som knytter forbindelsen mellom elevenes læring og grunnleggende ferdigheter

Studentledet konferanse om grunnleggende ferdigheter med temaene modellering og metakognisjon. Studentene presenterer i gruppe for andreårsstudentene. 

Digital kompetanse:

• Digitale verktøy: FoU-oppgaven
• Digital dømmekraft: Refleksjon over bruk av digitale medier, bruk av sosiale medier i skole og fritid, etiske og juridiske emner

4. studieår:

FoU-kompetanse:

• Vitenskapsteori og forskningsmetode
• Godkjenning prosjektskisse for masteroppgave
• Litteraturgjennomgang i fagdidaktikk

Grunnleggende ferdigheter:

• Videreutvikling av studentenes grunnleggende ferdigheter: Fagspesifikk literacy, lærersamarbeid og faglæreridentitet i et begynneropplæringsperspektiv 

Digital kompetanse:

• Digitale verktøy: Endringskompetanse
• Digital dømmekraft: Avansert digital kompetanse Vurdering (e-assessment), sammensatte tekster (multimodal design) 

5. studieår:

FoU-kompetanse:

• Godkjenning prosjektskisse for masteroppgave
• Litteraturgjennomgang i pedagogikk 
• Masteroppgaven

Grunnleggende ferdigheter:

• Videreutvikling av studentenes grunnleggende ferdigheter: Fagspesifikk literacy og endringskompetanse

Digital kompetanse:

• Digitale verktøy: Avansert profesjonsfaglig digital kompetanse
• Digital dømmekraft: Masteroppgaven

Tabell 3: Oversikt over fagovergripende temaer og oppgaver - del 2

Fagovergripende temaer med egen organisering:

1. studieår:

• Grunnleggende ferdigheter: Læreren og språket
• Kurs i muntlig fortelling
• Sang- og stemmebruk
• Tverrfaglig samarbeid: INTERACT (INTER1100)

2. studieår:

• Temaperiode om helse og psykososialt læringsmiljø
• Demokrati og menneskerettigheter
• Førstehjelpskurs
• Læringsverksted
• Tverrfaglig samarbeid: INTERACT (INTER1200)

3. studieår:

• Bærekraft og innovasjon - forestilling m/ praktisk- estetiske elementer
• Internasjonal utdanning
• Læringsverksted
• Tverrfaglig samarbeid: INTERACT (INTER1300) 

4. studieår:

• Læringsverksted
• Avansert digital kompetanse 

Estetisk dimensjon:

1. studieår:

• Dramakurs
• Læringsverksted (PEL): Øve på praksissituasjoner gjennom estetiske læringsprosesser
• Kurs i stemmebruk
• Kurs i muntlig fortelling (norsk). Knyttes til arbeidskrav i praksis: bruke muntlig fortelling som metode i andre fag.

2. studieår:

Estetiske arbeidsmåter i fag 3:

• For de estetiske fagene: Hvordan bruke estetiske læringsprosesser i norsk og matematikk?
• For de andre fagene: Hvordan bruke estetiske læringsprosesser i faget?
• For 3. semester: Kurs i kunst og håndverk. Lage bildebok (norsk), kurs i musikk (norsk), kurs i kroppsøving. Knyttet til begynneropplæring (PEL), læringsverksted: Øve på praksissituasjoner gjennom estetiske læringsprosesser (PEL)

3. studieår:

• Forestilling med praktisk-estetiske elementer  

4. studieår:

• Læringsverksted i pedagogikk og elevkunnskap: Øve på praksissituasjoner gjennom estetiske læringsprosesser. 

Læringsmiljø og studieinnsats

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 er et femårig heltidsstudium som kvalifiserer for kyndig yrkesutøvelse. Gode læringsprosesser er den beste motivasjon til innsats. Tiltak som utdanningen vil satse spesielt på for å sikre en høy studieinnsats:

• Det gis relevant undervisning som er koblet til studentenes for- og etterarbeid, alene og i grupper
• Vurderingsordninger og vurderingskriterier er tydelig relevante for framtidig yrke og knyttet til det jevne arbeidet gjennom semesteret
• Det legges til rette for jevn arbeidsbelastning gjennom semesteret, blant annet ved at arbeidskrav og andre oppgaver er tilgjengelige i god tid
• Studentenes studiemiljø evalueres jevnlig, og tiltak vurderes og følges opp
• Studentene innkalles årlig til en kontaktlærersamtale
• Studentene velger ved starten på hvert studieår representanter til fagutvalg for fagene Fagutvalgene møter faglærere og studieleder med jevne mellomrom
• Fagutvalgene, studieevalueringene og kontaktlærersamtalene er viktige elementer i høgskolens kvalitetssikringssystem

Progresjonskrav i studiet

For å kunne starte i tredje studieår må minst 90 studiepoeng fra utdanningens to første studieår være bestått. Alle eksamener fra første studieår må være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studie­år.

For å kunne starte i fjerde studieår må alle eksamener til og med femte semester være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i tredje studie­år.

I tredje studieår skal studentene skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom et undervisningsfag og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven må være bestått før studentene kan begynne på masteroppgaven.

Bestemmelser med hensyn til bestått praksis

Progresjonskrav

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i syklus 1. Praksis tredje år syklus1 må være bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.

Antall forsøk bestå praksis Dersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 8-4).

Skikkethet

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig

fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

Generell studiekompetanse.

• Minst snittkarakter 3 i norsk (hovudmål, sidemål og munnleg)
• Minst snittkarakter 4 i matematikk (kan erstattast av bestått fag på høgare nivå frå vidaregåande skule)
• Minst 35 skulepoeng

Det er ikkje mogleg å søke opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse.

Praksis er nærmere beskrevet i fagplanen for praksis for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7.

Praksisopplæringen består av 110 dager veiledet, variert og vurdert praksis. 105 dager praksis er lagt til grunnskolens barnetrinn og fem dager til barnehage, hvor temaet overgangen barnehage - skole vektlegges. Tidlig i studiet kommer fem dager observasjon av lærerens arbeid i og utenfor klasserommet.

Det skal være et integrert forhold mellom studentenes studiefag og praksisstudiet. Studentene skal få erfaringer med studiefagene i praksis og under og etter praksis reflektere over sammenhenger mellom praksiserfaringer og teoristudier i studiefagene. Dette forutsetter et nært og tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærer og praksisskolens ledelse. For å få til et slikt samarbeid vil det bli gjennomført felles møter i forbindelse med forberedelser til og oppsummering av praksis.

Praksisopplæringen er fordelt med 80 dager på syklus 1 og 30 dager på syklus 2. I syklus 1 er det lagt vekt på studentenes utvikling av ferdigheter, sosialisering til lærerprofesjonen samt undervisningskunnskap i studiefagene. I syklus 2 er det lagt vekt på å gi studentene mer inngående kunnskap om læringsprosesser, barn og unges utvikling og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen, samt at det legges til rette for utvikling av studentens endringskompetanse.

Praksis er en arena hvor det skal tilrettelegges for læring gjennom øvingssituasjoner og veiledning. Første studieår skal studenten i samarbeid med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med veiledning fra praksislærer og faglærer. Videre i studiet vil studenten få et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Innholdet i praksis er beskrevet i en egen fagplan for praksis i tillegg til at det er utarbeidet vurderingsrapport for hvert studieår. Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått. Praksisutvalget annullerer eller stadfester karakteren ikke bestått. Praksis er også omtalt i fagplanene til hvert enkelt fag.

Profesjonstemaene konkretiserer progresjonen i opplæringen og knyttes opp mot de studiefagene studenten tar de ulike årene. Tabell 4 viser omfang og innhold i praksisopplæringen i de ulike studieårene. 

Tabell 4: Omfang og innhold i praksisopplæringen

Syklus 1

Profesjonstemaer:

Lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag.

Dette omhandler:

• Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse
• Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom
• Klasseledelse
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering
• Skole-hjem-samarbeidet
• Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

Antall dager:

1. år

Vår: 20 dager praksis

Høst: 5 dager observasjonspraksis

Mellomtrinnet

2. år

Vår: 15 dager praksis

Høst: 5 dager praksis barnehage + 10 dager praksis skole

Småskoletrinnet

3. år

Vår: 15 dager praksis

Høst: 15 dager praksis

1.-7. trinn

Syklus 2

Profesjonstemaer:

Videreutvikle sin lærerkompetanse. Gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid.

Dette omhandler:

• Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold
• Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Utvikling av endringskompetanse

Antall dager:

4. år

Høst: 10 dager praksis

- trinn-/klasseovertakelse

Vår: 20 dager praksis

1.-7. trinn

OPPBYGGING AV STUDIET

Grunnskulelærarutdanninga er ei femårig integrert utdanning med tre år på lågare grads nivå, kalla syklus 1, og to år på høgare grads nivå, kalla syklus 2.

Syklus 1

I syklus 1 er faget pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng) obligatorisk. I tillegg skal studenten ha to fag på 60 studiepoeng. Ved opptak vel studenten 60 studiepoeng i anten engelsk, matematikk eller norsk. Studenten vel dei resterande 90 studiepoenga ut frå fagtilbodet på høgskulen og etter dei retningslinjene som er fastsette i forskrift og nasjonale retningslinjer.

Syklus 2

I syklus 2 er faga pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), vitskapsteori og metode (15 studiepoeng) og ei masteroppgåve (30 studiepoeng) likt for alle. Dei resterande 45 studiepoenga kan vere fagdidaktikk i ulike fag eller pedagogikk, avhengig av fagval i syklus 1, tilgjengeleg studietilbod og etter nasjonale føringar.

Fagtilbodet kan variere

Målet er å kunne tilby eit stabilt fagtilbod frå studieår til studieår, men dette kan ikkje garanterast. Fagtilbodet vil kunne variere blant anna på grunn av dei fagvala studentane gjer. For å sikre eigne fagønske tilrår ein derfor studentane å velje fag som dei svært gjerne vil studere, ved første moglege høve. Samansetninga av faga i utdanninga bestemmer den enkelte studenten sjølv på grunnlag av det fagtilbodet som er tilbydd dei enkelte studieåra, nasjonale føringar og behovet for kompetanse i arbeidsmarkedet. Studentane får kvart studieår informasjon om fagtilbodet i god tid før fagvalet skal skje.

Lærarutdanningsfag

Studiefaga i grunnskulelærarutdanninga er lærarutdanningsfag. I tillegg til pedagogikk og elevkunnskap vel studenten fag som førebur til arbeid med skulefag. Eit lærarutdanningsfag bygger på og hentar kunnskapsbasen sin frå vitskapsfaget, frå skulefaget, frå fagdidaktisk forsking i og om læring i faget og lener seg til forskingsbasert kunnskap om barns oppvekst, utvikling og læring.

Skulerelevante fag

Skulerelevante fag er fag som ikkje er skulefag, men fagområde knytt til oppgåver og funksjonar i grunnskulen. Inntil 30 studiepoeng skulerelevante fag kan godkjennast som del av den valfrie delen av utdanninga på syklus 1. I 6. semester kan studenten velje mellom ulike skulefag eller velje et skulerelevant fag som pedagogikk med fordjupingane profesjonsretta pedagogikk, digital pedagogikk eller spesialpedagogikk.

Tabell 1: Grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 ved HiOA

1. og 2. semester:

Eitt av faga (val skjer ved opptak) - 45 stp. - eksamen i 1. og 2. semester

Engelsk

Matematikk

Norsk

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) - 15 st. (med Det mangfaldige klasserommet tilsv. 5 stp.) - eksamen i 2. semester

3. semester:

Pedagogikk og elevkunnskap - 15 stp. med Det mangfaldige klasserommet (tilsv. 5 stp.)

Engelsk/matematikk/norsk - 15 stp.

4. semester:

Val av eitt fag på 60 stp. over 4. og 5. semester

(Unntak: 30 stp. dersom val av teiknspråk, framandspråk, engelsk, matematikk eller norsk i 5. og 6. semester)

Val mellom

KRLE, Kroppsøving, Kunst og handverk**, Musikk, Naturfag, Samfunnsfag

5. semester:

Framhald med fag valt i 4. semester

Eller Teiknspråk*** 60 stp. over heile tredje studieåret

Eller framandspråk 60 stp. over heile tredje studieåret med val mellom:

Fransk i Caen

Tysk i Freiburg

Spansk i Valencia

Eller engelsk 60 stp., matematikk 60 stp. eller norsk 60 stp. over heile tredje studieåret saman med 1. og 2. årsstudentar

6. semester:

Internasjonalt semester

Val av eitt undervisningsfag - 30 stp.:

KRLE 1, Kroppsøving 1, Kunst og handverk 1, Mat og helse 1, Musikk 1, Naturfag 1, Samfunnsfag 1

eller

Pedagogikk med val mellom fordjupingane

• Profesjonsretta pedagogikk
• Digitalt støttet pedagogikk
• Spesialpedagogikk

Studium i utlandet etter bestemte reglar

Halde fram med teiknspråk 60 stp.

Halde fram med framandspråk 60 stp.

Halde fram med engelsk, matematikk eller norsk 60 stp. 

7. semester:

Vitskapsteori og metode -15 stp.

Masterfag undervisningsfag* - del 1 - 15 stp. - bygger på 60 stp. frå syklus 1

8. semester:

Masterfag undervisningsfag - del 2 - 15 stp.

Pedagogikk og elevkunnskap - 15 stp. med Det mangfaldige klasserommet (tilsv. 5 stp.)

9. semester:

Pedagogikk og elevkunnskap - 15 stp.

Og val mellom

Masterfag - 15 stp. - avhengig av tidlegare fagval

Masterfag undervisningsfag - del 3

Masterfag profesjonsretta pedagogikk

Masterfag digitalt støtta pedagogikk

Masterfag spesialpedagogikk

10. semester:

Masteroppgåve - 30 stp.

I undervisningsfag eller pedagogikk avhengig av tidlegare fagval

Forklaringar:

*Undervisningsfag er engelsk, KRLE, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, samfunnsfag.

** Studentar med kunst og handverk 60 stp. kan søke opptak på masterstudiet Fagdidaktikk - kunst og design ved Institutt for estetiske fag, HiOA, som del av Grunnskulelærarutdanninga

*** Vi arbeider for også å kunne tilby teiknspråk som masterfag, men dette er førebels uavklart nasjonalt

Masteroppgåva

Masteroppgåva skal vere knytt til undervisning og læring i fag, men innanfor desse rammene har studenten somme val:

1. Studenten kan velje å skrive masteroppgåve i fagdidaktikk i faget studenten har 60 studiepoeng i frå syklus 1.
2. Studenten kan velje å skrive masteroppgåve i ei av dei pedagogiske fordjupingane profesjonsretta pedagogikk, digital pedagogikk eller spesialpedagogikk. Dette krev at studenten har valt pedagogikk og same fordjuping i 6. semester. Vel studenten pedagogikk som masterfag, skal studenten også ha 30 studiepoeng i syklus 2 i det undervisningsfaget studenten har 60 poeng i, frå syklus 1.

Det er viktig å merke seg at det studenten kan velje i syklus 2, er avhengig av val gjort i syklus 1.

INNHALD I STUDIET

Grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 er ei lærarutdanning der det blir lagt vekt på både fagleg breidde og spesialisering samt kontaktlærarrolla, i tråd med nasjonale rammer for utdanninga.

Kontaktlæraren

Gjennom studiet skal studenten bli budd til å utføre dei sentrale oppgåvene kontaktlæraren har, i ein inkluderande og mangfaldig skule, særleg oppgåver overfor kvar enkelt elev og foreldra / dei føresette. Kontaktlæraren har hovudansvaret for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske oppgåvene overfor kvar enkelt elev i ein klasse i grunnskulen. Studenten må få god innsikt og kompetanse i kva disse oppgåvene omfattar. Kontaktlæraren skal arbeide for eit trygt læringsmiljø med høg grad av tilpassa opplæring. Studenten skal førebuast til å legge til rette for ei slik tilpassing ut frå fagleg og didaktisk forståing. Alle elevar har rett til samtalar med kontaktlæraren om utviklinga si i forhold til kompetansemåla i faga. Studenten skal bli godt kjent med kva slike samtalar inneber og bli i stand til å gjennomføre dei. Dette vil samstundes vere ein del av ei løpande undervegsvurdering som kontaktlæraren har eit hovudansvar for. Kontaktlæraren har også eit hovudansvar for å skrive pedagogiske rapportar, heilårsvurderingar og individuelle opplæringsplanar (IOP). Studenten skal førebuast til å utføre desse oppgåvene. Kontaktlæraren har den næraste kontakten med heimen. Dette inneber blant anna foreldremøte og utviklingssamtalar kvart skuleår. I utviklingssamtalen deltar gjerne eleven saman med foreldra / dei føresette. Studenten vil få kjennskap til og trening i å leie slike møte og samtalar gjennom studiet, i praksisperiodar og på høgskulen.

Tilpassa opplæring

Ifølge opplæringslova § 1-3 skal opplæringa «tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten». Dette inneber i praksis at læraren må tilpasse undervisninga til det faglege nivået, språkkompetansen og føresetnadene til eleven. Tilpassa opplæring er eit grunnleggande prinsipp i opplæringa i skulen. Det er derfor viktig at studentane både har kunnskap om dette, og korleis ein kan arbeide for å tilpasse opplæringa. Studentane vil få kjennskap til regelverket rundt tilpassa opplæring, og korleis tilpassa opplæring fungerer som eit verkemiddel for å støtte læring for alle elevar. Studentane vil også få innblikk i relevant og aktuell forsking på feltet og korleis denne forskinga kan reflekterast i praksis. Vidare vil studentane bli presenterte for ulike arbeidsmåtar for å differensiere undervisninga. Differensiering er eit verktøy for å tilpasse opplæringa til elevane i klassen, og studentane vil få kjennskap til ulike måtar å differensiere undervisninga på, og korleis ein gjennom differensiering kan møte ulike elevstrategiar for læring. Vidare vil studentane bli presenterte for samanhengen mellom tilpassa undervisning og vurdering, og korleis dei kan bruke vurderingsinformasjon for å justere undervisninga undervegs og dermed tilpasse opplæringa etter læringsbehova til elevane.

Læraren og språket - utvikling av kommunikasjonsferdigheiter

Grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 skal kvalifisere studentane til å kunne bruke språket munnleg og skriftleg både på bokmål og nynorsk i profesjonssamanheng. Det inneber at studentane skal utvikle språkleg kompetanse til å kunne undervise og kommunisere med ulike aktørar i og utanfor skulen og til å kunne utføre den skriftlege dokumentasjonen lærararbeidet krev.

«Læraren og språket» er ei fleirfagleg temaveke første studieår i utdanninga. Målet med veka er å gjere studentane medvitne om ulike språklege føresetnader, samt bidra med kunnskap og ferdigheiter knytt til mangfaldig språkbruk og kommunikasjon i læraryrket.

Studentane skal få kunnskap om forholdet mellom opplæringsspråk og undervisningsspråk. Skriftleg opplæringsspråk i Noreg er norsk (bokmål og nynorsk) og i visse samanhengar samisk, og viser til det språket eller det målet elevane sjølv skal vidareutvikle. Undervisningsspråk er det språket læraren bruker.

Vidare skal studenten få kunnskap om at språkmangfaldet i Norge utover bokmål, nynorsk og samisk som offisielle skriftspråk også omfattar mange ulike dialekter og sosiolekter, minoritetsspråk og impulsar frå engelsk.

I temaveka vil introduksjonsforelesingar bli følgt opp av studentaktive arbeidsformer der studenten får høve til praktiske øvingar knytt til undervisning og ulike samtaleformer, samt ulik skriftleg dokumentasjon i lærararbeidet.

Språkkompetanse på bokmål og nynorsk

Grunnskulelæraren skal meistre norsk språk, både munnleg og skriftleg i profesjonell samanheng. Lærarstudentane skal derfor kunne skrive akademiske tekstar på både bokmål og nynorsk. Dei fleste studentane treng å forsterke kompetansen i den målforma som dei ikkje bruker dagleg. Dei som vel faget norsk får denne opplæringa i norskundervisninga. For studentar som ikkje vel faget norsk, vil utdanninga tilby eit tilpassa kursopplegg i den målforma studentane ikkje bruker som si primære målform.

Forsking har vist at det er mindre behov for å gi et slikt tilbod til studentar som bruker nynorsk til dagleg. HiOA har derfor valt å gi opplæring i nynorsk til dei som har bokmål som si primære målform.

Opplæringa blir organisert som eit samarbeid mellom faga norsk og pedagogikk, og den vil bli integrert i studieopplegget for pedagogikk og elevkunnskap. Opplæringa omfattar undervisning, arbeidskrav og obligatorisk elektronisk prøve. 

Det fleirkulturelle og fleirspråklege aspektet - mangfaldskompetanse

Gjennom utdanninga lærer studentane å bruke pedagogiske og fagdidaktiske reiskapar for undervisning av elevar med variert kulturell, språkleg, religiøs/livssynsmessig og sosioøkonomisk familiebakgrunn. For å få til dette treng studentane relasjonelle ferdigheiter og avansert kunnskap om barn og unges livsverd og identitetsdanning i og utanfor skulen. Utvikling av interkulturell kompetanse vil gi studentane eit nødvendig grunnlag for å bruke mangfaldet som ressurs og for å kunne samarbeide med heimen. Den interkulturelle kompetansen omfattar kunnskap om ulike religionar og livssyn i Noreg, innvandringshistoria, historia til dei nasjonale minoritetane og samisk historie. Den omfattar også kunnskap om urfolksrettar og minoritetsrettar, og kunnskap om interaksjonen mellom desse gruppene og norske institusjonar og profesjonar.

Kjønns-, likestilling- og mangfaldsperspektivet

Kjønn kan spele ei rolle for korleis eleven opptrer i det sosiale rommet i klassen og i relasjon til læraren, og det er kjønnsskilnader i leseferdigheit og andre skuleprestasjonar. Dette er problemstillingar som vil bli belyst i alle fag i Grunnskulelærarutdanninga. Gjennom utdanninga får studentane innsikt i mangfaldet av kjønns- og likestillingsutfordringar som møter læraren i grunnskulen. Eit gjennomgåande normkritisk perspektiv i utdanninga kan bidra til at studentane forstår korleis mobbing, trakassering og krenking ofte speler på fleire identitetskategoriar samstundes, som for eksempel kjønn, seksuell legning, funksjonalitet, etnisitet og religion. Studentar skal kunne kjenne att og utfordre normer og diskursar som reproduserer og forsterkar "vi" og "dei"-oppfatningar.  Dette opnar opp for å etablere normer i klasserommet som fremmar fellesskap, mangfald og demokratisk medborgarskap.

Gjennom utdanninga tileignar studentane seg kunnskap om didaktiske strategiar som fremmar refleksjon og kritisk medvit om maktforhold. Slike didaktiske strategiar kan for eksempel vere å la elevar erfare og skape kunstnariske og estetiske uttrykk, eller å ha dialogbasert undervisning der haldningar og verdiar som elevane har, blir utforska og utfordra. Studentane arbeider med problemstillingar knytt til sosial og kulturell variasjon i undervisinga og i samfunnet, og føresetnader for likeverdig utdanning for enkeltelevar og grupper av elevar. Gjennom dette arbeidet arbeider studentane med eigne etablerte førestillingar og verdiar og tileignar seg refleksiv kompetanse. Skulen har ei rekke utfordringar som overskrid kjernekompetansen til læraren. Studentane treng derfor kunnskap om korleis samarbeid med andre profesjonar og institusjonar potensielt kan bidra til realiseringa av skulens demokratiske samfunnsmandat: fagleg og sosial utvikling og kvalifisering av alle elevar til aktiv samfunnsdeltaking. Studentane møter denne tematikken i Det mangfaldige klasserommet som er eit fleirfagleg tema i pedagogikk og elevkunnskap i både syklus 1 og syklus 2, men også i dei ulike studiefaga.

Samiske emne

I Noreg har vi både eit urfolk, nasjonale minoritetar og personar som har innvandra til landet i nyare tid. Samane i Norge har politiske, språklege og kulturelle rettar som urfolk, jf. ILO-konvensjonen nr. 169.  Lærarutdanninga skal kvalifisere studenten til å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettar og den statusen samane har som anerkjent urfolk. Mangfaldet i samisk kultur og samfunnsliv er ein viktig del av den felles kulturarven. Studenten skal derfor få kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, naturforvaltning, levemåtar og politiske rettar - i både fortid og nåtid. Studenten skal i tillegg få kunnskap om samiske elevars særlege rettar i norsk grunnopplæring og om det samiske innhaldet i dei nasjonale læreplanane for grunnopplæringa. Studentane møter samiske emne i Det mangfaldige klasserommet og i fleire studiefag.

Grunnleggande ferdigheiter og kompetansar

Dei grunnleggande ferdighetene - å kunne lese, skrive, rekne, å kunne uttrykke seg munnleg og digitale ferdigheiter - er ferdigheiter som er spesifikke for kvart fag, og som må forståast som ein del av faget og tenkemåtane i faget. Dei grunnleggande ferdigheitene er nøkkelferdigheiter både når studentane sjølv skal lære fag på høgskulenivå og når dei skal utvikle dei grunnleggande ferdigheitene til elevane i skulefaga. Fagplanane spesifiserer kva som kjenneteiknar tekstane i studiefaga, og i undervisninga er det lagt til rette for læring gjennom skriving og lesing av fagtekstar, samt gjennom faglege samtalar, presentasjonar og andre fagspesifikke arbeidsmåtar. På den måten blir studentane rettleidd inn i dei ulike fagkulturane på faglege premiss. Ved aktivt å lære og bruke grunnleggande ferdigheiter gjennom Grunnskulelærarutdanninga, skal studentane oppnå ei reell forståing av korleis desse er ein del av faget. Dette er nødvendig for å kunne integrere dei grunnleggande ferdighetene i undervisninga i skulefaga, og slik legge til rette for elevanes læring og forståing av eigne læringsprosessar. Pedagogikk og elevkunnskap har eit særleg ansvar for å løfte fram refleksjon hos studentane, både når det gjeld kva dei har lært om grunnleggande ferdigheiter i faga og korleis denne kunnskapen kan brukast i skulen. Dei grunnleggande ferdigheitene for studentane må forståast i samanheng med beskrivinga av den digitale kompetansen og FoU-kompetanse i programplanen, og er presentert saman med desse i tabell 2.

Bruk av IKT i arbeid med fag

Lærarstudenten på grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10 skal i løpet av utdanninga utvikle profesjonsfagleg digital kompetanse på eit avansert nivå. For det første skal lærarstudenten utvikle ein robust digital kompetanse for å meistre studiekvardagen og dei administrative sidene ved læraryrket, samt kunne reflektere over, initiere og leie arbeid med IKT og læring i skulen. For det andre skal lærarstudenten kunne vurdere og bruke relevante digitale læremiddel, digitale verktøy og ressursar i opplæringa. Dette omfattar føremålstenleg bruk av digitale verktøy til støtte for elevanes læring og vurdering i fag. Det omfattar også erfaringar med å legge til rette for varierte undervisningsmetodar som integrerer teknologi. For det tredje skal lærarstudenten få øving i å kunne gi elevane opplæring i og om digitale ferdigheiter for å bidra til at elevane deltar i den teknologiske utviklinga og er i stand til å påverke og leie utviklinga. For det fjerde skal lærarstudenten utvikle haldningar til og reflektert forståing for etiske og juridiske sider ved bruk av teknologi i både skule og fritid. Lærarstudenten skal gjennom god digital dømmekraft vere i stand til å rettleie elevar i ulike digitale sosiale kontekstar. Undervisning i profesjonsfaglig digital kompetanse er både integrert i faga og blir gitt som fagovergripande emne i utdanningsløpet. Progresjonen vil også bli ivaretatt gjennom bruk av verktøy i faga gjennom heile utdanningsløpet. Planen for utvikling av og innhald i den digitale kompetansen er presentert i tabell 2 og i fagplanane for dei enkelte faga.

Yrkesretting av studiefaga

Forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 seier at studentane etter enda utdanning skal ha inngåande kunnskap om overgangen frå ungdomssteg til vidaregåande opplæring. Studentar på grunnskulelærarutdanninga har oftast bakgrunn frå studieførebuande linjer på vidaregåande skule, og det er derfor ekstra viktig at studentane gjennom grunnskulelærarutdanninga får kunnskap om dei yrkesfaglege studieretningane og lærlingordninga som del av vidaregåande opplæring. Det blir gitt høve til at fem av praksisdagane kan leggast til den vidaregåande skulen, i særlig grad til yrkeslinjene, i tråd med nasjonale føringar.

Studentane får kunnskap om korleis dei kan legge til rette for at elevar på Ungdomssteget kan førebu seg for vidaregåande opplæring. Dei får kunnskap om dei ulike linjene vidaregåande opplæring består av og kva val elevane har. Dei får også kunnskap om gjeldande tiltak og fag på Ungdomssteget med føremål å førebu elevane for vidaregåande opplæring. I eit demokratisk samfunn er det ei oppgåve for skulen å førebu elevane for eit framtidig yrkesliv og bidra til den personlege utviklinga og danninga deira. Studentane må få erfare korleis dei ulike faga kan tilpasse undervisning og gjere den praktisk og relevant for eit breitt spekter av ulike yrke. Dette kan gjerast ved at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv blir involvert og integrert i alle fag. I praksis på ungdomssteget vil studentane møte faga utdanningsval og arbeidslivsfag.

Oppbygging av FoU-kompetansen til studentane

Ei forskings- og utviklingsbasert grunnskulelærarutdanning skal bidra til å kvalifisere studentar til å utøve profesjonelt arbeid i grunnskulen med høg kvalitet. Studentane skal utvikle kompetanse til å grunngi lærararbeid i klasserommet med relevant forsking og teori. Gjennom å utføre sjølvstendig forskings- og utviklingsarbeid (FoU) skal studentane få kompetanse til å delta i utvikling av faglege fellesskap i ein grunnskule i stadig endring.

Å utvikle sjølvstendig FoU-kompetanse inneber at studenten får erfaring med å lese forskingslitteratur og vitskapelege tekstar, og med å skrive sjølvstendige akademiske tekstar, i tillegg får dei kunnskap om metodiske tilnærmingar og vitskapsfaglege tradisjonar.

Utvikling av FoU-kompetansen er gjennomgåande i dei fem studieåra. I syklus 1 blir det lagt vekt på opplæring som skal danne grunnlaget for arbeidet med FoU-oppgåva i fordjupingsfaga. I syklus 2 blir FoU-kompetansen vidareutvikla og er tett knytt til arbeidet med masteroppgåva.

FoU-oppgåva er eit sjølvstendig arbeid der studenten skal undersøke ei fagleg problemstilling ved bruk av valt metodisk tilnærming. Studentane skal også dokumentere at dei kan bruke relevant forsking og teori for å belyse problemstillinga. I masteroppgåva skal studenten dokumentere ein avansert FoU-kompetanse. Godkjend prosjektskisse og kurs i vitskapsteori og metode er føresetnader for å begynne arbeidet med masteroppgåva. Planen for utviklinga av FoU-kompetansen er presentert i tabell 2.

Læringsleiing

Læraren er ein viktig faktor for elevanes læring. Både i faget pedagogikk og elevkunnskap, men også i lærarutdanningsfaga vil studentane få kunnskap om dei faktorane som har størst innverknad på læring og utvikling av ferdigheiter, samt ferdigheiter som gjer dei i stand til å støtte læring og utvikling av ferdigheiter hos elevar; støttande relasjonar, struktur og reglar, motivasjon og forventningar samt læringskultur. Ein god læringsleiar i eit profesjonelt fellesskap legg vekt på læringsmål og at læring, trivsel og utvikling bli synleggjort, så ein veit om ein er på rett veg til å gi den kompetansen eleven treng vidare i livet. I syklus 2 utviklar studenten kompetanse i læringsleiing.

Psykososialt læringsmiljø

På skulen skal elevane oppleve tryggleik og meistring. Lærarar har eit ansvar for å legge til rette for dette og lærarutdanninga må gi lærarstudentane kompetanse til å handtere dette ansvaret.

For det første må lærarar legge grunnlaget for eit godt læringsmiljø gjennom det daglege virket. Det psykososiale læringsmiljøet blir påverka av alt læraren gjer, for eksempel gjennom klassereglar, arbeidsmåtar, tilbakemeldingar og veremåte. Dei enkelte faga arbeider med korleis ein gjennom undervisinga kan fremme fagglede og lærelyst og motverke prestasjonsangst og resignasjon. I faget pedagogikk og elevkunnskap arbeider studentane med teoriar og strategiar for motivasjon og miljøskapande arbeid, og i praksisopplæringa får studentane realisere teoriane i praksis. Normkritisk pedagogikk er sentralt for å motverke "vi og dei"-kjensle, ved å sjå kritisk på dei normene som gjeld på skulen for kva som er "normalt".

Kunnskap om vald og seksuelle overgrep mot barn og unge

For det andre må lærarar raskt oppdage krenking, mobbing, trakassering og diskriminering knytt til skulen, også digitalt, og kunne sette i gang nødvendige tiltak for å motverke det. I pedagogikk og elevkunnskap får studentane kunnskap om teoriar og metodar, og i praksisopplæringa får studentane sjå ulike korleis ulike skular driv antimobbearbeid.

For det tredje må lærarar ha auge for korleis elevar har det, også knytt til omstende utanfor skulen, inkludert omsorgssvikt, vald og seksuelle overgrep. Dei må kjenne til og kunne oppdage teikn på dette, og kunne bruke hjelpeapparatet slik lova krev og på ein føremålstenleg måte. Studentane får innsikt i dette gjennom pedagogikk og elevkunnskap, og fleirfaglege opplegg, også på tvers av utdanningar.

Temaet blir arbeidd med dei ulike studieåra, men blir gitt særleg merksemd i det tredje semesteret der det blir gjennomført ei fleirfagleg veke om barn, ungdom og helse. Den fleirfaglege veka et er eit samarbeid med andre profesjonsutdanningar for å utvikle tverrprofesjonell kompetanse hos studentane, og både førebyggings- og avdekkingsperspektivet er med.

Barn, ungdom og helse

I St. Meld. 28 (2015-2016) «Fag - Fordypning - Forståelse» - ei fornying av kunnskapsløftet, er folkehelse og livsmeistring eitt av tre tverrfaglege tema som skal prioriterast i norsk skule. Skulen har derfor eit ansvar og er ein viktig arena for å fremme god helse hos elevane. Gode helseval er ein del av å meistre livet, og kunnskap om fysisk og psykisk helse og konsekvensar av livsstil har stor tyding.

Skal skulane kunne jobbe tverrfagleg med slike omfattande tema og ei heilskapleg tenking rundt eleven, er det viktig at dette også blir spegla att i Grunnskulelærarutdanninga. Barn, ungdom og helse er ei slik tverrfagleg samarbeidsveke som skal gi studentane eit innblikk i og auka kunnskap om viktige område innanfor barns psykiske og fysiske helse. Studentane blir presentert for forsking og kunnskap innanfor eit vidt spekter av tema som alle er viktige for barns og unges helse.  Korleis  problem/utfordringar blir identifisert, behandla og følgt opp gjennom nødvendige endringstiltak vil bli vektlagt i undervisninga. Dette kan handle om psykiske problem, vald, mobbing og seksuelle overgrep. Vidare vil studentane også bli presentert for den viktige rolla fysisk aktivitet speler, og korleis og kvifor skulen er ein viktig arena for dagleg fysisk aktivitet.

Berekraft og innovasjon

Felles samfunnsutfordringar knytt til klima, forbruk og fordelingspolitikk må løysast gjennom berekraftige løysingar og nytenking. Grunnskulelærarutdanninga må gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis bidra til at studentane erfarer korleis ein kan gjennomføre utdanning for berekraftig utvikling i tråd med UNESCOs målsetting og kunne bruke skulekvardagen som læringsarena. Studentane må kunne stille spørsmål, sjå samanhengar og identifisere problem. Denne kompetansen må utviklast gjennom heile studietida, knytast til alle fag, men også takast i vare gjennom eit fleirfagleg prosjekt i tredje studieåret.

Etisk gjennomtenking og evne til å sjå nye moglegheiter er avgjerande for berekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Det er derfor ein klar samanheng mellom kreativitet, innovasjon, kritisk tenking og problemløysing. Morgondagens skule krev lærarar som kan inspirere elevane til å utforske og skape. Det å kunne omsette ein idé til handling eller eit produkt er ein viktig kompetanse morgondagens skule skal utdanne til.

Fleirfaglegheit og fagovergripande oppgåver

Fleirfaglegheit tar utgangspunkt i kunnskapsområde og problemstillingar der faga har felles interesse og der dei har høve for fordjuping gjennom samarbeid. I løpet av studietida møter studentane fleirfaglege tema som skal gjere studentane i stand til fordjuping samt arbeide på tvers av fag. Dei fleirfaglege temaa blir omtalt i fagplanane for dei respektive faga. Ei oversikt over emna finn ein i tabellane 2 og 3. Tabellane utfyller kvarandre.

Tabell 2:  Oversikt over fagovergripande tema og fleirfaglege oppgåver - del 1

FoU-kompetanse

1. studieår:

• Litteratursøk og kjeldekritikk
• Lesegruppe 1
• Forskingsmetode: Observasjon
• Akademisk skriving 1

2. studieår:

• Akademisk skriving 2
• Forskingsmetode: Kvalitativt intervju, Aksjonsforsking og -læring
• FoU-arbeid  
• Lesegruppe 2

3. studieår:

• Akademisk skriving 3
• Vitskapsteori og forskingsmetode
• Kvalitative og kvantitative metodar
• Pedagogisk utviklingsarbeid 
• Forskingsetiske perspektiv
• FoU-oppgåva

4. studieår:

• Vitskapsteori og forskingsmetode
• Godkjenning prosjektskisse for masteroppgåve
• Litteraturgjennomgang i fagdidaktikk 

5. studieår:

• Godkjenning prosjektskisse for masteroppgåve
• Litteraturgjennomgang i pedagogikk
• Masteroppgåva

Grunnleggande ferdigheiter

1. studieår:

Studentane lærer å lære gjennom fagspesifikk skriving, lesing og munnlegheit i studiefaga.

Temaveke: Kunnskap om og refleksjon rundt tydinga av grunnleggande ferdigheter for læring. 

2. studieår:

Integrering av grunnleggande ferdigheter i undervisning:

• Tilrettelegging av læring for elevar
• Bruk og vurdering av læremiddel i skulefaga
• Deltaking på konferanse om grunnleggande ferdigheiter leidd av tredjeårsstudentane.

I studiefaga jobbar studentane i tillegg med å lære å lære gjennom fagspesifikk skriving, lesing og munnlegheit.

3. studieår:

Integrering av grunnleggande ferdigheiter i undervisning:

• Undervisningsplanlegging som knyter samband mellom korleis elevane lærer og grunnleggande ferdigheiter

Studentleidd konferanse om grunnleggande ferdigheiter med temaa modellering og metakognisjon. Studentane presenterer i gruppe for andreårsstudentane. 

4. studieår:

Vidareutvikling grunnleggande ferdigheiter hos studentane: Fagspesifikk literacy, lærarsamarbeid og faglæraridentitet 

5. studieår:

Vidareutvikling av grunnleggande ferdigheiter hos studentane: Fagspesifikk literacy og endringskompetanse

Digital kompetanse

1. studieår:

Grunnleggande digital kompetanse

• Val og vurdering av læremiddel
• Digital dømmekraft
• Digitale verktøy/arbeidskrav i fag:

Avansert tekstbehandling, referanseverktøy, rekneark, sosiale medium (f.eks. blogg og wiki), mobile einingar, lyd, video, interaktive tavler

2. studieår:

Didaktisk bruk av digitale verktøy

• Varierte undervisningsmetodar
• Fokusområde i praksis
• Digital dømmekraft
• Digitale verktøy/arbeidskrav i fag: Læringsressursar for begynnaropplæring, samansette tekstar, spel og koding, Klasseleiing, omvendt undervisning, vurdering

3. studieår:

Refleksjon over bruk av digitale medium

• Digital dømmekraft

Bruk av sosiale medium i skule og fritid, etiske og juridiske emne

• Digitale verktøy/arbeidskrav i fag

FoU-oppgåva

4. studieår:

Avansert digital kompetanse

• Endringskompetanse
• Digital dømmekraft
• Vurdering (e-assessment), Samansette tekstar (multimodal design)

Digitale verktøy/arbeidskrav i fag

5. studieår:

Avansert profesjonsfagleg digital kompetanse

Digital dømmekraft

Masteroppgåva

Tabell 3:  Oversikt over fagovergripande tema og fleirfaglege oppgåver - del 2

Fagovergripende tema

1. studieår:

• Grunnleggande ferdigheter
• Akademisk skriving
• Læraren og språket
• Kurs i munnleg fortelling
• Drama som metode
• Song- og stemmebruk
• Kurs: lage bildebok
• Lærarverksted
• Tverrfagleg samarbeid: INTERACT (INTER1100)

2. studieår:

• Psykososialt miljø med vekt blant anna på tverrprofesjonell kompetanse
• Demokrati og menneskerettar
• Førstehjelpskurs
• Bruk av estetiske læringsprosessar i fag
• Lærarverkstad
• Barn, ungdom og helse
• Tverrfagleg samarbeid: INTERACT (INTER1200) 

3. studieår:

• Berekraft og innovasjon - framsyning m/ praktisk estetiske element
• Internasjonal utdanning
• Lærarverkstad
• Tverrfagleg samarbeid: INTERACT (INTER1300) 

4. studieår:

• Lærarverkstad
• Avansert digital kompetanse 

Estetisk dimensjon

1. studieår:

• Kurs i kunst og handverk. Lage bildebok (norsk)
• Dramakurs. Utvalde metodar blir følgt opp i engelsk, norsk og matematikk.
• Lærarverkstad (PEL): Øve på praksissituasjoner gjennom estetiske læringsprosesser. Kurs i stemmebruk
• Kurs i muntlig fortelling (norsk). Blir knytt til arbeidskrav i praksis: bruke munnleg forteljing som metode i andre fag.

Lærarverkstad (PEL): Øve på praksissituasjonar gjennom estetiske læringsprosessar.

2. studieår:

For dei estetiske faga:

• Korleis bruke estetiske læringsprosessar i norsk og matematikk?

For de andre faga:

• Korleis bruke estetiske læringsprosessar i faget?

Lærarverkstad (PEL): Øve på praksissituasjonar gjennom estetiske læringsprosessar.

3. studieår:

Framsyning med praktisk-estetiske element (tema: berekraftig utvikling)

4. studieår:

Lærarverkstad i pedagogikk og elevkunnskap (PEL): Øve på praksissituasjonar gjennom estetiske læringsprosessar. 

Læringsmiljø og studieinnsats

Femårig grunnskulelærarutdanning er eit fulltidsstudium som kvalifiserer for kyndig yrkesutøving. Gode læringsprosessar er den beste motivasjonen til innsats. Tiltak som utdanninga vil satse spesielt på for å sikre ein høg studieinnsats:

• Relevant undervisning som er kopla til for- og etterarbeidet til studentane, aleine og i grupper
• Vurderingsordningar og vurderingskriterium er tydeleg relevante for framtidig yrke og knytt til jamt arbeid gjennom semesteret
• Det blir lagt til rette for jamn arbeidsbelastning gjennom semesteret, blant anna ved at arbeidskrav og andre oppgåver er tilgjengelege i god tid
• Studiemiljøet blir jamleg evaluert, og tiltak vurderte og følgde opp
• Studentane blir årleg kalla inn til ein kontaktlærarsamtale
• Studentane vel ved starten av kvart studieår representantar til fagutval for faga. Fagutvala møter faglærarar og studieleiar med jamne mellomrom.
• Fagutvala, studieevalueringane og kontaktlærarsamtalane er viktige element i kvalitetssikringssystemet på høgskulen.

Progresjonskrav i studiet

For å kunne starte i tredje studieåret må studenten ha bestått minst 90 studiepoeng frå dei to første studieåra i utdanninga. Alle eksamenane frå det første studieåret må være bestått. Kravet må vere oppfylt seinast ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studie­året.

For å kunne starte i fjerde studieåret må alle eksamenane til og med femte semester være bestått. Kravet må vere oppfylt seinast ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i tredje studie­året. 

I tredje studieåret skal studentane skrive ei profesjonsretta FoU-oppgåve i kombinasjon mellom eit undervisningsfag og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgåva må vere bestått før studentane kan begynne på masteroppgåva.

Bestemmelser med omsyn til bestått praksis

Progresjonskrav

Praksisopplæringa i første studieår må vere bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarande krav gjeld for alle studieår i syklus 1. Praksis tredje år syklus1 må vere bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.

Antall forsøk bestå praksis Dersom praksisstudiet ikkje er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. forskrift om studiar og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 8-4).

Å vere skikka

Lærarutdanningsinstitusjonane har ansvar for å vurdere om studentane er skikka for læraryrket. Løpande vurdering går føre seg gjennom heile studiet og inngår i ei heilskapleg vurdering av dei faglege og personlege føresetnadene for å kunne fungere som lærar. Ein student som utgjer ei mogleg fare for elevars liv, fysiske og psykiske helse, rettar og tryggleik, er ikkje skikka for yrket. Studentar som viser manglande evne til å meistre læraryrket, skal så tidlig som mogleg i utdanninga bli informert om dette. Dei skal eventuelt få råd og rettleiing slik at dei kan forbetre seg, eller få råd om å avslutte utdanninga. Konkrete vedtak om studenten er skikka som lærer, kan fattast gjennom heile studiet.

Gjennom heile studiet blir det lagt opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetodar, avhengig av tema og studieoppgåver. Det krev at studentane deltar i seminargrupper der ein løyser oppgåver både saman med andre og individuelt. Arbeidsformene vil også variere frå fag til fag. Eksempel på dette er rollespel og kasusarbeid i pedagogikk og elevkunnskap, rekneverkstader i matematikk, øvingar i munnleg formidling i norsk, strukturelle filosofiske samtaler i KRLE, «Tren tanken» i samfunnsfag, ekskursjonar i kroppsøving, praktiske forsøk i naturfag, skapande arbeid i musikk og mykje meir. Digitale læringsressursar er integrert i alle fag.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den fagansvarlige.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte fag- og emneplan.

Krav om deltakelse og flerfaglige opplegg

Krav om deltakelse er nedfelt i den enkelte fag- og emneplan og i fagplan for praksis. Det er i tillegg krav om deltakelse knyttet til fagovergripende perioder, og disse må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen i emnet studenten tar det semesteret.

Nærmere informasjon om flerfaglige opplegg i 1.-3. semester er lagt inn i emneplanene.

I 4. semester er det to flerfaglige opplegg med krav om obligatorisk deltakelse:

• Demokrati og menneskerettigheter

Det er krav om at studenten må delta i de flerfaglige øktene og utføre arbeidsoppgaver som er inkludert i opplegget. Ved fravær over 20 % må studenten gjøre et kompensatorisk, skriftlig arbeid. Krav om innhold og omfang til det kompensatoriske arbeidet avhenger av de flerfaglige og didaktiske perspektivene studenten har mistet på grunn av fraværet.

• Førstehjelpskurs i teori og praksis

Det er krav om at studenten må delta både i en teoretisk undervisningsøkt om førstehjelp og én økt med praktiske øvelser. Fravær på teoretisk førstehjelpsøkt må kompenseres med en skriftlig tekst på 1000 ord +/- 10 %. Innholdet i teksten skal gi en oversikt over temaene som er behandlet i teoriundervisningen. Det er krav om at teksten følger retningslinjer for APA-stilen. Fravær på praktisk del må kompenseres med tilsvarende praktisk kurs på et senere tidspunkt.

Disse kravene konkretiseres i årsplanen for studieåret som er klar ved studieårets begynnelse.

Studenten møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet. Dette har to hensikter, både å kunne vurdere alle sider ved studentenes lærerkvalifisering, samt å gi studentene erfaring med ulike vurderingsmetoder som er relevante for deres seinere arbeid i skolen med elevenes læring og vurdering. Nærmere informasjon finnes i den enkelt fag- og emneplan.

Godkjent av studieutvalget 16. november 2016. Redaksjonell endring foretatt 3. juli 2017, 15. mai og 5. juni 2018. Gjeldende fra høstsemesteret 2018.  

Studenten møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet. Dette har to føremål, både å kunne vurdere alle sider ved lærarkvalifiseringa, samt å gi studentane erfaring med ulike vurderingsmetodar som er relevant for det seinare arbeidet i skulen, læring og vurdering av elevar. Nærare informasjon finst i den enkelt fag- og emneplanen.

Godkjent av studieutvalet 16. november 2016. Redaksjonell endring lagt inn 29. mai og 5. juni 2018. Gjeldande frå haustsemesteret 2018.