MGPE5200 Technology enhanced pedagogy 2 Course description

Pedagogikk fordypning 2:

Digitalt støttet pedagogikk

(15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 11. januar 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

;

;

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

;

Samfunnsendringer har ført til at det legges økende vekt på bruk av digitale medier i læring og undervisning. Gjennom dette faget skal studenten oppnå forståelse av forholdet mellom digital kompetanse og læring både teoretisk, etisk og praktisk. De skal opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å kunne utvikle kreative teknologiske og pedagogiske løsninger for skolen. Videre skal studenten gjennom studiet utvikle evne til kritisk tenkning og forståelse av bruk av digitale verktøy for å støtte undervisning og læring.

;

Grunnskolen skal skape læringssituasjoner som gir alle elever mulighet til utvikling og læring ut fra egne forutsetninger. Det krever arbeid med eleven som del av fellesskapet i klassen, med støtte til elever som trenger særlig oppfølging og med å utnytte mulighetene som kan ligge i digitale læringsomgivelser. Masterfaget Pedagogikk fordypning 2 gir mulighet til å utforske muligheter og begrensninger i dette arbeid

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen

Fagets innhold og oppbygging

Digitalt støttet pedagogikk 2 (15 studiepoeng) består av et emne og gjennomføres i niende semester.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Faget er organisert som forelesninger, seminarer og studentpresentasjoner. Det forventes aktiv deltagelse av studentene.

;

Individuelt arbeid med pensumlitteratur, kollokviegrupper, oppgavearbeid i gruppe, forelesninger og casebasert dialogseminar. Studentene forutsettes å engasjere seg aktivt i studentfellesskapet gjennom drøftinger, framlegg, analyse av utfordrende arbeidssituasjoner og begrunnede valg av mulige handlemåter.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen. Læringsutbyttebeskrivelsene for fagene er konsistente med læringsutbyttebeskrivelsene for praksisstudium i 2. syklus. I praksisperioden 9. semester utnytter studenten sitt nettverk fra praksisstudiet til å finne håndterlige måter å innhente empiri til masteroppgaven dersom dette er aktuelt.

;

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav i bestemte faglige aktiviteter.

;

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

;

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

;

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

;

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

;

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

;

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

;

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Ingen.

Faget skal gi handlingskompetanse innen det valgte fordypningsområdet, som del av arbeidet med å skape et klasserom for alle. Videre skal faget bidra til studentens forutsetninger til å utvikle en forskningsoversikt som kvalifiserer forskningsspørsmålet og posisjonerer det innen kunnskapsfeltet.

Etter fullført fag har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om begreper fra relevante teorier og tilnærminger innenfor det sammensatte fagfeltet digitalt støttet pedagogikk
• har inngående kunnskap om sammenhengen mellom læring og teknologibaserte utviklingsprosesser og deres betydning for nasjonale og internasjonale praksiser

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og identifisere relevante utviklingstrender for digitale læringsomgivelser i tilknytning til alle nivåer i utdanningsløpet
• kan analysere og kritisk evaluere ulike nasjonale og internasjonale informasjonskilder i feltet digitalt støttet pedagogikk
• kan analysere eksisterende teorier og metoder innenfor digitalt støttet pedagogikk og arbeide selvstendig og praktisk med teoretiske problemstillinger
• kan gjennomføre et selvstendig og begrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen digitalt støttet pedagogikk under veiledning og i samsvar med gjeldende forskningsetikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen fagfeltet digitalt støttet pedagogikk for å bidra til kvalitativt bedre undervisnings- og læringsformer
• kan kommunisere og diskutere forskningsbasert kunnskap i fagfeltet digitalt støttet pedagogikk både med profesjonelle og allmennheten
• kan bidra kritisk til utviklingen av fagfeltet digitalt støttet pedagogikk

Eksamen i emnet er tredelt:

1. Vurdering i læringsløpet - individuell

Gjennom et praktisk-teoretisk arbeid skal studenten utvikle evner som viser studieprogresjon og aktivitet i læringsløpet. Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i dette arbeidet. Følgende to praktiske oppgaver utgjør vurdering i læringsløpet:

• Bygging av maske, deltagelse og spill inkludert første presentasjon for barn.
• Deltagelse og spill med nøytrale masker, larve masker, halve masker og deltagelse og spill i -Maske solo-.

Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier:

• Kvaliteten på fire masker bygget i løpet av læringsløpet (studenten velger selv hvilke fire masker som skal vurderes).
• I hvilken grad studenten viser tilfredsstillende vurderingsevne og innsikt i maskespill.

Vurdering i læringsløpet teller 20 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages.

2. Utviklingsoppgave - individuell

Oppgaven må inneholde en faglig problemstilling og være knyttet til maskespill og aktuell teori.

Utviklingsoppgaven teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages.

3. Ny eksamen våren 2020:

Video laget i grupper på tre, disse utarbeides sammen og individuelt der skikkelsene de spiller skal kunne filmes hver for seg der de bor - og senere settes sammen til en framføring presentert i en film av maksimum varighet på 15. minutter. Eksamen teller 40 prosent av endelig karakter.

Eksamensresultat kan påklages.

[Tidligere: Praktisk utøvende eksamen - gruppe

Vurdering av forestillingen med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering . Det gis tre ukers forberedelsestid.

Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier:

• Forestillingens kunstneriske kvaliteter og egnethet i forhold til gitt målgruppe.
• Gruppens refleksjoner og analyse av forestillingen.
• Evne til å vurdere eget arbeid både når det gjelder prosess og produkt.
• Utførelsen av maskene.

Praktisk utøvende eksamen teller 40 prosent av endelig bestått karakter.

Eksamensresultat kan ikke påklages.]

I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen.

Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter.

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.;Følgende;arbeidskrav må være godkjent:

Arbeidskrav 1

A) Praktisk oppgave utført i grupper om fremtidens læringsomgivelser. Utprøvinger og analyser av teknologier for læring. Presenteres muntlig, omfang 15 minutter pr. gruppe.

B);I tillegg skal det gis muntlig tilbakemelding på minst en annen gruppes oppgave. Formålet med arbeidskravet er å kunne identifisere og analysere relevante utviklingstrender for digitale læringsomgivelser.

;

Arbeidskrav 2

En skriftlig redegjøring;av søk i databaser;knyttet til masteroppgavens tema og problemstilling. Studenten skal velge ut tre artikler fra søket og begrunne relevansen av artiklene;for masteroppgaven. Omfang 1200 ord +/- 10 %. Gjennomføres;individuelt. Formålet med arbeidskravet er å få erfaring med søk i databaser; og; begrunne utvalg av artikler.;

;

Arbeidskrav 3

Studenten skal sette opp en liste over selvvalgt pensum (ca. 300 sider) som skal godkjennes av faglærer.

;

Arbeidskrav 4

Studentene velger tema for masteroppgave og leverer;individuelt eller i gruppe på inntil;tre en prosjektskisse på 1800 ord +/- 10%. Formålet med arbeidskravet er å definere forskningsområdet for masteroppgaven og utarbeide problemstilling.

;

I utføring av arbeidskravene forventes studenten å bruke faglige begreper og perspektiver, samt korrekt bruk av kilder i henhold til vitenskapelig praksis.

Masketeater er læren om en teaterform der mennesket rent fysisk tar i bruk eller tar på seg en maske, og gir denne liv gjennom sitt spill. Masken integreres ofte i vanlig teater. Fordypning i maskespill gir grunnleggende kunnskaper om å produsere teatermasker og om hvordan masker kan brukes og integreres i ulike typer dramafaglig arbeid. Sentralt i studiet står masken i europeisk teater og det groteske teateret/Commedia dell- Arte.

Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak.

Se anbefalte forkunnskaper.

Det benyttes gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Emnet er prosessorientert og bygger på studentens egenaktivitet både praktisk og teoretisk. En stor del av opplæringen vil bestå av praktisk arbeid med maskeproduksjon og spill. Dette inkluderer så vel det å leke og eksperimentere med masker som å oppleve og skape masketeater.

Ulike masker krever ulik spillestil. Det vil legges til rette for kontinuerlig trening i spill med ulike typer masker.

Studentene vil få individuell og gruppevis veiledning i både å lage masker som er spillbare og å spille med ulike masker. Instruksjon av medstudenters maskespill er også en nødvendig arbeidsform.

Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Arbeidet vil hovedsakelig foregå i form av verksted (workshops) og seminar, med selvstendig drøfting og utprøving av ideer. Forelesninger og innlegg knyttes til praktisk arbeid og teoristoff. Praktiske øvelser knyttes til utvikling av eget uttrykk/skuespillertrening og til perfeksjonering i bruk av ulike metoder med teatermasker.

Hvis emnet har engelsktalende studenter foregår undervisningen på engelsk.