EPN-V2

MGVM4100 Philosophy of Science and Research Methods Course description

Course name in Norwegian
Vitenskapsteori og metode
Study programme
Master Programme in Digital Learning Design
Master's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 1-7
Master's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 5-10
Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership
Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2021/2022
Course history

Description of integrated courses

Gjelder MGLU:

Vitenskapsteori og metode

(15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Emnet skal danne grunnlag for arbeid med masteroppgaven og for at studentene skal kunne oppdatere seg på ny forskning og forholde seg kritisk til den gjennom et langt yrkesliv. Emnet har to hovedområder, vitenskapsteori og forskningsmetode.

I området vitenskapsteori vil det i tillegg til generell vitenskapsteori fokuseres særlig på ulike teoretiske retninger med særlig relevans for skole- og utdanningsforskning. I området forskningsmetode skal studentene få oversikt og forståelse av en bredde av forskningsmetoder, sett i sammenheng med vitenskapsteorien, slik at de både kan gjøre bevisste metodevalg i tilknytning til masteroppgaven og senere forholde seg til forskning som har ulike metodiske tilnærminger.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

Faget består av ett emne på 15 studiepoeng.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i emneplanen.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/elsamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Har særdeles gode kunnskaper innenfor emnet. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap.

B: Meget god. Har meget gode kunnskaper innenfor emnet. Viser meget god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

C: God. Har gode kunnskaper innenfor emnet. Viser god evne til faglig refleksjon samt god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

D: Nokså god. Har nokså gode kunnskaper innenfor emnet. Viser nokså god evne til faglig refleksjon samt god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap innenfor emnet. Viser tilstrekkelig evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning.

F: Ikke bestått. Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Introduction

Ingen forkunnskapskrav.

Recommended preliminary courses

No prerequisites required.

Required preliminary courses

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

  • lovverk, forskrifter, statlige planretningslinjer, veiledninger og kommunale normer knyttet til planutforming og saksbehandling av arealplaner
  • plan- og medvirkningsprosesser og saksgang i planbehandling og bruk av innsigelser
  • utvalgte deler av fagets planleggingshistorie og planleggingsteorier
  • miljø- og planleggingsetikk
  • sammenheng mellom bystruktur og transport og kan redegjøre for bærekraftige areal- og transportløsninger

Ferdigheter

Studenten kan:

  • utarbeide en reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse i samsvar med Miljøverndepartementets veiledning for reguleringsplaner, samt overordnede føringer
  • prinsippene for utforming av reguleringsplaner ved bruk av egnet programvare (NovaPoint Areal, Focus Arealplanlegging eller tilsvarende) med tilhørende tekniske planer for Veg, VA (plantegning, lengdeprofiler og tverrprofiler) utføre konsekvensanalyser for områdereguleringsplan og ROS-analyse for detaljreguleringsplan
  • utføre grunnleggende trafikktekniske beregninger og analyser

Generell kompetanse

Studenten kan:

  • organisere, planlegge og gjennomføre tverrfaglige utredninger, analyser og rapporter.
  • beskrive politisk saksgang og beslutningssystem for arealplaner i kommuner
  • beskrive prinsipper for utvikling av bærekraftig areal- og transport
  • bruke intervju og litteraturstudier som metoder til utredninger og rapporter

Learning outcomes

  • forelesninger
  • selvstudium og gruppearbeid (PBL)
  • laboratorium - planopptegning og visualisering vha egnet programvare (NovaPoint Areal, Focus Arealplanlegging eller tilsvarende og NovaPoint Veg og NovaPoint VA)
  • Det kan bli aktuelt med analyser av vegkryss vha SIDRA Intersection
  • obligatoriske mappeinnleveringer (individuelle og gruppeoppgaver)
  • det vil bli obligatoriske befaring til boligområder (1 dag)
  • det kan bli aktuelt med deltakelse i laboratorieundervisning for modellering og analyser vha. GIS (ATP-modellen)

Content

Although the sub themes of Philosophy of Science and Research Methods are presented separately below, they should be seen in connection so that the students can understand relationship between forms of knowledge and approaches.

Philosophy of Science includes (among other themes):

  • an introduction to different positions in philosophy of science and their place in educational research
  • issues related to teaching, professional development and learning in light of various positions in philosophy of science
  • research ethics

Research Methods include, among outher things:

  • joint scientific methodological concepts, including general reliability and validity issues
  • different research methods with particular relevance to educational contexts
  • knowledge of research design and application of research methodology in masters work

Teaching and learning methods

1) Ingen

2) Alle

Course requirements

Bestått/ikke bestått

Assessment

The exam is an individual written exam with the duration of six hours.

New/postponed exam

The new/postponed exam will be conducted in the same way as the ordinary exam.

Permitted exam materials and equipment

No assistance is allowed.

Grading scale

Grades scaled from A-F, with E being the lowest pass grade.

Examiners

The examination is assessed by two internal examiners.

An external programme supervisor is used according to OsloMet’s guidelines to appointing and use of examiners.