MGVM4100 Philosophy of Science and Research Methods Course description

Gjelder MGLU:

Vitenskapsteori og metode

(15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Emnet skal danne grunnlag for arbeid med masteroppgaven og for at studentene skal kunne oppdatere seg på ny forskning og forholde seg kritisk til den gjennom et langt yrkesliv. Emnet har to hovedområder, vitenskapsteori og forskningsmetode.

I området vitenskapsteori vil det i tillegg til generell vitenskapsteori fokuseres særlig på ulike teoretiske retninger med særlig relevans for skole- og utdanningsforskning. I området forskningsmetode skal studentene få oversikt og forståelse av en bredde av forskningsmetoder, sett i sammenheng med vitenskapsteorien, slik at de både kan gjøre bevisste metodevalg i tilknytning til masteroppgaven og senere forholde seg til forskning som har ulike metodiske tilnærminger.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

Faget består av ett emne på 15 studiepoeng.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i emneplanen.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/elsamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Har særdeles gode kunnskaper innenfor emnet. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap.

B: Meget god. Har meget gode kunnskaper innenfor emnet. Viser meget god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

C: God. Har gode kunnskaper innenfor emnet. Viser god evne til faglig refleksjon samt god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

D: Nokså god. Har nokså gode kunnskaper innenfor emnet. Viser nokså god evne til faglig refleksjon samt god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap innenfor emnet. Viser tilstrekkelig evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning.

F: Ikke bestått. Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Philosophy of science is a tool for students’ development of their thesis. The course provides an overview of important scientific traditions and positions and on different theoretical approaches. Research methods should be seen in the context of both the philosophy of science and future work with the Master thesis and a career as a teacher.

The tuition is in English if English speaking students attend the course.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Studenten kan

• kan drøfte sentrale begreper innen persontilpasset ernæring og -medisin, slik som nutrigenomics, nutrigenetics, epigenetikk, genvarianter (SNPs) og systembiologi.
• kan drøfte årsaker til, og betydningen av, individuell respons relatert til inntak av mat og utvikling av ikke-smittsomme sykdommer 
• beskrive sentrale storskala bioteknologiske metoder som ligger til grunn for kunnskapen om individuell respons og persontilpasset ernæring og -medisin.
• kan kritisk drøfte etiske og personvernrelaterte utfordringer knyttet til persontilpasset ernæring, slik som kunnskap om genvarianter og risiko for sykdom.

Ferdigheter 

Studenten kan

• kritisk vurdere problemstillinger knyttet til bruk av persontilpasset ernæring.
• drøfte samfunnsmessig betydning ved bruk av individuelle sammenlignet med generelle kostråd.

Generell kompetanse

Studenten kan

• holde seg faglig oppdatert på nye bioteknologiske og vitenskapelige metoder som er viktige for å forstå individuell variasjon og utvikling av ikke-smittsomme sykdommer.
• formidle betydning av persontilpasset ernæring på vitenskapelig fundert måte.

Ingen.

After completion of the course the student will have acquired the following learning outcomes, defined as knowledge, skills and general competence.

Knowledge

The student

• has advanced knowledge of scientific thinking
• has in-depth knowledge of different methodological approaches to collection, processing and analysis of research data
• has in-depth knowledge of research ethics

Skills

The student

• can use knowledge of philosophy of science and scientific methods to analyse and relate critically to national and international research
• can use relevant methods for research and development work in an independent manner

General competence

The student

• has a theoretical and methodical basis for planning and evaluating research and development work that contributes to innovation in school
• can apply academic standards in research connected to principles such as credibility, validity and realibility
• can use ethical judgment in relation to one's own role as researcher

The working methods are lectures, seminars, and work tasks. Central concepts are discussed in lectures and seminars, in addition the students must carefully read the course literature to become familiar with the relevant theories and methods.

No obligatory assignments.

The exam is an individual written exam with the duration of six hours.

New/postponed exam

The new/postponed exam will be conducted in the same way as the ordinary exam.

No assistance is allowed.

Undervisningsspråk: Norsk

Det er i dag kjent at individer responderer ulikt på inntak av den samme maten. Denne individuelle responsen kan i stor grad forklares ut fra individets genvarianter, epigenetikk, tarmbakterier og andre miljøfaktorer. Persontilpasset ernæring er individuelle ernæringsråd tilpasset den enkelte eller til grupper av «like» individer. Ernæringsrådene er da basert på individets biologi i samspill med miljøet. Persontilpasset ernæring er et fagfelt knyttet til persontilpasset medisin, der også individuell variasjon danner grunnlaget for forebygging og behandling av sykdom. Fagfeltene er i dag i rivende utvikling grunnet teknologisk utvikling og økt molekylærbiologisk kunnskap. Dette emnet tar sikte på å gi en innføring i sentrale begreper og teknologiske metoder relatert til persontilpasset ernæring og medisin. I tillegg vil emnet gi en innsikt i hvordan persontilpasset ernæring kan bidra til å bedre helsen hos den enkelte og i samfunnet som helhet.

The examination is assessed by two internal examiners.

An external programme supervisor is used according to OsloMet’s guidelines to appointing and use of examiners.