Master Programme in Digital Learning Design Programme description

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Studiet i Bioteknologi og kjemi har som hensikt å gi en bred teoretisk og praktisk bakgrunn. Den bioteknologiske kunnskapen skal bygges på en generell kjemisk plattform og grundig opplæring innen kjemiske analyseteknikker. Dette vil gjøre studentene fleksible i valg av arbeidsoppgaver og eventuelt videre studier.

Videre utdanning

Det finnes en rekke videreutdanningsmuligheter for kandidater med bachelor i ingeniørfag. En del fortsetter fram til en mastergrad i teknologi ved OsloMet (fakultet for helsefag), NTNU, NMBU, UiO eller andre norske og utenlandske universiteter.

Bachelorstudiet i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi har en studieretning:

• bioteknologi

Studiet er et 3-årig studium, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi.

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på universitetets forkurs eller tre-semesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider: Tre-terminsordning til ingeniørutdanning - OsloMet

Bioteknologi er kalt verdens nye vekstnæring. Store fremskritt er gjort innen bioteknologi, særlig i forbindelse med medisinsk diagnostikk, rettsmedisinske analyser, sykdomsbehandling, fremstilling (øl, vin, yoghurt og ost), dyrefôr, biologisk vannrensing, utnyttelse av enzymer i tekniske prosesser, som for eksempel ved produksjon av biodiesel og bensin, og avfallsbehandling.

Med utdannelse innen bioteknologi og kjemi kan en være med på en spennende utvikling innen næringsmiddelindustri, farmasøytisk industri, kjemisk industri, havbruks- og fiskeriindustri. Utdannelsen kan også gi muligheter for jobber knyttet til FoU-aktiviteter ved flere forskningsinstitusjoner og forskningsmiljøer.

Drift av renseanlegg, analyser av forurensende utslipp og kartlegging av skadevirkningene fra disse forurensningene på mennesker, dyr og natur er også aktuelle arbeidsområder. Med den brede kjemiske bakgrunnen fra dette studiet vil også arbeidsoppgaver innen industriell produksjon av lim, maling og lakk, vaskemidler og petroleumsprodukter være aktuelle.

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

En kandidat med fullført og bestått kvalifikasjon 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag ved program for Bioteknologi og kjemi, skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har bred kunnskap innen ulike kjemifag (generell kjemi, organisk kjemi, fysikalsk kjemi, analytisk kjemi og kjemiteknikk). Dette gir et helhetlig perspektiv på kjemiingeniørens fagområde
• har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning
• har kunnskap om den teknologiske utviklingen innen kjemifagene, kjemiingeniørens rolle i samfunnet, konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
• kan oppdatere sine kunnskaper innen kjemiingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemi, samt relevante metoder innen spesialiseringsemnene bioteknologi, biokjemiteknikk og analytisk kjemi
• har grunnleggende kunnskaper innen biokjemi, mikrobiologi, bioteknologi og genetikk
• har grunnleggende kunnskap innen prøvetaking, prøveopparbeiding og instrumentelle analyseteknikker
• kjenner til norske lover og regler tilknyttet bruk av bioteknologi og genteknologi

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse kjemirelaterte problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene
• kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen kjemifagene
• kan arbeide i kjemiske laboratorier, og behersker metoder innen spektroskopi, kromatografi og elektrokjemi som bidrar til både analytisk og innovativt arbeid Kandidaten skal videre kunne dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder
• kan finne og vurdere informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten skal videre kunne framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig
• kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS-data
• kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige løsninger og samfunnsnyttige produkter, systemer og /eller løsninger
• kan arbeide med bioteknologiske problemstillinger både innen medisinsk forskning og utvikling og teknologisk produksjon
• kan anvende metoder som rekombinant DNA teknologi og klassisk mutagenese til utvikling av bioteknologiske produksjonsorganismer, og har erfaring med dyrking av mikroorganismer og drift og optimalisering av fermentorer
• behersker metoder som PCR, restriksjonskutting, agarosegelelektroforese og hybridisering for analyse av DNA
• kan søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
• kan sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

• Kandidaten:har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av kjemiske produkter, analyser og prosesser og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
• kan formidle kjemifaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
• kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid
• har innarbeidet rutiner for kvalitetssikring innen laboratoriearbeid
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

Masterstudiet i digital læringsdesign er et deltidsstudium over fire år. Det er mulig å gjennomføre studiet på kortere tid. Studenten utarbeider i samarbeid med mentor en individuell plan for studiet i løpet av det obligatoriske fellesemnet i digital læringsdesign (15 studiepoeng). Studiet leveres som åpen og fleksibel læring, det vil si en kombinasjon av campusbaserte og nettbaserte studier. Det er mulig å gjennomføre hele studiet som nettstudent.EmneneEmnetilbudet organiseres i fem emnekategorier. Emnene skal til sammen utgjøre minimum 75 studiepoeng, slik at studiet, sammen med masteroppgaven på 45 studiepoeng, til sammen utgjør minimum 120 studiepoeng. Studenten skal normalt sette sammen fem emner à 15 studiepoeng. 60 av disse studiepoengene må fordeles med ett emne i hver av de fire første emnekategoriene. De siste 15 studiepoengene kan velges fra emnekategoriene 2, 3 eller 5. Hvert emne går over ett semester. Seks av emnene kan tilbys på engelsk. Studenten kan søke om å få innpasset andre emner.

Emnekategori 1: Fellesemne i digital læringsdesign

Gjennom dette emnet skal studenten oppnå en grunnleggende forståelse av forholdet mellom læring og digital teknologi historisk, samfunnsmessig, teoretisk og praktisk. Emnet legger grunnlaget for et effektivt og utviklende masterstudium gjennom nettbaserte presentasjoner og diskusjoner med medstudenter, samt planlegging av individuell plan for studiet og valg av pensumlitteratur i samråd med mentor. Denne kategorien inneholder kun dette ene emnet.

Emnekategori 2: Læring og undervisning i et digitalt miljø

Gjennom emner i denne kategorien skal studenten bygge opp pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte, læringsmiljøer. Studenten kan velge mellom følgende emner:

• Distributed collaborative learning
• E-assessment

Emnekategori 3: Utvikling av digitale systemer

Gjennom emner i denne kategorien skal studenten opparbeide praktiske og teoretiske kunnskaper om å lage nettsteder, utvikle programmer og tilrettelegge for nettbasert kommunikasjon og interaksjon for IKT-baserte læringsmiljøer. Studenten kan velge mellom følgende emner:

• Participatory Design
• Programmering i skolen
• Multimodal design

Emnekategori 4: Philosophy of Science and Research Methods

Gjennom kunnskaper om og ferdigheter i vitenskapsteori, forskningsmetode og statistikk skal studenten bli i stand til å vurdere allerede utført forskning. Videre skal studenten kunne utvikle og formulere problemstillinger for eget forskningsprosjekt og velge, begrunne og anvende metoder for å gjennomføre disse. Denne kategorien inneholder kun dette ene emnet.

Emnekategori 5: Ledelse, organisasjon og samfunn (valgfag)

Gjennom emner i denne kategorien skal studenten oppnå forståelse for teorier om ledelse, strategi, skoleutvikling og samfunn knyttet til IKT. De skal oppnå praktisk erfaring med ledelse, strategiutvikling, skoleutvikling eller analyse av samfunnsutvikling. Studenten kan velge mellom følgende emner:

• Project management                                                         
• Digital skoleutvikling
• ICT-supported development and education in the South

Masteroppgaven

Masteroppgaven har et omfang på 45 studiepoeng. Gjennom arbeid med masteroppgaven skal studenten kunne dokumentere evne til analytisk tenking, selvstendig arbeid og kritisk refleksjon rundt fagfeltet digital læringsdesign.

Oppgaven skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig arbeid, og må dokumentere innsikt i aktuell forskning, teorier og relevante metoder. Tema for oppgaven kan enten være et utviklingsarbeid hvor bruk av digitale læremidler står sentralt, eller resultere i et mer tradisjonelt forskningsarbeid.

Masterstudiet i digital læringsdesign er modulbasert med en rekke emner à 15 studiepoeng, samt en masteroppgave. Organiseringen i emner innebærer stor grad av fleksibilitet både med hensyn på innhold (sammensetning av emner), rekkefølgen emnene gjennomføres i og studiets varighet: den enkelte student kan planlegge sitt eget studium ut fra kvalifikasjoner og ønsker, rekkefølgen av emnene (bortsett fra emnekategori 1 og 4) kan varieres ut fra studentens ønsker og institusjonens kapasitet, studiets varighet er normalt fire år, og det kan gjennomføres som fjernundervisning. Studiet bygger på åpne og fleksible læringsprosesser og kombinasjon mellom nettbasert og campus-basert undervisning.

Hver student får tildelt en mentor ved studiestart. Mentor skal være en faglig ansvarlig kontaktperson for studenten mens denne følger emnene i studiet. I begynnelsen av studiet utvikler studenten i samarbeid med mentor en individuell plan for studiet. Alle individuelle planer skal godkjennes av studiets ledelse.

Studiets oppbygging, med nettbaserte emner og til dels undervisning på engelsk, gjør det spesielt velegnet både for norske studenter å gjennomføre deler av studiet fra utlandet, og for deltakelse fra internasjonale studenter. Undervisnings- og forskningspersonalet knyttet til masterstudiet har et bredt internasjonalt samarbeid. Intensjonen er å viderføre og videreutvikle det internasjonale nettverket til også å omfatte studenter på masternivå.

Studenten kan velge å skrive en masteroppgave i tilknytning til internasjonal utvikling og utdanning og må da påregne minst fire ukers feltarbeid i utlandet.

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se https://student.oslomet.no/hvor-nar

I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, og tilbyr gjennom dette samarbeidet The European Project Semester - EPS, som tilsvarer 30 studiepoeng. EPS tilbys både til innkommende internasjonale studenter og våre egne studenter. For egne studenter erstatter EPS bacheloroppgaven, og er et tilbud til dem som ønsker et internasjonalt semester hjemme. Søknader om å få ta EPS vurderes på individuelt grunnlag.

Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Emnekategori 1

Høst:

MAIKT-ISL, Fellesemne i digital læringsdesign, 15 studiepoeng, hjemmeeksamen, A-F

Emnekategori 2

Vår:

MAIKT-DCL, Distributed Collaborative Learning, 15 studiepoeng, rapport, A-F

MAIKT-EA, E-assessment, 15 studiepoeng, mappe, A-F

Emnekategori 3

Vår:

MAIKT-DESIGN, Participatory Design, 15 studiepoeng, rapport, bestått/ikke bestått

MAIKT-OP, Programmering i skolen, 15 studiepoeng, skriftlig eksamen under tilsyn og programmerings-oppgave med rapport i gruppe, A-F

MAIKT-STI, Multimodal Design, 15 studiepoeng, praktisk prosjektoppgave og rapport, A-F

Emnekategori 4

Vår:

MAIKT-VF, Philosophy of Science and Research Methods, 15 studiepoeng, hjemmeeksamen, A-F

Emnekategori 5

MAIKT-PM, Project Management, 15 studiepoeng, mappe, A-F

MAIKT-SLI, Digital skoleutvikling, 15 studiepoeng, rapport, A-F

MAIKT-EDU, ICT-supported Development and Education in the South, 15 studiepoeng, hjemmeoppgave, bestått/ikke bestått

Masteroppgaven

MAIKT-MASTER, Masteroppgave, 45 studiepoeng, masteroppgave med muntlig eksamen, A-F

Vurderingsformen og sensorordninger for hvert enkelt emne er beskrevet i de enkelte emneplaner. Karakterene fra alle studiets emner blir påført vitnemålet (emnet fra kategori 1 og masteroppgaven, samt valgte emner fra kategori 2-5).  

Vurderingskriterier

Følgende kriterier brukes for vurdering av masteroppgaven og for emnene når det gis graderte bokstavkarakterer:

A, fremragende: Har solide kunnskaper om fagfeltet digital læringsdesign, og en særlig god evne til selvstendig bruk av både teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap. Viser svært høyt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. 

B, meget god: Har meget gode kunnskaper om fagfeltet digital læringsdesign og meget god evne til selvstendig bruk av både teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap. Viser en meget god evne til refleksjon over læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. 

C, god: Har gode kunnskaper i fagfeltet digital læringsdesign og god evne til selvstendig bruk av teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap. Viser god evne til refleksjon over læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. 

D, nokså god: Har begrensede kunnskaper i fagfeltet digital læringsdesign og noe evne til selvstendig teoretisk, praktisk og pedagogisk bruk av IKT-kunnskap. Viser noe evne til refleksjon over læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. 

E, tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. 

F, ikke bestått: Utilstrekkelige IKT-kunnskaper om læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. 

Ved bruk av karakterskalaen Bestått/Ikke bestått, gis karakteren Bestått dersom kandidaten har minst begrensede, men tilstrekkelige kunnskaper i fagfeltet digital læringsdesign og noe evne til selvstendig teoretisk, praktisk og pedagogisk bruk av IKT-kunnskap. Studenten skal videre vise noe evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

• Akkreditert studieprogram etter vedtak i NOKUT 17. november 2008
• Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultetet 12. juni 2015
• Redaksjonelle endringer foretatt 20. januar 2016
• Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultetet 28. november 2017
• Pensum oppdatert oktober 2017
• Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget ved fakultetet 3. januar 2019
• Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 4. november 2019
• Redaksjonelle endringer foretatt 4. mai 2020
• Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 25. januar 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021