Master's Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership Programme description

Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap bygger på grunnskolelærerutdanning og er rettet mot arbeid i utdanningssektoren. Studiet bygger på minst tre års grunnutdanning hvorav til sammen ett år må være en fordypning på 60 studiepoeng i et obligatorisk grunnskolefag eller i pedagogikk. Studiet kan tas som et heltidsstudium over to studieår eller som et deltidsstudium over fire studieår.

Ved opptak velges en fagfordypning på 30 studiepoeng (to emner à 15 studiepoeng) blant skolefagene engelsk, KRLE, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, samfunnsfag eller begynneropplæring, eller blant fagfordypningene profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk.

Studiet skal styrke faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kompetanse for arbeid i skole- og utdanningssektoren. Slik kompetanse er relevant for undervisning og veiledning, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, faglig og administrativ ledelse i grunnopplæringen, og for faglig og pedagogisk veiledning.

Masteroppgaven utgjør en vesentlig del av studiet. Studium og oppgave skal samlet gi kompetanse både til å arbeide med FoU innen utdanningsfeltet og i andre stillinger der det stilles krav om forskningsmessig kompetanse. Det kan også være grunnlag for opptak til relevante doktorgradsprogrammer.

Studiet fører frem til graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk, på engelsk Master of Educational Sciences for Basic Education. Det vil framkomme på vitnemålet hvilken fordypning studenten tar i studiet.

Fordypningskravet fra grunnutdanningen danner grunnlaget for videre fordypning i masterstudiet. Alle må søke seg inn på ønsket fagfordypning. I spesielle tilfeller kan en student etter søknad endre valg av fordypning etter påbegynt studium dersom øvrige krav er innfridd. Dersom det søkes opptak på grunnlag av tre år av fireårig grunnskolelærerutdanning, så må søker, for å få fullført sin grunnskolelærerutdanning, velge et skolefag som fagfordypning i masterstudiet. Dersom søker velger opptak til fagfordypning i profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk, mangler søker 30 studiepoeng med skolefag for å få fullført grunnskolelærerutdanningen. Fakultetet kan begrense tilbudene som lyses ut (hvilke fagfordypninger) for hvert opptak. Igangsetting av fagfordypningene forutsetter tilstrekkelig antall søkere.

Sentrale målgrupper er søkere med minst treårig lærerutdanning for grunnskolen eller søkere med annen utdanning av minimum tre års varighet som vil spesialisere seg for skolefaglig og pedagogisk arbeid samt utdanningsledelse i grunnopplæringen. Studiet er også åpent for andre kvalifiserte som har interesse for slike fordypninger.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

For opptak til fagfordypning i skolefagene engelsk, KRLE, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, samfunnsfag eller begynneropplæring, samt for fagene profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk:

Det stilles krav om at søker har en fordypning på samlet minst 60 studiepoeng i det faget en søker opptak til. For opptak til fagfordypning i begynneropplæring kreves minst 30 studiepoeng i norsk og matematikk og en påbygging til minst 60 studiepoeng i ett av de to fagene.

For opptak til profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk kreves minst 60 studiepoeng i pedagogikk. Det kreves dokumentert at fagdidaktikk inngår.

Det generelle grunnlaget for opptak er minst fullført og bestått ett av følgende:

• Treårig allmennlærerutdanning
• Bachelorgrad innenfor grunnskolerettet lærerutdanning eller tilsvarende utdanning
• Cand. mag.-grad fra universitet eller høgskole
• Annen formelt godkjent, relevant, likeverdig utdanning

Kvoter

• Kvote 1: 25 % av plassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer med karakterpoeng. Det gis ikke tilleggspoeng.
• Kvote 2: Det gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng.

Rangering

Tilleggspoeng i kvote 2 gis på følgende grunnlag: Relevant praksis utover opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant praksis er undervisningspraksis fra skoleverket. Tilleggsutdanning innen pedagogiske fag eller skolefag kan gi tilleggspoeng. Ved poenglikhet skal underrepresentert kjønn prioriteres. For øvrig rangeres eldre søkere foran yngre.

Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige, fagdidaktiske, didaktiske og forskningsmessige læringsutbytte innen skolerettet utdanningsvitenskap med relevans for grunnopplæring definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har fordypet kunnskap på sitt fagfelt med klar relevans for grunnopplæringen
• behersker relevant vitenskapsteori og metodologi innen skolerettet utdanningsvitenskap
• har teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger
• har kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig sitt fagfelts kunnskapsgrunnlag

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bidra til utvikling av ny forskningsbasert kunnskap innen sitt fagfelt
• kan gjøre forskningsmessige studier av faglig relevante sammenhenger innen feltet
• kan håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser på sitt fagfelt

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling på sitt fagfelt innen grunnopplæring
• kan diagnostisere behov for ny kunnskap som er relevant for skolerettet utdanningsvitenskap
• kan formidle egen og andres forskning skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Organisering av studiet

Alle emnene er obligatoriske (begge emnene i fellesdelen, en av fagfordypningene og masteroppgaven).

Fagfordypningen (2x15 studiepoeng) av studiet skal være en videre påbygging av det faget som studenten søkte opptak på grunnlag av. Se emneplanene for nærmere beskrivelse av de ulike fagfordypningene.

Studiet er organisert som et heltidsstudium over to studieår eller som et deltidsstudium over fire studieår. Det legges vekt på studie- og progresjonsfellesskap for å fremme en inkluderende forsknings- og studiekultur.

Studieprogrammet på heltid

1. studieår: 

SKUT4200 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng). 

SKUTXX Fagfordypning, emne 1 (15 studiepoeng). 

SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk (15 studiepoeng).

SKUTXX Fagfordypning, emne 2 (15 studiepoeng).

2. studieår:

SKUT5910 Masteroppgave (60 studiepoeng).

Studieprogrammet på deltid

1. studieår:

SKUTXX Fagfordypning, emne 1 (15 studiepoeng).

SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk (15 studiepoeng).

2. studieår: 

SKUT4200 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng).

SKUTXX Fagfordypning, emne 2 (15 studiepoeng).

3. og 4. studieår: 

SKUT5910 Masteroppgave (60 studiepoeng).

Undervisningsspråket er i hovedsak norsk. Arbeidsmåtene i studiet forutsetter at studentene behersker norsk muntlig og skriftlig, slik at de på en selvstendig måte kan oppfylle arbeidskrav og delta i undervisningen. Studiet kan i perioder ha knyttet til seg forelesere fra andre land enn Norge. Deler av undervisningen kan derfor bli gitt på engelsk. Studenter kan velge om de vil besvare skriftlige oppgaver på et skandinavisk språk eller engelsk.

Masterstudiet vektlegger selvstendighet, prosess og progresjon. Det veksles derfor mellom forelesninger, seminarer, seminarpresentasjoner, veileder- og studentrespons, samtaler, diskusjoner i større og mindre grupper, skriving av essay/fagartikkel og masteroppgave.

Det legges vekt på at arbeidsmåter og arbeidskrav i studiet er preget av dialog og diskusjoner som drar nytte av de praksiserfaringer og den faglige bakgrunn som studentene måtte bringe med seg inn i studiet.

Utdanningen gir studenten internasjonale perspektiver gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser, og dette er forankret i de enkelte emneplanene. Studenter som ønsker det, vil ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Et slikt opphold må finne sted etter gjennomført felleskurs og fordypningsemner og i samforståelse med veileder. OsloMet har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter. Utfyllende informasjon om utenlandsopphold ligger på universitetets nettsider, eventuelt kan internasjonal koordinator kontaktes.

Bestått studium kvalifiserer for mastergrad i ergoterapi (engelsk: Master's Degree in Occupational Therapy) i henhold til § 3 i Forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Det bygger på bachelorgrad i ergoterapi eller tilsvarende.

Studiet har et omfang på 120 studiepoeng og gjennomføres som fulltidsstudium over to år eller som deltidsstudium over fire år. Undervisningen er samlet i bolker.

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger helsefremmende intervensjoner innen hverdagsliv og arbeidsliv som skal fremme aktivitet og samfunnsdeltakelse i befolkningen gjennom livsløpet. En økende heterogen og flerkulturell befolkningssammensetning hvor flere lever lenger med ulike sykdommer, stiller nye krav til kompetanse hos helse og sosialpersonell (Stortingsmelding 13, 2011-12). Masterstudiet i ergoterapi skal bidra til at ergoterapeuter utvikler spesialisert kompetanse til å møte disse samfunnsutfordringene.

Samfunnet står overfor flere utfordringer med økte ulikheter innen helse, utdanning og arbeid. For eksempel er cirka 700.000 innbyggere i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet (NAV, Arbeid og analyse). Økt sykefravær er også en utfordring for den enkelte og for samfunnet. Videre er det flere unge som ikke fullfører utdanning. Dette kan skape en situasjon hvor grupper av befolkningen i mindre grad får mulighet til å bidra i samfunnet gjennom arbeid eller studier.

Ulike hjelpebehov ser ut til å øke knyttet til helse og velferd for barn, ungdom, voksne og eldre, samtidig sees en knapphet på kompetent helse- og omsorgspersonell.

Masterstudiet i ergoterapi skal imøtekomme samfunnets behov for ergoterapeuter som har spesialisert kompetanse i analyse, utvikling og tilpasning av intervensjoner. Brukerne av ergoterapitjenester har behov for skreddersydde, helhetlig og målrettete tiltak som muliggjør deltakelse i hverdags- og arbeidsliv til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Intervensjoner kan rettes mot individet, men kan også være rettet mot grupper i befolkningen. Tilrettelegging i barnehage, skole, på arbeidsplasser og i hjemmet er viktige oppgaver for ergoterapeuter som bidrag til å fremme et inkluderende samfunn. Videre er tiltak i tråd med universell utforming sentrale innen ergoterapi. 

Nye teknologiske løsninger er i rivende utvikling og skaper både muligheter og utfordringer. Anvendelse av ny teknologi kan fremme aktivitet og deltakelse. Samtidig kan krav om bruk av ny teknologi bli et hinder for utsatte grupper som på grunn av redusert kognitiv kapasitet eller høy alder har begrensete forutsetninger for å kunne mestre dette.

Effektive intervensjoner forutsetter at avstanden mellom forskning og praksis minskes. De må ikke være atskilte virksomheter, men koples sammen. De vitenskapelige fagområdene kunnskapstranslasjon og implementeringsvitenskap har fokus på hvordan denne avstanden kan minskes. Forskning er basis for praksis, men springer også ut fra praksis. Forskningsresultater må få konsekvenser for praksis, slik at yrkesutøvelsen i størst mulig grad kan bygges på systematisk erfaring og dokumentert virkning. Praksis kan på den annen side være grunnlaget for forskning, slik at ny kunnskap kan resultere i ny eller endret praksis.

Aktuelle stillinger for kandidatene etter fullført studium kan være knyttet til

• fagutviklings- og planarbeid innenfor alle nivåer i helse-, velferds- og omsorgstjenesten
• klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
• undervisnings- og veiledningsoppgaver innenfor ergoterapi ved universiteter, høyskoler og institusjoner
• koordinering av større kliniske forskningsprosjekter
• undervisning og veiledning av kolleger, medarbeidere og samarbeidspartnere

En kandidat med mastergrad i ergoterapi er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer.

Målgruppen for masterstudiet er ergoterapeuter som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innenfor hverdags- og arbeidsliv.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 15.12.2015.

For opptak kreves det bachelorgrad eller tilsvarende grad i ergoterapi.

Søkere som ikke fyller opptakskravet, kan søke om realkompetansevurdering på grunnlag av utdanning og praksis som kan kompensere for kravet.

Det faglige minstekravet for opptak er karakteren C; alternativt 2,7 for søkere med tallkarakterer. Opptakskomitéen kan i helt spesielle tilfeller dispensere fra det faglige minstekravet.

50 prosent av studieplassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakter på bachelorgraden eller tilsvarende grad.

Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet for opptak, jf. forskriftens § 13. Med relevant utdanning menes helse- og sosialfaglig utdanning på universitets- eller høgskolenivå.  

Det gis tilleggspoeng for yrkespraksis som ergoterapeut, jf. forskriftens § 13.