Masterstudium i arkiv-, bibliotek- og Informasjonsvitenskap – deltid Programplan

Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag tilbyr masterstudium i arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap (120 stp.). Studiet skal blant annet kvalifisere for høyere stillinger innenfor dokumentrelatert virksomhet, så vel som forskning og utviklingsarbeid innenfor dokumentrelaterte emner, undervisningsstillinger innenfor arkiv-, bibliotek- og informasjonsfeltet samt opptak til doktorgradsstudier.

Fullført og bestått studium gir graden Master i arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap. Gradens engelske tittel er Master of archival, library and information sciences.

Mastergraden oppnås i samsvar med departementets Forskrift om krav til mastergrad, § 3.

Fullført og bestått studium gir graden Master i arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap. Gradens engelske tittel er Master of archival, library and information sciences.

Masterprogrammet i arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot søkere med bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap - bachelorgrad i arkivvitenskap - bachelorgrad med faglig fordypning innen masterstudiets fagområder.

Relasjonskompetanse i videregående opplæring er et studium som har til hensikt å videreutvikle studentenes kompetanse om hva som hemmer og hva som fremmer gode relasjoner i møte med ungdommer og ungdomskulturen, noe som igjen kan bidra livsmestring for elevene. Gjennom studiet skal studentene videreutvikle sine kommunikasjonsferdigheter i samspillsprosesser, reflektere rundt ulike etiske utfordringer og anvende egen eller annen egnet arbeidsplass som lærings - og utviklingsarena.

Studiet vektlegger praktisk arbeid for å utvikle studentens egen relasjonskompetanse. Samtidig skal studentene bidra til skolebasert kompetanseutvikling ved å videreutvikle praksis som en kollektiv læringsprosess med andre studenter på studiet og kollegaer på skolen/arbeidsplassen.

Studietilbudet er utviklet i forbindelse med den nasjonale strategien Yrkesfaglærerløftet - for fremtidens fagarbeidere. Regjeringens satsing på yrkesfaglærere vektlegger blant annet lærerens evne til å danne gode relasjoner til sine elever. Ved siden av å ha solid fagkompetanse og være gode formidlere, må lærerne forberede en svært variert gruppe elever på å være arbeidstakere. Stortingsmeldingen 28 (2015-2016), Fag - Fordypning - Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet understreker at gode relasjoner mellom lærere, elever og skolens ledelse gir et godt læringsfellesskap og at mye læring foregår gjennom samhandling og sosialt samspill.

Studiet retter seg primært mot yrkesfaglærere, men også mot faglærere, faglige ledere, instruktører og andre tilsatte i videregående opplæring.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Studenten

• har kunnskap om ungdom, identitet og danning i et individuelt og systemisk perspektiv
• har inngående kunnskap om faktorer som hemmer og fremmer utvikling av gode relasjoner
• har kunnskap om relasjonskompetanse i lys av kulturelt mangfold

Ferdigheter Studenten

• kan analysere og videreutvikle egen relasjonskompetanse i møte med elever og kollegaer
• kan initiere og lede prosesser om utvikling av relasjonskompetanse i videregående opplæring
• kan legge til rette for motivasjon og mestring hos elevene

Generell kompetanse Studenten

• kan utveksle og argumentere for egne synspunkter og erfaringer innenfor fagområdet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• utviser etisk og moralsk ansvar, samt toleranse for menings- og kulturforskjeller
• har evne til kritisk refleksjon over egen rolle og kompetanseutvikling som profesjonsutøver

Studiet består av to emner:

• RELA6000 Relasjonskompetanse i møte med elever og kollegaer, 15 studiepoeng
• RELA6100 Relasjoner i samarbeid og konflikt, 15 studiepoeng

RELA6000 vektlegger utvikling av studentenes egen relasjonskompetanse i møte med elever og kollegaer. Gjennom teori og praktiske øvelser skal studentene få økt forståelse av ungdomskulturen og økt kompetanse i å jobbe med elevenes identitet og danning. Samtidig skal studentene bidra til å videreutvikle praksis som en kollektiv læringsprosess med andre studenter på studiet og kollegaer i videregående opplæring.

RELA6100 vektlegger utvikling av studentenes relasjoner i samarbeid og konflikter. Gjennom teori og praktiske øvelser skal studentene få økt forståelse for sosial og emosjonell kompetanse i et læringsmiljø preget av mangfold. Samtidig skal studentene bidra i ledelse av læring og utviklingsprosesser i et systemperspektiv.

Når faglige ledere og instruktører deltar på studiet, dekker begrepet «elever» i programplanen både elever og lærlinger.

Studiet er nettstøttet og organiseres som deltidsstudium med fellessamlinger og arbeidskrav mellom samlingene.

RELA6000 danner grunnlag for RELA6100, men emnene kan gjennomføres uavhengig av hverandre.

Normal progresjon er 15 studiepoeng pr semester. Dersom studiet gjennomføres som oppdrag, kan annen organisering avtales.

Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium. Mellom samlingene skal studentene gjennomføre arbeidsoppgaver/arbeidskrav på egen eller annen egnet arbeidsplass.

Studiet forutsetter at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med refleksjon og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Undervisningsmetodene inkluderer introduksjon av faglige temaer, dialog, gruppeoppgaver, erfaringsdeling og litteraturstudier.

Det legges vekt på at innholdet og arbeidsformene skal være praksisnære og praksisrelevante. Arbeidskravene skal bidra til kompetanseheving, utvikling av studentenes evne til egenvurdering og tilrettelegging av samtaler med elever.

Følgende pedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer: Praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering og studentinnflytelse.

Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne