Programplaner og emneplaner - Student
MBIB4710 Vitenskapelig teori og metode I Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Scientific theories and methods I
- Studieprogram
-
Masterstudium i arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Pensum
-
HØST 2025
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning.
Søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt. Sammendraget sendes inn innen søknadsfristens utløp. For nærmere informasjon, se https://www.oslomet.no/studier/sps/profesjonsteori-spopt
Forkunnskapskrav
Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:
Kunnskap
Kandidaten
- har bred og oppdatert oversikt over teorier relevante for studiet av profesjoner
- kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike profesjonsteoretiske tilnærminger i konkrete forskningsprosjekter
Ferdigheter
Kandidaten
- kan bruke ulike typer profesjonsteori i egen forskning
- kan gi selvstendige bidrag til profesjonsteoretisk diskusjon innen eget forskningsfelt
Læringsutbytte
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har
- Inngående kunnskap om det vitenskapsteoretiske grunnlag for arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap som fagfelt.
- spesialisert innsikt i kriterier for forskningskvalitet og for etisk forsvarlig forskning.
- spesialisert kunnskap om vesentlige kvantitative og kvalitative metoder for innsamling av forskningsdata.
Ferdigheter
Studenten kan
- analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning.
- gjøre kvalifiserte valg av forskningsmetodologi for egen forskning, og evaluere andres valg av metodologi.
- anvende kvalitativ eller kvantitativ metode der metodevalg henger godt sammen med forskningsspørsmål / hypoteser.
- forstå og anvende forskningsetiske prinsipper i praksis.
Generell kompetanse
Studenten kan
- drøfte kriterier for forskningskvalitet både skriftlig og muntlig.
- kan selvstendig utforme et forskningsprosjekt og dele sine refleksjoner både skriftlig og muntlig.
- kan tolke, formidle og drøfte resultater av vitenskapelige undersøkelser.
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet tar utgangspunkt i praktiske metoder for å analysere, beskrive og utvikle virksomheters målsetninger, oppgaver, ressurser og rammebetingelser. Metodene skal kunne anvendes både på virksomhets- og samfunnsnivå. På virksomhetsnivå gir emnet ferdighetstrening i analyse av egen oppgaveløsning og det systematiske arbeidet for å opprettholde virksomhetens evne til å tilpasse seg endringer. På samfunnsnivå skal metodene kunne anvendes til å beskrive og utvikle samspill mellom virksomheter, både offentlige og private, som samhandler gjennom systematisk og forpliktende informasjonsutveksling, eller å skape og bruke felles informasjonsressurser. Eksempler på slike samspill vil kunne være matvaresporing, persontransport, godkjenning av legemidler, våpeneksport, tilrettelagt fritid for barn med særskilte behov, pleie- og omsorgstjenester for eldre, osv. Emnet gir også grunnlag for å forholde seg kritisk til analyse- og beskrivelsesmetodene, og for å reflektere over forbindelsene mellom konkrete analysemetoder og de politiske målsetningene og samfunnsmessige endringsprosessene.
Undervisningsspråk er norsk.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Målgruppe
Emnet er primært for studenter som er tatt opp i ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant mastergrad eller tilsvarende utdanning. OsloMet-ansatte prioriteres ved opptak
Vurdering og eksamen
Studentenes læringsutbytte vil bli vurdert ved en skriftlig, individuell semesteroppgave på 12-14 sider (eksklusive forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg) om et oppgitt tema. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.
Studenten skriver en semesteroppgave der det velges ut to artikler som tar for seg en felles tematikk, men med forskjellige vitenskapsteoretiske og metodologiske utgangspunkter. Vurder og diskuter de ulike metodevalgene og implikasjoner de har for hvordan studiene utføres.
Semesteroppgaven kan skrives på norsk eller engelsk.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Vurderingsuttrykk
Emnet har ukentlig undervisning på campus. Undervisningen består av praktiske øvelser i å gjennomføre analyser, aktiv innhenting av informasjon og kunnskap om statlige og kommunale felleskomponenter og informasjonsressurser, studentpresentasjoner med øvelser i å «forhandle» en felles forståelse med andre aktører, samt forelesninger og selvstudier. Det gis løpende veiledning gruppevis, i forbindelse med de praktiske øvelsene.
Sensorordning
For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha to godkjente arbeidskrav. Lærer og studentene velger i fellesskap et case for analyse, som bør omfatte både samhandling mellom virksomheter og bruk av felleskomponenter/felles informasjonsressurser. Formålet med arbeidskravene er å øve på å utarbeide og kommunisere grunnlag for strategiske veivalg som har betydning for en virksomhet dokumentasjonsplanlegging.
- Arbeidskrav 1: Studentgrupper med ca. 3-5 deltakere leverer felles skriftlig analyse av det valgte caset. Omfanget skal være to til fire arkitekturskisser, og et 2-3 siders refleksjonsnotat. Arbeidskravet kan og bør ta utgangspunkt i de øvingsoppgavene studentene har jobbet med tidligere i semesteret, men grunnlaget for godkjenning av arbeidskravet er kvaliteten på den samlede, innleverte analysen.
- Arbeidskrav 2: Muntlig rollespill, en student skal forklare og motivere forslag basert på en utvalgt del av arbeidskrav 1. Øvrige studenter og lærer har roller som «teknologer», «jurister» eller «saksbehandlere» som har et annet faglig ståsted og forsvarer andre hensyn. Ca. 15 minutter for hver student som skal forklare og motivere forslaget.
Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.