MBIB4710 Vitenskapelig teori og metode I Emneplan

Dette emnet er det første av to obligatoriske metodeemner. I dette emnet introduseres vitenskapsteori, forskningsetikk, forskningsprosessen samt et utvalg av kvantitative og kvalitative metoder med vekt på datainnsamling. Formålet med emnet er å kvalifisere studentene til å kunne lese og forstå forskning, å kunne argumentere for valg av relevante metoder og teorier og kunne gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt.

Sammen med emnet Vitenskapelig teori og metode II utgjør dette emnet fundamentet for masterprogrammets metodeundervisning.

Undervisningsspråk er norsk

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• Inngående kunnskap om det vitenskapsteoretiske grunnlag for arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap som fagfelt.
• spesialisert innsikt i kriterier for forskningskvalitet og for etisk forsvarlig forskning.
• spesialisert kunnskap om vesentlige kvantitative og kvalitative metoder for innsamling av forskningsdata.

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning.
• gjøre kvalifiserte valg av forskningsmetodologi for egen forskning, og evaluere andres valg av metodologi.
• anvende kvalitativ eller kvantitativ metode der metodevalg henger godt sammen med forskningsspørsmål / hypoteser.
• forstå og anvende forskningsetiske prinsipper i praksis.

Generell kompetanse

Studenten kan

• drøfte kriterier for forskningskvalitet både skriftlig og muntlig.
• kan selvstendig utforme et forskningsprosjekt og dele sine refleksjoner både skriftlig og muntlig.
• kan tolke, formidle og drøfte resultater av vitenskapelige undersøkelser.

Undervisningen gjennomføres som ukentlig undervisning som finner sted ved fysisk fremmøte på campus.

Undervisningen foregår f.eks. via forelesninger, studentpresentasjoner, seminarer og selvstudium. Oppfølging gis underveis og i forbindelse med veiledning.

Praksisopplæringen har som overordnet mål å gi studenter som tar kompletterende lærerutdanning den kompetansen de trenger for å arbeide som lærere i den norske grunnskolen. Studentene skal bli kjent med den norske grunnskolen, lærerens arbeid og mangfoldet i den norske skole. Dette oppnås gjennom et tett samarbeid mellom Høgskolen og praksisopplæring. Praksisopplæringen har en progresjon hvor studentene får flere selvstendige oppgaver og større grad av ansvar. Det legges stor vekt på at studenten får utvikle et fagspråk, tilpasset norsk skolekontekst

Ingen

Kunnskap

Studenten:

• har kjennskap til ulike lesestrategier
• har kunnskap og hvordan å integrere de grunnleggende ferdighetene muntlig, skriving og lesing i fagopplæringen
• har kunnskap om flerspråklig utvikling og spesielle språklige utfordringer andrespråklige elever kan ha i norsk skole

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende styringsdokumenter i planlegging av undervisning kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med fagene
• kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset 5. - 10. trinn
• kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering
• kan bruke elevaktive læringsmåter som er språk- og læringsfremmende
• kan planlegge og gjennomføre undervisning som fremmer oppslutning om bærekraftig utvikling

Generell kompetanse

Studenten:

• kan bruke norsk skriftlig og muntlig på en tilfredsstillende måte i sin yrkesutøvelse som lærer

Praksis i andre semester inneholder 30 dager veiledet praksis

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. For nærmere informasjon, se forskrift om skikkethet i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30.juni 2006 med hjemmel i lov 1.april 2005 nr. 15 om universitet og høyskoler §4-10 sjette ledd.

Bestått/ikke bestått