MBIB5910 Masteroppgave Emneplan

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 40 studiepoeng og skrives innenfor masterprogrammets faglige profil. Studenten velger selv relevant tema og problemstilling. I arbeidet med masteroppgaven skal studentene videreføre den kompetansen studentene har tilegnet seg gjennom de øvrige delene av studiet. Masteroppgaven skal vise selvstendighet, forståelse, modning og refleksjon.

Undervisningsspråk er norsk.

Alle emner som inngår i mastergraden, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Minst 60 studiepoeng må være fullført og bestått før avtale om veiledning av masteroppgaven og deltakelse på avhandlingsseminar igangsettes.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• avansert kunnskap i et spesialisert felt innenfor arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap.
• inngående kunnskap i teorier som er relevante for temaet som behandles i masteroppgaven.
• inngående kunnskap, og anvendelse av akademiske krav for analyse og skriftlig produksjon.

Ferdigheter

Studenten kan

• avgrense et større tema eller fenomen og gjøre det til gjenstand for forskning.
• velge og ta i bruk en eller flere metoder for å utforske masteroppgavens problemstilling.
• analysere et datamateriale ved bruk av teoretiske perspektiver og begreper.
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene.
• vurdere forskningsetiske problemstillinger knyttet til eget prosjekt.

Generell kompetanse

Studenten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert.
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk.
• anvende forskningsbaserte kunnskaper og ferdigheter.
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig.

Arbeidet med masteroppgaven innledes med et seminar der mulige temaer for masteroppgaven diskuteres og ønske om veileder drøftes. I tillegg arrangeres det to temaspesifikke avhandlingsseminarer der studentene legger frem deler av oppgaven, og får kommentarer og tilbakemeldinger fra lærere og opponenter (ett i høstsemesteret og ett i vårsemesteret). Seminarene finner sted ved fysisk fremmøte på campus.

Det gis tilbud om 10 timer veiledning pr. masteroppgave. I tillegg får studenten(e) veiledning i forbindelse med masteroppgaveseminarene. En veiledningsavtale mellom student og veileder skal senest være inngått før første materoppgaveseminar.

Studenten mottar veiledning og oppfølgning ved veiledningsmøter med tildelt veileder og i forbindelse med avhandlingsseminarer.

Dersom tidligere innlevert arbeid inngår i masteroppgaven, er det viktig å være bevisst på eventuell risiko for selvplagiering. Vi minner om viktigheten av å sette seg inn i reglement om gjenbruk av eget arbeid. Mer detaljert informasjon vil du finne i canvas.

Emnet omfatter veiledet yrkespraksis på en arbeidsplass der studenten får erfaring med arbeid som er barnevernfaglig relevant. Emnet omfatter også et praksisforberedende, midtveis og praksisoppsummerende seminar. I løpet av praksisperioden skal studentene få erfaring som fremmer integrering av teori og praksis, faglig progresjon og personlig utvikling. Studentene skal under veiledning få trening i kritisk og etisk refleksjon samt praktiske ferdigheter.

Yrkespraksis er ulønnet.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten må ha fullført og bestått 2. studieår av bachelorstudium i barnevern.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om hvordan de ulike praksisplassene er organisert og hvilket mandat som styrer virksomhetene, herunder ulike aktører og forvaltningsnivåers oppgaver
• har bred kunnskap om tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid
• har bred kunnskap om gjeldende lovverk med relevans for praksisstedet
• har bred kunnskap om hvordan en kan tilrettelegge for barns og foreldres medvirkning, og hvordan dette gjøres på praksisstedet
• har kunnskap om og kan vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk
• har kunnskap om profesjonsetikk, etiske verdier, dilemmaer og problemstillinger som er særlig relevante på praksisstedet
• har kjennskap til tjenesteutvikling og innovasjonsprosesser ved praksisstedet

Ferdigheter

Studenten

• kan forberede, gjennomføre og evaluere samtaler og samarbeid med barn og deres familier
• kan planlegge, gjennomføre, dokumentere, evaluere og formidle tiltak i samarbeid med barn og/eller foreldre (avhengig av praksissted) med utgangspunkt i barnets beste
• kan samhandle på tvers av profesjoner og arbeidsfelt
• kan anvende kunnskapsbaserte metoder, teorier og faglig skjønn til det beste for barn og familier innenfor miljøterapeutisk og annet barnevernfaglig arbeid
• kan dokumentere egen læringsprosess
• kan mestre skriftlige sjangere i bruk på praksisstedet
• kan anvende erfaringer og kunnskap til å reflektere kritisk og etisk over egen og tjenestens praksis

Generell kompetanse

Studenten

• har kunnskap om og erfaring i å undersøke, tilrettelegge og gjennomføre barnevernsfaglig arbeid på en etisk og faglig forsvarlig måte, herunder også kompetanse i å analysere og evaluere arbeidet
• kan dokumentere og formidle faglige vurderinger, muntlig og skriftlig
• har kunnskap om og evne til å ivareta barn og familiers rettigheter
• har kunnskap som bidrar til å sikre likeverdige tjenester i et samfunn preget av mangfold
• har innsikt i og evne til å identifisere etiske dilemmaer og begrunne faglige og etiske valg
• kan reflektere kritisk over egen og tjenestens praksis og delta i faglige diskusjoner
• har kunnskap om og evne til å delta og nyttiggjøre seg av veiledning
• kan reflektere over hvordan egne livserfaringer og verdier kan utfordres i møte med andres perspektiver, posisjoner og kulturelle bakgrunn
• evner å møte barn og deres familier i en utsatt livssituasjon med forståelse, empati og anerkjennelse

Emnet baserer seg på tilrettelagt praksis der studentene selv må engasjere seg, samarbeide og reflektere over egne og andres erfaringer. Studentene får tildelt en veileder på praksisstedet og får individuell veiledning en gang i uken. På noen praksissteder har studentene også gruppeveiledning som delvis erstatter den individuelle veiledningen. Studentene får oppfølging av kontaktlærer fra utdanningen i løpet av praksisperioden, individuelt og i gruppe. Det arrangeres tre samlinger på universitetet; et praksisforberedende seminar før praksis, et midtveis-seminar og et praksisavsluttende seminar i etterkant av praksis. Disse samlingene består av forelesninger kombinert med gruppearbeid.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav/ obligatorisk aktivitet:

• Arbeidskrav 1: Tilstedeværelse i førpraksisseminar og midtveis-seminar.
• Arbeidskrav 2: Lage egne læringsmål.
• Arbeidskrav 3: Refleksjonsnotat - beskrivelse av praksishendelse og kritisk refleksjon over hendelsen.
• Arbeidskrav 4: Praksisperiode.

Fravær godtas bare i forbindelse med sykdom og/eller permisjoner innvilget av universitetet. Fraværsgrensen er maksimalt 20%, se reglement for praksis. Tilstedeværelse i praksis skal dokumenteres av veileder.

Fastsetting av arbeidstid tar utgangspunkt i den arbeidstid som er gjeldende innenfor det aktuelle arbeidssted.

For obligatorisk undervisning stilles det krav om 80% nærvær. Ved fravær over 20% gis et arbeidskrav som kompensasjon for fraværet. Ved fravær utover 40% mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen.

Arbeidskrav/-ene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Ved ikke godkjent praksis må studenten også få godkjent tilstedeværelse i førpraksisseminar og midtveis-seminar, egne læringsmål og refleksjonsnotat på nytt, siden arbeidskravene er knyttet til den spesifikke praksisplassen/ praksisperioden.