Master Programme in archival, library and information sciences Programme description

Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag tilbyr masterstudium i arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap (120 stp.). Studiet skal blant annet kvalifisere for høyere stillinger innenfor dokumentrelatert virksomhet, så vel som forskning og utviklingsarbeid innenfor dokumentrelaterte emner, undervisningsstillinger innenfor arkiv-, bibliotek- og informasjonsfeltet samt opptak til doktorgradsstudier.

Fullført og bestått studium gir graden Master i arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap. Gradens engelske tittel er Master of archival, library and information sciences.

Mastergraden oppnås i samsvar med departementets Forskrift om krav til mastergrad, § 3.

Fullført og bestått studium gir graden Master i arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap. Gradens engelske tittel er Master of archival, library and information sciences.

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, justert etter revidert forskrift fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juli 2023.

OsloMet utdannar dyktige lærarar til norsk skule. I løpet av grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10 skal studentane tileigne seg kunnskap, ferdigheiter og kompetanse som set dei i stand til å handsame heile mennesket gjennom undervisninga og læringa i faga. Studentane vil gjennom den integrerte, profesjonsnære, forskingsbaserte og utviklingsorienterte grunnskulelærarutdanninga utvikle solid kunnskap i fag, fagdidaktikk, pedagogikk, og solide ferdigheiter i å undervise i faga, leie ein klasse og fylle rolla som kontaktlærar.

Grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 er ei femårig integrert masterutdanning (300 studiepoeng) som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstillingar i grunnskulen på 5.-10. trinn. Utdanninga legg vekt på både fagleg spesialisering og fordjuping, samt breiddekunnskap i fag.

I alle fag i utdanninga blir det lagt vekt på å utvikle profesjonsfagleg digital kompetanse (PfDK) og ferdigheiter i bruk av estetiske arbeidsformer og ein fleirfagleg og mangfaldig dimensjon vil vere eit gjennomgåande trekk. Dei grunnleggande ferdigheitene har ein sentral plass i alle fag i utdanninga, og studentane utviklar kompetansen innan forsking og utvikling (FoU) gradvis fram mot ei praksisretta masteroppgåve i utdanninga.

Blant anna i arbeidet med psykososialt læringsmiljø møter studentane studentar frå andre profesjonsutdanningar ved OsloMet, som barnevernspedagogutdanninga, helsesjukepleiarutdanninga og barnehagelærarutdanninga, for å lære om andre profesjonar og samtidig bli meir bevisst eigen profesjon. Gjennom slike møte opparbeider dei ein tverrprofesjonell kompetanse.

Målgruppa for studiet er personar som ønsker å arbeide som grunnskulelærarar på 5.-10. trinn.

Generell studiekompetanse.

Det er ikkje mogleg å søke opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse.

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over fire år. Studieomfanget på deltid er 30 studiepoeng per studieår.

Foruten masteroppgaven består programmet av tre obligatoriske emner i tillegg til fem valgemner innenfor tre fordypninger: Dokumentasjon og arkiv, Informasjon og bibliotek samt Kultur og litteratur.

De tre fordypningene gir mulighet for spesialisering rettet mot arkiv og dokumentforvaltning, fak- og forskningsbibliotek og kunnskapssektoren samt folkebibliotek og kulturinstiutsjoner.

1.semester består av to obligatoriske emner, og man velger et valgemne innenfor en av de tre fordypningene.

Fordypningene videreføres i 2. semester, hvor det velges 3 valgemner.

På 3. semester påbegynnes arbeidet med masteroppgaven, i tillegg til et obligatorisk emne og et valgemne. Masteroppgaven er selvstendig arbeide på 40 stp. som går over to semestre på heltid (3. og 4. semester), og over fire semestre på deltid.

Studieprogresjon

Minst 60 studiepoeng må være fullført og bestått før avtale om veiledning av masteroppgaven og deltakelse på avhandlingsseminar igangsettes. Alle emner som inngår i graden, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur. Se også under emnet Masteroppgave for nærmere informasjon om organiseringen av arbeidet med masteroppgaven.

Alle valgfrie emner tilbys innenfor rammen av et normert studieløp, såfremt et tilstrekkelig antall studenter melder seg til det enkelte emne. Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer i hvilke valgfrie emner som tilbys.

Oversiktstabellen nedenfor viser studiets oppbygging.

Det blir brukt varierte undervisningsformer med en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner, oppgaveskriving individuelt og i grupper. I tillegg benyttes ulike studentaktive læringsformer som gruppearbeid, prosjektarbeid og muntlige presentasjoner.

Tilrettelegningen av undervisningen varierer fra emne til emne og kan f.eks. være lagt opp som tre til fire samlinger à to dager, ukentlig undervisning og finne sted ved fysisk fremmøte på campus, og i noen tilfeller i tillegg være tilgengelig via strømming eller gjennomføres som hybrid undervisning.

Studenter ved masterstudium i arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke om utveksling ett semester, primært andre semester. Studentene vil kunne benytte seg av de avtaler som allerede er inngått for masterstudentene ved bibliotek- og informasjonsvitenskap. Emnene må godkjennes i forkant av utvekslingen. Mer informasjon kan finnes på OsloMets og fakultetets nettsider.

Gjennom heile studiet blir det lagt opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetodar, avhengig av tema og studieoppgåver. Det krev at studentane deltar i seminargrupper der ein løyser oppgåver både saman med andre og individuelt. Arbeidsformene vil også variere frå fag til fag. Døme på dette er rollespel og kasusarbeid i pedagogikk og elevkunnskap, rekneverkstader i matematikk, øvingar i munnleg formidling i norsk, strukturelle filosofiske samtaler i RLE, «Tren tanken» i samfunnsfag, ekskursjonar i kroppsøving, praktiske forsøk i naturfag, skapande arbeid i musikk og mykje meir. Digitale læringsressursar er integrert i alle fag.

Praksis er nærare beskrive i fagplan for praksis for grunnskulelærarutdanning for trinn 5. - 10.

Praksisopplæringa består av 110 dagar rettleidd, variert og vurdert praksis. Alle dagane er lagt til 5. - 10. trinn i grunnskulen. Tidleg i studiet kjem fem dagar observasjon av lærararbeid i og utanfor klasserommet.

Det skal vere eit integrert forhold mellom studiefaga og praksisstudiet. Studentane skal få erfaringar med studiefaga i praksis, og under og etter praksis reflektere over samanhengar mellom praksiserfaringar og teoristudium i studiefaga. Dette krev eit nært og tett samarbeid mellom studentar, faglærarane, praksislæraren og leiinga på praksisskulen. For å få til eit slikt samarbeid vil det bli gjennomført felles møter i samband med førebuingar og oppsummering av praksis.

Praksisopplæringa er fordelt med 80 dagar på syklus 1 og 30 dagar på syklus 2. I syklus 1 er det lagt vekt på utvikling av ferdigheiter, sosialisering til lærarprofesjonen, samt undervisningskunnskap i studiefaga. I syklus 2 er det lagt vekt på å gi studentane meir inngåande kunnskap om læringsprosessar, utviklinga til barn og unge og forskings- og utviklingsarbeid i skulen, samt at det blir lagt til rette for utvikling av endringskompetansen til studentane.

Praksis er ein arena der det blir lagt til rette for læring gjennom øvingssituasjonar og rettleiing. Første året skal studenten i samarbeid med medstudentar planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med rettleiing frå praksislæraren og faglærarane. Vidare i studiet vil studenten få eit meir sjølvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Innhaldet i praksis er beskrive i ein eigen fagplan for praksis i tillegg til at det er utarbeidd vurderingsrapport for kvart studieår. Vurdering av studentar i praksisstudiet er eit felles ansvarsområde for faglærarane i lærarutdanninga, praksislærar og skuleleiar. Det er praksislærar som set karakteren bestått/ikkje bestått. Praksisutvalet annullerer eller stadfestar karakteren ikkje bestått. Praksis er også omtalt i fagplanane til kvart enkelt fag.

Profesjonstemaa konkretiserer progresjonen i opplæringa og knyter opp mot dei studiefaga studenten tar dei ulike åra. Oversikta under viser omfang og innhald i praksisopplæringa i dei ulike studieåra.

Omfang og innhald i praksisopplæringa

Syklus 1

Profesjonstema:

Lærarrolla, lærararbeidet, elevmangfaldet, skulen som organisasjon og lærarens tilrettelegging for læring av fag.

Dette omhandlar:

• Utvikling av eigen læraridentitet og relasjonskompetanse
• Lærararbeidet i møte med det fleirkulturelle klasserommet
• Klasseleiing
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• Tilpassa opplæring og læringsfremmande vurdering
• Skule-heim-samarbeidet
• Skulen som organisasjon og samarbeid med andre instansar

Omfang:

1. år - ungdomssteget

• Haust: 5 dagar observasjonspraksis
• Vår: 20 dagar praksis

2. år - mellomsteget

• Haust: 15 dagar praksis
• Vår: 15 dagar praksis

3. år - 5. - 10. trinn

• Haust: 15 dagar praksis
• Vår: 15 dagar praksis

Syklus 2

Profesjonstema:

Vidareutvikle eigen lærarkompetanse. Gi ein meir inngåande kunnskap om læreprosessar, lærarens tilrettelegging for læring av fag og forskings- og utviklingsarbeid.

Dette omhandlar:

• Læringsleiing og djupare forståing av elevmangfald
• Forskings- og utviklingsarbeid relatert til skulen
• Utvikling av endringskompetanse

Omfang:

4. år - 5. - 10. trinn

• Haust: 10 dagar praksis og
• Vår: 20 dagar praksis, derav 10 dagar klasse-/trinnovertaking