MBIB4700 Arkiv, bibliotek og demokrati Emneplan

Rask teknologisk utvikling har skapt endringer i mediekonsum og kommunikasjonsformer, og har gitt oss nye muligheter og verktøy. Samtidig er denne utviklingen med på å undergrave tilliten til etablerte medier og offentlige institusjoner.

Dette emnet utforsker hvordan sosio-politiske og teknologiske endringer stiller bibliotek, arkivinstitusjoner og dokumentasjonsforvaltning overfor nye utfordringer - og ikke minst hvordan profesjonsfeltene svarer på disse utfordringene. Nøkkeltemaer inkluderer desinformasjon, utviklingen av kunstig intelligens og kritisk vurdering av informasjon. Sentralt i emnet er også forholdet mellom tillit og demokrati, og emnet retter et særlig søkelys mot arkiv- og bibliotekinstitusjoner, og på hvordan disse bidrar til demokratisk praksis.

Formålet med emnet er å gi studentene nødvendig kunnskap og kompetanse for å oppfylle det demokratiske oppdraget knyttet til arkiv og bibliotek.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav 

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Studenten har

• inngående kunnskap om hvordan kulturelle, teknologiske og sosiale endringer utfordrer tradisjonelle måter å håndtere kunnskapskilder, kulturuttrykk og forvaltningens arbeid innenfor rammene av innsynslovgivning.

• avansert kunnskap om bibliotek, arkivinstitusjoner og dokumentasjonsforvaltning i offentlige organer, og hvordan disse institusjonene kan legge til rette for en bærekraftig offentlighet.

• kunnskap om offentlighetsteori, samt innsikt i aktuell forskning på arkiv og bibliotekfeltet.

• spesialisert kunnskap om hvordan bibliotekar- og arkivarprofesjonene kan bidra til inkludering, deltagelse og medvirkning.

Ferdigheter 

Studenten kan

• analysere/diskutere strategier bibliotekarer og arkivarer kan benytte for å ta i bruk ny teknologi som bidrar til økt tilgang til publikum.

• Kritisk reflektere over den demokratiske rollen bibliotek, arkiv og dokumentasjonsforvaltning spiller i samfunnet.

• diskutere rollen bibliotek og arkiv bør ha for å motvirke informasjonspatologier som ekkokamre, falske nyheter og faktaresistens.

Generell kompetanse 

Studenten 

• har avansert kunnskap om profesjonsetiske utfordringer i bibliotek- og arkivfeltet.

• kan bidra til tverrfaglige diskusjoner om arkiv og bibliotek.

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppediskusjoner, seminarer og selvstudium. Oppfølging gis underveis.

Undervisningen er ukentlig og vil veksle mellom fysisk campus-undervisning og hybride/digitale økter.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

En skriftlig oppgave på ca. 5 sider der tema belyser bibliotek, arkivinstitusjoner eller dokumentasjonsforvaltning i en demokratisk kontekst.

Et krav til oppgaven er at studentene ikke skriver om fagfeltet de har bachelorgrad i. Arbeidskravet skal bidra til studentenes tverrfaglighet ved at de erverver seg avanserte kunnskaper om et fagfelt eller en institusjonstype de ikke har studert tidligere.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å levere en forbedret versjon innen angitt frist.

Vurderingsform er en individuell skriftlig 3-dagers hjemmeeksamen.

Besvarelsen skal ha et omfang på ca. 10 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges og det redegjøres for om og hvordan KI-verktøy er brukt.

Barnevern er et samfunnsmessig virksomhetsfelt hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Barnevern er videre et normativt virksomhetsfelt, noe som krever kritisk refleksjon fra profesjonsutøverne. I emnet belyses barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag og etablerte forståelsesformer, og ulike perspektiver på barnevernrelevante fenomener presenteres. Ulike forståelser av kunnskapsbasert praksis, og forholdet mellom forskningskunnskap, erfaringskunnskap og barn og familiers erfaringer og ønsker diskuteres. Videre analyseres utfordringer praksisfeltet og den enkelte profesjonsutøver står overfor når ny forskning eller nye metoder eller tiltak skal omsettes/anvendes i praksis. Emnet presenterer ulike perspektiver på barns utvikling. Barnekonstruksjoner som rommer barn som deltakere i hverdagsliv og i barnevernets profesjonelle praksiser vil bli særlig belyst.

Teoretiske perspektiver og normative forestillinger gir retning til hva vi kan se og hva vi ser etter. Læringsformene skal bidra til at studentene trenes i analytiske ferdigheter for å forstå barnevernets yrkesutøvelse i lys av makt og den samfunnsmessige sammenhengen barnevernet inngår i.

Undervisningsspråket er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.