Bachelorstudium i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet Programplan

Bachelor i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet er et praksisnært studium samtidig som det har en teoretisk og forskningsbasert forankring. Studenter som har gjennomført studiet vil være kvalifisert for å gå direkte ut i arbeidslivet innen et bredt felt av stillinger. Studiet er særlig innrettet mot arbeid i offentlig sektor, men studentene vil også ha relevant kompetanse for næringslivet og frivillige organisasjoner.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i administrasjon og ledelse.

I femte semester er det muligheter for å fordype seg, blant annet innen jus, bærekraftig økonomistyring, helse- og velferdspolitikk og HR. Det er også muligheter for å ta det femte semesteret i utlandet.

Hovedmålene for studiet er å

· gi yrkeskompetanse innenfor organisasjonsfag, samfunnsfag, økonomi, jus, administrasjon og ledelse

· kvalifisere for videre studier

· være allmenndannende

Studiet består av en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, individuelle innleveringer og obligatorisk tilstedeværelse.

Studiet vil kunne gi opptak ved ulike mastergradsstudier innen administrasjons- og ledelsesfeltet i Norge. Det er også mulig å fortsette på masterstudier i utlandet eller på masterstudiet i offentlig administrasjon og styring ved Handelshøyskolen, OsloMet.

Målgruppen er studenter som ønsker seg kvalifikasjoner for arbeid med administrasjon, utredning, økonomistyring og ledelse, særlig i offentlig virksomhet. Etter endt studium arbeider mange som saksbehandlere, med personalforvaltning, arbeids- og velferdsforvaltning, økonomiforvaltning, utredning og planlegging. Studiet gir en god innføring i konteksten rundt ledelse og ledelsesfaget, og kan derfor gi muligheter for å avansere til mer ledende stillinger på sikt.

For å søke opptak til studiet kreves generell studiekompetanse. Det stilles ellers ikke krav om en spesiell fagkombinasjon fra videregående skole.

Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse.

Kunnskap

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet har

• brede kunnskaper om styringsformer og organisering, spesielt i offentlig sektor
• brede kunnskaper i emner fra statsvitenskap, organisasjons- og ledelsesfag, jus og økonomi som er relevante for administrasjon og ledelse i offentlig sektor
• innblikk i relevante forsknings- og evalueringsmetoder til å gjennomføre systematisk analyse og utredningsarbeid
• kjennskap til relevante, kvalitetssikrede informasjonskilder innenfor fagområdet
• kunnskap om sentrale temaer knyttet til administrasjon og ledelse, avhengig av kandidatens fagsammensetning.

Ferdigheter

Kandidaten kan

• formulere, strukturere og analysere økonomiske, juridiske og samfunnsfaglige problemstillinger og har ervervet seg et grunnlag for å løse slike oppgaver både individuelt og i samarbeid med andre
• finne, vurdere og bruke relevante faglige kilder i tilknytning til slikt arbeid
• anvende kunnskap innen statsvitenskap, organisasjons- og ledelsesfag, jus og økonomi som er relevante for administrasjon og ledelse i offentlig sektor
• gjennomføre utredningsarbeid innen overnevnte områder
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan arbeide selvstendig og sammen med andre om praktisk og teoretisk problemløsning
• kan systematisere og formidle kunnskap gjennom skriftlig utredning, faglig rapportering og muntlig presentasjon
• har utviklet sine forutsetninger for samhandling og samarbeid på ulike nivåer på bakgrunn av breddekunnskap og helhetsforståelse
• har forståelse for dialog som kommunikasjonsform
• har evne til analytisk tenkning og refleksjon
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan bidra til utvikling av god praksis og innovasjon innen fagområdet
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger.
• har digital kompetanse og digital dømmekraft, som er relevant på tvers av fagområder

Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlige framføringer, seminarer etc.

Praksis er en viktig del av studiet. Gjennom praksisperioden får studentene erfaring i hvordan teorier og ferdigheter i studiet har relevans for arbeidslivet.

Emnet Praksis utgjør 10 studiepoeng og er lagt til fjerde semester (andre studieår). Praksisperioden skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, kapittel 5 om veiledet praksis.

Studiet inneholder krav til progresjon som spesifisert ovenfor. Studenter som mangler mer enn 30 studiepoeng etter eksamen i tredje semester kan ikke gå ut i praksis.

Som nevnt over kan studenter ved bachelorstudiet i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet ta ett semester (5. semester) ved et utenlandsk lærested.

I tillegg vil studenter i femte semester ha muligheter til å delta på emner som undervises på engelsk og hvor det går utvekslingsstudenter. Bachelorstudiet i Administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet skal bidra til å øke studentenes forståelse av internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. Internasjonale perspektiver og tema tas derfor opp flere ganger i løpet av studiet.

Alle arbeidskrav fastsatt i programplanen for hvert enkelt emne må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes av emneansvarlig ved oppstart.

Skriftlige arbeidskrav

Skriftlige arbeidskrav blir vurdert av en faglærer og/eller medstudenter. Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding på arbeidskravet. Ved ikke godkjent arbeidskrav gis studenten mulighet til å forbedre arbeidskravet innen en fastsatt frist. Dersom det foreligger særlige grunner kan en student etter søknad gis utsettelse på innlevering av arbeidskravet. Studenter som ikke har fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav, har ikke rett til å avlegge eksamen. Når en oppgave ikke godkjennes vil faglærer gi en skriftlig eller muntlig tilbakemelding om hva som bør forbedres. Studenten får så mulighet til å levere på ny innen en gitt frist.

Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i et gruppearbeid, skal gruppen bekrefte at de enkelte medlemmene har fylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring som leveres sammen med arbeidskravet. Samme prosedyre gjelder ved underkjenning av gruppearbeidskrav som ved individuelle arbeidskrav.

Om gruppearbeid

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer/veileder. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke møtt» til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår. Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer.

Obligatorisk undervisning

I emner med obligatorisk undervisning kreves minst 80 % tilstedeværelse. Ved godkjent fravær mellom 20 % og 40% må det leveres et alternativt arbeidskrav. Fravær utover 40 % medfører tap av eksamensrett i det enkelte emnet uavhengig av fraværsgrunn. For fravær under praksis se Retningslinjer for praksisperioden.

Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på eget skjema utarbeidet for dette, og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter. Studenter som ikke har fått attestert minimum tilstedeværelse får ikke godkjent arbeidskravet.

Det må foreligge helt spesielle grunner dersom en student skal kunne få dispensasjon i form av et alternativt arbeidskrav. Slik dispensasjon blir gitt av instituttleder i samråd med koordinator og faglærer. Med uttrykket "særlige grunner" menes for eksempel egen eller egne barns sykdom. Sykdom må dokumenteres med legeattest. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å gi dispensasjon i form av et alternativt arbeidskrav

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 8. mars 2024 nr.9 om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, prosjektoppgave, utredning og semesteroppgave. Vurderingsformen er beskrevet i den enkelte emneplan.

Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen

Tillatte hjelpemidler til eksamen vil fremgå av emneplanene.

Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen:

· Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.

· Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.

· Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.

· Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.

· Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se universitetets regler om fusk/forsøk på fusk.

Alle emner bortsett fra praksis har graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Praksis vurderes med bestått/ikke bestått.